I forrige uke la Oljedirektoratet (OD) fram sin årlige ressursrapport for norsk sokkel. Rapporten viser at 55 prosent av ressursene fortsatt ligger i bakken. Rundt halvparten av dette er fortsatt ikke funnet.
Direktoratet mener dette gir svært positive utsikter for norsk petroleumsvirksomhets framtid.
Likevel finnes det ting som uroer OD. Den ene er at det letes for lite etter gass.
– Ja, dette er en bekymring. Vi ønsker mer leting etter gass på norsk sokkel, sier letedirektør Torgeir Stordal til Sysla.
Giganter må erstattes
Ifølge direktoratets anslag utgjør gass om lag halvparten av de uoppdagede ressursene.
Torgeir Stordal viser til at det nå begynner å bli ledig kapasitet i infrastrukturen som frakter gassen til land og videre ut til kundene.
OD skal jakte verdifulle mineraler
– Anleggene vil ikke bli stående med ledig kapasitet over tid, men bli bygget gradvis ned. Derfor er det viktig at vi får mer leting etter gass nå. Det er ikke for sent å unngå at kapasiteten bygges ned, men det vil bli det om vi ikke finner mer, sier Stordal.
Han peker på at produksjonen fra giganter som Troll og Gullfaks i Nordsjøen må erstattes når feltene blir eldre. Helt nord, i Barentshavet, er situasjonen en litt annen. Der er prosessanlegget Melkøya i Hammefest fullt utnyttet fram til cirka 2040. Et eventuelt gassfunn må altså være så stort at det forsvarer en selvstendig utbygging av ny infrastruktur.
-Selskapenes ansvar
Oljeindustrien trekker ofte fram gass som en viktig del av framtiden. Blant annet hevdes det at gass er en bro til et grønnere samfunn, fordi den erstatter kullkraft i Europa, en påstand som for øvrig i mindre grad får tilslutning fra miljøbevegelsen.
-Er det da et paradoks at selskapene ikke vil lete?
– Det kan du si. Vi ønsker at Norge skal være en langsiktig leverandør av gass, sier Stordal.
– Hvem har ansvaret for at gassletingen tar seg opp?
– Det er industriens ansvar, sier Stordal.
Fra høyre Gro Haatvedt, Halvor Jahre og Jørn ramber foto: Jonas Haarr Friestad
Olje mer lønnsomt
Blant de tre oljeselskapene som var invitert til Oljedirektoratet i forbindelse med presentasjonen av ressursrapporten, er det imidlertid blandet interesse for gassleting. Aker BP og Lundin sier nei, mens Equinor sier ja.
– Per i dag har vi en klar strategi: Vi leter ikke etter gass, vi leter etter olje, sier letedirektør Gro Haatvedt i Aker BP.
Den beslutningen er tatt av kommersielle hensyn. Slik situasjonen er nå, er det mer lønnsomt å lete etter olje, forklarer hun.
– Det handler også om timing. Nå har vi mest behov for olje i porteføljen.
Likevel peker hun på at det kan bli gjort gassfunn.
Ofte kan det være sånn at vi finner gass når vi leter etter olje og motsatt, sier Haatvedt.
Størrelsen teller
Lundin tenker på samme måte.
– Vi er et oljeselskap. Vi er ikke integrert nedover i verdikjeden og er ikke sendt fra Polen eller Østerrike for å fylle opp gassbeholdningen, sier letedirektør Halvor Jahre.
Også han viser til at kommersielle hensyn veier tyngst og peker samtidig på at det fram til nå har vært lite kapasitet i den eksisterende infrastrukturen for gassfrakt.
Jahre lukker likevel ikke døren helt.
– Skulle vi plutselig komme over en stor gassforekomst, vil vi være med, sier han.
Leter igjen
Equinor, tidligere Statoil, har også jaktet lite gass de siste årene, men har nå trappet opp letingen.
– Vi har begynt med Nordsjøen og Norskehavet, der det blir mer ledig kapasitet. Der trengs det påfyll, sier seniorrådgiver Jørn Ramberg i selskapets leteavdeling.
Han erkjenner at det kan bli et problem at leteinteressen ikke er den store.
– Ja, det er et utfordrende utgangspunkt. Vi må finne løsninger på hvordan vi skal jobbe sammen for å løse dette, sier Ramberg.
– Hvem har ansvaret?
– Det er et felles ansvar, og vi i Equinor har vår del av det. Men vi er også avhengige av andre selskaper.
Han vil likevel ikke kritisere konkurrentene.
– Jeg skjønner at situasjonen er som den er. Det er mer verdi i oljen nå, sier Ramberg.
I statsråd i dag er det lagt frem forslag til ny lov om mineralvirksomhet på norsk sokkel.
Samtidig som regjeringen ønsker å legge til rette for videre vekst innen olje og gass, fiskeri og havbruk, skriver de i dag i en pressemelding at de også vil legge til rette for nye havnæringer.
