– Å leie en lastebil koster 650 kroner timen, alt inkludert. Det er alt for billig til at man klarer å konkurrere med dem i dag, forteller Pia Meling fra scenen under konferansen «Leadership» i Bergen.
Hun er en av de tre ansatte i det ferske teknologiselskapet Massterly, gullungen til de to norske maritime gigantene: Kongsberg og Wilhelmsen.
Selskapet er med all sannsynlighet verdens første og eneste driftsselskap for autonome skip. For øyeblikket eksisterer det imidlertid ingenting som selskapet kan drifte. Men det er i ferd med å endre seg.
Yara Birkeland. Illustrasjon: Kongsberg Gruppen
Til neste år kommer verdens første helelektriske autonome skip, «Yara Birkeland». Gjødselsprodusenten Yara er først i verden på byggingen av et helelektrisk kontainerskip, som etter hvert skal gå autonomt mellom Herøya, Breivik og Larvik.
I starten skal «Yara Birkeland» ha mannskap om bord, samtidig som automasjonen testes grundig fra et kontrollrom. Allerede to år senere er målet å la skipet seile sin egen sjø, ubemannet med overvåkning fra land.
Å drifte autonome skip som «Yara Birkeland» er nettopp det Massterly ønsker å være best i verden på.
– Det er ingen hemmelighet at vi satser på å lande den kontrakten. Det er en «must win battle», sa sjefen i Massterly, Tom Eystø, til Sysla i august i fjor.
Skal ikke ta jobbene fra norske sjøfolk
Hvis sjøtransport skal bli et alternativ til veitransport må driftskostnadene for frakt langs sjøveien ned, forteller Meling.
Pia Meling i Massterly vil erstatte veitransporten med autonome skip. Foto: Adrian B. Søgnen
– Vi ønsker ikke å ta jobbene fra norske sjøfolk, men å redusere antallet lastebiler på norske veier. Å flytte nærtransport fra vei til sjø vil senke risikoen for ulykker, utslipp av klimagasser og kostnadene, sier hun til Sysla.
Men det er et stykke frem til skipene styrer seg selv. Foreløpig finnes det ikke noe regelverk som regulerer den type drift. Ifølge Meling er det Sjøfartsdirektoratet og DNV GL som jobber med sertifisering og regelverk.
På spørsmålet om hvor Massterly er om ti år svarer Meling at selskapet tjener penger på prosjektene de er involvert i – fordi kundene deres sparer penger i sin logistikk – og at Massterly opererer i flere land enn Norge.
– Norge kommer mest sannsynlig til å være det landet som kommer lengst på dette området i første omgang, men vi håper at det kommer et internasjonalt regelverk for autonome skip, sier hun.
Etterlyser internasjonalt regelverk
Store deler av trailertransporten inn i Norge kommer via Sverige fra kontinentet. Mye av dette godset kan flyttes fra vei til sjø. For å realisere autonom skipsfart mellom land må imidlertid de ulike sjøfartsmyndighetene samarbeide.
Meling har stor tro på teknologien og driften av autonome skip kan bli en norsk eksportvare, og at Norge kan bli ledende på feltet.
I dag er det bare norske selskaper som har gått fra å leke med tanken om autonom skipsfart til å legge inn bestilling på et skip.
– Vi har besøk nesten annenhver uke av folk som synes det vi jobber med er veldig spennende. Til nå har vi hatt delegasjoner fra USA og Japan, og snart kommer femten representanter for transportministeren i Kina. Dette er helt klart noe Norge kan bli verdensledende på, sier Meling.
Når eller hvis det målet blir nådd, vil Irak bli verdens tredje største oljeprodusent, opplyser IEA torsdag.
I en ny rapport anslår IEA at Iraks oljeproduksjon det neste tiåret vil øke med 1,3 millioner fat per dag til totalt 5,9 millioner fat per dag.
– Irak er og vil være en av de viktigste pilarene i det internasjonale oljemarkedet i årene som kommer, sier IEA-direktør Fatih Birol.
Den optimistiske tendensen er en følge av at Iraks oljeproduksjon har økt med 50 prosent siden 2012, til tross for flere år med lave oljepriser og med IS’ svært ødeleggende herjinger i over en tredel av landet.
