Tolv menn og en kvinne mistet livet da et Super Puma-helikopter på vei fra Gullfaks B-plattformen til Flesland styrtet ved en holme øst for Turøy. Helikopteret forsvant fra radaren fredag 29. april 2016 nøyaktig klokken 11.54.52. I timene etter var Turøy et katastrofeområde med redningsmannskaper i luften, på sjøen og på land. «Ut mot havet» Tre år og tre timer etter helikopterkatastrofen var familier og pårørende, venner og bekjente samlet for å minnes sine kjære. Anne Sissel Oen var en av svært mange fra Turøy som fulgte minneseremonien. – Jeg har bodd her i 16 år og kjører forbi ulykkesstedet daglig. Hver gang tenker jeg på hva som skjedde, sier Oen. Hun registrerte at så godt som alle fra Turøy var møtt frem. Også politiet, brannvesen, Forsvaret og andre hjelpemannskaper var invitert. – Vi er glade for å få dette minnesmerket. Vi som bor her ute vet at Turøy alltid kommer til å huske at 13 mennesker mistet livet her, sier Oen. Så godt som alle fra Turøy var møtt frem. Foto: Eirik Brekke – Sterkt å være her Anny Britt Telle mistet mannen sin i Turøy-ulykken. – Det var svært sterk å være her i dag. Omgivelsene, minnesteinen, den flotte musikken og navnene som ble opplest. Dette var godt og samtidig veldig sterk, sier Anny Britt Telle. Hun og familien synes at man har funnet en verdig plass for et flott minnesmerke. – Dette stedet kommer vi til å besøke ofte, sier Anne Mette Telle. – Det var godt å være til stede og en sterk opplevelse, sier Anny Britt Telle, som mistet mannen sin i Turøy-ulykken. Her sammen med sønnene Ørjan Telle (fra v.), Martin Telle, datteren Anne Mette Telle og barnebarna Ulrik og Ada Telle Harholt. Foto: Eirik Brekke Ga tilbakeblikk Stemningen ble satt med melodien «Ut mot havet» fremført av Trygve Hellesen på saksofon og Vidar Eldholm på piano. «Songen mot vest», med Roy Vorland som vokalist, var neste innslag til å bryte stillheten i havgapet, før ordfører Børre Haugtun fra Øygarden ønsket velkommen og ga et tilbakeblikk på ulykkesdagen. – Dette var en nasjonal ulykke som kom svært tett innpå lokalsamfunnet. To fra vårt nærmeste område ble brått revet bort sammen med elleve andre, sa han. Haugetun pekte på viktigheten av petroleumsindustrien for kysten. – Det finnes knapt en bygd uten en oljearbeider. Selv om det ikke var liv å redde, så gjorde en fantastisk redningsinnsats at familier og pårørende fikk en verdig begravelse for sine, sa ordføreren og lyste fred over de 13 omkomnes minne. DE OMKOMNE: Øverste rad (fra v.): Lyder Martin Telle, Michele Vimercati, Espen Samuelsen, Ole Magnar Kvamme, Kjetil Wathne, Arild Fossedal og Behnam Ahmadi. Nederste: Tommas Helland, Olav Bastiansen, Silje Ye Rim Veivåg Krogsæther, Odd Geir Turøy, Otto Mikal Vasstveit og Iain Stuart. Foto: Scanpix – Sorgen kan ta tid Stemningsfulle «Hymn to Freedom» var neste musikkinnslag. Deretter var det rosenedlegging ved navneplatene til de tretten som omkom i ulykken. Elleve nordmenn, en italiener og en brite. Etter navneopplesingen lød «Auld lang syne» med Trygve Hellesen på saksofon. Deretter inviterte sokneprest i Øygarden, Espen Tveten, de pårørende til å komme frem til minnesteinen. – Mye kjærlighet medfører mye sorg. Sorgen kan ta tid å bearbeide. Håpet er at denne minneseremonien skal hjelpe de som mistet sine å bearbeide sorgen, sa Tveten. Salmen «O bli hos meg» ble fremført, og det ble tent fakler på Skittholmen, der helikopteret styrtet. Sokneprest i Øygarden, Espen Tveten, inviterte de pårørende til å komme frem til minnesteinen mot slutten av markeringen. Foto: Eirik Brekke Granittstein fra Øygarden Det er