Golden Energy Offshore Services har overtatt sitt flunkende nye offshoreskip «Energy Empress».
Det skriver sunnmørsrederiet i en børsmelding mandag.
Klar for oppdrag
– Vi er veldig glade for at vi nå har overtatt «Energy Empress». Hun er nå på vei til Europa og er tilgjengelig for PSV-oppdrag. «Energy Empress» er drivstoff-effektiv og vil møte de høye forventningene til kundene våre, sier rederisjef Per Ivar Fagervoll i en kommentar.
Han melder samtidig at det er god fremgang på «Energy Duchess», og at rederiet forventer levering av også dette fartøyet i løpet av måneden.
Begge skipene er såkalte flerbruks plattformforsyningsskip (MPSV) bygget i Kina, som rederiet sikret seg rettighetene til i juni i fjor.
Forsyningsskipene kan også utføre lett konstruksjonsarbeid, og kan ifølge rederiet utruster til å kunne utføre inspeksjon, vedlikehold og reparasjonsoppdrag for en lav kostnad.
20 nye ansatte
Det var 30 april at rederiet endelig kunne bekrefte at de ville ta levering av de to fartøyene, med støtte fra eksisterende aksjonærer.
Det var knallharde forhandlinger med det kinesiske verftet Nantong Rainbow Offshore & Engineering Equipment om endring av vilkårene i den opprinnelige avtalen, som til slutt ga uttelling for rederiet.
De to fartøyene har en samlet kjøpspris på 37 millioner dollar, tilsvarende om lag 324 millioner kroner.
For å sikre avtalen måtte Golden Energy stille med begrenset garanti og sikkerhet i plattformforsyningsskipet «Energy Scout» for en periode.
Rederiet har tidligere uttalt at de skal ha 20 nye ansatte til de to skipene.
Norled og en rekke partnere i Flagships-prosjektet har fått 5 millioner euro, tilsvarende om lag 49 millioner kroner, til to planlagte hybrid-båter.
En av disse er fergen som skal settes inn på Finnøy-sambandet utenfor Stavanger.
Midlene skal også gå til et hydrogenfartøy som skal settes i drift i Frankrike. Der skal en såkalt push båt operere for Companie Flyvial de Transport (CFT) på en av landets mest krevende elver, Rhône.
Det er gjennom EU-programmet Fuel Cells and Hydrogen Joint Undertaking at midlene blir delt ut.
– Norled har tatt en ledende rolle i utviklingen av nullutslippsferger. Dette innovasjonsprosjektet vil bli et viktig neste sted i demonstasjonen av maritimt brenselcelleteknologi, både operasjonelt og kommersielt. Ved å bygge på eksisterende kunnskap fra andre pågående hydrogeninitiativ rundt om i verden, vil prosjektet også bidra til en betydelig reduksjon i kostnadene for maritime brenselcellesystem, sier administrerende direktør i Norled, Sigvald Breivik.
Målet er at begge fartøyene skal gå på hydrogen produsert av fornybar energi. Driften av fartøyene vil dermed skje med null utslipp.
I tillegg til EU-midlene, vil skipseierne CFT og Norled gå inn med betydelige investeringer for å få realisert fartøyene.
Prosjektene skal også bidra til å bygge opp et europeiske nettverk som dekker leveransekjeder for hydrogen, skipsdesign, produksjonskunnskap og regulatorisk kompetanse.
Flagships-prosjektet består av ni europeiske partnere: Norled, CFT, ABB, LMG Marin, Ballard Europe, PersEE, VTT Technical Research Centre og Finland, NCE Maritime CleanTech, samt Westcon Power & Automation (som snart blir en del av samarbeidet).
Mandag ble det også kjent at regjeringen setter av 25 millioner kroner til fylkeskommunene for å gjøre hurtigbåtene utslippsfrie.
Ferjene langs norskekysten er i ferdig med å bli utslippsfrie, fra diesel til batteridrift. Klima- og miljøminister Ola Elvestuen (V) sier tiden er kommet for å gjøre det samme med hurtigbåtene, skriver Adresseavisen.