– Det viser utholdenheten til den irakiske oljeindustrien, understreker Birol.
Irak er i dag verdens fjerde største oljeprodusent etter USA, Russland og Saudi-Arabia, og den nest største av OPEC-landene. Landet har kapasitet til å produsere 4,6 millioner fat per dag.
Sjekk hvor i verden det er billigst å produsere olje
I dag gikk startskuddet for ferge- og hurtigbåtrederiet Norleds nyvinning. Hurtigbåten M/S «Fjordled» er Norges første hybride hurtigbåt. Det betyr at den skal benytte seg av elektrisk fremdrift i havneområdene.
– Dette er en milepæl i forhold til miljøforbedring på hurtigbåt, med fremtidsrettede løsninger som slipper ut 80 prosent mindre NOx enn den forrige båten som trafikkerte ruten mellom Haugesund og Røvær, forteller regionsjef for hurtigbåter i Norled, Bjørn Egil Søndenå.
Les mer om nyvinningen i faktaboksen under:
Kutter utslippene med ti prosent
Båten kan ta i mot 89 passasjerer på hver tur, og skal kunne tåle inntil 3.5 tonn med last på dekk. Fartøyet er 24 meter lang og 7 meter bred.
Båten er bygget ved verftet GS Marine og har utstyr fra blant andre Brunvoll og Servogear. Batteripakkene er levert av selskapet Greenland Energy.
«Fjordled» består av to dieselmotorer i tillegg til to elektriske motorer og batterier med total kapasitet på 140 kWh. Dette skal gi ti prosent innsparing i CO2-utslipp, i tillegg til reduksjoner i NOx-utslipp.
Ifølge Norled skal båten ha den beste eksosrensingen som er mulig å oppnå med dagens teknologi, og skal dermed tilfredsstille miljøkrav som enda ikke er kommet.
Kolumbus skal være fossilfri innen fem år
Båten skal trafikkere sambandet mellom Haugesund og Røvær de neste ti årene på oppdrag for Kolumbus, leverandøren av kollektivtjenester i Rogaland.
Regionsjef i Norled Bjørn Egil Søndenå, nestleder i Kolombus Hege Skogland Mokleiv og kaptein på «Fjordled» Arve Osnes.
– Kolumbus har et strategisk mål om være fossilfrie innen 2024. For å nå dette målet er man avhengige av å erstatte forbrenningsmotoren i stadig økende grad fremover, og dette er Fjordled et eksempel på, siernestleder i Kolombus Hege Skogland Mokleiv i en melding.
Norled vant anbudet fra Kolumbus hvor oppstart av rutene var 1. januar 2019. Ifølge Haugesunds Avis har de to nybygde hybridbåtene blitt forsinket.
– Vi har som mål å forandre båtindustrien like mye som Tesla har gjort med bilindustrien, sier Leif A. Stavøstrand fra Evoy i Florø.
Les også: Leif (39) forlét millionløn og toppjobb i oljen for å bygge «havets Tesla»
Grunnleggeren av selskapet mottok torsdag Spir-prisen for grønn teknologi på Fornybar-konferansen i Bergen. Evoy leverer hel-elektrisk fremdriftssystem som kan installeres i nye og brukte båter.
Sammen med faren startet han selskapet i februar i fjor. Navnet er en forkortelse av Electric Voyage, og bedriften skal bygge elektrisk fremdrift for båter i fritids- og proffsegmentet.
«Havets Tesla» Ill.: Helgeland Plast
Båten er allerede under testing og de første kommersielle kundene skal få sine leveranser i tredje kvartal av 2019, ifølge Energi og Klima.
Toppfart på 60 knop
Evoy har som visjon å fjerne utslipp fra båter, både fritidsbåter og profesjonelle fartøyer. En elbåt med toppfart på 60 knop og ladetid på 30 minutter er et av de første stegene, fortalte Stavøstrand i forbindelse med prisutdelingen.
Spir-prisen skal synliggjøre norsk innovasjon og næringsutvikling, som i sin tur kan bidra til å forsere overgangen til et fossilfritt samfunn, og løfte frem historiene om personene som står bak.
