Det skriver NRK på et tidspunkt der store deler av Norge er inne i en tørkeperiode. Månedene mai, juni og juli i år er så langt tørrere enn de samme månedene i den rekordtørre sommeren i 1947.
– Det er kjempetørt. To av de tre elvekraftverkene våre står. Det finnes ikke vann i elvene, sier daglig leder Stig Falling i det Ålesund-baserte kraftselskapet Tafjord Kraft til kanalen.
Også Nord-Trøndelag Elektrisitetsverk (NTE), Eidsiva Vannkraft, og Trønderenergi forteller om lite tilfang av vann. Ifølge kommunikasjonsrådgiver Tore Wuttudal har ikke tilsiget av vann til magasinene i Trøndelag vært så lave siden 1958.
– Vi produserer langt under det som er normalt. Det er stans ved noen kraftverk, mens andre går som normalt, sier Wuttudal.
Historisk høye strømpriser bidrar til å begrense tapet for kraftprodusentene. SSB meldte tidligere denne måneden om en kostnadsoppgang for strøm og nettleie på 30,7 prosent i juni sammenlignet med samme måned i 2017.
Det skriver NRK på et tidspunkt der store deler av Norge er inne i en tørkeperiode. Månedene mai, juni og juli i år er så langt tørrere enn de samme månedene i den rekordtørre sommeren i 1947.
– Det er kjempetørt. To av de tre elvekraftverkene våre står. Det finnes ikke vann i elvene, sier daglig leder Stig Falling i det Ålesund-baserte kraftselskapet Tafjord Kraft til kanalen.
Også Nord-Trøndelag Elektrisitetsverk (NTE), Eidsiva Vannkraft, og Trønderenergi forteller om lite tilfang av vann. Ifølge kommunikasjonsrådgiver Tore Wuttudal har ikke tilsiget av vann til magasinene i Trøndelag vært så lave siden 1958.
– Vi produserer langt under det som er normalt. Det er stans ved noen kraftverk, mens andre går som normalt, sier Wuttudal.
Historisk høye strømpriser bidrar til å begrense tapet for kraftprodusentene. SSB meldte tidligere denne måneden om en kostnadsoppgang for strøm og nettleie på 30,7 prosent i juni sammenlignet med samme måned i 2017.
Ifølge strømbørsen Nord Pool ligger strømprisen nå på 491,196 kroner per megawattime. Det er en kraftig økning sammenlignet med prisen per 1. juli i fjor, da den lå på 223,452 kroner.
Den ukentlige rapporten om kraftsituasjonen fra Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) viser det samme. For tredje uke på rad gikk strømprisen opp.
– Dette henger sammen både med tørt vær og lite nedbør, men også med at prisene både på CO2-kvoter og annen brensel som kull og gass har steget, sier rådgiver Harald Endresen i NVE til NTB.
Han peker blant annet på at prisen på utslippskvoter på CO2 har økt fra rundt 50 kroner per tonn i juli i fjor til nærmere 150 kroner i juli i år.
Kraftig økning
Norge er delt opp i fem prisområder, og også her er kraftprisene varierende innen områdene. Høyest ligger kraftprisen for område NO3 – Midt-Norge – der kraftprisen i uke 28 ligger på 497,1 kroner per megawattime i snitt. Det er en økning på 2,7 prosent fra forrige uke, og en økning på 112,1 prosent sammenlignet med uke 28 i fjor.
For område NO4 – Nord-Norge – har prisen det siste året økt med hele 176,2 prosent, og med 4,4 prosent fra forrige uke til 480,3 kroner per megawattime.
Men Endresen har et trøstens ord å komme med. Markedsaktørene forventer en prisøkning også i august, men deretter ser det ut til at prisen vil falle.
– Hvis vi ser på terminprisene for kjøp av kraft framover, viser de at prisene øker i august, for deretter å gå noe ned i 4. kvartal og i første kvartal neste år, sier han.
Mindre vann i magasinene
Det tørre været sørget også for at fyllingsgraden i magasinene gikk ned med 0,6 prosentpoeng i forrige uke. Uka før var nedgangen på 0,3 prosentpoeng uka.
Ved utgangen av uke 28 var dermed fyllingsgraden nede i 60,8 prosent, viser den ukentlige statistikken til NVE.
Til sammenligning er medianverdien for fyllingsgraden i perioden 1990 til 2017 73,1 prosent.
Lavest fyllingsgrad har magasinene i Midt- og Nord-Norge med 52,6 prosent, mens Vest-Norge opererer med en fyllingsgrad på 64,9 prosent og Sørøst-Norge med 62,2 prosent.
For tredje uke på rad har det også vært mer fordamping enn nedbør, og det er ventet tørt vær også i neste uke.