– Vi har mange elbiler og elferjer i Norge. Nå trenger vi en el-revolusjon på tungtransport og hurtigbåter, sier han til avisen.
Innen 2022 vil om lag 80 norske ferjer ha batteri om bord. Det er også et prosjekt for en bilferje på hydrogendrift, skriver avisen.
– I årene fremover er det mange anbud på hurtigbåtruter som skal ut. Vi foreslår nå å opprette en midlertidig øremerket satsing i Klimasats som skal støtte omleggingen enten til batteridrift eller hydrogen, sier Elvestuen, som sier det er helt nødvendig å redusere transportutslippene med 50 prosent før 2030.
Regjeringen legger fram revidert nasjonalbudsjett 14. mai.
Ifølge energiministeren er de to oljetankerne påført «betydelige skader».
De forente arabiske emirater meldte om sabotasje mot fire sivile skip i Persiabukta søndag kveld, men ville verken oppgi hvilke skip det dreier seg om eller andre detaljer rund de angivelige angrepene.
Tidlig mandag morgen norsk tid kommer meldingen fra Saudi-Arabias energiminister Khalid al-Falih til det statlige byrået Saudi Press Agency som kan tyde på at to av angrepene kan ha vært mot oljetankere fra hans land.
Han sier de to skipene ble angrepet utenfor havnebyen Fujairah.
Den ene tankeren var på vei til Saudi-Arabia for å lastes opp med råolje som skulle videre til USA.
Navnene på fartøyene er ikke offentliggjort.
– Heldigvis medførte ikke angrepene dødsfall eller oljeutslipp, men det forårsaket imidlertid betydelige ødeleggelser på konstruksjonen til de to fartøyene, sier Al-Falih.
Sjøfartsmyndighetene i USA har mandag utstedt et varsel etter at myndighetene i De forente arabiske emirater meldte om sabotasje mot fire sivile skip i Persiabukta.
Yme-feltet i Nordsjøen har vært en langvarig verkebyll for oljeselskapet Repsol Norge, tidligere Talisman.
Yme-plattformen var kraftig forsinket og full av mangler da den kom fra verftet i Abu Dhabi i 2010. Prosjektet skulle egentlig koste knappe fem milliarder kroner, men prislappen endte til slutt på om lag elleve milliarder.
Fakta
Forlenge
Lukke
Yme
Oljefelt i Nordsjøen som ble oppdaget i 1987. Feltet var i produksjon fra 1996 til 2001, men ble stengt på grunn av høye kostnader og lav oljepris.
Ny plan for utbygging og drift (PUD) for gjenutbyggingen av Yme ble godkjent av den norske regjeringen den 11. mai 2007.
Plattformen ble bygget i Abu Dhabi, men var full av mangler da den svært forsinket ankom Norge.
Prosjektet skulle egentlig koste 4,9 milliarder, men prislappen ble til slutt om lag 11 milliarder.
I 2013 ble det besluttet at riggen skulle skrotes, uten noen gang å ha vært i produksjon.
Nå skal operatør Repsol, tidligere Talisman, forsøke å bygge ut feltet på nytt.
Til slutt ble det i 2013 bestemt at plattformen måtte skrotes – uten noen gang å ha vært i drift. Beslutningen kom etter langdryge og tøffe diskusjoner med plattformleverandør SBM Offshore om hvem som skulle ta regningen for det mislykkede prosjektet.
Nå fjernes skandale-plattformen fra Nordsjøen
Samtidig ble det avtalt at Yme-eierne skulle få halvparten av SBM Offshores framtidige forsikringsoppgjør knyttet til saken. I fjor inngikk plattformleverandøren forlik med forsikringsselskapene, og nå har Repsol mottatt sin andel.
Summen endte på 93,5 millioner dollar, drøyt 800 millioner kroner med dagens kurs.
– Dette oppgjøret ser vi på som en slags endelig avslutning av den gamle Yme-saken, sier pressekontakt Grethe Elise Foldnes i Repsol til Sysla.
Prøver igjen
Det spanske selskapet har nemlig ikke gitt opp Yme. Like før jul i 2017 ble det levert ny utbyggingsplan for feltet.