– Skal klimamålene nås, kan ingen sektorer forbli uendret. Det gjelder også de delene av maritim sektor som årets vinner retter seg mot, heter det i juryens begrunnelse.
Forlot millionlønn og toppjobb i oljen
– Jeg er overbevist om at klimaendringene er menneskeskapte. Da måtte jeg tenke hva jeg kunne gjøre. Som familie resirkulerer vi og tenker klima i transport og fly, men jeg måtte ikke bare tenke på mitt fotavtrykk. Jeg fant ut at hvis jeg skulle gjøre en forskjell med andres fotavtrykk, måtte jeg bruke erfaringen min og gjøre dette, sa Stavøstrand til Sysla i september i fjor.
Den 39 år gamle oppfinneren startet karrieren på sjøen, og endte etter tolv år som kaptein på en kjemikalietanker. Etter en karriere på sjøen tok han utdannelse som marineingeniør, og senere også en mastergrad i økonomi (MBA).
Året etter ble han administrerende direktør på Saga Fjordbase i Florø. Etter to år sa han opp stillingen og ga slipp på millionlønn for å gjøre virkelighet ut av det som på tidspunktet bare var en skisse.
Kranen på industriområdet på Mekjarvik i Stavanger senker Equinors nye arbeidshest ned mot sjøen. Den gule stålrammen, hvor den nye super ROV-en (automatisert undervannsfartøy, red.mrk) befinner seg inni, treffer vannflaten. Etter noen minutters framvisning for fotografer og skuelystne, gis det klarsignal fra Oceaneerings kontrollrom om å senkes farkosten ned.
Den trådløse E-ROV-en er den første i sitt slag i verden. E-ROV – Empowered Remotely Operated Vehicle – er batteridrevet og bruker trådløs kommunikasjon via 4G-nettet. Arbeidsoppgavene den kan utføre løses i dag ved hjelp av store arbeidsoperasjoner med flerbruksfartøy.
Med roboten i sving reduseres arbeidsomfanget, kostnader og miljøutslipp betydelig. I realiteten kan roboten erstatte jobber som store bemannede fartøy i dag gjør med tradisjonell ROV.
Les også: Slik vil de styre undervannsoperasjoner fra land
Her testes Equinors nye E-ROV i sjøen utenfor kaien på Mekjarvik. Foto: Fredrik Refvem
Fullspekket med norsk teknologi
Kaj-Ove Skartun fra Equinors avdeling for Driftsteknologi, Subsea og Marinteknikk har før farkosten kom ned på havbunnen forklart og vist rundt på E-ROV-en.
-Den er fullspekket med norsk teknologi utviklet og levert hovedsakelig av lokale leverandører. Store batteripakker gjør at den kan virke alt fra flere dager til mange uker i strekk, avhengig av type arbeid. Den fullades igjen på fire timer og kan lades under transport fra et arbeidssted til et annet. Alle typer arbeid som vi gjør på land, kan denne gjøre under vann. For vår del dreier det seg fortrinnsvis om vedlikehold og inspeksjon, forklarer Skartun.
I Oceaneerings kontrollrom på Forus i Stavanger er det samlet en 10-12 personer for å se på testen av den nye undervannsfarkosten. De har ventet en stund på dette øyeblikket og stemningen har vært spent.
– Testen går veldig bra, sier den oppglødde gjengen.
Hurtig overføring via 4G-nettet sørger for klare bilder uten forsinkelser på skjermene. Overføringen av kontrollsignaler og video skjer via en bøye som er utstyrt med 4G-sender og mottaker.
Ved hjelp av denne bøyen sendes 4G-signalene til kontrollrommet hos Oceaneering på Forus i Stavanger.
FREDRIK REFVEM
Kutter kostnader med 80 prosent
Anders Kaland er stødig ROV-pilot i Oceaneering og styrer spakene som kontrollerer bevegelsene til E-ROV-en. Kaland ser både fordeler og ulemper med nyvinningen. Nå slipper han å være ute på fartøy for å styre arbeidsoperasjonen, men kan sitte på arbeidsplassen på Forus i StAavanger og komme seg hjem etter jobb hver dag.
Litt kommer han likevel til å savne å være ute i havet og selv være en del av del av arbeidsoppgaven på stedet. Han er glad i vedlikehold, skru og tilpasse ROV-er til arbeidsoppdraget.
Oceaneering forventer at E-ROV konseptet vil gi økt aktivitet totalt sette, og vil ansette mellom 40 og 50 personer i offshore år.
Full kontroll i kontrollrommet til Oceaneering når Anders Kaland styrer E-ROV-en. Foto: Fredrik Refven
en
Prosjektleder Arve Iversen i Oceaneering ser store muligheter i markedet for denne typen farkost som er en arbeids-ROV med armer og kraftig nok til å løfte på ting og ha med seg verktøy.
– Dette er noe av det viktigste vi kan satse på nå i den markedssituasjonen vi er i hvor selskapene jobber med å redusere kostnadene. Denne farkosten vil være rimeligere i drift enn et fartøy og kan utføre mange oppdrag som i dag utføres av konvensjonell ROV som krever fartøy. Unntakene er oppgaver som krever store løft og hvor kran er nødvendig. Vi ser store muligheter for dette konseptet framover, sier Iversen.
Anslag som Equinor viser til tilsier at undervannsroboten reduserer kostnader med 80 prosent sammenlignet med konstruksjonsfartøy for å utføre samme type arbeid. Når et fartøydøgn koster om lag 1 millioner kroner, er det mye penger å spare på å bruke den nye roboten.
Iversen legger også til at miljøgevinsten er betydelig når fartøydøgnene går ned for denne typen arbeid. Co? utslippene fra ett offshorefartøy alene, tilsvarer 10 000 personbiler.
I tillegg kommer gevinster av å få gjort jobben til rett tid og ikke være avhengig av vær for å få jobben gjort, miljøbesparelsene med å redusere fartøybruken er også betydelige for Equinor.
Prosjektleder Arve Iversen i Oceaneering kan stolt kjenne på nyvinningen. I midten Kaj-Ove Skartun og Astri Sømme Fossum fra Equinor. Foto: Fredrik Refvem
– Med rundt 560 undervannsbrønner er det en kjempefordel for oss når vi skal drive inspeksjon og vedlikeholdsarbeid. Det eneste vi trenger er et fartøy som setter ROV-en ned på arbeidsstedet og som henter den opp igjen når jobben er ferdig. Selve arbeidsprosessen styres fra land, sier Kaj-Ove Skartun.
Rett på Tordis-jobb
Skartun legger til at det ikke bare er innenfor oljå roboten kan gjøre seg gjeldende, men den vil også kunne være nyttig innenfor aquakultur – som vedlikehold av oppdrettsanlegg eller høsting av sjøpølser.
Det var i 2015 Skartun tok initiativ til den trådløse arbeidsroboten i Equinor. Det endelige gjennombruddet kom med utbyggingen av 4G-nettet som bød på helt andre muligheter for overføring av trådløs teknologi enn ved bruk av satelitter.
Equinors Kaj-Ove Skartun viser fram de tekniske detaljene til den velutrustede ROV-en. Foto: Fredrik Refvem
Ideen førte til at Oceaneering vant oppdraget fra Equinor om å bygge og drifte den trådløse arbeidshesten under vann. Kontrakten har en verdi på 50 millioner kroner.
Det ble laget en pilot som ble teste ut på Troll-feltet i fjor sommer. Utgaven som nå er klar til arbeid er en ytterligere trimmet og forbedret utgave. Etter testperioden ved Mekjarvik skal E-ROV-en rett ut il Tordis-feltet ved Gullfaks for inspeksjon.
Les også: Slik skal Røkkes oljeselskap halvere kostnadene
Digitalisering i oljebransjen har vært tema i Sysla-podkasten Det vi lever av. Hør episoden her:
De amerikanske grenene av oppdrettsselskapene Mowi, Lerøy, Salmar og Grieg Seafood er blitt saksøkt for «ulovlig koordinering» i et amerikansk massesøksmål.
Saksøkerne mener at selskapene har drevet prissamarbeid for direkte-kjøpere av oppdrettslaks og lakseprodukter.
Reaksjonen på Oslo Børs torsdag morgen er at aksjekursen til samtlige oppdrettsselskaper faller, men ikke dramatisk mye.
Lerøy faller med 2,2 prosent, Grieg med 2,1 prosent, Mowi med 1,1 og SalMar med 0,9 prosent.
Nyheten om at Norwegian har utsatt sine flyleveranser, kom onsdag ettermiddag. Torsdag leverte selskapet et underskudd på nesten to milliarder korner etter første kvartal, men det var et bedre resultat enn det analytikerne hadde ventet, så aksjen stiger med 4,6 prosent etter et par timers handel.
Det viser tall fra Statistisk sentralbyrå.
Konjunkturbarometeret for første kvartal 2019 viser en positiv utvikling i samlet industriproduksjon sammenlignet med det siste kvartalet i 2018.
Den positive utviklingen er ventet å fortsette i andre kvartal – særlig for leverandører til olje- og gassnæringen.
Vekst i oljeinvesteringene og økt oppdragsmengde for leverandørindustrien har ført til et høyere aktivitetsnivå, og industrilederne melder om økende vekst i sysselsettingen i første kvartal.
Den samlede ordrebeholdning har økt for sjette kvartal på rad, og det er særlig produsenter av investeringsvarer og konsumvarer som melder om vekst i første kvartal. Økt ordretilgang fra hjemmemarkedet er hovedårsaken til veksten, men også for eksportmarkedet meldes det om høyere ordretilgang i årets første tre måneder.
Resultatene indikerer at den mer eksportrettede delen av norsk industri har en svakere utvikling i etterspørselen. Det meldes fortsatt om økt ordretilgang fra eksportmarkedet for produsenter av innsatsvarer, men færre ledere enn i fjerde kvartal i 2018 melder om vekst.
Generelt sett hersker det optimisme blant industrilederne for andre kvartal, men andelen som er optimistiske er noe lavere enn i forrige undersøkelse.
En økende andel peker dessuten på at mangel på kvalifisert arbeidskraft er en utfordring for å kunne øke produksjonen ytterligere.
Du møter topp innledere og beslutningstakere fra næringsliv, forskning og politikk.
I tillegg møter du finalistene til SPIR-prisen. Vinneren kåres under konferansen.
Regjeringen ønsker Vestlandets innspill til arbeidet med grønn konkurransekraft og inviterer nå regionens næringsliv til innspillmøte kl. 13:00-15:30 i Bergen som en del av Fornybarkonferansen:
Hvordan kan næringslivet bidra til å redusere klimagassutslippene og øke verdiskapingen
Hvordan kan det offentlige best støtte opp om næringslivets planer og ambisjoner for grønn verdiskaping?
Har du meninger om dette vil vi gjerne se og høre deg denne dagen. Statssekretær Sveinung Rotevatn vil innlede seansen. For å melde deg på talerlisten, se programside.
– Dette betyr veldig mye, sier Egil Sunde.
Sunde er daglig leder i GMC HVAC – ett av tre datterselskaper i det familieeide GMC-konsernet, som holder til på Buøy like utenfor Stavanger sentrum. Rosenberg verft er nærmeste nabo.
Det er dette selskapet som nå har vunnet en kontrakt verdt om lag 60 millioner kroner med oljeservicegiganten Aker Solutions. Oppdraget er del av en ombygging på Equinors Mongstad-anlegg i Hordaland.
Fakta
Forlenge
Lukke
GMC
Familiebedrift om leverer servicetjenester til skip, rigger og plattformer
Etablert i 1973
Hovedkontor på Buøy i Stavanger
Består av døtrene GMC Maritime, GMC Yards og GMC HVAC
Om lag 240 ansatte
Omsatte i fjor for cirka 600 millioner kroner
Stor kontrakt
GMC HVAC, som vanligvis produserer ventilasjonsanlegg til oljeindustrien, skal levere eksoskanaler til varmegjenvinning på Mongstad. Arbeidet skjer i samarbeid med søsterselskapet GMC Maritime og skal pågå til over sommeren.
Produksjonen tilknyttet prosjektet skal foregå i Stavanger og hos underleverandører i Estland og Polen.
– Dette er en stor kontrakt for oss. Vi har hatt like omfattende oppdrag tidligere, men da har de gjerne gått over flere år, sier Sunde.