Fredag legger Scatec Solar frem tall for 2. kvartal.
Resultat etter skatt ble 97,8 millioner kroner, mot minus 12,7 millioner kroner i samme periode i fjor.
Resultatet før skatt endte på 152,2 millioner kroner, sammenlignet med minus 0,7 millioner i andre kvartal 2017.
Utvikling og konstruksjon er drivere
Driftsresultatet ble 150,3 millioner kroner, mot 151,1 året før, og inntektene endte på 286,3 millioner, mot 279 i 2017.
Det er utvikling og konstruksjon som driver veksten. Dette området av virksomheten bidro med 140 millioner kroner til det proporsjonale driftsresultatet.
Finansinntektene økte også betraktelig. Gevinst på forward-kontraktene utgjorde 124,1 millioner kroner i årets andre kvartal, mot 0 kroner året før.
Konsernsjef Raymond Carlsen tror på videre vekst.
– Veksten vil akselerere
I en melding uttaler han:
– Med de prisene vi har sett på utstyr de siste ukene tror vi veksten vil akselerere videre over tid.
Ordrereserven og pipeline i Scatec solar utgjorde 4,5 gigawatt i årets andre kvartal.
Scatec Solar venter kraftproduksjon på 72 gigawattimer (GWh) i 3. kvartal, mot 68 GWh i 2. kvartal og 72 GWh i 3. kvartal 2017.
Solselskapet har ekspandert til stadig flere land de siste årene, og meldte tidligere i sommer at de sikret sine første solprosjekter i Ukraina.
I juni overtok selskapet et solprosjekt i Argentina i samarbeid med Equinor med potensiale til å forsyne rundt 80.000 argentinske husstander med fornybar energi.
Prognose for årlig etterspørsel i solkraftmarkedet. Tall i gigawatt. Kilde: GTM Research og Scatec Solar sin kapitalmarkedsoppdatering 2018
Aluminiumselskapet Norsk Hydro ASAs heleide datterselskap Hydro Energi AS har signert en langsiktig vindkraftavtale på 29 år med Green Investment Group.
Det skriver selskapet i en pressemelding torsdag.
Kontrakten antas å være verdens lengste kommersielle vindkraftavtale.
Avtalen, som omfatter bygging av en ny vindpark nær Sundsvall og Østersund i Sverige, sikrer årlig leveranse av 0,3 terrawatt-timer kraft fra 2021 til 2031 og 0,55 TWh kraft fra 2031 til 2050.
Kontrakten vil bidra til forsyning av kraft til Hydros aluminiumverk i Norge.
– Gjennom de siste 2,5 årene har vi nå sikret vindkraftkontrakter til de norske aluminiumverkene våre, på til sammen om lag 4,5 terrawatt-timer per år fra 2021. Dette kommer i tillegg til vår egen vannkraftproduksjon og andre vannkraftkontrakter, sier konserndirektør for Energi i Hydro, Arvid Moss i meldingen.
Green Investment Group er en del av Macquarie Group Limited. I full produksjon vil vindparken vil ha en installert kapasitet på 235 MW og en estimert årlig produksjon på 0,8 TWh.
Fakta
Statkraft andre kvartal 2018
Tall for samme periode i 2017 i parentes.
Underliggende brutto driftsinntekter: 8,6 milliarder kroner (11,1 milliarder kroner)
Underliggende driftsresultat: 1,4 milliarder kroner (2 milliarder kroner)
Resultat før skatt: 1 milliard kroner (2,4 milliarder kroner)
Nedgangen skyldes urealiserte verdiendringer i markedsoperasjoner, opplyser energiprodusenten. som la fram sitt kvartalsresultat torsdag.
Statkraft oppgir at vesentlig lavere norsk vannkraftproduksjon ble motvirket av betydelig høyere nordiske kraftpriser. Kvartalets resultat før skatt var 987 millioner kroner.
I første halvår oppnådde Statkraft et underliggende driftsresultat på 7,39 milliarder kroner, en økning på 1,35 milliarder sammenlignet med tilsvarende periode i fjor. Forbedringen skyldes i hovedsak betydelig høyere nordiske kraftpriser og energidisponering.
– Resultat etter skatt er på solide 10,5 milliarder kroner i første halvår. Dette bidrar til å gi Statkraft en sterk finansiell posisjon som muliggjør økte investeringer i fornybar energi, sier konsernsjef Christian Rynning-Tønnesen.
Silisiumprodusenten Rec Silicon leverte torsdag morgen tallene for andre kvartal i år.
Her melder selskapet om et driftsresultat (EBITDA) som har gått fra et overskudd på 14,6 millioner dollar i første kvartal, til et tap på 9,6 millioner dollar i andre kvartal. Det tilsvarer 78,4 millioner kroner med dagens kurs.
