«South Riding Point-terminalen har blitt skadet av orkanen og olje er observert på bakken på terminalområdet og i omkringliggende områder. Størrelsen på utslippet er ikke avklart» heter det i en melding fra selskapet.
Det pågår fortsatt undersøkelser for å kartlegge det totale omfanget av utslippet, men det er ingenting som tyder på at det fortsatt lekker fra tankene. Heller ikke noe tegn på oljeutslipp fra terminalen til hav eller strender.
Equinor hadde 54 ansatte da orkanen traff Grand Bahama. Alle ansatte er i sikkerhet og de blir ivaretatt blant annet ved at de får utlevert vann og mat.
«South Riding Point-terminalen har blitt skadet av orkanen og olje er observert på bakken på terminalområdet og i omkringliggende områder. Størrelsen på utslippet er ikke avklart» heter det i en melding fra selskapet.
Det pågår fortsatt undersøkelser for å kartlegge det totale omfanget av utslippet, men det er ingenting som tyder på at det fortsatt lekker fra tankene. Heller ikke noe tegn på oljeutslipp fra terminalen til hav eller strender.
Equinor hadde 54 ansatte da orkanen traff Grand Bahama. Alle ansatte er i sikkerhet og de blir ivaretatt blant annet ved at de får utlevert vann og mat.
Den 86 meter lange trålaren vert av selskapet skildra som eit av Norges største og mest moderne fiskefartøya der miljøomsyn og innovasjon står i førarsetet.
Kontrakten med reiarlaget frå Herøy i Møre og Romsdal blei signert fredag.
Det nye fiskefartøyet skal byggjast ved Cemre-verftet i Tyrkia, og vil få namnet Sunny Lady.
– Navnet er historisk og arva frå eit tidlegare LNG-fartøy som reiarfamilien tidlegare har hatt eigarskap til. Med eit fremtidsretta fiskefartøydesign og miljøtenkning til grunn bygger no Sigurd Teige eit skip som møter framtida sine krav til utslepp og klima, opplyser selskapa.
LNG og batteri
Det nye fiskefartøyet kan bli optimalisert slik at drifta blir så energieffektiv om mogleg, der det vil vere ein LNG-tank i kombinasjon med diesel, samt ein stor batteripakke.
– Dette vil spare miljøpet for eit utslepp av klimaskadeleg NOx, tilsvarande 50.000 personbilar. Me ønskjer å drive berekraftig hausting av fisk, og for oss er det viktig å redusere klimaavtrykket, seier fiskebåtreiar Sigurd Teige.
– Med fokus på effektivitet og miljøtenkning vil det nye fiskefartøyet optimaliserast slik at drifta blir så energieffektiv som mogleg, seier Teige.
Samstundes opplyser reiarlaget at MS Leikvin blir selt til H. Østervold i Austevoll. Herøy-selskapet kjøpte ringsnotsnurparen med kvoter frå Drønen Havfiske på slutten av fjoråret.
Skulle du ønske at noen oppsummerte batteribruk på norske skip i løpet av den tiden det tar å spise lunsj? Da må du få med deg denne tidligere episoden av Sysla-podkasten Det vi lever av:
Da Donald Trump ble president i USA, startet han en handelskrig med Kina. Målet er blant annet å beskytte amerikansk industri.
Kan handelskonflikten påvirke oljeprisen negativt og hva vil det si for norsk økonomi? Det forsøker Aftenbladets kommentator Hilde Øvrebekk og sjeføkonomi Kyrre M. Knudsen å forklare i ukens episode av «Det vi lever av»:
Podkasten kan du høre her:
Driftskostnader: to dollar per fat!
Etter noen uker med rykter om at Johan Sverdrup-feltet skulle starte opp tidligere enn planlagt, kom meldingen om at det faktisk var tilfelle. I en pressemelding torsdag meldte Equinor at gigantfeltet starter produksjon en måned tidligere enn ventet.
Selskapet melder også at når feltet når såkalt platåproduksjon – altså maksimal produksjon – i løpet av sommeren neste år, vil driftskostnadene være under to dollar per fat.
På grunn av de svært lave driftskostnadene vil Johan Sverdrup gå i pluss med 270 millioner kroner hver eneste dag.
– Sterk situasjon
– Vi er i en veldig sterk situasjon nå. Vi har lite gjeld, vi har forbedret måte vi bygger ut og driver felt på, og vi har tillit til at produksjonen skal vokse, sier Equinors finansdirektør Lars Christian Bacher til Aftenbladet.
Samme dag som det ble meldt om tidlig oppstart av Sverdrup-feltet, annonserte Equinor at de skal gjøre et storinnkjøp av egne aksjer.
Hele 45,1 milliarder kroner skal selskapet kjøpe tilbake fra aksjonærene. Selskapet regner med at dette vil tilsvare rundt 8,7 prosent av aksjene. Den norske stat er største eier av Equinor og vil beholde eierandelen på 67 prosent, også etter tilbakekjøpet.
De to «gladsakene» fra selskapet sørget for at aksjen steg over seks prosent torsdag morgen ved børsåpning.
Struttende optimisme
Etter flere år med laber stemning i oljebransjen har optimismen ikke vært større.
Det mener Sparebanken Vest som sammen med Respons Analyse har undersøkt 700 bedrifter i vestlandsfylkene.
Forventningsindeksen for bedrifter med mer enn halvparten av omsetningen knyttet til petroleumsnæringen har aldri vært pa? et høyere niva? i Vestlandsindeksens historie. Disse bedriftene viser størst framgang i forventninger sammenlignet med forrige periode.
– Eksportbedriftene våre blir mer konkurransedyktige internasjonalt fordi norske varer blir billigere for utlendingene når kronen en svak, sier konserndirektør for bedriftsmarkedet i Sparebanken Vest, Ragnhild Janbu Fresvik.
Selv om en svak krone slår dårlig ut for bedriftene som har inntekter i dollar, sørger valutakursen for at norske eksportbedrifter blir mer attraktive på den internasjonale markedsplassen.
Tall fra Statistisk Sentralbyrå viser at investeringene innen oljesektoren i Norge har økt med 16 prosent hittil i år sammenliknet med fjoråret.
– Og investeringsnivået for 2020 er også hevet. Kombinert med høy sysselsetting blir optimismen sterkere enn noen gang, sier Fresvik.
Storsalg på sokkelen
Torsdag meldte nyhetsbyrået Reuters at oljeselskapet ExxonMobil selger sine eiendeler på norsk sokkel. Senere på kvelden kunne Dagens Næringsliv melde at det var selskapet Vår Energi som hadde kjøpt Exxon Mobils eiendeler for svimlende 41 milliarder dollar.
Like før klokken tre på fredag formiddag avviste imidlertid ExxonMobil at de hadde inngått en salgsavtale.
– Vi kan bekrefte at det er signert en eksklusivitetsavtale om videre forhandlinger mellom ExxonMobil og Vår Energi om et eventuelt kjøp av ExxonMobils eierandeler i lisensene på norsk kontinentalsokkel. Det er ikke signert en endelig salgsavtale, sier informasjonsdirektør Anne Fougner i ExxonMobil til E24.
Oljeanalytiker Trond Omdal mener saken er et signal om at norsk sokkel ikke vil vare evig.
– Det drukner veldig i den politiske debatten om å kutte CO2-utslipp og fase ut oljeproduksjonen, men det er en naturlig utvikling, sier han.
Kjempene som forlater norsk sokkel har vært tema i en tidligere episode av Sysla-podkasten Det vi lever av. Hør mer om hva dette innebærer her:
Klimaversting skal bli utslippsfri
Denne uken samlet hurtigbåtbransjen seg i Trondheim for å fortelle hvordan de vil gjøre transporten mer miljøvennlig. Utfordringen var gitt av elleve fylkeskommuner.
Hurtigbåter er nemlig en miljøversting, og ingen form for persontransport forurenser mer for hver kilometer enn hurtigbåtene.
Tirsdag ble resultatene av arbeidet lagt frem, og variasjonen i valg av teknilogi og løsninger var stor. Tre av gruppene satser på båter som skal løfte seg på foiler.