– 2015 var et begredelig år vi helst vil glemme
GMC-konsernet omsatte i fjor totalt for om lag 600 millioner kroner. Den ferske kontrakten tilsvarer dermed om lag ti prosent av fjorårets samlede inntekter.
Egil Sunde legger ikke skjul på at markedet fortsatt er vanskelig i kjølvannet av oljekrisen, og at det derfor er spesielt gledelig at denne kontrakten er i boks.
Krise og opptur
GMC ble hardt rammet av oljekrisen. Fra 2014 til 2016 forsvant over halvparten av inntektene, fra drøyt 800 millioner kroner til 400 millioner. De samme årene bokførte selskapet et samlet underskudd på 100 millioner kroner før skatt. 2017 ble imidlertid et lyspunkt. Omsetningen økte med 50 prosent og på bunnlinjen ble det et marginalt overskudd på knapt sju millioner kroner.
GMC-sjefen kan puste ut etter to katastrofeår
– Det var svært viktig å få hodet over vannet igjen og vise overfor banker, ansatte, kunder og leverandører at vi tjener penger. Samtidig tror jeg det blir krevende en stund til. Vi var ikke de første som ble rammet av krisen, og vi er heller ikke de første som merker oppturen for fullt, sa eier Gunnar Magne Christensen jr. til Sysla da.
Regnskapstallene for fjoråret er foreløpig ikke klare.
«En global overgang til 100 prosent fornybar energi på tvers av alle sektorer – kraft, varme, transport og vann-avsalting – er oppnåelig innen 2050,» står det i innledningen til rapporten Global Energy System based on 100% Renewable Energy, som ble lagt frem i Berlin rett før påske. Rapporten er på 300 sider og utarbeidet av forskere ved Lappeenranta-Lahti University of Technology i Finland, i samarbeid med den tyske tankesmien Energy Watch Group.
Studiens mål har vært å beskrive den mest mulig kostnadseffektive måten å gjøre hele verdens energiforbruk fornybart på innen 2050.
– Sol- og vindenergi de nye arbeidshestene
For å nå målet legger rapporten bl.a. opp til en omfattende elektrifisering av alle samfunnssektorer. Verden må produsere fire til fem ganger så mye elektrisk energi som i referanseåret 2015, samtidig som alle fossile energikilder må fases helt ut.
Solenergi blir den viktigste driveren i det nye energisystemet. Rapporten legger opp til at hele 69 prosent av verdens energi vil komme fra solenergi i 2050. På andre plass følger vindkraft med 18 prosent.
Andelen energi som stammer fra fossilt brennstoff må i samme periode falle fra 84 prosent av verdens totalforbruk, til null.
Energimiks (primærenergi) i 2015 og 2050. Kilde: LUT University/Energy Watch Group 2019.
Prislapp: 67 billioner euro
Rapporten anslår det totale investeringsbehovet frem til 2050 å være 67,2 billioner (eng.: trillion) euro. Mesteparten av investeringen er i sol- og vindkraft, batterier, varmepumper og teknologi knyttet til syntetisk drivstoff.
Investeringsbehov for overgang til nullutslipps energisystem innen 2050. Kilde: LUT University/Energy Watch Group 2019.
Investeringen vil mer enn veies opp av redusert luftforurensning, bedre folkehelse og avvergede miljøkatastrofer, skriver forskerne i rapporten.
– Økonomisk bærekraftig overgang
Forskerne mener også å ha regnet seg frem til at en overgang til et 100 prosent fornybart energisystem ikke bare er oppnåelig, men også litt billigere enn dagens system. Ifølge deres modell vil prisen per megawatt-time elektrisk kraft i 2050 være 53 euro, mot 54 euro i 2015.
Sammensetning av energikostnad i euro/MWh. Kilde: LUT University/Energy Watch Group 2019.
Modellen er basert på eksisterende fornybart energipotensial og -teknologi.
Spin-off-produkter: Fred og velstand
En grunnforutsetning i rapporten er at langt mer av energien som forbrukes må produseres lokalt og regionalt.
Landene rundt ekvator vil i modellen primært være avhengig av solenergi, mens vind vil være den viktiste energikilden for eksempelvis Frankrike og Argentina samt landene i nordøst-Europa og Eurasia. Skandinavia, New Zealand, Chile og deler av Russland vil være avhengig av en miks av ulike teknologier.