Denne gangen blir det et mindre omfattende prosjekt enn sist. Det skyldes blant annet at mye av utstyret som allerede er plassert på havbunnen, skal brukes også i denne utbyggingen. Det gjelder for eksempel brønnrammer, rørledninger og lagringstank. Det bygges heller ikke ny plattform. Istedenfor skal den kombinerte bore- og produksjonsriggen Maersk Inspirer leies inn.
Sju av ti Yme-kroner går til norske leverandører
Utbyggingen koster totalt åtte milliarder kroner.
– Ved utgangen av mars 2019 lå prosjektgjennomføringen på cirka 65 prosent, og vi er i det store og hele innenfor plan og budsjett. Mye arbeid gjenstår imidlertid, og 2019 blir et travelt år både på land og til havs, forteller Foldnes.
Målet er å starte produksjonen i andre kvartal neste år.
Kraftig vekst
I fjor økte Repsol Norges inntekter med 70 prosent, fra 3,8 milliarder kroner i 2017 til 6,5 milliarder, viser regnskapet som nylig ble sendt inn til myndighetene. Resultatet før skatt endte på 4,2 milliarder kroner, en forbedring på 177 prosent fra 1,5 milliarder kroner i 2017.
– Fjoråret var godt for Repsol Norge. Oljeprisen var relativt god gjennom året, og det har også gitt seg utslag i regnskapene, forklarer Foldnes, som også peker på at selskapet hadde god og stabil produksjon på feltene det har eierandeler i.
Produksjonen økte i fjor med 29 prosent sammenlignet med 2017, og i regnskapet trekkes oppkjøpet av en eierandel i Visund-feltet fram som den viktigste årsaken til økningen. Selskapet kjøpte 7,7 prosent av feltet fra franske Total i januar i fjor.
Tror på norsk sokkel
– Er flere kjøp aktuelt?
– Som alle andre aktører på norsk sokkel vurderer vi fortløpende porteføljen vår med mål om å optimalisere verdiskapningen. Tidligere i år kjøpte vi en andel på 7,65 prosent i Mikkel-feltet fra Total. Nye kjøp kan være aktuelt, men vi ønsker ikke å konkretisere dette nærmere, opplyser Foldnes.
Hun er uansett klar på at selskapet har store ambisjoner i Norge.
– Vi har tro på norsk sokkel. Vi ønsker å bruke norsk sokkel til å utvikle ny teknologi for mer effektiv drift, og for å redusere klimaavtrykket til et minimum. I det helt korte bildet vil hovedfokuset være å levere Yme-prosjektet innenfor opprinnelig tidsramme og budsjett. Deretter vil vi fortsette å modne fram letebrønner og utbyggingsmuligheter.
Yme-feltet i Nordsjøen har vært en langvarig verkebyll for oljeselskapet Repsol Norge, tidligere Talisman.
Yme-plattformen var kraftig forsinket og full av mangler da den kom fra verftet i Abu Dhabi i 2010. Prosjektet skulle egentlig koste knappe fem milliarder kroner, men prislappen endte til slutt på om lag elleve milliarder.
Fakta
Forlenge
Lukke
Yme
Oljefelt i Nordsjøen som ble oppdaget i 1987. Feltet var i produksjon fra 1996 til 2001, men ble stengt på grunn av høye kostnader og lav oljepris.
Ny plan for utbygging og drift (PUD) for gjenutbyggingen av Yme ble godkjent av den norske regjeringen den 11. mai 2007.
Plattformen ble bygget i Abu Dhabi, men var full av mangler da den svært forsinket ankom Norge.
Prosjektet skulle egentlig koste 4,9 milliarder, men prislappen ble til slutt om lag 11 milliarder.
I 2013 ble det besluttet at riggen skulle skrotes, uten noen gang å ha vært i produksjon.
Nå skal operatør Repsol, tidligere Talisman, forsøke å bygge ut feltet på nytt.
Til slutt ble det i 2013 bestemt at plattformen måtte skrotes – uten noen gang å ha vært i drift. Beslutningen kom etter langdryge og tøffe diskusjoner med plattformleverandør SBM Offshore om hvem som skulle ta regningen for det mislykkede prosjektet.