kunstneren Arne Mæland fra Os som har utformet minnesmerket som ble avduket. Han har tatt utgangspunkt i den røffe naturen på ulykkesstedet. Granittsteinen fra Øygarden har fått navnet «The house of memories» – «Minnehuset». Det var Øygarden kommunen som hadde ansvaret for arrangementet, med støtte fra Fjell og Sund kommuner, samt Equinor. Tidslinje: Dette skjedde i helikopterulykken ved Turøy Konklusjoner etter ulykken I begynnelsen av juli 2018 la Havarikommisjonen for transport frem sin rapport om årsaken til Turøy-styrten. Her konkluderte kommisjonen, som de har gjort tidligere, med at et tretthetsbrudd i et tannhjul i girboksen var årsak ulykken. I oktober 2018 henla statsadvokaten etterforskningen av Turøy-ulykken og konkluderer med intet straffbart forhold.    

Dersom Manfred Weber vinner valget og blir ny formann for EU-kommisjonen kan det bli døden for den omdiskuterte gassledningen Nord Stream 2. Det skriver den polske avisen Polska Times ifølge Zeit Online. Fakta Forlenge Lukke Nord Stream 2 Gassledningen Nord Stream 2 skal – dersom alt går etter planen – være operasjonell i 2020, slik at russiske Gazprom kan levere 55 milliarder kubikkmeter naturgass til Europa hvert år. Gassledningen skal gå fra Russland til Tyskland gjennom Østersjøen og vil også gå gjennom dansk farvann. Flere europeiske politikere frykter en europeisk avhengighet av russisk gass vil innebære en risiko for at Russland kan utnytte avhengigheten i tilfelle politiske eller militære konflikter med Europa.   Gassledningen skal – dersom alt går etter planen – være operasjonell i 2020, slik at russiske Gazprom kan levere 55 milliarder kubikkmeter naturgass til Europa hvert år. Og det er nettopp gassens russiske opphav som er et problem, mener Wanfred Weber, som leder Europaparlamentets konservative gruppe, EPP: – Den (gassledningen, red.anm.) vil øke EUs avhengighet av russisk gass og ikke senke den. Vi har behov for økt uavhengighet, ikke mer avhengighet, sier Weber til Polska Times. «Putins gissel» Weber mener at europeisk avhengighet av russisk gass vil innebære en risiko for at Russland kan utnytte avhengigheten i tilfelle politiske eller militære konflikter med Europa. Det er en bekymring som også USAs president Donald Trump deler, og han har advart Tysklands forbundskansler, Angela Merkel, mot å bli «Putins gissel». Med sine uttalelser har Manfred Weber erklært seg loddrett uenig med regjeringen i hans hjemland, Tyskland, som har store nasjonale interesser i prosjektet som både tyske, østerrikske, franske og nederlandske energiselskaper har investert opp mot 46 milliarder norske kroner i. I Europaparlamentet har det lenge vært stor motvilje mot Nord Stream 2-prosjektet, og tidligere i år vedtok man en endring i gassdirektivet som innebærer at EUs konkurranseregler skal overholdes og en praksis med økt transparens om prisen på gassen som leveres. Ledelsen i Nord Stream 2 likte ikke denne finten og truer med å trekke EU for retten som følge av det, skriver nettmediet Politico. En langsom prosess Fordi gassledningen skal gå fra Russland til Tyskland gjennom Østersjøen vil den også gå gjennom dansk farvann, og Danmark har derfor lenge ruget på sitt ess: Som eneste land har Danmark hatt mulighet til å si nei til å la gassledningen gå gjennom dansk farvann. I den danske økonomiske sonen utenfor territorialfarvannet kan den danske regjeringen kun stanse gassledningen om de kan vise til store miljøproblemer eller hindringer for skipsfarten. Danmark har imidlertid trukket prosessen i lange drag. Danskene er redde for at de vil bli direkte uvenner med