Dominerende energikilder i ulike deler av verden i 2050. Kilde: LUT University/Energy Watch Group 2019.
En positiv bivirkning av mer «kortreist» energi er økt politisk stabilitet og velstand i flere deler av verden, skriver forskerne, og begrunner det med at kriger og konflikter knyttet til energiressurser vil bli dempet som følge av en mer desentralisert energiproduksjon.
22 millioner sol-jobber
Tapet av arbeidsplasser i fossil sektor vil mer enn veies opp av 15 millioner nye, «fornybare» jobber. Totalt vil antall arbeidsplasser i den globale energisektoren øke fra ca. 20 millioner i 2015 til 35 millioner i 2050.
Arbeidsplasser i energinæringen globalt. Kilde: LUT University/Energy Watch Group 2019.
Mesteparten av de nye arbeidsplassene vil være knyttet til solenergi (ca. 22 millioner), fulgt av batterinæringen og vindkraft, skriver forskerne.
Hvordan fly utslippsfritt?
Ifølge rapporten er det ikke plass til fossile drivstoff i et bærekraftig energisystem. På den annen side kan ikke hydrokarboner erstattes fullstendig med fornybar elektrisk energi, da elektrisitet ikke kan brukes i for eksempel langdistanse luftfart.
«Fornybare elektrisk baserte syntetiske drivstoff er derfor avgjørende for å møte dette behovet,» står det i rapporten, som trekker frem syntetisk FT-drivstoff, hydrogen og flytende gasser (metan og hydrogen) som levedyktige alternativer til fossilt drivstoff fra 2040.
Mens elektrisitets- og varmeproduksjon i forskernes modell vil være fornybar innen 2030, vil det ta lenger tid for transportsektoren å fjerne alle utslipp. Rapporten finner at elektrifiseringen av transportsektoren vil måtte foregå i tre hovedfaser. I første runde gjennom elektrifisering av veitransport, frem til 2030. I andre fase via en indirekte elektrifisering gjennom produksjon av syntetiske drivstoff. I tredje runde vil økt bruk av flytende gasser (CH4 og H2) være nødvendig for å gjøre den tunge langdistanse-transporten – som skips- og luftfart – utslippsfri, skriver forskerne.
Politiske anbefalinger
«Det er ikke lenger snakk om teknisk gjennomførbarhet eller økonomisk konkurransedyktighet, men om politisk vilje,» skriver leder i Energy Watch Group, Hans-Josef Fell, i forordet til rapporten.
Fell, tidligere tysk parlamentsmedlem for De grønne, skriver videre: «Vi trenger ambisiøse mål, men også stabile, langsiktige og pålitelige politiske rammebetingelser, tilpasset regionale forhold.»
Rapporten kommer avslutningsvis med flere politiske anbefalinger for en «rask, smidig og kostnadseffektiv» overgang til 100 prosent fornybar energi:
Aktiv bruk av innmatingstariffer for å stimulere til investeringer i små og mellomstore anlegg (under 40 MW) – fremfor å legge prosjekter ut på anbud.
Skattefordeler, avgiftsfritak og direktesubsidier til utvikling av fornybar teknologi, samt forenklet og fordelaktig lovgiving på området.
Innføring av skatt på karbon, metan og radioaktivitet.
Prising/skattlegging av negative eksternaliteter forårsaket av fossil forurensning.
En «ansvarlig utfasing» av alle statlige subsidier på fossilt brennstoff og atomkraft.
Reguleringer og infrastrukturplanlegging som bidrar til mer effektiv energibruk i for eksempel bygninger.
Kraftig økning i offentlige investeringer i fornybar energi. Rapporten foreslår flere ulike modeller for hvordan disse investeringene kan gjøres.
Et overnasjonalt «lobby»-organ for å påvirke utformingen av internasjonal klimapolitikk, etter modell av International Renewable Energy Agency (IRENA). Målet er å «bidra med en sterk mot-fortelling (counter narrative) basert på vitenskapelige fakta.»
Styrke utdannings- og forskningsinstitusjoner innen fornybar energi.
