Fem på fredag Lars-Henrik Paarup Michelsen er dagleg leiar i Norsk klimastiftelse og redaksjonsmedlem i Energi og Klima. Hver fredag presenterer redaksjonen hos Energi og Klima fem viktige nyhetssaker fra uken som er gått. Spalten heter “Fem på fredag“ og du kan abonnere på den her. EU konkretiserer den lange klimapolitikken:Europaparlamentet, Rådet og Kommisjonen vart tysdag kveld einige om eit felles energieffektiviseringsmål på 32,5 prosent innan 2030 – midt mellom Rådets og Parlamentets utgangspunkt på 30 og 35 prosent. Nokre timar seinare banka dei også gjennom viktige styringsvedtak for det langsiktige klimaarbeidet i EU (Energiunionen), slik som målet om netto nullutslepp «as soon as possible». Parlamentet måtte gi seg på kravet om å talfeste målet til 2050 – i denne omgang. Kommisjonen har no fått frist til 1. april 2019 med å legge fram ein 2050-strategi i tråd med Paris-avtalen (blir kanskje lagt fram allereie i desember – før klimatoppmøtet i Polen). Målet om netto nullutslepp vil bli retningsgivande for dette arbeidet. Også medlemslanda blir påverka av den nye avtalen: Dei har frå før fått frist til 31.12.2018 med å legge fram nasjonale klima- og energiplanar for perioden fram til 2030. Innan utgangen av 2019 skal dei også ha klart planar for 2050. Det blei også bestemt at EUs felles 2030-mål på fornybar energi (32 prosent) og energieffektivisering (32,5 prosent) skal følgjast opp med konkrete delmål i 2022, 2025 og 2027. Mot nytt 2030-klimamål? Representantar frå 36 regjeringar møttest denne veka i Brussel for å delta på Ministerial meeting on Climate Action (MoCA). I opningstalen viste EU-kommissær Miguel Arias Cañete til EUs ferske vedtak om nye mål for fornybar energi og energieffektivisering. Han meinte EU no er i posisjon til å heve utsleppsmålet for 2030 – frå dagens 40 til 45 prosent: «Last Thursday, EU negotiators agreed to increase the 2030 renewable energy target to 32% up from the original 27% target on the basis of which our at least 40% emissions reduction target in our NDC was modelled. And yesterday evening, EU negotiators agreed on a new 32,5% energy efficiency target by 2030 up from the 30% original target. EU negotiators also agreed the governance rules to meet our climate and energy targets. Both new targets would de facto mean that the European Union would be in a position to raise the level of ambition of the NDC and increase its emissions reduction target from the current 40% to slightly over 45% by 2030.» Som oppfølging av Paris-avtalen har Stortinget slutta seg til EUs klimapolitikk for 2030. Skulle EU heve utsleppsmålet vil det også få konsekvensar for Noreg. Indias alvorlege vassproblem: India og vatn er eit tema vi kjem til å høyre mykje om framover. Landet opplever no si største vasskrise nokon sinne – og verre skal det bli. I 2030 vil India berre ha tilgang til halvparten av det vatnet dei treng, ifølge denne rapporten som indiske myndigheiter var med å legge fram i førre veke. Forklaringa er samansett. Times of India illustrerer vassmangelen ved hjelp av fem svært informative grafar. Stikkord: temperaturauke og mindre nedbør. Men det handlar også om dårleg og mangelfull vedlikehald av infrastruktur. Både The Guardian og New York Times viser i sine artiklar til Shimla som er ein av byane som har vore hardast ramma av tørke den siste tida – og der millionar av liter vatn går tapt kvar einaste dag fordi vassrøra lekk. Ikkje som fontener, men som fossar, skriv The Guardian. Ei som skriv skarpt om Indias vassproblem, og kva det betyr for landet, er frilansjournalisten Rashme Sehgal. Anbefaler kommentaren As India Runs out of Water, Its Desertified Land Comes Into View som ho hadde på trykk i The Verve torsdag. Krev karbonskatt i USA: Ein ny karbonskatt-kampanje er sparka i gang i USA. Med initiativtakarar frå begge sider i politikken, deriblant den konservative tidlegare senatoren Trent Lott, skal Americans for Carbon Dividends, som kampanjen heiter, bygge momentum for at ny lovgiving kan bli vedteke etter neste presidentval i 2020. For at karbonskatten skal bli meir populær, går kampanjen inn for at inntektene skal førast tilbake til amerikanske forbrukarar. Wall Street Journal minner om at tilsvarande initiativ har feila før, og at kampanjen arbeidar i motbakke. Å kjempe mot Trump og Koch-brørne er ingen lett jobb. Men kanskje er skilnaden denne gongen at karbonskatt også vert støtta av store amerikansk selskap – frå oljegiganten Exxon til kjernekraftprodusenten Exelon og solenergiselskapet First Solar. Kampanjens budsjettmål for det første året er 10 millionar dollar. Dei første reklamestunta vil kome til hausten, skriv New York Times. Uber vil lokke sjåførar over på elbil: Uber er hata og elska for å utfordre den tradisjonelle taxinæringa. Kanskje blir dei elska av litt fleire etter at dei tysdag lanserte EV Champions Initiative – eit pilotprosjekt som no skal rullast ut i sju byar i USA og Canada. Føremålet å få fleire Uber-sjåførar til å køyre elektrisk. Insentiva som skal testast varierer frå by til by, men det er stort sett snakk om økonomiske gulrøter. Som i Sacramento der Uber går saman med kraftselskapet SMUD om å gi elbilsjåførar 1,5 dollar ekstra per tur + gratis tilgang til SMUDs hurtiglading. I 2017 hadde Uber 4 millionar elbil-reiser (inkl. hybrid) i USA og Canada. Med EV Champions Initiative er målet det komande året å kome opp i 5 millionar reiser.

– Jeg er veldig spent på hvordan navnet blir mottatt. Og så er jeg veldig fornøyd med at vi har funnet en godt norsk navn som til og med inneholder en særegen norsk bokstav, sier Siri M. Kalvig til Aftenbladet. – Nysnø? Hva har det med investeringer å gjøre? Les også: «Fornybar-Siri»: – Vi skal ta visse sjanser – Det er kanskje litt uvant med én gang. Men tanken bak er at nysnø er noe nytt og rent. Det gir også assosiasjoner til det norske og nordiske. Og så får vi med oss poenget med temperatur. Målet for fondet er jo å redusere utslippene av klimagasser på verdensbasis slik at vi klarer FNs tograders-mål. Altså at den globale temperaturstigningen ikke skal overstige to grader celsius. Positive følelser Kalvig mener ordet «nysnø» gir positive assosiasjoner, skaper gode følelser hos folk. – Nysnø er noe nytt og friskt, noe som skaper en endring i landskapet. Akkurat som målet til fondet, nemlig en diversifisering av norsk økonomi, sier hun. Les også: Siri Kalvig skal lede Fornybar AS Selv om nok blir «Nysnø» i dagligtale, er det fulle navnet altså «Nysnø Klimainvesteringer AS». – Ja, det er viktig å fortelle hva dette er når vi skal markedsføre oss hjemme og ute. Derfor skal hele navnet være med i alt vi kommuniserer ut. Nysnø på engelsk? – Apropos kommuniserer: Hva er nysnø på engelsk? – Ja, det finnes faktisk ikke noe eget engelsk ord for nysnø. Korrekt oversatt blir det vel «freshly fallen snow». Men svært mange engelskspråklige vil forstå det norske ordet nysnø. Det likner på «new snow», og selv om dette ikke er et vanlig engelsk begrep, så er det forståelig. Les også: De vil hjelpe bedrifter å søke støtte til grønne prosjekter Kalvig er veldig fornøyd med å få et vaskeekte norsk navn på fondet, og også at kombinasjonen «nor/nord» ikke brukes denne gangen. Det er oppbrukt i norsk sammenheng. – Som du ser så på logoen, så bruker vi ø-en bevisst i designet. Det kan likne på en smilende jordklode, eller kurven i en graf. Pop i utlandet Kalvig har hørt fra språkfolk at ø faktisk er blitt en populær bokstav i utlandet, for eksempel i Frankrike. – Vi er også inspirert av Snøhetta og Norrøna som jo er internasjonale aktører. Disse har gått foran og vist at det fint går an å skape en merkevare selv med en sær, norsk bokstav. – Er det du som har funnet på navnet? – Dette har vært en fin, kreativ prosess sammen med styret og reklamebyrået Fasett. Navnet er også forankret i næringsdepartementet.

De siste ukene har EUs medlemsland vært i harde sluttforhandlinger med folkevalgte fra EU-parlamentet og eksperter fra EU-kommisjonen om energimålene for 2030. Nå er konklusjonen nådd: * Andelen fornybar energi skal ligge på minst 32 prosent. * Energibruken skal effektiviseres med minst 32,5 prosent. * Samtlige medlemsland skal utarbeide planer for å vise hva de gjør nasjonalt. Skjerpet innsats De nye målene innebærer en vesentlig skjerping av innsatsen. Fram til nå har EUs mål vært 27 prosent fornybar energi og 27 prosent energieffektivisering innen 2030. En god nyhet, også for Norge, mener klima- og miljøminister Ola Elvestuen (V). Han var tilfeldigvis på besøk i EU-hovedstaden Brussel da de siste brikkene falt på plass i morgentimene onsdag. – Det er veldig bra at 28 land er enige om å heve ambisjonsnivået, sier Elvestuen til NTB. Vil importere mindre Spørsmålet om energieffektivisering er likevel følsomt for olje- og gassnæringen i Norge. Grunnen er at strengere tiltak for å spare på energien i EU kan føre til redusert behov for import av gass fra Norge. EUs klimakommissær Miguel Arias Cañete er tydelig på at EU nå skal gjøre seg mindre avhengig av utenlandske leverandører. EU skal bruke mindre penger på dyr olje og gass fra utlandet og i stedet investere mer på hjemmebane, lover han. – Europa er med god margin verdens største importør av fossile brensler. Det setter vi nå en sluttstrek for. Denne enigheten er et kraftig dytt i retning av europeisk energiuavhengighet, sier Arias. «En utfordring» Elvestuen er varsom i vurderingene av hva EUs nye linje vil bety. Han understreker at flere land eksporterer til EU, og at Norge drar fordel av å være en stabil og pålitelig leverandør. I tillegg vil behovet for import av gass påvirkes av hvilken strategi enkeltland i EU velger nasjonalt, påpeker han. – Men det grønne skiftet i norsk økonomi er en utfordring. Vi må legge enda større vekt på å få en mer variert økonomi, og vi må forberede oss på en tid der olje og gass blir en mindre del av økonomien, sier Elvestuen. – Dette er noe energiselskapene i Norge må planlegge ut fra, fastslår han. Konsekvensutredning EU har så langt ikke offentliggjort noen oppdatert konsekvensutredning av de nye energimålene. Men lignende scenarioer ble analysert i en utredning som ble lagt fram i 2016. EU så da nærmere på hva som ville skje hvis EU gikk inn for energieffektivisering på 33 prosent og en andel fornybar energi på 28 prosent innen 2030. Konklusjonen var at gassimporten i et slikt scenario ville bli omtrent 23 prosent lavere enn om energimålene ble stående på 27 prosent.

Anne Jortveit Nestleder i Norsk klimastiftelse. Tidligere bl.a. kommunikasjonssjef i Zero og prosjektleder for den årlige Zerokonferansen. Bakgrunn som journalist og redaktør. Hver fredag presenterer redaksjonen hos Energi og Klima fem viktige nyhetssaker fra uken som har gått. Spalten heter “Fem på fredag” og du kan abonnere på den her. SOLMARKEDET KAN ØKE 11 PROSENT: 105 nye gigawatt sol på markedet. Det er IHS Markits forventning til solenergimarkedet for 2018, skriver cleantechnica.com. Dette til tross for at Kina rett før jul overrasket med å varsle brems for installering av ny sol ved å begrense tilgangen til den gunstige feed-in-tariff på ny solenergi. Og i april i år kom nye meldinger om kutt i solsubsidier i Kina, unntaket var prosjekter som skal gi strøm til fattige områder på landet. Bloomberg New Energy Finance spår ifølge Cleantechnica at Kinas solbrems kan føre til prisfall på hele 35 prosent på solmoduler verden over i 2018. Dermed blir et direkte resultat av Kinas subsidiekutt at sol blir mer konkurransedyktig og at investeringer i sol øker andre steder i verden. IHS Markit viser til at Solar Power Europe har beregnet at 2018 blir nok et sterkt år for solenergien og altså med 105 gigawatt sol – det vil si 11 prosent høyere enn samlet global ny solkapasitet i 2017. Dermed kan 2018 bli det året der verden installerer mer enn 100 gigawatt sol på ett år. Kina har hatt et enormt tempo i utbyggingen av solenergi de siste årene. I følge en ny artikkel på Klimavakten.no ble det i  2017 installert hele 53 gigawatt solenergi i landet som nå har nådd godt og vel 1,4 milliarder innbyggere. Kineserne har også fått på plass nesten ti gigawatt i løpet av første kvartal i år. En liten «på tampen» solsak fra reneweconoy – denne uken signerte Warren Buffet-eide Nevada Power en solenergi-kontrakt i USA – ned mot 2 dollarcent per kWh. Da kan vi vel trygt si at det svinger, selv om det hører med til historien at det ligger inne en subsidie her. EU ØKER FORNYBARMÅLET TIL 32 PROSENT EU øker klimaambisjonene og setter seg mål om minst 32 prosent andel fornybar energi innen 2030. Det skriver blant andreReuters. Målet er noe lavere enn det flere av EU-landenes regjeringer og