Anders Bjartnes
Ansvarlig redaktør i Energi og Klima og redaktør for Norsk Klimastiftelses publikasjoner. Har mer enn 25 år bak seg i pressen, blant annet fra VG, DN og Recharge. Spalten heter “Fem på fredag“ og du kan abonnere på den her.
Kan Norge være både verdensmester i klimapolitikk og verdensmester i arktisk petroleumsaktivitet, være både den fremste elbilnasjonen i verden og drive den mest aggressive jakten på olje i nord?
Det bør ikke komme som noen overraskelse at dette gapet mellom liv og lære vekker økende internasjonal oppmerksomhet.
New York Times belyste den norske dobbeltheten i en reportasje forrige helg, det ble en fin opptakt til den internasjonale dekningen av Terje Søviknes’ lansering av 24. konsesjonsrunde.
Den fikk også bred omtale i internasjonale media. Reuters tok blant annet en prat med Greenpeace-leder Truls Gulowsen.
I FT er vinkelen miljøvernernes motstand, og Norden-korrespondenten konstaterer at «Norway’s centre-right government talked about a «green shift» in its economy after oil prices fell in 2014. But it is pushing ahead with plans to open up areas including about 20 blocks close to Bear Island, an uninhabited outcrop midway between mainland Norway and Spitsbergen».
For de som vil gå dypere inn i spørsmålet om norsk oljevirksomhet i lys av klimapolitikken, kan denne rapporten fra Stockholm Environment Institute kanskje være nyttig lesning.
Klimarisiko for olje og gass: Den London-baserte tenketanken Carbon Tracker Initiative kommer stadig med nye rapporter og analyser som synliggjør den økonomiske risikoen overgangen til lavutslippssamfunnet representerer.
Denne uken ble det presentert en rapport som rangerer oljeselskapenes porteføljer i lys av etterspørselen etter olje og gass i et scenario som begrenser den globale oppvarmingen til to grader.
(Karbonbudsjettet som er brukt er IEAs 450 scenario, med 50-50 sjanse til å stoppe på to grader. Et scenario basert på Paris-målet om en temperaturøkning «well below» to grader vil gi større risiko for at oljeinvesteringer blir ulønnsomme. På tilbudssiden brukes data fra Rystad Energy, som anslår kostnadsnivået for å utvinne olje og gass i alt som finnes av oljefelt verden rundt.)
Inside Climate News har en fin gjennomgang av rapporten.
Med lavere etterspørsel enn i et business as usual-scenario vil investeringer i den dyreste oljen og gassen kunne ende i tap.
Blant de store selskapene er Exxon verst stilt. Mellom 40 og 50 prosent av Exxons portefølje vil være i faresonen. Statoil er blant selskapene som ligger bedre an, med «bare» 20-30 prosent av sine investeringer i prosjekter som vil være for dyre hvis etterspørselen faller.
Til sammen 69 selskaper er rangert. Metoden som er brukt er beskrevet i dette vedlegget til rapporten. Den kan danne utgangspunkt for eksempel for en analyse av de gjenværende norske petroleumsreservene og slik synliggjøre klimarisikoen som Oljedirektoratet ikke viser frem i sin ressursrapport.
I avdelingen for klimarisiko tar vi også med denne veldig gode saken på E24 om utsiktene for gassmarkedene i Europa i lys av skjerpet klimapolitikk og sterkere konkurranse fra fornybar energi.
Danmark «sparer» landbruket: I likhet med Norge står Danmark oppe i en prosess hvor landet skal avgjøre hvordan målene for utslippskutt frem mot 2030 skal nås.
Dette gjelder den delen av klimapolitikken som ikke er omfattet av EUs kvotehandelsregime, altså i første rekke transport, landbruk og oppvarming.
Danmark skal kutte 39 prosent av utslippene i disse sektorene, men dette kravet kan prutes ned noe ved hjelp av såkalte fleksible mekanismer, gjennom kvotekjøp (fra EUs kvotemarked) og opptak i skog.
Den danske klimaministeren Lars Chr. Lilleholt vil bruke disse ordningene for å skjerme det danske landbruket for klimakutt. Statsrådens linje står i motstrid til anbefalingene fra Danmarks klimaråd, som ikke vil bruke kvoter for å oppnå nasjonale utslippsreduksjoner med mindre kvotesystemet blir kvesset til.