Derfor har de det siste året jobbet med et forslag til ny lov om mineralutvinning på norsk sokkel.
Utvinning av havbunnsmineraler kan bli en sentral næring i Norge, sier olje- og energiminister Terje Søviknes (Frp).
– Mineralene som finnes på havbunnen er viktige for teknologier som skal ta oss inn i fremtiden. Slike mineraler brukes blant annet i mobiltelefoner, vindmøller, elektriske biler og solcellepaneler, sier han.
Les også: Oljedirektoratet skal jakte verdifulle mineraler i sommer
Oljedirektoratet på lete-tokt
Myndighetene håper det ligger store penger i mineralene, men erkjenner at kunnskapen i dag er liten.
– Vi vet i dag lite om hvor stor denne næringen kan bli, men vi skaffer oss mer kunnskap, sier Søviknes.
I pressemeldingen skriver regjeringen at loven legger til rette for kommersiell leting etter mineraler på havbunnen. Dette er i tråd med prinsippet om at norske ressurser på havbunnen skal være statlig eid, som tilfellet innen olje.
Lovverket kommer dagen etter at Oljedirektoratet (OD) fortalte at de i sommer vil kartlegge havbunnen i Norskehavet, med mål om å finne verdifulle mineraler med sjeldne jordarter.
OD skal gjennomføre to tokt på til sammen fire uker for å samle inn data ved hjelp av avansert ekkoloddteknologi og fysiske prøver av havbunnen. Det første toktet skal gjennomføres med forskningsskipet «G.O. Sars» i samarbeid med Universitetet i Bergen.
Saken oppdateres.
– Av ressursene OD forventer er igjen, ligger rundt 53 prosent i felt og funn, mens 47 prosent ikke er funnet ennå, sier letedirektør Torgeir Stordal i Oljedirektoratet (OD).
Også i år slår direktoratet fast at det er mer igjen å finne, og at det fortsatt lønner seg å lete.
Ifølge direktoratets siste rapport, som kommer årlig, har det vist seg å være lønnsomt å lete i alle havområder på norsk sokkel i løpet av de siste ti årene.
De peker på at selv svært små funn kan bli lønnsom, gitt at de kobles til eksisterende infrastruktur.
Estimatet er at det finnes 4000 millioner standard kubikkmeter oljeekvivalenter i uoppdagede ressurser. Det tilsvarer nesten 40 Johan Castberg-felt. Godt over halvparten er antatt å ligge i Barentshavet.
– Tallene forteller oss at mulighetene på norsk sokkel er store og kan gi grunnlag for olje- og gassproduksjon i mange tiår, sier Stordal i en melding.
.mc4wp-form input[name="_mc4wp_required_but_not_really"] { display: none !important; }
Men for at oljeproduksjonen skal holde samme nivå etter midten av 2020-tallet, må man gjør nye og større funn, skriver OD i rapporten.
Mange steder i verden finnes det mineraler med sjeldne jordarter på havbunnen, og det er en begynnende kommersiell interesse for å utnytte disse ressursene, ifølge OD.
På norsk sokkel finnes det havbunnsmineraler i de dype delene av Norskehavet. Sommeren 2018 skal OD sette i gang egne undersøkelser for å få mer kunnskap om disse mineralene:
– Dette kan bli et nytt kapittel i historien om Norges havressurser, uttaler letedirekøren i meldingen.
Få også med deg:
Familieselskapet Havila, med hovedeier Per Sævik i spissen, har vært på randen av konkurs i flere år. Nå leverer selskapet milliardoverskudd og sitt beste resultat noensinne.
Norleds Cuba-rute ligger på is etter at Donald Trump ble president i USA.
Nysnø Klimainvesteringer AS blir det offisielle navnet på det nye fornybarfondet som ledes av Siri M. Kalvig.
Auksjonen av nye laksetillatelser er nå fullført. 14 oppdrettsselskaper har kjøpt nye laksetillatelser for til sammen 2,9 milliarder kroner.
Ti eksperter oppfordrer til kutt i norsk oljeeksport.
Microsoft bygger «hemmelig datasenter» i Stavanger-området. Equinor blir storkunde og har inngått milliardavtale med it-giganten som nå ser ut til å havne i Green Mountain.
Torstein Hagen har skapt noe så sjeldent som en norsk merkevare i USA. Nå omsetter Viking Cruises for 25 milliarder kroner, og ordreboken for nybygg er større enn John Fredriksens. (Finansavisen)
Oljeselskapene har tilpasset kostnadene til en oljepris på 30 dollar per fat. Nå er oljeprisen på 75 dollar fatet og det vil slå ut i høyere oljeinvesteringer, påpeker Danske Bank Markets. (DN)
Oljeekspert Amrita Sen tror fredagens Opec-møte vil bli preget av store motsetninger. Et Opec-møte som ender i stor uenighet, kan sende oljeprisen ned i 60 dollar fatet, advarer hun. (DN)
I fjordarmen Cromarty Firth på Skottlands østkyst forsvinner noen rigger fra opplag. Det drar seg opp til fest igjen i riggmarkedet. (DN)
I dag legger Oljedirektoratet fram Ressursrapport Leting 2018. I en pressemelding forteller direktoratet at produksjonen av olje og gass kommer til å øke framover, men at Norge er helt avhengig av nye og større funn hvis den skal opprettholdes etter midten av 2020-tallet. – I denne rapporten legger vi blant annet fram en oppdatert oversikt over uoppdagede petroleumsressurser på sokkelen. Den...
