Andre har også vært svært tett på dramatikken rundt Viking Sky. Aftenposten har snakket med skipper og reder Jan Erik Fiskerstrand om bord i fiskebåten Fiskenes. Fiskenes var en av de første som kom til cruiseskipet etter at Viking Sky sendte ut mayday-signal lørdag formiddag.
– Det var bare snakk om minutter før dette kunne gått virkelig galt. Hadde de ikke fått i gang motoren og fått ankerfeste, ville cruiseskipet havnet opp i fjæresteinene, sier Fiskerstrand til Aftenposten.
Cruiseskip driver mot land – 1300 passasjerer evakueres
Følg den dramatiske redningsoperasjonen direkte her
Frank Einar Vatne har utsikt til Viking Sky fra stuevinduet sitt i Hustad mellom Kristiansund og Molde. Vatne, som jobber offshore og har erfaring med redningsarbeid til sjøs, liker overhodet ikke det han ser.
– Det ser veldig dramatisk ut. Skipet krenger voldsomt, og det må være veldig ubehagelig å være om bord, sier Vatne.
Farlig område
– Det er grov sjø, kraftig vind og til tider byger som gjør at sikten er dårlig. Akkurat nå er det tre helikopter «on site», forteller han.
Slik drev skipet mot land. Posisjonsdata fra Marine Traffic.
Frank Einar Vatne kjenner området godt, og mener at Viking Sky har driftet inn i et område hvor det er grunt og farlig. Han har allerede snakket med kjenninger om hva de skal gjøre dersom det går skikkelig galt i de seks-syv meter høye bølgene.
– Hvis de må ut med livbåtene, skal vi være der ved sjøen, og stille opp, sier han.
– Glad for å være i live
– Hvor raskt går redningsarbeidet?
– Det ser ut for meg som de klarer å ta med 20–30 passasjerer i halvtimen. Det tar lang tid. Det ser ut som redningsaksjonen kommer til å vare gjennom hele natten, sier Vatne.
De evakuerte flys inn til Brynhallen på Hustad, og skal så fraktes videre til et hotell.
Jo Petter Nerlandsrem er daglig leder i Bryn IL. Idrettslaget mobiliserer for å ta imot de evakuerte i Brynhallen på Hustad. Da Aftenposten snakket med ham rundt klokken halv fem i ettermiddag, fortalte han at to helikoptre hadde landet med passasjerer. Cirka 20 i hvert, anslo han.
– Noen er skikkelig preget, og virker veldig glade for å være i live. Jeg tror dette må ha vært veldig dramatisk for dem, sier Nerlandsrem.
Han forteller til Romsdals Budstikke:
– Vi skal gjøre vårt beste og står klare for å ta imot dem. Idrettslaget mobiliserer nå. Folk i bygden er på vei til Brynhallen for å hjelpe til som best vi kan.
Cruiseskipet Viking Sky, meldte mayday klokken 14 lørdag ettermiddag. Skipet med 1300 passasjerer driver nå inn mot land.
Viking Sky befinner seg på Hustadvika knapt 2,5 nautiske mil fra land, ifølge VG. Det tilsvarer drøyt 4,6 kilometer.
– To helikoptre henger nå over skipet som driver inn mot Farstadstranden, sier fotograf Odd Roar Lange som er på stedet.
Innsatsleder Arnfinn Fedje sier til Romsdals Budstikke at de to helikoptrene som bidrar i redningsarbeidet frakter 20 til 30 passasjerer av gangen.
Det blåser kraftig i området på grunn av et lavtrykk som har rammet store deler av kysten lørdag.
Ifølge politiet skal skipet ha motorproblemer, og problemer med fremdriften.
Skipet evakueres
– Skipet kommer seg ikke videre, og har motorproblemer, sier operasjonsleder Tor André Franck Gram hos politiet i Møre og Romsdal til Romsdals Budstikke.
Ifølge en mann som bor like ved stedet der cruiseskipet har problemer, har skipet satt ut anker. Han har fulgt med skipet hele veien fordi han syntes det var merkelig at skipet skulle krysse Hustadvika i uværet, skriver Romsdals Budstikke.
Foto: Odd Roar Lange
Uvær
Det er dårlig vær langs store deler av kysten i Norge lørdag.
Lavtrykket fører til mye vind, høy vannstand og høye bølger. Det er også observert en del lyn langs kysten, skriver meteorologene på Twitter.
Det blåser kraftig i området på grunn av et lavtrykk som har rammet store deler av kysten lørdag.
Lavtrykket fører til mye vind, høy vannstand og høye bølger. Det er også observert en del lyn langs kysten, skriver meteorologene på Twitter.
Redningsskøyter måtte snu
Været er så dårlig i området at redningsskøytene RS «Erik Bye» og RS «Mærsk», som ble sendt ut for å assistere cruiseskipet, måtte snu og dra til kai igjen. Årsaken var hensynet til egen sikkerhet. «Men vi er i beredskap om situasjonen forverres,» opplyser de på Twitter lørdag ettermiddag.
På vei til Stavanger
– Skipet var sist i Bergen den 13. mars. Nå var det på vei til Stavanger, sier havnevakt Hans Skjønhaug i Bergen og omegn havnevesen til BT.
Denne opplysningen bekrefter havnevakten i Stavanger.