Nettstedet ing.dk (Danmarks Teknisk Ukeblad) siterer: ‘Danmark bør ikke benytte muligheden for at bruge af kvoter fra kvotesystemet til at opfylde målet i ikke-kvotesektoren, med mindre der inden udgangen af 2019, hvor beslutningen om brug af kvoter skal tages, gennemføres en reform af kvotesystemet, så det store kvoteoverskud nedbringes markant.’
Diskusjonen i Danmark er ganske parallell til debatten i etterkant av at Vidar Helgesen la frem sin klimamelding forrige fredag. Et slikt forbehold i bruken av kvotekjøp er kanskje verd å tenke på også i Norge?
Bill McKibben i Afrika: Lesere av Energi og Klima vil etter hvert kjenne til Bill McKibben som en av de viktigste og mest innflytelsesrike stemmene i den globale klima- og energidebatten.
Hans Rolling Stone-essay fra 2012 oversatte fortellingen om karbonbudsjettet til et språk folk forstår og la på mange måter grunnlaget for «divestment»-kampanjene som har rullet over verden.
Nå har den amerikanske skribenten og aktivisten vært i Afrika og sett hvordan solenergien forandrer kontinentets energiforsyning. I et essay i The New Yorker viser han hvordan småskala solenergi endrer livsvilkår for fattigfolk, og han beskriver møter med entreprenører og forskere.
Vi tar med en underholdende passasje. En av forskerne han møter er Arne Jacobson, professor ved Humboldt State University i California. Han forklarer McKibben hvorfor mye av den tidlige forskningen på solenergi fant sted nettopp på hans universitet. («You want to know why a lot of early solar research happened in Humboldt?» he asked me. «Because there were a lot of back-to-the-land types here, and they had cash because they were growing dope.»)
McKibbens solenergi-essay anbefales særlig til folk som fortsatt lever i den villfarelse at det er olje og gass fra Nordpolen som skal gi strøm til Afrikas fattige masser. Og plukk gjerne med deg Solskinnshistorier, dokumentarserien om samme tema som vi publiserte i høst.
«Obvious» at fornybar vinner: Denne uken har den europeiske kraftindustriens organisasjon – Eurelectric – hatt sitt årsmøte i Portugal.
Den nye lederen i organisasjonen, italienske Enels toppsjef Francesco Starace, ga et intervju til FT hvor han snakker om hvordan energisystemene utvikler seg.
Han sier det nå er «obvious» at fornybar energi blir billigere enn fossil, han tror batterier gradvis kommer til å overta for gass i kraftproduksjon, og han mener forbrukere, både store og små, kommer til å spille en mye viktigere rolle i det nye energisystemet enn det gamle.
Det er for øvrig en trend at store selskaper gjør handler som innebærer at de kommer nærmere sluttkundene. Fortums avtale med Oslo kommune om Hafslund-salget er et eksempel.
Nylig har Vattenfall kjøpt et selskap i Storbritannia med 120.000 strømkunder, og toppsjefen i det franske oljeselskapet Total, Patrick Pouyanné, mener dette er en naturlig vei å gå også for det store oljeselskapet han leder.
Denne spalten ble først publisert hos Energi og Klima.
– I strategien er det tatt høyde for at fiskeflåten skal starte med å ta i bruk bærekraftig biodiesel eller andre miljøvennlige energibærere.
– Biodiesel er i dag vesentlig dyrere enn tradisjonelt drivstoff, og Fiskebåt håper at det planlagte CO2-fondet for næringslivet kan stimulere til raskere innfasing av biodiesel i fiskeflåten, sier Jan Ivar Maråk, assisterende direktør i interesseorganisasjonen Fiskebåt, til nett.no.
Klimaveikart
Det er nå laget et eget klimaveikart skal hjelpe fiskeflåten med å redusere utslippene av klimagasser. Målet er at fiskeflåten skal ta sin del av forpliktelsene etter Paris-avtalen.
Norge har forpliktet seg til å redusere utslippene av klimagasser med minst 40 prosent innen 2030, sammenlignet med 2005. Fiskeflåten skal gjøre sitt for å nå målene.
– Fiskeflåten har et godt utgangspunkt. Vi har allerede gjennomført betydelige reduksjoner i utslippene av klimagasser, til tross for at fiskeaktiviteten har holdt seg minst like stor.