Source
Klikk for større bilde. Kilde: Oljedirektoratet
Oljedirektoratet har gitt A/S Norske Shell boreløyve for brønn 6304/3-1, eller Coeus som den også kalles.
Letebrønnen Coeus ligger i Norskehavet og utvinningstillatelsen ble gitt til Norske Shell i TFO 2015 (tildeling i forhåndsdefinerte områder).
Fire operatører
Her er selskapet operatør med en andel på 45 prosent. De andre som fikk en bit av området er Petoro (20 prosent), Spirit Energy (20 prosent) og DEA (15 prosent).
Arealet i boreløyvet består av den sørlige delen av blokkene 6404/12 og 6406/10, hele blokk 6304/3 og nordlig del av blokk 6305/1 (se kartet).
Går fra jobb til jobb
Brønnen blir boret om lag 40 kilometer nordvest for Ormen Lange-feltet.
Men først skal Scarabeo 8 gjøre seg ferdig med en annen Norske Shell-jobb, nemlig boring av undersøkelsesbrønnen 34/5-2 S på Knarr-feltet.
Oljedirektoratet har lagt ut tallene for produksjonen på norsk sokkel i april, og de viser en nedgang på 34.000 fat pr. dag sammenlignet med mars. Det betyr at april fortsetter en trend der produksjonen så langt i år ligger ca. 4 prosent under Oljedirektoratets prognose og 3 prosent under prognosen for 2018. Vedlikeholdsarbeid og mindre tekniske problemer oppgis som årsak til...
Source
Oljedirektoratet har lagt frem sin månedlige oversikt over produksjonen på norsk sokkel, og de viser et litt skuffende resultat for mars måned.
Foreløpige tall viser en gjennomsnittlig dagsproduksjon på 1,9 millioner fat olje, NGL og kondensat. Det er en nedgang på 46.000 fat sammenlignet med mars.
Gassalget var noe bedre. Totalt ble det solgt 10,9 milliarder standard kubikkmeter med gass, og det er 0,8 milliarder mer enn i februar.
Oljeproduksjonen er ca. fem prosent under det Oljedirektoratet har i sin prognose. De viktigste årsakene oppgis å være at det er tekniske problem på noen felt.
Så langt i år har det blitt produsert 60,3 milliarder standard kubikkmeter oljeekvivalenter på norsk sokkel. Det er 2,1 millioner lavere enn på samme tid i fjor.
Gassen utgjør nå mer enn oljen. Av de 60,3 millioner oljeekvivalentene utgjør oljen 22,5 og gassen 32,2, mens NGL og kondensat utgjør 5,6 millioner oljeekvivalenter.
Oljeproduksjon
Væskeproduksjon
Gassproduksjon
Aker BP ASA, operatør for utvinningstillatelse 212, har avsluttet boringen av en kombinert undersøkelses- og avgrensningsbrønn 6507/5-8, henholdsvis nær og på Ærfugl. Brønnen er boret om lag en kilometer fra Skarv-feltet i nordlig del av Norskehavet.
Brønnen påtraff i det primære letemålet til sammen om lag 45 meter med vannførende sandsteinslag med dårlige til moderate reservoaregenskaper.
I sekundært letemål ble en om lag 25 meter gasskolonne påtruffet, hvorav 13 meter utgjør reservoaret som består av sandsteinslag med god til meget god reservoarkvalitet.
Foreløpig beregning av størrelsen på Ærfugl er nå på mellom 27,6 og 46,8 milliarder Sm3utvinnbar gass. Det er for lite til at det lønner seg å utvinne. Brønnen blir derfor permanent plugget og forlatt.
Brønnen ble boret av boreinnretningen Deepsea Stavanger, som nå skal utføre brønnoverhaling på Skarv-feltet, hvor Aker BP ASA er operatør.
Oljedirektoratet har fått Dr. techn. Olav Olsen AS til å utarbeide en rapport for å se på mulighetene og utfordringene knyttet til at det over de neste årene er flere innretninger i Nordsjøen som skal stenges ned og fjernes.
I rapporten beskrives et marked som er relativt umodent med et aktivitetsnivå som har betydelig usikkerhet. Den inneholder også en vurdering av leverandørmarkedet, og ser på hva slags kapasitet og kompetanse de forskjellige aktørene forventes å ha tilgjengelig de kommende åtte til ti årene.
Her kan du laste ned og lese rapporten.