Nå fjernes skandale-plattformen fra Nordsjøen
Samtidig ble det avtalt at Yme-eierne skulle få halvparten av SBM Offshores framtidige forsikringsoppgjør knyttet til saken. I fjor inngikk plattformleverandøren forlik med forsikringsselskapene, og nå har Repsol mottatt sin andel.
Summen endte på 93,5 millioner dollar, drøyt 800 millioner kroner med dagens kurs.
– Dette oppgjøret ser vi på som en slags endelig avslutning av den gamle Yme-saken, sier pressekontakt Grethe Elise Foldnes i Repsol til Sysla.
Prøver igjen
Det spanske selskapet har nemlig ikke gitt opp Yme. Like før jul i 2017 ble det levert ny utbyggingsplan for feltet.
Denne gangen blir det et mindre omfattende prosjekt enn sist. Det skyldes blant annet at mye av utstyret som allerede er plassert på havbunnen, skal brukes også i denne utbyggingen. Det gjelder for eksempel brønnrammer, rørledninger og lagringstank. Det bygges heller ikke ny plattform. Istedenfor skal den kombinerte bore- og produksjonsriggen Maersk Inspirer leies inn.
Sju av ti Yme-kroner går til norske leverandører
Utbyggingen koster totalt åtte milliarder kroner.
– Ved utgangen av mars 2019 lå prosjektgjennomføringen på cirka 65 prosent, og vi er i det store og hele innenfor plan og budsjett. Mye arbeid gjenstår imidlertid, og 2019 blir et travelt år både på land og til havs, forteller Foldnes.
Målet er å starte produksjonen i andre kvartal neste år.
Kraftig vekst
I fjor økte Repsol Norges inntekter med 70 prosent, fra 3,8 milliarder kroner i 2017 til 6,5 milliarder, viser regnskapet som nylig ble sendt inn til myndighetene. Resultatet før skatt endte på 4,2 milliarder kroner, en forbedring på 177 prosent fra 1,5 milliarder kroner i 2017.
– Fjoråret var godt for Repsol Norge. Oljeprisen var relativt god gjennom året, og det har også gitt seg utslag i regnskapene, forklarer Foldnes, som også peker på at selskapet hadde god og stabil produksjon på feltene det har eierandeler i.
Produksjonen økte i fjor med 29 prosent sammenlignet med 2017, og i regnskapet trekkes oppkjøpet av en eierandel i Visund-feltet fram som den viktigste årsaken til økningen. Selskapet kjøpte 7,7 prosent av feltet fra franske Total i januar i fjor.
Tror på norsk sokkel
– Er flere kjøp aktuelt?
– Som alle andre aktører på norsk sokkel vurderer vi fortløpende porteføljen vår med mål om å optimalisere verdiskapningen. Tidligere i år kjøpte vi en andel på 7,65 prosent i Mikkel-feltet fra Total. Nye kjøp kan være aktuelt, men vi ønsker ikke å konkretisere dette nærmere, opplyser Foldnes.
Hun er uansett klar på at selskapet har store ambisjoner i Norge.
– Vi har tro på norsk sokkel. Vi ønsker å bruke norsk sokkel til å utvikle ny teknologi for mer effektiv drift, og for å redusere klimaavtrykket til et minimum. I det helt korte bildet vil hovedfokuset være å levere Yme-prosjektet innenfor opprinnelig tidsramme og budsjett. Deretter vil vi fortsette å modne fram letebrønner og utbyggingsmuligheter.
– Riksrevisjonens funn er alvorlige, særlig de om Goliat, sier saksordfører Bente Stein Mathisen (H) i Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité til NTB.
Mandag er det duket for høring om den knusende dommen Riksrevisjonen kom med 15. januar i år etter en gransking av Petroleumstilsynet (Ptil).
Der ble det slått fast at alvorlige sikkerhetsutfordringer ikke blir avdekket, at reaksjonsmidler ikke tas i bruk når det er behov for det, og at selskapet Eni fikk samtykke til å ta i bruk Goliat-plattformen før det var sikkerhetsmessig forsvarlig.