– Dette skal likevel ikke bli noen sovepute. Vi jobber derfor hver dag for å finne løsninger slik at utslippene fra fiskeflåten kan gå ytterligere ned, sier Maråk i en pressemelding.
Bedre redskaper
Det er Svein Thompson i Stakehoder som har utarbeidet klimastrategien for fiskeflåten på oppdrag for Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfond, FHF.
I rapporten blir det vist til flere tiltak som kan være med å redusere utslippene av klimagasser. Noen nøkkelord er mer energieffektiv teknologi, fartøy, bedre redskaper og smartere fiske og mer miljøvennlig drivstoff.
I tillegg til bruk av biodiesel, blir det blant annet sett på batteridrift, hydrogen brenselceller og naturgass.
– Vi har allerede planene klare for å følge opp det som kommer fram i rapporten. Et av tiltakene er at vi har gått inn som partner og piloteier i Grønt Kystfartsprogram, der målet er å utvikle mer miljøvennlige fiskebåter, sier Maråk.
Du kan lese hele strategien her.
– Jeg er glad for at Wenche Teigland har sagt ja til å gå inn i rollen som nettdirektør etter Thor André Berg. Hun har høy kompetanse, stort engasjement og er en dyktig og verdsatt leder. Teigland tar med seg viktig erfaring fra BKK Produksjon til BKK Nett, sier konsernsjef Jannicke Hilland i en melding.
Thor André Berg har ledet BKK Nett siden 2010. Han ønsker å gi seg som nettdirektør for å jobbe med strategi og rammevilkår i BKK AS.
Wenche Teigland (f. 1966) ble ansatt som administrerende direktør i BKK Produksjon i 2006. Hun er utdannet sivilingeniør og har tidligere arbeidet i Gasnor, ABB Offshore Systems, Aker Engineering og Solbos AS.
– Jeg har ledet BKK Produksjon i 11 år, og jeg tar med meg viktig erfaring og kompetanse inn i lederjobben i nettselskapet. Jeg vil alltid beholde engasjementet for vannkraftens verdi, samtidig som jeg ser frem til å lede BKK Nett, sier Teigland.
BKK får også ny konserndirektør for forretningsområdet Entreprenør og Marked. Forretningsområdet ledes i dag av Bjarne Skaar. Han går av med pensjon 1. september og Svein Kåre Grønås, som i dag er direktør Tjenestesenter i BKK AS, overtar ansvaret for Entreprenør og Marked.
– Jeg er glad for at Wenche Teigland har sagt ja til å gå inn i rollen som nettdirektør etter Thor André Berg. Hun har høy kompetanse, stort engasjement og er en dyktig og verdsatt leder. Teigland tar med seg viktig erfaring fra BKK Produksjon til BKK Nett, sier konsernsjef Jannicke Hilland i en melding.
Thor André Berg har ledet BKK Nett siden 2010. Han ønsker å gi seg som nettdirektør for å jobbe med strategi og rammevilkår i BKK AS.
Wenche Teigland (f. 1966) ble ansatt som administrerende direktør i BKK Produksjon i 2006. Hun er utdannet sivilingeniør og har tidligere arbeidet i Gasnor, ABB Offshore Systems, Aker Engineering og Solbos AS.
– Jeg har ledet BKK Produksjon i 11 år, og jeg tar med meg viktig erfaring og kompetanse inn i lederjobben i nettselskapet. Jeg vil alltid beholde engasjementet for vannkraftens verdi, samtidig som jeg ser frem til å lede BKK Nett, sier Teigland.
BKK får også ny konserndirektør for forretningsområdet Entreprenør og Marked. Forretningsområdet ledes i dag av Bjarne Skaar. Han går av med pensjon 1. september og Svein Kåre Grønås, som i dag er direktør Tjenestesenter i BKK AS, overtar ansvaret for Entreprenør og Marked.
Pål Preede Revheim
er prosjektleder hos Nasjonalt Vindenergisenter på Smøla, hvor han jobber med prosjekter innen småskala- og desentralisert vindkraft. Han har bakgrunn som statistiker fra NMBU og har en doktorgrad i prognoser for vindkraftproduksjon fra Universitetet i Agder.
Småskala vindkraft er en samlebetegnelse på mindre vindturbiner. Dette kan være turbiner til bruk av husholdninger, gårdsbruk, hytter, autonome måle- eller telekommunikasjonsstasjoner osv.
Det er ikke noen bred oppslutning om en definisjonen for hvor små turbinene må være, men mange land har egne definisjoner knyttet til øvre grense for kapasitet, maksimum rotordiameter, maksimum høyde el. inkorporert i nasjonalt regelverk.
Disse gir som oftest en begrensing for øvre kapasitet et sted mellom 20 kW og 50 kW. Høyden til øverste vingespiss på en slik turbin vil typisk være opp til 30 meter og rotordiameteren opp til 15 meter. I volum utgjør imidlertid de største turbinene en liten andel, og globalt er gjennomsnittsstørrelsen for små vindturbiner ca. 1,5 meter i diameter med effekt 1 kW.
1 million turbiner globalt
Globalt bikket antallet små vindturbiner installert på verdensbasis 1 million enheter i løpet av 2016, med en samlet installert effekt i overkant av 1 GW.
Som for det meste annen energiproduksjon er det Kina som leder an. Elektrifisering står sentralt både i kinesisk nærings- innenriks og sikkerhetspolitikk, og nyinstallasjon av små vindturbiner er derfor fulgt av svært rundhåndet offentlig støtte (opptil 85 prosent av totalkostnad til vindturbin, batteri og nødvendig elektronikk).
Dette har resultert i at Kina har rundt 75 prosent av alle små vindturbiner, og utgjør nær 90 prosent av markedet for salg av nye turbiner.
Storbritannia er det største europeiske markedet for små vindturbiner, med nær 30.000 installerte enheter. Til forskjell fra Kina, hvor turbinene i all hovedsak brukes i mikrogrids sammen med solceller og batterier, brukes turbinene i Storbritannia primært til strømforsyning av hus som alt er tilknyttet strømnettet. Et resultat av dette er at de er vesentlig større, med en gjennomsnittlig kapasitet på 5 kW mot kun 500 W i Kina.
Lite i Norge
Enn så lenge er småskala vindkraft svært lite utbredt i Norge. Det finnes et visst marked for små turbiner til bruk på hytter og seilbåter samt kanskje en håndfull noe større turbiner i nettilknytede anlegg.
Det var store forhåpninger til at markedet for småskala vindkraft skulle ta seg opp i Norge etter en regelverksendring som trådde i kraft i 2013.
Regelverksendringen innebar en forenkling av søknadsprosessen for oppsetting av mindre vindturbiner (opp til 500 kW i 2013, ytterligere hevet til 1 MW i 2015), med konsesjonsfritak og lokal behandling etter plan- og bygningsloven.
Norge har i dag blant de enkleste og smidigste prosessene for godkjenning av oppsetting av små vindturbiner i Europa.
Når småskala vindkraft likevel ikke har fått nevneverdig omfang i Norge skyldes dette i hovedsak to store utfordringer: lav lønnsomhet og kunnskapsmangel.
Høye kostnader
Små vindturbiner koster mye penger. Teknologien har heller ikke opplevd det samme prisfallet som for eksempel solceller, mye grunnet at produksjonen fortsatt skjer i liten skala og med utstrakt bruk av manuelt arbeid.
For en velprøvd turbin av høy kvalitet med kapasitet 3-5 kW bør man beregne et utlegg på minst 300.000 kroner alt inkludert. En slik turbin vil ha en årsproduksjon et sted mellom 8 000 og 18 000 kWh på en god lokasjon.
Hvis en antar en beregnet levetid på 15 år tilsier dette at man trenger en gjennomsnittlig inntjening på mellom 1,10 og 2,50 kroner/kWh for å gå i null. For en levetid på 20 år blir tilsvarende tall mellom 0,85 og 1,90 kroner/kWh. Og det er regnet uten kostnader til vedlikehold og finansiering.
Kunnskapsmangel
Et resultat av det nær ikke-eksisterende markedet for små vindturbiner i Norge er at kunnskapene om mulighetene som ligger i småskala vindkraft er lavt.
Skal det i det hele tatt være verdt å tenke på å anskaffe en liten vindturbin må man ha mye vind. Uheldigvis er det slik at vi mennesker er svært dårlige til å anslå vind.
Vi merker ikke forskjeller på noen få sekundmeter, og vi har en lei tendens til å huske dagene med mye vind bedre enn de med lite.