Tyskland og Russland ved å si klart nei til gassledningen. Det første forslaget til trasé for gassledningen gjennomgår fortsatt en analyse i det danske utenriksdepartementet, som skal vurdere om gassledningen vil stride med danske sikkerhets-, utenriks- og forsvarspolitiske interesser. Saksbehandlingen har foreløpig pågått i over ett år. Dansk tilbakeholdenhet Som mottrekk til Danmarks tilbakeholdenhet søkte Nord Stream 2 i august i fjor om å føre gassledningen langs en alternativ trasé nord for Bornholm og dermed utenfor Danmarks territorialfarvann – men fortsatt i den danske økonomiske sonen. Denne søknaden er fortsatt under behandling. Tidligere denne måneden mottok det danske energidirektoratet, Energistyrelsen, en søknad om en tredje trasé for gassledningen. Danmark har enda ikke gitt tillatelser til prosjektet, med begrunnelse i at det først må undersøkes om gassledningen er «forenlig med overordnede danske sikkerhetspolitiske interesser». Danmark har hele tiden håpet på at EU ville blokkere for gassledningen slik at Danmark skulle slippe å tvinges til å velge mellom Tyskland og USA – to av landets tetteste allierte. Denne strategien fungerte imidlertid ikke, og i februar ble det klart at EU ikke vil forsøke å blokkere prosjektet direkte.

Miljøorganisasjonen Greenpeace har gått til aksjon mot oljeriggen West Hercules, melder E24. Fire aktivister fra organisasjonen har klatret opp på riggen, som ligger til kai utenfor Hammerfest i Finnmark. Riggen er eid av Seadrill og skal bore for Equinor i Barentshavet i mai. – Å bore etter olje i Arktis, når Arktis samtidig smelter raskere enn noensinne, er galskap. Vi må slutte å bore etter olje, og det er derfor vi driver med ikke-voldelige protester her i dag, sier leder i Greenpeace Norge, Frode Pleym til avisen. Saken oppdateres. 

Denne uken leverte Equinor, med landsjef Jone Stangeland i spissen, inn miljøplanen til australske myndigheter. Denne danner grunnlaget for at Equinor skal få tillatelse fra myndighetsorganet NOPSEMA (tilsvarende det norske Petroleumstilsynet) om å kunne bore i lisenser som selskapet overtok etter at BP trakk seg ut av området. Landsjef Jone Stangeland for Equinor i Australia sier til Aftenbladet at rundt 32 000 kommentarer er kommet inn i forbindelse med planen. I tillegg til dette er det tidligere omtalt at 15 australske kystkommuner ønsker Equinor ut av området og anbefaler at planen ikke skal bli vedtatt. Protester, men store muligheter – Vi ser at det er ulike synspunkt, de som er imot har kanskje den høyeste og sterkeste stemmen. For den sørlige delen av Australia kan denne aktiviteten være et viktig økonomisk tilleggsbein som gir større bredde i økonomien. For vår del har det vært viktig å sikre en god dialog i denne prosessen og at vi opptrer transparent, sier Stangeland til Aftenbladet. Grafikk: Viktor Klippen Aftenbladet og andre medier har skrevet om den høylytte motstanden mot oljeaktivitet i Australbukta, men Stangeland påpeker også at det er mange som også ser positivt på en videreutvikling av de økonomiske mulighetene i et område som i dag har arbeidsplasser konsentrert om turisme og fiske som viktigste næringer. Stangeland legger ikke skjul på at det er motstand, noe det også er andre stedet hvor det er oljeaktivitet eller planer om å starte med oljeaktivitet. Han sier Equinor ønsker å være lydhøre og lytte på ulike synspunkt. I denne sammenhengen trekker han også fram at Equinor opplever støtte i områder hvor aktiviteten til selskapet kan skape ringvirkning; hvor Equinor nå i letefasen etablerer base og helikopterterminal. – Gjør vi