Les også: – Totalsvikt av Petroleumstilsynet
Krever svar
Ptil-direktør Anne Myhrvold og hennes arbeidsgiver, arbeids- og sosialminister Anniken Hauglie (H), er blant dem som mandag må svare på Riksrevisjonens kritikk.
I tillegg kommer en rekke aktører fra petroleumsnæringen, både på arbeidsgiversiden og arbeidstakersiden.
– Vi vil vite hva som er gjort for å rette opp i problemene Riksrevisjonen pekte på. Stortinget har vedtatt et mål om at vi skal være verdensledende på helse, miljø og sikkerhet i offshorenæringen, og da forventer vi at aktørene har lært, sier Mathisen.
Tillitsbasert
Det er petroleumsselskapene selv som til sjuende og sist har ansvaret for å sikre at reglene for helse, miljø og sikkerhet (HMS) blir fulgt på norske plattformer for utvinning av olje og gass.
Ptil gjennomfører stikkprøver for å sikre at ansvaret følges opp, ilegger pålegg dersom det er mangler og kan også ettersjekke om påleggene blir fulgt opp.
Systemet er basert på tillit. Leder Dag Terje Andersen (Ap) i kontroll- og konstitusjonskomiteen mener rapporten viser at verken oljeselskapene eller Ptil har gjort seg denne tilliten verdig.
– Når vi har et tillitsbasert system og rapporten avdekker at det ikke har vært grunnlag for den tilliten, er det veldig alvorlig for det systemet vi har, sier han til NTB.
– Jeg tror det er bred politisk enighet om at det her er godt grunnlag for Riksrevisjonens kritikk og håper det er mulig å komme fram til enstemmighet om denne kritikken, fortsetter Andersen.
Delvis enige
Ptil sa seg tidligere i år delvis enige i Riksrevisjonens kritikk av deres manglende oppfølging av Goliat-plattformen, som siden den startet sin drift i mars 2016 har hatt en lang rekke alvorlige problemer.
De presiserte imidlertid at oppfølgingen av Goliat ikke er representativ for verken norsk petroleumsvirksomhet generelt eller Petroleumstilsynets tilsynspraksis.
Fakta
Forlenge
Lukke
Riksrevisjonens tilsyn med Petroleumstilsynet (Ptil) har tatt form av et dypdykk i fire konkrete saker:
Arbeidskonflikten og andre hendelser på Shells anlegg på Nyhamna
Utbyggingen av Goliat-feltet – der Eni var operatør
Sikkerhetshendelse på boreriggen Songa Endurance i 2016 – der Equinor var operatør
Gasslekkasje og IKT-sikkerhetshendelse på Equinors anlegg på Mongstad
Et av de mest alvorlige tilfellene er ifølge Riksrevisjonen at Ptil ga Eni Norge grønt lys til å ta i bruk Goliat-plattformen uten at plattformen var i sikkerhetsmessig stand.
Ved alle fire undersøkte tilfeller konkluderte Riksrevisjonen med at Ptils tilsynspraksis har hatt begrenset effekt på selskapenes oppfølging av helse, miljø og sikkerhet.
Tilsynsdirektør Myhrvold erkjente også at det i enkelte tilfeller stemmer at Petroleumstilsynet ikke har benyttet reaksjonsmidler når det har vært nødvendig.
– I etterkant av undersøkelsen fra Riksrevisjonen har vi gjennomgått vår praksis og konkludert med at det er nødvendig å bruke verktøykassen på en tydeligere måte. Dette vil innebære en mer bevisst bruk av formelle reaksjonsmidler som pålegg og stans av aktivitet, sa hun.
Fornyet tillit
Flere krevde Myhrvolds avgang i kjølvannet av Riksrevisjonens knusende rapport, deriblant oljearbeiderforeningen SAFE i Equinor.
Hauglie erklærte imidlertid i slutten av mars at hun fortsatt har tillit til tilsynsdirektøren, som da ble åremålsbeskikket i statsråd for seks nye år i rollen.