Resultatet blir fort et den tilgjengelige vindressursen overvurderes. Og skulle man være så heldig å ha nok vind er problemene langt fra over.
For flertallet av turbiner finnes det ikke ekstern verifikasjon av verken ytelse eller holdbarhet. En avgjørelse om kjøp vil måtte baseres på informasjon fra produsenten og det de eventuelt måtte ha av referanser.
Det har dessverre vist seg gjentatte ganger at produsenter overdriver både ytelse og holdbarhet, i beste fall som en konsekvens av dårlige rutiner eller egen kunnskapsmangel.
For en privatperson uten teknologi- eller bransjekunnskap kan markedet framstå som ville vesten, og det er ikke lett å vite hvem eller hva man kan stole på.
Lære av solenergiselskaper
Der flere solenergiselskaper har gjort en strålende jobb med å få ut informasjon til potensielle kunder og senke terskelen for kjøp ned til et par tastetrykk, fremstår småskala vindkraft fortsatt som en jungel.
Her har uten tvil både turbinprodusenter og tilbydere en stor jobb å gjøre. En god start vil være å bli tydeligere på når småskala vindkraft kan være et alternativ.
Er snittvinden under 6 m/s? Vil turbinen bli plassert i en by? Se etter andre energikilder!
En forlengelse av dette er å bedre tilgangen til informasjon om vindressurser. Det siste året har det dukket opp tre nettsider som gir potensielle kunder mulighet til å estimere egen vindressurs ved å angi turbinplassering på et kart.
Foreløpig har alle klare svakheter, men med litt innsats og i kombinasjon med lokale målinger og mer detaljert kart-input er potensialet stort.
Et tredje punkt bør være å bli tydeligere på hvilke turbiner som fungerer til hva.
Forenklet kan man si at horisontalakslede turbiner er det beste valget der man har gode vindforhold og vil produsere billigst mulig strøm. Mens vertikalakslede turbiner er det beste valget hvis man har et romslig budsjett og befinner seg i røffe værforhold langt fra folk, eller hvis man trenger et stilig blikkfang og strømproduksjon er underordnet.
Er det håp?
Med alle disse utfordringene – kan småskala vindkraft likevel få en betydning i Norge? Jeg tror det, av følgende tre grunner:
Riktig turbin plassert på riktig sted produsere mye strøm. 3500 kWh/år per kW installert er ikke urealistisk på de beste stedene.
Vindkraftproduksjonen gjennom året gir en veldig god match til typisk norsk strømforbruk, med høy produksjon om vinteren når vinden er sterkest.
Kostnadene til småskala vindkraft har sterke skalaeffekter. Der 3 kW turbiner fort kommer opp i 100 000 kroner per kW ferdig installert, koster 15 kW turbiner kanskje bare 50 000 kroner per kW.
For steder med gode vindressurser og forbruk som er høyt nok til å forsvare «større» turbiner kan småskala vindkraft være et interessant alternativ. Eksempler på dette kan være 4/8-mannsboliger, gårdsbruk og ulik småindustri i Vest- og Nord-Norge.
Det er vanskelig å se at små vindturbiner skal kunne få samme omfang som solceller, og få grunner til at de bør få det. Men med økende fokus på energieffektivitet i boliger og elektrifisering i industri og jordbruk er det et alternativ som bør vurderes og tas på alvor.
Enten alene, eller som støtte til solceller gjennom lange og mørke vintre.
Til orientering: Revheims arbeidsgiver, Nasjonalt Vindenergisenter AS, har norsk agentur på turbinene fra en engelsk småturbin-produsent.
Øivind Askvik kommer fra stilling som global serviceleder for Power Grid Automation i ABB. Han har hatt flere sentrale posisjoner i ABB gjennom 15 år, både nasjonalt og internasjonalt, og har lang erfaring fra området kraftprodukter, kraftsystemer og automasjon. Han er utdannet ved Forsvaret, og har en Executive MBA i økonomisk styring og ledelse. Han er bosatt i Sandefjord med sin familie.
Øystein Disch Olsrød kommer fra stillingen som CFO konsern i Reno Norden ASA. Han har tidligere vært finansdirektør i Green Reefers ASA og Tide ASA. Han har ellers i sin karriere hatt sentrale stillinger i ulike selskap innenfor områdene finans, regnskap, skatt og avgift, samt forretningsutvikling og ledelse. Han er utdannet autorisert revisor, og er bosatt på Tolvsrød i Vestfold med sin familie.