EU-parlamentet ønsket, men høyere enn det opprinnelige forhandlingsutkastet. EU vil også at bruk av palmeolje skal fases ut og at enkelte barrierer for små produsenter av fornybar energi skal fjernes. De nye målene skal bidra til at EU innen 2030 når sitt overordnede mål om å redusere klimagassutslipp med minst 40 prosent målt ut fra unionens 1990-nivå. Det er EU-parlamentet som skal fatte det endelige vedtaket om skjerpede målsettinger. Fra Norges ståsted kan vi se for oss at jo høyere kravet om fornybarandelen i EU blir – jo mer spøker det for dem som planlegger å selge fossil gass til Europa inn i de neste tiårene. ØKTE UTSLIPP I 2017 CO2-utslippene økte med 1,6 prosent i 2017 og setter verden langt tilbake i det kollektive strevet med å nå målene i Paris-avtalen. Dette er det dystre budskapet i BPs statistsike gjennomgang av verdens energiforbruk i 2017 – Statistical Review of World Energy – lagt frem denne uken. Selv om fornybar kraftproduksjon økte med 17 prosent i fjor, førte sterk økonomisk vekst til høyere forbruk av energi. Dessuten går effektiviseringen innen energisektoren på ingen måte raskt nok. Det er særlig utslippene i Kina som har økt. Til The Times sier BPs sjeføkonom Spencer Dale at analysene av verdens energimiks gir stor grunn til bekymring. Du kan lese mer også i The Guardian-artikkelen Rise in global carbon emissions a ‘big step backwards’, says BP. ANTARKTIS SMELTER TRE GANGER RASKERE ENN FØR Magasinet Natures omtale av en ny studie om tempoet i smeltingen av Antarktis gir dessverre stor grunn til uro. Tiningen i  Antarktis øker raskere enn noen har kunnet forutse. Deler av Vest-Antarktis, hvor det meste av smeltingen har skjedd – er regelrett nær kollaps, ifølge studien. Det er et team av forskere ved NASA og European Space Agency som to ganger i året har i oppdrag å studere hva som skjer i verdens sårbare isområder i Antarktis og på Grønland, arbeidet høster stor anerkjennelse for sin faglige tyngde og 88 fagfolk deltar i arbeidet. Om lag tre milliarder tonn is har forvunnet i Antarktis siden 1992, det har ført til at havet har steget med rundt 7,6 millimeter. Du kan lese mer i nytimes.com. PLASTFORBUD INGEN TRUSSEL MOT «OLJÅ»? De store oljeprodusentene har liten tro på at politikk som skal redusere bruken av plast får store  konsekvenser for næringen. Det skriver Financial Times denne uken. De fleste oljeselskapene søker nye inntektskilder for å kompensere for en mulig nedgang i etterspørsel til fossile brensler til transport og el-produksjon og mange har investert tungt innen petrokjemisk industri. Denne uken skrev nettstedet oilprice.com at oljegiganten Aramco vil øke sin raffineringskapasitet og kjemikalievirksomhet for å sikre et marked for egen olje. ExxonMobil and Royal Dutch Shell er blant oljeselskapene som satser på petrokjemikaler som vekstområde for egne selskaper. Men flere av produktene som faller inn under betegnelsen petrokjemi er under press internasjonalt. EU planlegger å forby store mengder engangsplast, enkeltland og små og store byer vil gjøre det samme. Næringsmiddelindustrien vil flere steder i verden redusere forbruket av plast. Men i FT-artikkelen med tittel  «Oil groups stand by bets on out-of-favour plastics» er det liten frykt for kommende restriksjoner på bruk av plast. Sjeføkonom John Abbott i Shell mener at etterspørselen etter petrokjemikaler bare vil falle med 3-4 prosent dersom all etterspørsel etter engangsplast forsvinner. Han sier dessuten at energiomstillingen driver frem ny etterspørsel etter petrokjemiske produkter fordi det er behov for å redusere energiintensiteten til biler, hjem og hvitevarer. Da trengs lettere produkter og disse kan lages av petrokjemikaler – som plast.

“Avtale!» skriver EUs klimakommissær Miguel Arias Cañete på Twitter. EU har i dag et mål om 27 prosent fornybar energi innen 2030. Nå skjerpes det til 32 prosent. Enigheten kom på plass i sluttforhandlinger bak lukkede dører natt til torsdag mellom EU-kommisjonen, EU-parlamentet og EUs ministerråd. «Fornybart er bra for Europa, og nå er Europa bra på fornybart», fastslår Arias. Et steg framover, mener den svenske EU-parlamentarikeren Fredrick Federley. «Skal vi lykkes med å bekjempe klimaforandringer, trenger EU å øke andelen fornybart», skriver Federley i en epost til nyhetsbyrået TT. Miljøorganisasjonen Climate Action Network (CAN) lar seg likevel ikke imponere. – Mye høyere ambisjoner trengs for å gjøre det som kreves for å nå målene i Parisavtalen. Mangelen på hastverk i innsatsen for å unngå katastrofale klimaendringer er urovekkende, sier Wendel Trio, direktør ved CANs europakontor. Enigheten må formelt godkjennes i EU-parlamentet og ministerrådet før den er helt spikret. EU er også i sluttforhandlinger om et oppjustert mål for energisparing, men her pågår samtalene fortsatt.