Også Hauglie og Arbeids- og sosialdepartementet fikk kritikk av Riksrevisjonen, som mener de ikke sikret seg relevant styringsinformasjon om Ptils effekt. Det ble også påpekt at departementet ikke følger opp at tilsynet ivaretar sitt ansvar for IKT-sikkerhet på en god nok måte.
Mange selskaper har denne uken sluppet resultatene fra første kvartal 2019:
32 milliarder fra Petoro til statskassen
DNO skal investere 1,3 milliarder på norsk sokkel
Nå er ratene bedre for Odfjells kjemikalietankere
Kværner forventer 1 milliard mer i inntekter
Alv Bjørn Solheim, Wintershall Dea. Foto: Jarle Aasland
Halvannet år har gått siden de tyske konkurrentene Wintershall og Dea kunngjorde at de skulle slås sammen. Det tok lenger tid enn planlagt, men i forrige uke var fusjonen et faktum.
Alv Bjørn Solheim (60), nyutnevnt norgessjef for Wintershall Dea, går imidlertid ikke med på at de er i mål.
– Nei, det er nå det begynner, slår Solheim fast i sitt første intervju som toppsjef.
En av Solheims første oppgaver som sjef blir å kutte 200 stillinger – nesten en tredjedel av dagens bemanning.
– Slike prosesser er aldri enkle, men jeg tror det skal gå rimelig greit. Vi har planlagt dette i lang tid, og organisasjonen er godt forberedt. Når to selskaper slås sammen, blir det en del doble funksjoner. Det sier seg selv.
Den siste tiden har selskapet fått mest oppmerksomhet for dårlige nyheter fra Maria-feltet i Norskehavet. Feltet ble stengt i februar på grunn av dårlig produksjon, men ble denne uken åpnet igjen.
Rettssak:
Tidlig i april møtte en offshorearbeider Lundin Norway i Asker og Bærum tingrett. Mannen hadde saksøkt selskapet med krav om fast jobb etter å ha gått i turnus som innleid instrumenttekniker på Edvard Grieg-plattformen i nesten fire år – fra 7. januar 2015 til 26. desember i fjor. Nå er dommen klar, og den 37 år gamle arbeideren fikk ikke medhold.
Sikret milliardkontrakt:
Tirsdag ble en fantastisk dag for eieren av fiskeforedlingsbedriften Inka AS på Os i Hordaland. På dagtid håvet han inn en milliardkontrakt fra bergensfirmaet Seaborn AS. På kvelden ble det seier til favorittlaget Liverpool. Nå bygger han ny fabrikk og dobler antall ansatte.
Stengte plattformer:
Equinor måtte denne uken stenge fem plattformer. De fire plattformene som utgjør Oseberg har fått nedstengt produksjonen, men også Veslefrikk-plattformen, som leverer sin produksjon over feltsenter Oseberg, er stengt.
Kutter jobber:
I fjor sommer ble det kjent at Kongsberg Gruppen skulle kjøpe Rolls-Royce Commercial Marine. Nå er det klart at oppkjøpet medfører en betydelig nedbemanning, ifølge E24. 260 mister jobben.
Dag Aldal. Foto: Sigrid Haaland
Oljenedturen traff Norge i 2014, men det gikk noen år før Clampon for alvor begynte å blø. 2016 og 2017 ble kriseår for subsealeverandøren. Fra en toppbemanning på over 100 personer, måtte rundt 40 gå. Omsetningen ble halvert, og driftsresultatet var flere titalls millioner i minus.
Men i fjor snudde det. Konsernet hadde i 2018 det Aldal kaller et solid overskudd, på rundt 18 millioner.– Det er deilig. Industrien har kommet i gang igjen. Det er en kombinasjon av at oljeprisen har gått opp, og at vi jobber mer fornuftig. Før var dette en bransje som plagde seg selv med overdokumentasjon. Det fenomenet er der fremdeles, men ikke i så alvorlig grad, forteller Clampon-sjef Dag Aldal.
Få også med deg disse:
Han blir ny toppsjef i Endúr
Brudd i sokkeloppgjøret
Seadrill og Equinor må svare etter borehendelse i Barentshavet
Okea vil hente 879 millioner
Et besøkssenter formet som et lakseøye? Ja, du leste riktig.