– Jeg er svært fornøyd med å få styrket lederteamet med to nye, kompetente personer sier konsernsjef Knut Barland i en pressemelding.
Han har nylig også styrket teamet med ny konserndirektør for kommunikasjon og myndighetskontakt, og gjort enkelte endringer i ansvarsområder.
– Vi kaller dette for neste generasjons vindmølleteknologi på grunn av de mange egenskapene som gjør den bedre enn dagens løsning. Blant annet har vi lavere materialkostnader, lettere strukturer og mulighet for større rotorer med null grader rotortilt. Dette gir mer effektiv produksjon ved lav vind og høyere lønnsomhet, forteller daglig leder i Norsetek AS,Vidar Holmøy.
Det lille selskapet i Tønsberg er, etter flere år med research og patentering i blant annet USA, klare for markedet. Med vindmøller som kan settes opp uten konsesjon, mener Holmøy firmaet har funnet en nisje som kan bli god butikk.
Prislapp: Åtte millioner
– Vi tar nå teknologien inn i markedet med middels store, enkeltstående vindmøller med høyde på 60 meter og rotordiameter på 58 meter. De fungerer godt i lav vind, produserer typisk tre millioner kWh i året og har en effekt på 800 kilowatt, noe som gjør at man ikke trenger nasjonal konsesjon for å sette den opp, forklarer han.
Hvert prosjekt har ifølge gründeren en prislapp på omkring åtte millioner kroner. Ingen liten investering, men Holmøy hevder at de ser god lønnsomhet og en nedbetalingstid på investeringen på omkring seks år. Med en levetid på 15 år, betyr det mange år med potensiell profitt.
– Disruptiv teknologi
I utviklingen har Norsetek valgt å basere seg både på import og innovasjon. Rotorhuset og tårnet på vindturbinen hentes fra kontinentet og renoveres. Så følger oppsetting med selskapets egenutviklede rotorløsning.
Holmøy beskriver teknologien som disruptiv, et uttrykk som brukes om teknologi som kan endre eksisterende markeder, noe som har gjort den utfordrende å introdusere i bransjen.
– Veldig mange er gode på dagens teknologi, og mener den er best, sier den daglige lederen om opplevelsene hos en del av dem han har møtt på veien.
Motforestillinger til tross, et demonstrasjonsanlegg for teknologien er allerede i drift. Private krefter har investert og gjort det mulig å holde utviklingen oppe. Samtidig har Holmøy jobbet som konsulent for olje- og landbasert industri.
Testanlegget er allerede i drift. Foto: Norsetek
– Dette pilotprosjektet har vært omfattende, men demonstrerer at teknologien fungerer. Planen er å ha første mølle montert allerede fjerde kvartal neste år, deretter skalere opp. Vi vil være interessert i egnede lokasjoner og også kapital for å finansiere veksten, sier han.
Bare å hoppe i det
Motivasjonen for å drive selskapet fra 2008 videre, har den daglige lederen hentet fra flere hold. Som konsulent i blant annet oljebransjen, har han imidlertid et noe uvanlig mål for øyet.
– Jeg motiveres av fortjeneste, men i tillegg er det ønskelig å bruke tiden på noe som har praktisk nytte og mening i den store sammenhengen. Når vi vet at menneskeskapte klimaendringer vil gi store problemer, så er det naturlig å bidra med sitt. Jeg har bakgrunn fra teknologiutvikling, og fant etter litt studering ut at vindkraft er en viktig del av svaret og at teknologien vår løser oppgavene mer effektivt. Utviklingen siden den gang har langt på vei bekreftet dette. Vind, sol og metoder for energilagring vil være viktige elementer i den globale energiforsyningen. Skal man kunne innfri klimaavtalen en del land har skrevet under, så må det blant annet bygges både større og flere vindmøller enn i dag. Denne teknologien legger til rette for dette. Det er bare å hoppe i det, tenker jeg.
Norden bør kunne bli ledende i overgangen til lavkarbonsamfunnet, ifølge tidligere Nokia-sjef Jorma Ollila.