Handelsbarrierer
Inntektene er redusert fra 69,6 millioner dollar til 58,9, og kontantbeholdningen falt fra 112 til 42,4 millioner dollar i andre kvartal
I rapporten skriver Rec at de barberer bort verdier for 340,4 millioner dollar, tilsvarende 2,8 milliarder kroner. De oppgir “solkrigen” mellom Kina og USA som årsak, hvor handelsbarrierer hindrer dem tilgang til primærmarkeder i Kina.
85 mistet jobben
– Rec Silicon har ingen tilgang til det største markedet for polysilisium i Kina på grunn av landets 57 prosent importtoll. Vi er avhengig av at regjeringene i USA og Kina løser solkonflikten mellom de to landene for å hindre ytterligere jobbkutt og for å øke verdien av solindustrien i USA og Kina, Rec-sjef Tore Torvund i en melding.
Tidligere denne måneden varslet selskapet om kraftig produksjonskutt og at rundt 100 personer ville miste jobben i USA, som følge av handelskonflikten. Det endte med at 85 ansatte måtte gå.
Må fortsette nedbemanningen
Rec Silicon har flere ganger henvendt seg til amerikanske myndigheter og skriver at tiden er knapp.
Hvis ikke det tas steg som vil gjenåpne det kinesiske markedet for amerikansk silisiumproduksjon, må Rec fortsette nedbemanningen, advarer selskapet.
Rec Silicon har mistet mer enn 70 prosent av inntektene de seneste årene, og hadde inntekter på 272 millioner dollar i fjor, ifølge DN.
– Vi er veldig stolte over vindmøllene våre. De er stilige, rett og slett. Slanke, elegante og de passer godt inn i landskapet, sier Kristin Maurstad til Bergens Tidende.
Hun står på fjellplatået over Kråkenes fyr. Rett vest er det blått hav så langt øyet kan se. Det er nesten vindstille, men de 13 hvite, svisjende turbinene i Mehuken vindpark roterer likevel i den lette brisen.
Ap-ordføreren i Vågsøy titulerer seg som kraftsosialist, og hun ønsker seg flere vindkraftverk ytterst på kysten i Nordfjord.
Det ønsket kan Maurstad få oppfylt.
Mehuken vindpark i Vågsøy på en sjeldent vindstille sommerdag, med Stadlandet i bakgrunnen. Vindkraftverket var i sin tid Norges største. FOTO: TOR HØVIK
Nytt Norges-kart
Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) analyserer nå hvilke områder som kan utnyttes til vindkraftutbygging i Fastlands-Norge.
Vågsøy ligger innenfor et av de 43 områdene der positive og negative virkninger av vindkraftverk blir gjennomgått (sjekk NVE og kartet under).
Flere av sonene er mest kjent som populære turområder for friluftsinteresserte vestlendinger.
Og mens ordfører Kristin Maurstad gleder seg over at Vågsøy er innlemmet i én av sonene, er Bergen og Hordaland Turlag provosert.
Fakta
Forlenge
Lukke
Nasjonal ramme for vindkraft
Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) lager nå en nasjonal ramme for vindkraft på land. Det er Olje- og energidepartementet som har bestilt det nye rammeverket.
Det er allerede laget nasjonale kart med såkalte harde og myke eksklusjoner. Dette er områder der vindkraftutbygging er vurdert som utelukket eller lite sannsynlig.
NVE sitter nå igjen med 43 områder i hele landet og disse analyseres nærmere for egnethet for vindkraft. Også innenfor disse områdene er enkelte soner utelukket for utbygging.
NVE skal presentere det endelige kartet innen 1. mars neste år og overlater den videre behandlingen til Olje- og energidepartementet. Vindkraftkartet skal danne et faglig grunnlag når myndighetens skal avgjøre søknader om konsesjon for utbygging av nye vindkraftverk. ?
Klikk for større bilde. Kilde: NVE
Den største frivillige organisasjonen på Vestlandet og deler av miljøbevegelsen er i harnisk over den pågående prosessen.
Deler av Stølsheimen, Vaksdalsfjellene, områder ved Kvamskogen og Folgefonnhalvøyen er nemlig blant områdene som analyseres for fremtidig vindkraftutbygging.
Utvelgelsen skjer i forbindelse med den nye nasjonale rammen for vindkraft som NVE nå lager for regjeringen.
Arbeidet skal munne ut i et nytt norgeskart med områder der vindkraftutbygging kan bli aktuelt.
– Venter debatt
Prosjektleder Erlend Bjerkestrand i NVE forventer debatt når de endelige kartene over egnede vindkraftområder blir lagt frem tidlig på nyåret.