et funn, kan det være en aktivitet med forutsigbarhet over lenger tid, sier Stangeland. Erfaring fra lignende forhold Equinor har to letelisenser i Australbukta. Planen er å bore en brønn i slutten av 2020 eller begynnelsen av 2021. Denne lisensen ble overtatt fra BP i midten av 2017, og siden den gang har Equinor jobbet mye med miljøplanen som altså ble levert inn denne uken. Svar fra myndighetene ventes til høsten. Stangeland sier at området her ble åpnet for oljeleting i 1960-årene, og det ble startet boring på 1970-tallet, mens siste brønn ble boret i 2003. Stangeland mener områdene er svært lovende med tanke på funn som kan gi økonomisk gevinst. Dybdeforholdene ligner på områder hvor Equinor har erfaring fra før, som Brasil, Canada og dels i Norskehavet. Boringen skal skje på rundt 2200 meter. Værforholdene er utfordrende med vind, bølger og tøff vinter. Equinor har hatt måleinstrumenter ute over ett år, og Stangeland sammenligner forholdene med de som er i Norskehavet, Canada og Barentshavet – hvor Equinor har lang erfaring med. Equinor har per i dag 8 ansatte i Australia, men flere titalls ansatte fra Norge deltar i organiseringen og planleggingen av borestart mot slutten av neste år. På boringen og planleggingen bruker Equinor om lag en milliard kroner. Australias Lofoten Årsaken til at det er såpass høylytte stemmer som har engasjert seg mot oljeboring i Australbukta, skyldes frykten for miljøødeleggelser i det som i Norge er omtalt som Australias Lofoten. Det finnes rikt dyreliv i hav; havskilpadder, sel, tunfisk, hvithai, blåhval og australsk sjøløve. Deler av områdene hvor Equinor vil bore i, er i en marin park, men hvor det også er gitt tillatelse til utforsking av olje og gass. I tillegg er det frykt for at oljeutslipp kan ramme kysten av Australbukta. Stangeland er klar på at interessen har vært stor omkring Equinors planer. Men han sier samtidig at Equinor opplever myndighetene i Australia som en sterk regulator når det gjelder hensyn til miljø og sikkerhet og utfordringer med sameksistens mellom fiske og industri. Han mener dette ikke er så ulikt forholdene i Norge hvor oljevirksomheten har levd i sameksistens med kystnæringer i en årrekke. – Vi var det første selskapet som hadde åpen høring på denne miljøplanen – alle kunne gi kommentarer. Vi har møtt over 130 ulike organisasjoner i tillegg til politikere. Mange av kommentarene som kom inn, er ikke relevante for miljøplanen. Det var alt fra kommentarer og uttrykk som: «tommel ned», «Ikke bor» og «trekke dere ut av Australia». Men over 1000 av kommentarene var direkte relatert til miljøplanen. De har vi tatt med oss og gjort endringer og forbedringer i planen, sier Stangeland. Jone Stangeland er Equinors landsjef i Australia. Foto: Equinor –Opplever dere selv at aktiviteten deres er kontroversiell? – Når du ser antall innspill og kommentarer som har kommet i forbindelse med denne planen, er det ikke spesielt høyt sammenlignet med hva andre prosjekter eller industrier i Australia opplever, men et høyt antall for oss som selskap. – Når vi møter folk, er det ulike syn. En god del ønsker ikke eller er skeptiske til denne aktiviteten i Australbukta, noen er usikre på om selskapet kan gjøre dette på en forsvarlig og god måte, mens andre ser fordeler og utfordringer som kan løses. Vi har også møtt de som ser positive ringvirkninger av denne aktiviteten, og en olje- og gassindustri som lever i sameksistens med turistnæring og havbruk, sier Stangeland som understreker at det er bred politisk støtte for leteboring i Australbukta, både på delstats- og nasjonalt nivå.