Han oppfordrer nordiske politikere til å øke ambisjonsnivået i det nordiske energisamarbeidet og presenterte tirsdag følgende visjon:
– Vi bør skape verdens smarteste energisystem og finne den mest kostnadseffektive løsningen for overgang til en grønn økonomi, sier Ollila som har ledet en omfattende gjennomgang av energisamarbeidet i Norden.
Kort tidsvindu
Rapporten han tirsdag ga til olje- og energiminister Terje Søviknes (Frp) inneholder 14 forslag til et tettere samarbeid på energiområdet.
– De kommende 5–10 årene blir helt avgjørende for hvordan vi vil gjennomføre transformasjonen til et lavkarbonsamfunn. Når vi ser på målene som er satt nasjonalt for å oppfylle kravene i Parisavtalen reiser spørsmålet seg: Har vi råd til ikke å samarbeide enda tettere på den nordiske arenaen, sier Ollila.
Videreutvikle strøm-suksess
Sett fra Europa, og for den saks skyld resten av verden, står Norden sterkt ifølge Ollila. Vi har lavere utslipp enn de fleste vestlige land, og et godt apparat til å bygge en ny plattform for fornybar energi. I 20 år har det nordiske kraftmarkedet vært en suksess.
– Dette er et levende bevis på hva vi kan oppnå når vi samarbeider åpent og med tillit. Samarbeidet har vært til gagn for hele regionen, og det bør også implementeres i energisamarbeidet som helhet, sier Ollila.
Rapporten foreslår en betydelig satsing på felles nordisk forskning og utvikling. Det bør opprettes et nordisk forsknings- og demonstrasjonsprogram på 635 millioner kroner. Det tas også til orde for en tettere informasjonsutveksling.
Verdianslaget i den uavhengige verdivurderingen fra SpareBank 1 ligger betydelig høyere enn tilbudsprisen på 96,75 kroner per aksje, skriver Hafslund i en børsmelding tirsdag.
Hafslund-styrets rådgivere mener aksjen er verdt et sted mellom 139 og 168 kroner, ifølge Dagens Næringsliv.
Det er i tråd med selskapets egne vurderinger, skriver Hafslund i børsmeldingen, der de samtidig oppfordrer minoritetsaksjonærene sine til å gå rettens vei fremfor å akseptere tilbudet fra Oslo kommune.
– Til tross for usikkerheten knyttet til utfallet av en rettslig prosess, og den forsinkelse det vil medføre for oppgjør til aksjonærene, er det styrets samlede vurdering på det nåværende tidspunkt at det vil være i aksjonærenes økonomiske interesse ikke å akseptere budet, men i stedet la prisen bli fastsatt ved rettslig skjønn, sier Hafslund ASAs styreleder Birger Magnus.
Til DN opplyser han at styret har fått indikasjoner på at det kommer til å gå mot rettslig skjønn fremfor at aksjonærene aksepterer tilbudet.
Ved utgangen av april ble det offentliggjort at Oslo kommune og det finske kraftselskapet Fortum ville tilby å kjøpe alle aksjene i Hafslund, noe som ble godkjent av bystyret onsdag i forrige uke.
Det er ventet at et endelig tilbud vil bli fremsatt i begynnelsen av juli med en akseptperiode på rundt fire uker, skriver E24.
? Med kjøpet av ARA Engineering tilfører vi Norconsult solid kompetanse på høyspenningsteknikk. Vi gleder oss til å få ARAs medarbeidere med på laget, slik at vi i fellesskap kan bygge opp sterke kompetansemiljøer innen høyspenningsteknikk i Norconsult i Skandinavia og internasjonalt. Dette vil komme våre kunder til gode i form av et enda sterkere, tverrfaglig tjenestetilbud, sier Egil Gossé, konserndirektør for Skandinavia i Norconsult i en pressemelding.
ARA Engineering leverer tjenester innen høyspenningsteknikk, som omfatter kraftledninger, kabelanlegg og transformatorstasjoner. Selskapet består av ca. 25 medarbeidere, og hovedkontoret ligger i Kopavogur på Island. ARA Engineering har i tillegg heleide datterselskap i Chrzanow i Polen og i Oslo. Med overtakelsen av ARA Engineering er Norconsult nå også representert på Island og i Polen.
Samtlige ansatte i ARA Engineering vil fortsette i sine stillinger når selskapet fra 1. juli viderefører sin virksomhet som en integrert del av Norconsult.