Her var fremdrift både med batteri og med hydrogen, og båter planlagt bygd både av aluminium og av karbonfiber.
Se hele listen over forslagene her!
Ill: Flying foil
Bergens største aktør innen museumsvirksomhet, KODE Bergen, annonserte denne uken at de går «all in» på elektrisk sjøtransport av sine museumsgjester.
Når de skal frakte passasjerer ut til en av Norges mest kjente komponister, Ole Bull, sitt hjem på Lysøen i Os kommune, skal det skje via elektrisk fremdrift.
Konseptutviklingen er gitt som en gave fra DNV GL, og femten millioner kroner kommer i form av statlig støtte. Prosjektet har en samlet prislapp på 20 millioner kroner, og det er Måløy Verft som har fått jobben med å bygge båten.
Kampen om stillingsvernet
De tidligere ansatte sjøfolkene i GC Rieber Crewing tapte ankesaken mot rederiet denne uken.
Saken dreier seg om hvorvidt bergensrederiet hadde lov til å legge ned sitt eget bemanningsselskap og avskjedige sjøfolkene, for så å leie inn igjen noen av de tidligere ansatte gjennom et bemanningsselskap.
Nå vurderer de å anke til Høyesterett.
– Vi er selvsagt skuffet over dommen. Vi registrerer at det har vært en vanskelig sak for lagmannsretten som med et knappest mulig flertall har avgitt dom i favør av arbeidsgiver, sier sjøfolkenes advokat Terje Hernes Pettersen.
Advokat og partner i Thommesen, Trond Hatland, som har representert GC Rieber Crewing AS, sier de er fornøyd med utfallet, og regner det som en full seier.
– Det er en seier som også speiler resultatet i tingretten. Vi mener dette er en solid avgjørelse, og konstaterer at vårt standpunkt har blitt lagt til grunn i to instanser, sier han.
I Rødne Trafikk går flere ansatte til sak for å få utbetalt pensjonspenger. Selskapet kan ha spart flere millioner på ikke å ha innbetalt obligatorisk tjenestepensjon.
Hold deg oppdatert på norsk næringsliv
Hver fredag oppsummerer vi nyhetsuken i Sysla i vårt nyhetsbrev. Meld deg på her:
– Vi kan bekrefte at det er signert en eksklusivitetsavtale om videre forhandlinger mellom ExxonMobil og Vår Energi om et eventuelt kjøp av ExxonMobils eierandeler i lisensene på norsk kontinentalsokkel. Det er ikke signert en endelig salgsavtale, sier informasjonsdirektør Anne Fougner i ExxonMobil til E24.
Annen virksomhet i Norge er ikke berørt av dette, sier hun videre.
Torsdag meldte Reuters at ExxonMobil gir seg etter 50 år på norsk sokkel.
Ifølge Dagens Næringsliv var det norske olje- og gasselskapet Vår Energi kjøper.
Kjøpesummen var, ifølge avisen, på mellom 4 og 4,5 milliarder dollar, eller mellom 36 og 40 milliarder kroner.
I slutten av juni fortalte Kjell Henning Eriksen om at han hadde fått sparken fra Saipem fordi han ikke ville barbere seg.
Riggselskapet innførte en såkalt «clean shave policy» i forbindelse med at boreriggen Scarabeo 8 skulle jobbe for Total på Jasper-prospektet utenfor Fosen. Det ble i den forbindelse vist til at borejobben betydde fare for å bli utsatt for hydrogrensulfid – H?S – en potensielt livstruende gass.
Saipem vedtok at alle på riggen skulle bruke tettsittende gassmaske, og at alt personell måtte være glattbarbert, etter en «clean shave policy», framgår det av en ny kjennelse fra Gulating lagmannsrett.
For skjeggsaken havnet til slutt i rettssystemet. Den 66 år gamle hydraulikkingeniøren Eriksen har jobbet i Saipem siden 1990. Men Eriksen ville ikke barbere seg før en utreise til Scarabeo 8 i oktober i fjor.
Dermed ble Eriksen oppsagt, en oppsigelse han har krevd ugyldig. Han har også krevd å få jobbe i oppsigelsestiden, noe lagmannsretten nå har støttet ham i.
– Godkjent helseattest
Etter at riggarbeideren ikke ville barbere seg, viste Saipem til at dette var et alvorlig brudd på hans plikter som arbeidstaker. Holdningen undergravde sikkerhetskulturen i bedriften, mente bedriften, og Eriksen ble sagt opp 21. desember.
Selv har riggarbeideren vist til at det finnes utstyr som kan brukes også med skjegg og gi tilfredssstillende beskyttelse. Eriksen har tidligere uttalt til Aftenbladet at arbeidsgiveren må tilpasse utstyret til ham.
– Alle som reiser offshore har en helseattest, og min er godkjent. Det har aldri vært noe krav i min kontrakt eller mitt ansettelsesforhold at jeg ikke skal ha skjegg. Dermed mener jeg oppsigelsen er ugyldig. Det er tøft å kjøre en slik prosess mot et selskap man har jobbet i nesten 30 år, men det handler om prinsipp, sa Eriksen til Aftenbladet.
Scarabeo 8. Foto: Jon Ingemundsen
Ville jobbe
Med hjelp fra fagforbundet Industri Energi har Eriksen tatt ut stevning og krevd oppsigelsen kjent ugyldig. Han er fritatt for arbeidsplikten i oppsigelsestiden, som gikk ut juli, men har selv ønsket å jobbe. Dette fikk han støtte for av Stavanger tingrett i juni, men Saipem anket saken. Nå har altså lagmannsretten fastholdt at Eriksen hadde rett til å jobbe i oppsigelsesperioden, forkastet anken og bestemt at riggselskapet skal ta sakskostnadene.
Opprinnelig krevde Eriksen og advokat Eyvind Mossige fra Industri Energi at anken måtte avvises fordi oppsigelsestiden allerede er utløpt. Lagmannsretten mener Saipem likevel har rettslig interesse i å få prøvd saken.
Men utover dét får ikke riggselskapet noe særlig støtte fra dommerne. I kjennelsen skriver de at de ikke er enig med Saipem i at det som skal vurderes, er om riggingeniøren har krav på å bli sendt ut på Scarabeo 8 «uten plikt til å akseptere å følge alle HMS-lover». Eriksen vil ikke, slik saken står, nekte å følge alle andre ordre. Lagmannsretten ser heller ikke at hans utførelse av arbeid utgjør en risiko som tilsier at han skal nektes arbeid i oppsigelsestiden.
Lagmannsretten skriver også at det «ikke kan legges til grunn som sannsynliggjort at Saipem vil vinne frem i hovedsaken».
– Godt fornøyd
Selve hovedsaken – altså kravet om at oppsigelsen skal kjennes ugyldig – begynner i Stavanger tingrett 25. september. Industri Energi-advokat Eyvind Mossige opplyser at han er godt fornøyd med kjennelsen i lagmannsretten.
– Slik saken står nå, vil jeg tro det blir vanskelig for tingretten å komme fram til et annet resultat i hovedsaken, sier han.
Aftenbladet har ikke fått tak i advokat Thomas Aasberg Rasmussen fra Norges Rederiforbund, som fører saken for Saipem.
Subsea 7 har blitt tildelt tre kontrakter av det statlige oljeselskapet Saudi Aramco i Saudi-Arabia. Kontraktene beskrives å tilsammen være “sizeable”, definert som mellom 50 og 150 millioner dollar, tilsvarende mellom 450 til 1.350 millioner kroner, og er tildelt under en langsiktig rammeavtale mellom partene.
Det skriver selskapet i en børsmelding fredag.
Blant kontraktene er EPCI-kontrakter som innebærer ingeniørtjenester, innkjøp, konstruksjon og installasjon, og er tildelt for utførelse i samarbeid med L&T Hydrocarbon Engineering, som er et datterselskap av Larsen & Toubro.
Konsortiet skal gjøre EPCI-arbeid på til sammen 28 stålunderstell (jackets). Arbeidet vil starte omgående og offshore gjennomføring ventes i 2020.
Han smeller til. I den stappfulle salen sitter folk som gjerne vil ha en bit. Noen millioner? Milliarder? Når Equinor kjører på, er det ikke snakk om småpenger.
Oppe på scenen ser Anders Opedal utover salen. Han er opplyst. Konserndirektøren med ansvar for «teknologi, prosjekter og boring» i Equinor kan vise til en pengebruk med ambisjoner som et lite statsbudsjett.
– Aktivitetsnivået vårt nå er det høyeste noen gang hos oss og våre leverandører. Vi gjennomfører nå prosjekter med en samlet investering på 370 milliarder kroner. 42.000 mennesker er på jobb for oss, innen prosjekter, boring av brønner, teknologi og anskaffelser, sier Opedal.
Slik ser Equinor for seg «field of the future» – ubemannet, robotisert og styrt fra land. Illustrasjon: Equinor
Han er på et av flere leverandørmøter Equinor arrangerer landet rundt i disse dager. Møtene arrangeres årlig – og på Forus sammen med Næringsforeningen i Stavanger. Her skal selskap som jobber med Equinor få informasjon om strategi og utvikling framover.
Og nå vil Opedal ta steget videre. For Equinor skal holde kostnadene nede. Selskapet har lovet ikke å øke dem fra 2017 til 2020, og Opedal ser enda lenger.
– En høyere oljepris gjør oss ikke mer konkurransedyktig. Vi må ha varige endringer som gjør oss robuste for endringer i olje- gasspriser. Vi må unngå unødvendige kostnadsøkninger.
Equinor-direktørene Atle Reinseth, fra venstre, Anders Opedal og Peggy Krantz-Underland møtte leverandører på Forus tirsdag. Foto: Jarle Aasland.
Kontrakter er en ting. Leverandørene skal premieres når de jobber effektivt og sikkert. Det er blitt færre aktører.
Men Opedal vil også ta noen teknologiske steg, både for å redusere utgifter og utslipp.
Han ser utover salen og snakker om «field of the future» – hvordan Equinor ser for seg at olje- og gassfelt skal bygges ut om ikke så altfor mange år.
– De framtidige utbyggingsløsningene skal bli mindre og lettere. De skal være ubemannet, robotiserte og styrt fra land. Med å flytte folk vekk fra plattformene blir det tryggere og mer lønnsomt. Vi mener også at vi kan halvere utslippene av CO? på denne måten, sier Opedal.
Han snurrer i gang en film for å vise hva det er Equinor ser for seg. En damestemme sier at folk med dette «kan jobbe onshore og være nærmere sine familier. (…) Dette er en unik løsning verden ikke har sett før.»
SE HVORDAN EQUINOR SER FOR SEG FRAMTIDENS OLJE- OG GASSFELT:
Trenger ikke folk
Og løsningen er ikke så langt unna, forteller Opedal. For Equinor har allerede prøvd ut ulike deler av den på eksisterende utbygginger. Et eksempel er Åsgard kompresjon, videreutviklingen av Åsgard-feltet i Norskehavet, hvor målet var å øke gassutvinningen fra feltet.
– Vi har jobbet med dette i mange år. Opprinnelig var utvidelsen av Åsgard tenkt å være en plattform, men så flyttet vi kompressoren ned på havbunnen. Løsningen er egentlig en ubemannet plattform på havbunnen. På Hywind Scotland (Equinors flytende havvindanlegg) har vi nå erfaringer med ubemannede vindmøller. Det er ingenting i veien for å bruke denne løsningen, og flytte kompressoren på overflaten og gjøre den vedlikeholdsfri. Da trenger du ikke folk der, ikke boligplattform eller helidekk, og heller ikke helikoptertransport av personell, sier Opedal til Aftenbladet.
Full sal fikk høre hva Equinor tenker framover og hva det betyr for leverandørene.
JARLE AASLAND
Mer ubemannet Johan Sverdrup
Konserndirektøren viser til andre nylige utbygginger hvor Equinor har høstet erfaringer som gjør at en komplett utbygging av «field of the future» nærmer seg.
– Vi har prøvd ut forskjellige byggeklosser på ulike felt. Så skal vi sette dette sammen. Vi mangler fortsatt noen brikker, og så handler det også om å finne det rette feltet for å ta dette videre. Så kan vi utvide det og ta til større utbygginger, for eksempel i Barentshavet.
– Når kan det skje?
– Som sagt, mange elementer er på plass allerede. Men vi ser dette fram mot 2030.
– Ville for eksempel Johan Sverdrup-feltet blitt bygget ut på denne måten hvis det skulle bygges ut da?
– Vi ser for oss at denne løsningen egner seg bedre for utbygginger på dypere vann. Løsningen for Johan Sverdrup er god, men hadde nok vært mer ubemannet i 2030 enn nå.
– Dette vil få betydning for bemanningen offshore?
– Vi har en stor portefølje av eksisterende felt som krever sin bemanning. Men for utbygging av framtidige felt er dette en naturlig utvikling, sier Opedal.
Torsdag meldte nyhetsbyrået Reuters at oljeselskapet ExxonMobil selger sine eiendeler på norsk sokkel. Nyheten er ikke offisielt bekreftet og det er heller ikke kjent hvem som kjøper eiendelene, men det er likevel ikke noen stor overraskelse for Omdal. Han viser til at selskapet i 2017 solgte feltene de opererte selv.
– Dette var en av de første aktørene på norsk sokkel, så dette er en viktig begivenhet, sier den selvstendige oljeanalytikeren, som har bakgrunn fra både Pareto og Fearnley Securities.
Varer ikke evig
Han mener salget er et signal om at norsk sokkel ikke vil vare evig.
– Det drukner veldig i den politiske debatten om å kutte CO2-utslipp og fase ut oljeproduksjonen, men det er en naturlig utvikling, sier han.
Omdal er ikke helt klar til å spå slutten for norsk olje- og gassektor, men tror toppen snart er nådd. Etter 2025, eller i hvert fall 2030, begynner norsk produksjon og falle, spår han. Omdal påker at det er vanlig at man finner de større feltene i et område først. Så blir funnene mindre og mindre.
Derfor har også de store oljeselskapene vist mindre interesse i leterundene, påpeker Omdal.
Store Sverdrup-inntekter
Johan Sverdrup-feltet, 155 kilometer vest for Stavanger, er et unntak, en «freak incident» med Omdals ord. Dette er det største funnet på norsk sokkel siden midten av 1980-tallet og er beregnet å inneholde 2,7 milliarder fat olje. Produksjonen skal starte i oktober.
– Vi kommer til å ha store inntekter i mange år framover, understreker Omdal.
Men dersom det ikke gjøres nye store funn, vil leverandørindustrien merke det etter 2021-2022, mener han.
Det bekrefter kommunen selv i en pressemelding torsdag, gjengitt av ABC nyheter.
Frøya kommune tok kontakt med majoritetseierne i Trønderenergi Vind for å se om det kunne være en mulighet å kjøpe ut vindmølleprosjektet.
«Det har i den senere tid vært flere medieoppslag med utkjøp av vindmølleprosjektet på Frøya som tema. I lys av dette initierte Frøya kommune v/formannskapet kontakt med Midgard Vind Holding AS/Stadtwerke München (majoritetsaksjonær i Trønderenergi Vind AS) for å avklare om dette kunne være en mulighet, og eventuelt på hvilke vilkår», skriver kommunen.
Demonstranter har tidligere forsøkt å stanse oppstarten av anleggsarbeidet til nytt vindkraftverk på Frøya. Foto: Ronny Teigås, NTB Scanpix
Men utbyggerne lot seg ikke friste av spleiselaget som var ledet av laksemilliardæren Gustav Witzøe.
De tyske utbyggerne argumentere ifølge kommunen med at selskapet ikke er finansielle utbyggere, og at de har som formål å produsere fornybar energi sammen med det trønderske selskapet. De satte som betingelse at Frøya må kunne tilby et annet areal for at de skulle vurdere salg av vindkraftprosjektet, noe kommunen ikke kunne tilby.