NVE har allerede fastslått hvilke områder som åpenbart eller sannsynligvis er helt uaktuelle for vindkraftverk.
Etter den silingen sitter NVE nå altså igjen med 43 såkalte analysearealer.
– Noen av dem kan vise seg å være godt egnet, mens andre områder sikkert vil vise seg uaktuelle. Men nå har vi kart som gjør at vi kan analysere fordeler og ulemper på en systematisk måte, sier Bjerkestrand.
Les hele saken hos Bergens Tidende.
– Dette har et helt enormt potensial og er noe forskere over hele verden forsøker å få til, sier forskningsdirektør Arve Holt ved Institutt for energiteknikk i en pressemelding.
Teknologien som forskerne ved instituttet på Kjeller har kommet fram til brukes i litium-ionbatterier, som er batteriene som brukes i elbiler, mobiltelefoner, nettbrett, bærbare PC-er og det meste annet vi omgir oss med av teknologi i hverdagen.
Det kan bidra til at vi blant annet får elbiler med 1.000 kilometers rekkevidde og mobiltelefoner som ikke trenger å lades på flere dager.
Kan gi fem ganger høyere kapasitet
Forskerne har i flere år undersøkt mulighetene for å bruke silisium i batterier, istedenfor grafitt som brukes i dag. Rent silisium har i teorien ti ganger høyere kapasitet enn grafitt, men mister også kapasitet raskere.
Nå har likevel forskerne kommet opp med en silisiumblanding som gjør at kapasiteten holder seg stabilt høy over tid, selv om kapasiteten blir noe lavere enn med rent silisium. Batterier med den nye silisiumblandingen vil likevel få tre til fem ganger høyere kapasitet enn dagens batterier, ifølge forskerne.
Skal testes hos selskaper
Teknologien skal nå testes sammen med flere norske og internasjonale selskaper, i samarbeid med Kjeller Innovasjon som jobber med å kommersialisere forskningsresultatene. De har også fått støtte fra Forskningsrådet til prosjektet. I tillegg jobbes det med å patentere nanoteknologien.
– Vi har testet at det fungerer i lab-skala med gode resultater. Nå som vi har fått støtte av Forskningsrådet i FORNY2020-programmet skal vi teste det videre sammen med internasjonale industripartnere og se om det fungerer i deres industrielle prosesser. Prosjektet som skal fokusere på å bringe det nye materialet til markedet har vi kalt SiliconX, og det blir svært spennende å få jobbe mot så store mål sammen med Kjeller Innovasjon, sier Marte O. Skare, som er en av forskerne i prosjektet.
– Dette har et helt enormt potensial og er noe forskere over hele verden forsøker å få til, sier forskningsdirektør Arve Holt ved Institutt for energiteknikk i en pressemelding.
Teknologien som forskerne ved instituttet på Kjeller har kommet fram til brukes i litium-ionbatterier, som er batteriene som brukes i elbiler, mobiltelefoner, nettbrett, bærbare PC-er og det meste annet vi omgir oss med av teknologi i hverdagen.
Det kan bidra til at vi blant annet får elbiler med 1.000 kilometers rekkevidde og mobiltelefoner som ikke trenger å lades på flere dager.
Kan gi fem ganger høyere kapasitet
Forskerne har i flere år undersøkt mulighetene for å bruke silisium i batterier, istedenfor grafitt som brukes i dag. Rent silisium har i teorien ti ganger høyere kapasitet enn grafitt, men mister også kapasitet raskere.
Nå har likevel forskerne kommet opp med en silisiumblanding som gjør at kapasiteten holder seg stabilt høy over tid, selv om kapasiteten blir noe lavere enn med rent silisium. Batterier med den nye silisiumblandingen vil likevel få tre til fem ganger høyere kapasitet enn dagens batterier, ifølge forskerne.
Skal testes hos selskaper
Teknologien skal nå testes sammen med flere norske og internasjonale selskaper, i samarbeid med Kjeller Innovasjon som jobber med å kommersialisere forskningsresultatene. De har også fått støtte fra Forskningsrådet til prosjektet. I tillegg jobbes det med å patentere nanoteknologien.
– Vi har testet at det fungerer i lab-skala med gode resultater. Nå som vi har fått støtte av Forskningsrådet i FORNY2020-programmet skal vi teste det videre sammen med internasjonale industripartnere og se om det fungerer i deres industrielle prosesser. Prosjektet som skal fokusere på å bringe det nye materialet til markedet har vi kalt SiliconX, og det blir svært spennende å få jobbe mot så store mål sammen med Kjeller Innovasjon, sier Marte O. Skare, som er en av forskerne i prosjektet.
