Kategoriarkiv: Saipem

Skjeggete offshorearbeider skulle fått jobbe i oppsigelsestiden

I slutten av juni fortalte Kjell Henning Eriksen om at han hadde fått sparken fra Saipem fordi han ikke ville barbere seg. Riggselskapet innførte en såkalt «clean shave policy» i forbindelse med at boreriggen Scarabeo 8 skulle jobbe for Total på Jasper-prospektet utenfor Fosen. Det ble i den forbindelse vist til at borejobben betydde fare for å bli utsatt for hydrogrensulfid – H?S – en potensielt livstruende gass. Saipem vedtok at alle på riggen skulle bruke tettsittende gassmaske, og at alt personell måtte være glattbarbert, etter en «clean shave policy», framgår det av en ny kjennelse fra Gulating lagmannsrett. For skjeggsaken havnet til slutt i rettssystemet. Den 66 år gamle hydraulikkingeniøren Eriksen har jobbet i Saipem siden 1990. Men Eriksen ville ikke barbere seg før en utreise til Scarabeo 8 i oktober i fjor. Dermed ble Eriksen oppsagt, en oppsigelse han har krevd ugyldig. Han har også krevd å få jobbe i oppsigelsestiden, noe lagmannsretten nå har støttet ham i. – Godkjent helseattest Etter at riggarbeideren ikke ville barbere seg, viste Saipem til at dette var et alvorlig brudd på hans plikter som arbeidstaker. Holdningen undergravde sikkerhetskulturen i bedriften, mente bedriften, og Eriksen ble sagt opp 21. desember. Selv har riggarbeideren vist til at det finnes utstyr som kan brukes også med skjegg og gi tilfredssstillende beskyttelse. Eriksen har tidligere uttalt til Aftenbladet at arbeidsgiveren må tilpasse utstyret til ham. – Alle som reiser offshore har en helseattest, og min er godkjent. Det har aldri vært noe krav i min kontrakt eller mitt ansettelsesforhold at jeg ikke skal ha skjegg. Dermed mener jeg oppsigelsen er ugyldig. Det er tøft å kjøre en slik prosess mot et selskap man har jobbet i nesten 30 år, men det handler om prinsipp, sa Eriksen til Aftenbladet. Scarabeo 8. Foto: Jon Ingemundsen Ville jobbe Med hjelp fra fagforbundet Industri Energi har Eriksen tatt ut stevning og krevd oppsigelsen kjent ugyldig. Han er fritatt for arbeidsplikten i oppsigelsestiden, som gikk ut juli, men har selv ønsket å jobbe. Dette fikk han støtte for av Stavanger tingrett i juni, men Saipem anket saken. Nå har altså lagmannsretten fastholdt at Eriksen hadde rett til å jobbe i oppsigelsesperioden, forkastet anken og bestemt at riggselskapet skal ta sakskostnadene. Opprinnelig krevde Eriksen og advokat Eyvind Mossige fra Industri Energi at anken måtte avvises fordi oppsigelsestiden allerede er utløpt. Lagmannsretten mener Saipem likevel har rettslig interesse i å få prøvd saken. Men utover dét får ikke riggselskapet noe særlig støtte fra dommerne. I kjennelsen skriver de at de ikke er enig med Saipem i at det som skal vurderes, er om riggingeniøren har krav på å bli sendt ut på Scarabeo 8 «uten plikt til å akseptere å følge alle HMS-lover». Eriksen vil ikke, slik saken står, nekte å følge alle andre ordre. Lagmannsretten ser heller ikke at hans utførelse av arbeid utgjør en risiko som tilsier at han skal nektes arbeid i oppsigelsestiden. Lagmannsretten skriver også at det «ikke kan legges til grunn som sannsynliggjort at Saipem vil vinne frem i hovedsaken». – Godt fornøyd Selve hovedsaken – altså kravet om at oppsigelsen skal kjennes ugyldig – begynner i Stavanger tingrett 25. september. Industri Energi-advokat Eyvind Mossige opplyser at han er godt fornøyd med kjennelsen i lagmannsretten. – Slik saken står nå, vil jeg tro det blir vanskelig for tingretten å komme fram til et annet resultat i hovedsaken, sier han. Aftenbladet har ikke fått tak i advokat Thomas Aasberg Rasmussen fra Norges Rederiforbund, som fører saken for Saipem.

Aker BP jakter mer olje ved Bøyla

Aker BP skal ta i bruk boreriggen Scarabeo 8 for å bore en undersøkelsesbrønn. Brønnen skal bores i utvinningstillatelse 869, som ble tildelt i februar i fjor. Les også: Større funn enn antatt for Aker BP som nå jakter mer olje i Nordsjøen «Scarabeo 8» eies av Saipem, som igjen eies av den italienske oljekjempen Eni. Riggen lå en lenger periode i opplag i Ølen, men kom i arbeid igjen i april i år. Riggen er av typen halvt nedsenkbar med designet Moss Maritime CS-50 MkII. Du kan lese mer om riggen i Sysla Riggdata.  Aker BP er operatør med en lisensandel på 60 prosent. De andre andelshaverne er Lundin og Point Resources med 20 prosent hver. Første letebrønnen Dette er ifølge oljedirektoratet den første letebrønnen som blir boret i selve tillatelsen. Tidligere er det boret flere undersøkelsesbrønner innenfor arealet til tillatelsen. Brønnen er lokalisert omtrent 290 kilometer nordvest for Stavanger og fire kilometer fra Bøyla-feltet i den midtre delen av Nordsjøen. Tillatelsen til å bore brønnen fordrer samtykker fra andre myndigheter før aktiviteten kan starte, skriver Oljedirektoratet.

Sverdrup-røyr skapar trøbbel for Kværner

Ytst på Eldøyane er det i dag lagra 28.000 røyr som skal frakte olja frå Johan Sverdrup-plattforma til land. Prosjektet har opplevd forsinkingar med utlegging i havet, og vil ikkje bli transportert vekk før tidlegast i midten av juli. – Dette medfører at me er «låst inne» av røyr når modulen til Miller-plattforma kjem, skriv Vidar Høivangli i Kværner i eit brev til Miljødirektoratet. Når tungløftefartøyet Saipem 7000 kjem med modulen som skal demolerast på Stord i starten av mai, må denne difor plasserast i sjøen. – Ved innlasting av denne tunge strukturen vil Saipem utnytte det djupe farvatnet i området, og må laste inn her. Dei kjem ikkje inn på vår eigentlege kai med denne strukturen. Frå demonteringa av Miller-plattforma i fjor haust. Foto: BP – Ingen forureining Kværner har difor sendt søknad om løyve frå Miljødirektoratet om å plassere modulen i sjøen, der dei fastslår at dette ikkje vil føre til forureining. – Me har ingen påverknad på dette prosjektet og må vente til me har klar ein køyretrasé. Me vil sørgje for at det ikkje kjem nokre lekkasjar frå eventuelle flytande medier om bord eller at det kan førekome anna forureining frå modulen. Det var i fjor at Kværner teikna kontrakten med Saipem om demolering av Miller-plattforma. Denne kontrakten har ein verdi på 200 millionar kroner. Kværner har ansvar for demonteringa og resirkuleringa av materiala. Jobben vil halde fram til 2019. Enorme mengder røyr Det er Norsea Group som er ansvarlege for dei 225.000 tonna med røyr som har vore lagra på Eldøyane sidan i vinter. Dei skal plasserast på havtbotn, for å transportere svimlande 660 000 fat olje til land kvar dag, når Johan Sverdrup-plattforma kjem i drift.

Har begynt å legge 280 km langt oljerør til Johan Sverdrup-feltet

Statoil forteller på sin hjemmeside at arbeidet med å legge det 280 kilometer lange oljerøret til Johan Sverdrup-feltet ble påbegynt i slutten av forrige uke. Når den 36 tommer tykke rørledningen er ferdig og Johan Sverdup-feltet produserer for fullt, vil hele 660.000 fat olje strømme inn til Mongstad hver eneste dag. – Castorone setter nå i gang rørleggingen ut Fensfjorden fra Mongstad. Fartøyet skal legge til sammen 36.000 rørlengder – over 400 km med rør – til olje og gassrørledningene på Johan Sverdrup. Dersom alt går som planlagt vil oljerørledningen nå ut til Johan Sverdrup feltet i juli, sier Geir Bjaanes, ansvarlig for subsea, strøm og rørledninger i Johan Sverdrup-prosjektet. Oljerøret legges gjennom Fjensfjorden, og det har bidratt med 1,2 milliarder kroner i besparelser. Totalt har kostnadene med Johan Sverdrup-feltet blitt redusert med hele 35 milliarder kroner siden utbyggingsplanene ble godkjent av norske myndigheter. – Vi har planlagt rørleggingsoperasjonen i flere år sammen med Saipem. Allikevel er vi alle bevisst på størrelsen på oppgaven vi har foran oss, med flere måneder ute i havet med betydelige installasjonsoperasjoner før vi når fram til Johan Sverdrup-feltet. Så nå består jobben i å følge de grundige planene vi har lagt og opprettholde høyt fokus på HMS underveis, sier Lars Trodal, prosjektleder for eksportrør i Johan Sverdrup-prosjektet. Når røret er ferdig blir det Norges største rørledning. Total lengde blir på 440 kilometer, hvorav 283 kilometer oljerør og 153 kilometer gassrør. Tilsammen veier det 230.000 tonn, og det tilsvarer vekten av 33 Eiffeltårn.

Italienere får norsk milliardgaranti til offshorekjøp

Det italienske oljeselskapet forplikter seg til kjøp av norsk offshoreteknologi for 6,2 milliarder kroner. Kjøpene skal finansieres med 5,2 milliarder kroner i lånegarantier, primært fra statlige Giek, knyttet til lånefinansiering fra Eksportkreditt Norge AS og banker, skriver Giek i en pressemelding. Rammeavtalene gir forutsigbar finansiering til Saipem basert på kjøp av norske varer og tjenester ut 2017. Også kjøp foretatt i 2014 og 2015 er dekket av avtalene, heter det i en pressemelding. Hittil har avtalen kommet rundt 70 eksportører til gode gjennom kontrakter på over en halv million euro, skriver E24. Dette er snakk om selskaper som leverer utstyr, reservedeler, tjenester og leiekontrakter til skip. Giek nevner Aker, Kongsberg, National Oilwell Varco, Ocean Installer og Farstad Offshore som eksempler. – Det er fortsatt en svært krevende markedssituasjon for norsk leverandørindustri, og det er viktig å støtte denne næringen i disse krevende tidene. Nå har statlige lånegarantier fra Giek bidratt til å koble sammen norske leverandører, utenlandske kjøpere samt privat og offentlig kapital – og sikret viktig eksport, sier administrerende direktør Wenche Nistad i Giek.

Saipem tildelt kontrakter verdt over NOK 1 milliard

Saipem har blitt tildelt nye borekontrakter og utvidelser av eksisterende kontrakter i en rekke land, inkludert Norge, til en verdi på til sammen 1,38 milliarder kroner. Innlegget Saipem tildelt kontrakter verdt over NOK 1 milliard dukket først opp på Petro.no.