Svalbard-skipet MS «Polarsyssel» får mer penger til å seile
Trønderenergi får bygge vindkraft på Frøya
Ukens kontrakter:
DOF Subsea sikret Nordsjø-jobber for 80 millioner
Etter mer enn tre år i opplag er denne båten på vei ut
Mer jobb til Havila Fortune og Havila Aurora
Oceaneering sikret Wintershall-kontrakt
Fosen Yard sikret storkontrakt på havmerder
Mest lest:
1. Sikret milliardkontrakt: Bygger ny fabrikk og dobler antall ansatte
2. Derfor ligger dette gigantskipet i fjorden
3. Offshorearbeider tapte mot oljeselskapet Lundin i retten
Podkast
De siste årene har kampen om Lofoten, Vesterålen og Senja – preget norsk oljedebatt. I april tok saken en ny vending da Arbeidspartiet sa nei til konsekvensutredning av området. I siste episode av vår podkast spør i om oljevirksomhet i LoVeSe er lagt dødt for godt?
Advokatfirmaet Lipcon, Margulies, Alinsa & Winkleman mener cruiseskipet seilte med vitende og vilje rett inn i det varslede uværet på vestlandskysten lørdag 23. mars, skriver TV 2.
Firmaet krever erstatning for økonomiske tap, samt erstatning for tort og svie. De har bedt om ti millioner dollar, rundt 90 millioner norske kroner, fordelt til alle som var om bord på skipet. Det uttaler advokat Michael Winkleman til Fox Business onsdag.
Han representerer passasjerene som var om bord på cruiseskipet. Hadde skipet fulgt Hurtigrutens vurdering samme dag, kunne krisen vært unngått, mener Winkleman. På grunn av uværet den lørdagen hadde Hurtigruten allerede innstilt sine avganger forbi Hustadvika, både sørgående og nordgående avganger.
Totalt ble 27 personer behandlet på sykehus etter hendelsen.
I april vedtok kommunestyret på Frøya stans i den planlagte vindkraftutbyggingen i øykommunen i Trøndelag. Kommunestyret vedtok at Trønderenergis dispensasjon for bygging av 14 vindturbiner ikke lenger var gyldig.
Nå har Fylkesmannen kjent kommunestyrets vedtak ugyldig. Dermed kan Trønderenergi fortsette vindutbyggingen i øykommunen.
– Fylkesmannen konkluderer med at dispensasjon fortsatt er gyldig da man mener at Trønderenergi har gjort det som med rimelighet kan kreves for å få satt i gang arbeidet innen fristen, skriver Fylkesmannen i Trøndelag i en pressemelding.
Trønderenergi fikk dispensasjon til utbyggingen av kommunen i mars 2016. Disposisjonen var gyldig i tre år og krevde oppstart innen 7. april i år, men 1. april klarte aksjonister å stanse byggestart.
– Satte i gang i tide
– Vi har ikke vurdert om det skal være vindmøller på Frøya eller ikke. Det er ikke vår oppgave. Det vi har vurdert er om Trønderenergi har satt i gang arbeidet i tide. Vår vurdering er at selskapet var i gang med forberedelser og planer innen fristens utløp, men at de ble hindret av demonstranter i å starte det selve fysiske byggearbeidet, sier Kjetil Ollestad i Fylkesmannens juridiske seksjon.
Selskapet er naturligvis glad for Fylkesmannens vedtak.
– Vi er glad for at Fylkesmannen er så tydelig i vår favør. Trønderenergi har nå fått den nødvendige avklaringen vi trenger for å starte opp arbeidet igjen med byggingen av Frøya vindpark. Hvor fort det kan skje, må vi komme tilbake til, sier kommunikasjonsdirektør Bengt Eidem i Trønderenergi.
Hvorfor er det i hovedsak utenlandske selskaper som har investert i norsk vindkraft den siste tiden? Det – og mer – er tema er i en tidligere episode av Sysla-podkasten Det vi lever av. Hør den her:
