I rapporten, kalt “Greening the fleet“, går forskningsstiftelsen Sintef gjennom såkalte systemer for teknologiinnovasjon for både hydrogen, batteri, flytende biogass og biodiesel. Gitt stor tilgang på ren og fornybar energi ser Sintef klare muligheter for batteri- og hydrogenteknologi i Norge.
Sintef slår fast at teknologiinnovasjonssysytemet for batterier utgjør et grunnlag for storskala implementering av batterier i norsk maritim sektor, men at fortsatt offentlig støtte er vesentlig for å opprettholde dette og muliggjøre bruk av batterier i andre segmenter som fiskeri og frakt.
Dedikerte piloter og forsknings- og utviklingsprogrammer som omfatter både hydrogen og batteri kan gi synergier mellom teknologiene og positive ringvirkninger. Videre utvikling av hydrogenteknologi kan støttes gjennom å fokusere på denne løsningen for hurtigbåter, skriver stiftelsen.
Rask utvikling
Batterielektrisk teknologi har utviklet seg fort de siste fem årene i den norske maritime sektoren, og mye av æren for dette gis i rapporten til en høy suksessrate i pilotprosjekter. Denne utviklingen er mulig å få til også innen hydrogen, sier prosjektleder Markus Steen i Sintef til Sysla.
– Analysen av de nye energiløsningene viser at når man først får hjulene i gang får man mye innovasjon, særlig når mange tar det i bruk. Måten batteri har blitt introdusert og tatt i bruk i norsk maritim sektor har skjedd relativt fort sammenlignet med andre teknologiskifter, sier Steen, men legger til at det fortsatt gjelder en liten del av flåten.
Han mener mange av de samme virkemidlene som har blitt brukt for batterielektrisk vil være aktuelle også for hydrogen, og trekker blant annet frem viktigheten av offentlige innkjøp.
.
Markus Steen Foto: Sintef
Venter hybridløsninger
I analysen anbefaler Sintef “sterkt” at det tildeles flere utviklingskontrakter i passasjersegmentet, særlig for hurtigbåter, og det er viktig å tilby offentlig finansiering til både hydrogenproduksjon, bygging av infrastruktur og konstruksjon av skip dersom man ønsker en rask introduksjon av hydrogen til sjøs.
For å slippe å vente på produksjon av grønn hydrogen anbefales det at man i en avgrenset periode kan bruke “grå” hydrogen fra naturgass.
Steen sier det sannsynlige neste steget er hybridskip med både batteri og hydrogen.
– Selv aktører som primært er opptatt av hydrogenløsninger sier til oss at det neste steget mest sannsynlig blir i kombinasjon med batteri. Det vil være det mest optimale både økonomisk og teknologisk, sier han.
Standardisering
I rapporten trekkes standardisering av teknologier, for eksempel for lading, frem som et viktig punkt for å fremme utbredelse. Samtidig understreker Steen at dette er et vanskelig punkt.
– Man skal være litt forsiktig med standardisering ettersom vi ikke har holdt på med dette så lenge. Fra et innovasjonssynspunkt kan det være farlig å standardisere for tidlig, og dermed låse seg til løsninger som er suboptimale teknologisk sett, sier Steen.
I analysen beskriver Sintef biodiesel som en midlertidig teknologi der utviklingen har stagnert, mens innen flytende biogass-teknologi trekkes bestilling fra Hurtigruten er et lyspunkt som kan øke etterspørselen.
– Det er lite som tilsier at biodiesel er noe å satse på. Biogass er mye mer interessant, der man også kan se for seg lokale verdikjeder for produksjon av drivstoffet, sier Steen.
Skulle du ønske at noen oppsummerte batteribruk på norske skip i løpet av den tiden det tar å spise lunsj? Da må du få med deg denne episoden av Sysla-podkasten Det vi lever av.
I juni ble de ansatte i ExxonMobil Norge informert om at det er satt i gang en prosess for å selge selskapets eierandeler på norsk sokkel, og i august opplyste ikke navngitte kilder til nyhetsbyrået Reuters at selskapet konferererte med flere operatører i Nordsjøen for å lodde interessen for sine verdier.
Norges første funn
ExxonMobil er verdens største uavhengige oljeselskap og har vært til stede på norsk sokkel helt siden starten. Det aller første oljefunnet her til lands ble gjort av selskapet i 1967. Balder-funnet var imidlertid lite og ble først bygd ut i 1999.
I 2017 solgte ExxonMobil sine egenopererte felt på norsk sokkel til Hitecvision-eide Point Resources. Selskapet fusjonerte senere med Eni Norge og fikk navnet Vår Energi.
Nå skal altså resten av selskapets virksomhet i Norge være solgt, har tre uavhengige kilder opplyst til Reuters.
Blant selskaper som har vært nevnt som mulige kjøpere, er Equinor, Aker BP, DNO, Lundin Petroleum, Var Energi og det private oppkjøpsfondet Hitecvision.
ExxonMobil selger seg ut for å satse på skiferolje i USA og nye prosjekter i andre deler av verden, som Guyana, Papua Ny-Guinea, Brasil og Mosambik.
Fortsatt store
Til tross for at selskapet solgte sine egenopererte felt har det vært blant de største aktørene på norsk sokkel. I fjor omsatte ExxonMobil for drøyt 30 milliarder kroner på i Norge.
Selskapet har blant annet eierandeler i felt som Statfjord, Snorre, Åsgard og Sleipner. Grane var det mest innbringende feltet i fjor og ga inntekter på 5,5 milliarder kroner, viser selskapets årsrapport for 2018.
Hør podkast om oljegiganter som forlater norsk sokkel:
Tidlig torsdag morgen var Equinor ute med to nyheter:
Gigantfeltet Johan Sverdrup midt i Nordsjøen starter opp produksjonen i oktober, ikke i november.
Equinor vil kjøpe tilbake egne aksjer for 45 milliarder kroner – noe som i dag utgjør 8,6 prosent – og slette dem.
Når finansdirektør Lars Christian Bacher skal beskrive situasjonen for Equinor, er det med «styrke».
– Vi er i en veldig sterk situasjon nå. Vi har lite gjeld, vi har forbedret måte vi bygger ut og driver felt på, og vi har tillit til at produksjonen skal vokse, sier Bacher til Aftenbladet.
270 millioner daglig
Og så er det altså Johan Svedrup, det gigantiske oljefeltet 160 kilometer vest for Stavanger. Den siste tiden har det vært flere signaler på at produksjonen av olje vil starte før november, som har vært Equinors oppstartsmåned. Nå er det altså klart at oppstarten framskyndes til «en gang i løpet av oktober».
Når første fase av oljefeltet når maksproduksjon på 440.000 fat daglig sommeren 2020, som Equinor forventer, vil hvert fat koste under to dollar å produsere.
Og når Equinor går ut fra at de kan selge ett fat for 70 dollar, blir differansen mellom inntekter og utgifter stor: Rundt 270 millioner kroner hver eneste dag. Så skal både partnerne på feltet ha sitt, og skatt må betales, men for Bacher er det åpenbart at Johan Sverdrup-feltet er helt spesielt.
– Lønnsomheten fra dette feltet er av en helt annen skala enn hva som er vanlig, også globalt. Folk må være klar over at det ikke er tilfeldig at feltet er blitt så bra. Det skyldes hardt arbeid fra mange, også fra leverandørindustrien. Jeg er utrolig imponert over den omstillingen de har vært gjennom, sier Bacher.
Equinor har i tillegg startet produksjonen på flere felt i det siste, med det finansdirektøren karakteriserer som utrolig lønnsomme fat, og at «små og store bekker» gjør at selskapet nå mener det skal levere både produksjonsvekst og kostnadsnivå som lovet.
Aksjer mer verdt
Og derfor vil Equinor «distribuere kapital til eierne våre» med å kjøpe aksjer for 45 milliarder kroner (fem milliarder dollar) og slette dem.
– Hva betyr dette?
– Når vi kjøper tilbake egne aksjer og annulerer dem, blir det færre aksjer i Equinor. Så hvis du eier 1000 aksjer, kan du enten velge å selge noen eller alle, og får penger for dem. Eller hvis du vil beholde dem, vil du etter dette eie mer av selskapet fordi det blir færre aksjer totalt sett. Dermed får du en verdiøkning, sier Bacher.
Equinor – eller Statoil – kjøpte også egne aksjer i 2006. Midt i oljekrisa i 2016 gikk selskapet ut med motsatt strategi. Da kunne aksjonærene velge å få utbyttet som aksjer.
Da måtte også staten øke antall aksjer for å fortsatt å eie 67 prosent av Equinor. Tilsvarende må staten nå redusere antall aksjer for å opprettholde sin eierandel.
– Den første pakken for aksjekjøp er på 1,5 milliarder dollar, som er i tråd med det generalforsamlingen vår har godkjent. For videre kjøp må mandatet fornyes, sier Bacher.
Fortsette forbedring
Finansdirektøren gjentok budskapet om at forbedringene Equinor har oppnådd, nå må fortsette.
– Samtidig uttrykker andre i Equinor bekymring for økning i rater?
– Hvis rater øker samtidig med at en blir mindre effektiv, er det grunnlag for bekymring, for det går utover konkurransekraften. Men at rater går opp eller ned ettersom markedetsplassen endrer seg, etter tilbud og etterspørsel, er vanlig og slik det skal være, sier Bacher.
Da orkanen Dorian ankom øystaten Bahamas sørøst for Florida hadde Equinor 54 personer på jobb på terminalen på South Riding Point på øyen Grand Bahama. Terminalen ble stengt ned 31. august, og selskapet bekrefter i dag at alt Equinor-peronale er gjort rede for og er i sikkerhet.
Vanskelige kommunikasjonsforhold har gjort det tidkrevende å få tak i alt personale, men vi har nå lyktes i å oppnå kontakt med alle, skriver selskapet i en melding torsdag.
Selskapets ansatte skal etter forholdene ha det bra, men er i en vanskelig situasjon på grunn av de store ødeleggelsene orkanen har påført øygruppen.
Store skader
De første undersøkelsene fra luften avdekker at anlegget har fått skader og at det er observert oljelekkasjer fra lagringstanker på land. Det er ennå for tidlig å si noe om omfanget av skadene. Det er per nå ikke observert utslipp til sjø.
Equinor har mobilisert oljevernberedskap som vil ankomme South Riding Point-terminalen så snart som mulig. Vi jobber nå med å få bedre oversikt over situasjonen og iverksette egnede tiltak.
Vanskelig å få oversikt
Selv om værforholdene har bedret seg, opplyser selskapet at ødelagte veier og flom gjør at det fremdeles er vanskelig å få oversikt over situasjonen og skadene på terminalen om det omkringliggende området.
Selskapet vil komme tilbake mer oppdatert informasjon så snart det har fått tilgang til terminalområdet, og er i stand til å bekrefte situasjonen, heter det i meldingen.
For ti år siden ble selskapet Corvus Energy etablert i Vancouver i Canada. Torsdag åpner selskapet sin første batterifabrikk. I Bergen. Hvordan skjedde dette?
Historien til batterifabrikken på Midttun i Bergen, er en historie om hva som kan skje når myndigheter, etablert næringsliv og oppstartsselskaper trekker i samme retning.
Norske myndigheter har i mange år gjennomført tiltak for å redusere utslippene av CO2 og NOX. Både avgifter og forbud brukes for å få dette til, men også incentivordninger. Samtidig har myndighetene våget å ta i bruk nye teknologier som reduserer utslipp, blant annet på bilferger langs kysten.
Hvor stor effekt har batteribruken på klimautslippene? Og hvordan påvirker satsingen på batteri de forskjellige segmentene i den maritime industrien?
Hør episoden av Det vi lever av:
Equinor har mange offshorefartøy i operasjon, blant annet forsyningsskip og ankerhåndteringsfartøy. Også Equinor ønsker å redusere dieselforbruket, og dermed utslipp av CO2 og NOX. Økt energieffektivitet bidrar til å redusere CO2-utslipp og øke lønnsomheten i henhold til Equinors strategi om å drive alltid sikkert, med høy lønnsomhet og med lave CO2-utslipp.
Les også: Med berre to mann på golvet skal denne fabrikken laga batteri for fleire hundre millionar kroner i året
Equinor har en lang tradisjon for å bruke teknologi for å øke effektiviteten og redusere utslipp. Equinor har i sine kontrakter med rederiene stilt krav om reduksjon av utslippene. Det har bidratt til at det norske markedet for utslippsreduserende løsninger innenfor maritim sektor, er blitt det største og ledende markedet i verden. Equinor har nå 13 fartøyer på kontrakt som bruker batteriløsninger fra Corvus for å redusere utslippene av CO2 og NOX. Flere fartøyer vil få batteriløsninger i fremtiden.
Forstår kundenes behov
Et marked oppstår når de som har behov for en tjeneste, møter dem som kan tilby en slik tjeneste. Det er ikke gitt at god batteriteknologi hos et oppstartsselskap i Vancouver skal kunne dekke behovene som Norge har for å redusere sine utslipp. Utviklingskostnadene fra å starte på null til man kan tilby et produkt på et annet kontinent, er store. Og det skal mye til at de som har god kunnskap om batteriteknologi, er de samme som forstår kundenes behov best.
Mange store selskaper har egne investeringsselskap som kan investere i oppstartsselskaper. Dette bidrar til at teknologi som de store selskapene har nytte av, blir modnet frem. De store selskapene kan bidra både med kapital og markedskompetanse. Corvus Energy har lykkes med å få inn investeringsselskap fra flere store industribedrifter. Equinor og Hydro fra Norge, samt BW Group og nå nylig Shell fra Nederland er store eiere i Corvus.
Les mer: Shell kjøper seg inn i Corvus
Equinor Technology Ventures hadde i en periode styreleder-vervet. Det var i denne perioden at Corvus Energy flyttet hovedkontoret fra Vancouver til Bergen – fordi det var viktig å være nærmere det viktigste markedet. Flyttingen skjedde i løpet av 2018. Da Equinor Technology Ventures kjøpte seg inn i Corvus, var det cirka 40 ansatte i Canada og én selger i Norge. I dag er det cirka 110 ansatte i Canada og 60 i Norge, hvorav 50 i Bergen og 10 i Porsgrunn.
Ren energi
Med hovedkontor i Bergen og 90 prosent av markedet i Europa, var veien til å opprette sin første batterifabrikk i Bergen, langt kortere. Det å lage batterier, krever mye energi. I Norge er denne energien både rimelig og ren. I tillegg er vi som samfunn langt fremme innenfor robotteknologi. Ved å automatisere klarer vi å skape konkurransedyktig industri i Norge fremfor å produsere i lavkostland. Og vi skaper arbeidsplasser. Selve produksjonen drives med bare to ansatte – i tillegg til robotene, men fabrikken i sin helhet skaper mange nye arbeidsplasser lokalt – både internt i Corvus Energy og i andre bedrifter.
Vi synes det er spennende å få lov til å skape nye arbeidsplasser i Norge. Og med veksten selskapet opplever i disse dager, regner vi med at Corvus Energy vil skape flere arbeidsplasser både i Norge og andre deler av verden i fremtiden.
Aldri har oljenæringen vært mer optimistisk for de neste seks månedene enn nå. Det viser den siste Vestlandsindeksen, utarbeidet av Sparebanken Vest og Respons Analyse. Undersøkelsen omfatter 700 bedrifter i Rogaland, Hordaland, Møre og Romsdal og Sogn og Fjordane.
Mens den forrige målingen kunne tyde på at toppen var nådd for næringslivet på Vestlandet, viser denne målingen at stemningen har snudd i løpet av sommeren, spesielt i Rogaland.
All time high
Forventningsindeksen for bedrifter med mer enn halvparten av omsetningen knyttet til petroleumsnæringen har aldri vært pa? et høyere niva? i Vestlandsindeksens historie. Disse bedriftene viser størst framgang i forventninger sammenlignet med forrige periode.
– Eksportbedriftene våre blir mer konkurransedyktige internasjonalt fordi norske varer blir billigere for utlendingene når kronen en svak, sier Fresvik til Aftenbladet.
– Også innenfor hotellnæringen er det positivt at utlendingene får mer for pengene sine i Norge.
Ragnhild Janbu Fresvik. Foto: Ørjan Deisz.
Olje-investeringer opp
– For oljeprodusenter er det likevel slik at en svak krone slår negativt ut ettersom olje og gass betales i dollar?
– Det er riktig, men samtidig opplever deler av oljeservicenæringen at deres varer og tjenester blir mer attraktive ute.
Tall fra Statistisk Sentralbyrå viser at investeringene innen oljesektoren i Norge har økt med 16 prosent hittil i år sammenliknet med fjoråret.
– Og investeringsnivået for 2020 er også hevet. Kombinert med høy sysselsetting blir optimismen sterkere enn noen gang, sier Fresvik.
Kortsiktig optimisme
– Dette er jo en kortsiktig optimisme, bare seks måneder fram i tid. Og alle vet at aktiviteten innen oljesektoren vil flate ut om et par år?
– Ja, det er riktig, men det er mye som tilsier at næringslivet på Vestlandet kan være moderat optimistiske også lenger fram, sier Fresvik.
Hun peker blant annet på det store havvindprosjektet Hywind Tampen.
– Dette og andre havvind-prosjekter vil hjelpe oljenæringen i den nødvendige, grønne omstillingen.
Fakta
Forlenge
Lukke
Vestlandsindeks er en kvartalsvis temperaturmåler for næringslivet på Vestlandet utarbeidet av Sparebanken Vest i samarbeid med Respons Analyse. Den ble første gang presentert i februar 2012.
Den siste undersøkelsen ble gjennomført blant 700 bedrifter i perioden 12.–23. august 2019.
Bedriftene er tilfeldig utvalgt med to eller flere ansatte, fordelt bedrifter i Rogaland, Hordaland og Møre og Romsdal og Sogn og Fjordane.
Respondentene blir spurt om viktige indikatorer som blant annet etterspørsel, sysselsetting, investering og markedsutsikter de tre foregående månedene og hvordan de forventer at utviklingen skal bli neste halvår.
I en skala fra 0 til 100, er forventningsindeksen (optimismen) på 73 for bedrifter med mer enn halvparten av omsetningen sin knyttet til oljenæringen. For bedrifter som er skjermet for oljenæringen er dette tallet 66.
Synkende indeks
Vestlandsindeksen skiller mellom resultatet de tre siste månedene, og forventningene de seks neste månedene. Det er mange ulike indikatorer i undersøkelsen, som sysselsetting, etterspørsel, investeringer og markedsutsikter.
I den forrige målingen, for 2. kvartal 2019, sank både resultatindeksen og indeksen for forventningene i Rogaland. Nå er Rogaland det klart mest optimistiske fylket på Vestlandet samtidig som resultatene også har bedret seg.
Undersøkelsen viser også at bedriftenes frykt for økte lønnskostnader, som var tydelig forrige gang, nå har sunket kraftig. Nå forventer 41 prosent av bedriftene økte lønnskostnader, mens tallet var 58 prosent sist.
Blant bedriftene svarte 65 prosent at faglært arbeidskraft vil vanskeligst å få tak i, mens 23 prosent svarte det samme om høyere utdannet arbeidskraft.
Hva betyr Trumps handelskrig for Norge og oljebransjen? Det er tema i siste episode av Sysla-podkasten Det vi lever av. Hør den her:
? Dette er tilstrekkelig til å holde framdrift i planleggingen av prosjektet i 2020, inkludert statens andel av den brønnen som skal bores, sier olje- og energiminister Kjell-Børge Freiberg (Frp).
Mens størstedelen av beløpet går til brønnboringen, skal 50 millioner brukes på videre arbeid ved Norcems sementfabrikk i Brevik i Telemark og Fortum Oslo Varme.
? Med dette følger vi opp regjeringens ambisjon om å realisere fullskala CO2-håndtering i Norge, gitt at dette gir teknologiutvikling i et internasjonalt perspektiv, sier Freiberg.
Hvor langt har vi kommet i realiseringen av denne teknologien i Norge – og hvor ligger ansvaret for å videreutvikle CO2-håndtering? Hør mer om karbonfangst i denne episoden av «Det vi lever av»:
I revidert nasjonalbudsjett i vår satte regjeringen av 345 millioner kroner ekstra til undersøkelser av havbunnen i et område i Nordsjøen hvor det kan være mulig å lagre CO2.
Formålet med CO2-prosjektet er å få på plass et system hvor CO2 fra industrianlegg fraktes ut i Nordsjøen og lagres under havbunnen. Dette vil redusere mengden CO2 som slippes ut i atmosfæren.
Freiberg antar at investeringsbeslutningen kan bli fattet i 2020 eller 2021.
Equinor vil bruke opp til fem milliarder dollar, tilsvarende 45,1 milliarder kroner, over en periode frem til utgangen av 2022 på å kjøpe tilbake selskapets aksjer fra markedet.
Målet med kjøpene er å senke aksjekapitalen. Selskapet vil derfor slette alle aksjer som blir tilbakekjøpt, skriver selskapet. Dette vil føre til at verdien av de gjenværende aksjene vil øke i verdi, og er en måte å betale tilbake kapital til eierne, altså aksjonærene, i selskapet.
8,7 prosent av selskapet
Første del av tilbakekjøpet vil være på rundt 1,5 milliarder dollar. Det starter torsdag og vil vare frem til senest februar 2020. Basert på sluttkursen på Equinor-aksjen og dollarkursen onsdag tilsvarer hele programmet om lag 292 millioner aksjer, eller rundt 8,7 prosent av aksjekapitalen i selskapet.
Konsernsjef Eldar Sætre sier i en pressemelding at selskapet prioriterer å betale tilbake kapital til sine aksjonærer, og sier selskapet nå er i en god posisjon til å gjøre dette.
– Gjennom de siste årene har vi bygget en sterk finansiell posisjon med solide kredittratinger og en netto gjeldsgrad på om lag 20 prosent. Den nært forestående oppstarten av verdensklasse-feltet Johan Sverdrup, kombinert med flere nye felt i produksjon, gir økt trygghet for våre utsikter for produksjonsvekst og styrket kapasitet for kontantgenerering. Vi er derfor i en god posisjon til å øke kapitaldistribusjonen, samtidig som vi fortsetter å investere i vår attraktive prosjektportefølje, sier Eldar Sætre, konsernsjef i Equinor ASA.
Mål om å øke utbytte
Statens, ved Olje- og energidepartementet, vil delta ved å selge tilbake aksjer til selskapet slik at eierandelen på 67 prosent holdes uendret.
Equinor har et mål om å øke det årlige utbyttet for aksjonærene i samsvar med den langsiktige veksten i underliggende inntjening, og vil bruke både kontantutbytte og tilbakekjøp av aksjer for å oppnå dette.
I midten av august startet Equinor produksjonen av Mariner-feltet på britisk sokkel. Oppstarten er blitt kritisert for høye utslipp – dobbelt så høye av snittet fra plattformer på norsk sokkel. Mens Johan Sverdrup-feltet midt i Nordsjøen, som nå klargjøres for produksjonsstart senere i høst, har CO?-utslipp på 0,67 kilo for hvert produserte fat med olje, ligger Mariner-feltet rundt 17 kilo.
Tirsdag advarte Equinors anskaffelsesdirektør Peggy Krantz-Underland på et leverandørmøte på Forus mot bekymringsfulle tegn til ekskalerende rater. For økende kostnader kan bety at prosjekter med høyere karbonfotavtrykk velges framfor de med mindre utslipp – men med mer presset lønnsomhet.
Samme dag kom meldingen om at den danske pensjonskassen MP Pension nå ekskluderer Equinor og ni andre oljeselskap fra sine investeringer.
Pensjonsfondet har investeringer for i overkant av 154 milliarder kroner. Rundt 1,3 milliarder av dem er plassert i oljeselskap – men nå er det altså slutt for en rekke oljeinvesteringer.
For pensjonskassen støtter Parisavtalen og at den globale temperaturstigningen skal begrenses til maksimalt to grader. Og i fjor bestemte MP seg for å selge aksjer innen olje, kull og tjæresand innen 2020.
Men – oljeselskap som har tilpasset sin langsiktige strategi etter målene i Parisavtalen, skal få være med videre. Equinor er ett av ti selskap MP eksluderer for ikke å gjøre nok for å nå klimamålene og ikke ha en forretningsmodell som er i tråd med Parisavtalen– selv om Equinor også tydelig har uttrykt at selskapet støtter Parisavtalen.
De andre ni er Exxon Mobil, BP, Chevron, Petro China, Rosneft, Shell, Sinopec, Total og Petrobas.
Johan Sverdrup-feltet, som skal i produksjon senere i høst, er det eneste Equinor spesifikt oppgir tall for. Foto: Jon Ingemundsen
Equinor viser til at utslippene fra Mariner er redusert i løpet av prosjektperioden. Foto: Jon Ingemundsen
For mye olje
I begrunnelsen for at Equinor heller ikke lever opp til Parisavtalen, skriver MP at de etter 2020 ikke vil investere i selskap hvor 50 prosent eller mer av omsetningen kommer fra olje, hvis de ikke innretter sin forretningsmodell etter målet om maksimalt to graders global oppvarming.
For Equinor sin del stammer mer enn 50 prosent av omsetningen fra olje, konkluderer MP. Pensjonskassen vurderer at selskapet har involvert seg i arbeidet med klimaendringer og overgangen til en lavutslippsøkonomi. Men likevel mener MP at Equinor ikke har gjort nok for å nå målene i Parisavtalen – selskapet planlegger rett og slett «å utnytte for mange av sine fossile reserver» til å jobbe i tråd med togradersmålet.
– Hywind Tampen kommer
Equinor ønsker ikke å kommentere på en beslutning til en aksjonær, opplyser talsperson Erik Haaland i Equinor. Men han understreker at selskapet tar klimautfordringene på alvor.
– Vi støtter ambisjonene i Parisavtalen, og har en klar strategi for å kutte utslipp fra olje- og gassproduksjonen vår, samt øke satsingen på fornybar og lavkarbon energi. Vi har de siste månedene varslet investeringer i vindenergi i New York, Argentina og Hywind Tampen.
– Den siste, havvindanlegget med flytende vindmøller, har dere ikke vedtatt?
– Beslutningen er ikke tatt, men det er noe vi ønsker å gjøre, så beslutningen kommer senere i år. Vi har også annonsert initiativ for å styrke innsatsen på klima, og vi vurderer alle våre investeringer mot et «godt under 2-gradersscenario».
– Og samtidig setter dere i gang produksjonen på Mariner?
– Selv innen togradersmålet er det behov for ny olje og gass. Vi har mål om at våre felt i snitt skal slippe ut åtte kilo CO2 i 2030, noe som er ambisiøst. Vi har jobbet målrettet med å få ned utslippene på Mariner fra beslutningen om å bygge ut ble tatt i 2012, og utslippene er lavere nå enn hva som lå inne da.
– Og så kan økte kostnader gjøre at dere velger prosjekter med mer utslipp?
– Våre investeringsbeslutninger er basert på en rekke elementer. Teknologi, lønnsomhet, miljø og klima, politisk risiko går alle inn i en sånn vurdering. Klima og CO2-avtrykk er en betydelig faktor i alle våre beslutninger, sier Haaland.
Ferdigstillelsen av Johan Sverdrup-feltet midt i Nordsjøen har gått så godt at Equinor nå bekrefter at oppstarten skjer i oktober – ikke i november som selskapet sa for kun kort tid siden.
– På denne tiden i fjor framskyndet vi den forventede produksjonsstarten på Johan Sverdrup til november 2019. Når vi nå går inn i den siste etappen av prosjektet, mener vi at det er mulig å starte produksjonen inntil én måned tidligere, sier Ander Opedal, konserndirektør for Teknologi, prosjekter og boring i Equinor i en melding.
Selskapet melder også at når feltet når såkalt platåproduksjon – altså maksimal produksjon – i løpet av sommeren neste år, vil driftskostnadene være under to dollar per fat.
Torsdag morgen er prisen for ett fat nordsjøolje på 60,6 dollar.
Johan Sverdrup-feltet ligger på Utsirahøyden, 160 kilometer vest for Stavanger. Foto: Jon Ingemundsen
I slutten av forrige uke melde meglerhuset Pareto at ting var i ferd med å skje. Oljehandlere hadde fått lasteskjema for råolje fra Johan Sverdrup-feltet i Nordsjøen, vest for Stavanger. Equinor fastholdt at oppstart er i november, men at det ikke var noe galt i å planlegge for suksess.
Oljeanalytiker Trond Omdal sa til Aftenbladet at oppstarten kunne komme enda tidligere, allerede nå i september.
– Equinor lyktes med å få på plass modulene i mars. Det var et kritisk tidsvindu og de sparte tre-fire uker i tid. Etter det har det vært en forventning at oppstarten kan komme i månedsskiftet september/oktober. Spørsmålet er om det blir sent i september eller tidlig oktober, sa Omdal.
Nå har altså Equinor – og de andre partnerne Lundin, Petoro, Aker BP og Total – framskyndet oppstarten av første fase av produksjonen fra gigantfeltet i Nordsjøen, 160 kilometer vest for Stavanger.
Nå i sluttfasen testes utstyr og alt som trengs for at hele feltsenteret – fire plattformer – skal fungere som planlagt. Hvis det er tilfellet, vil produksjonen starte i løpet av oktober.
– Ut ifra det gjenværende arbeidsomfanget vi kjenner til, blir vi stadig sikrere på at vi snart kan starte produksjonen fra Johan Sverdrup. Med tanke på størrelsen på felt-utbyggingen vil det imidlertid alltid være fare for at vi i den siste testfasen kan støte på uforutsette problemstillinger som forlenger oppstartperioden. Til syvende og sist vil vi bare starte produksjonen når det er trygt og tilrådelig å gjøre det, sier Opedal i meldingen.