– Viking Sky var forventet til kai i Stavanger søndag klokken 13.00, og vi hadde booket kaiplass til det fra klokken 13.00 til klokken 18.00, sier Fredrik Skarbøvik.
Siste gang skipet var i Stavanger var den 4. mars i år.
Foto: Odd Roanr Lange/Scanpix
Skipet Viking Sky, har havn i Bergen og eies av rederiet Viking Cruises og cruisereder Torstein Hagen. Skipet er 230 meter langt, med plass til 900 passasjerer og 500 ansatte.
Viking Sky er søsterskipet til Viking Star som ble døpt i Vågen, foranledningen til den såkalte cruise-saken.
Bergens Tidende har vært i kontakt med rederiet Viking Cruises i London. De vil ikke gi noen informasjon om situasjonen.
Freiberg var mandag til stede under den formelle åpningen av havvindparken Arkona sammen med statsminister Angela Merkel og den franske energiministeren François de Rugy.
Vindparken i den tyske delen av Østersjøen drives av Equinor og det tyske kraftselskapet E.ON. Når parken står ferdig, vil den kunne levere kraft til 400.000 tyske husholdninger.
– Dette området har et stort behov for mer energi og ren energi i sitt system. Jeg er stolt over at Equinor har hatt en stor rolle i prosjektet, som betyr masse for det grønne skiftet, sier Freiberg til NTB.
Olje- og energiminister Kjell-Børge Freiberg (Frp). Foto: Fredrik Refvem
Freiberg er ikke like positiv til å bygge en havvindpark her hjemme. Og det til tross for at en rekke aktører, som Aker Solutions og El- og IT-forbundet, den siste tiden har uttrykt at de ønsker en satsing på havvind i Norge. Rederiforbundet mener at regjeringen mangler en tydelig strategi for å lage et hjemmemarked for havvind.
Kan ikke konkurrere med energi på land
– Regjeringen vil legge til rette for at et eller to områder til havs kan bygges ut. Vi kommer til å peke ut områder som egner seg for havvind om kort tid, sier Freiberg.
Han understreker samtidig at havvind aldri kan konkurrere med mye billigere fornybar energi på land i Norge, som vind- og vannkraft. Og ifølge Freiberg vil en eventuell utbygging skje uten subsidier.
– Kostnadene ved å bygge ut havvind er en helt annen sammenlignet med å bygge ut vindkraft på land, sier han.
Les også: Dette området kan produsere like mye strøm som norsk vannkraft
Freiberg viser til at Equinor har bedt om mellom 2,5 og 3 milliarder kroner for å drive deler av produksjonen fra Snorre- og Gullfaksfeltet med strøm produsert av flytende havvindmøller.
– Det forteller noe om kostnadene ved å bygge ut havvind. Noen må betale for dette til sjuende og sist, sier han.
– Går hardt utover fiskeriaktiviteten
Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) pekte nylig ut 13 områder i Norge de mener egner seg for utbygging av vindkraft på land. Forslagene har møtt kraftig motbør. Turistforeningen kaller det «en katastrofe» at NVE har pekt ut mange flotte, spennende og mye brukte naturområder i sitt forslag.
Også Miljøpartiet De Grønne reagerer på NVEs rapport. Talsperson Arild Hermstad understreker at partiet ønsker en storstilt satsing på vindkraft, men mener denne må skje til havs og ikke på land.
Freiberg tror ikke det er løsningen og hevder det vil være like mange konflikter knyttet til utbygging av vindmøller til havs.
– Fiskeriaktiviteten langs norskekysten er kjempeviktig. Det er like konfliktfylt å sette opp vindmøller langs kysten. Vi vil få akkurat de samme problemstillingene som på land, sier Freiberg.
Havnasjonen Norge har egentlig alle forutsetninger for å bli gode på havvind. Men er vi for sent ute i dette markedet? Det er tema i denne episoden av Sysla-podkasten Det vi lever av. Hør den her:
Sist uke var det årsmøte i fagforeningen Safes sokkelklubb i Equinor. I over ett år har klubben vurdert om den skal melde seg ut av fagforbundet Safe.
Saken oppsto etter strid om nestledervervet på kongressen i november 2017, noe som endte med at landsstyret i Safe ble uten noen fra sokkelklubben i Equinor.
Dramatisk
Melder Equinor-klubben ut av Safe, vil det være dramatisk for fagforbundet og dagens forbundsleder Hilde-Marit Rysst, som selv kommer fra Equinor.
Safe oppsto som en fagforening for operatøransatte på 70-tallet, før forbundet også tok opp ansatte fra flere områder innen oljebransjen. Sokkelklubben i Equinor har 1744 betalende medlemmer, mens fagforbundet Safe har 7100 betalende medlemmer.
Vurderer Lederne
På årsmøtet i fjor bestemte Safe Sokkel i Equinor seg for å se på alternativ organisasjonstilhøriget. En gruppe har sett på hvilke muligheter som finnes, og har landet på at Lederne er det beste alternativet.
To sonderingsmøter er blitt gjennomført. Partene er enige om hvordan en ny klubb kan bli etablert og organiseres – samtidig som de skal se på konsekvensene av en slik sammenslåing, framgår det av en oppsummering etter årsmøtet i Safe Sokkel i Equinor i forrige uke.
Sonderingsarbeidet er ikke kommet langt nok til at årsmøtet kunne behandle en sak om utmeldelse av Safe eller ikke. Men det kom et forslag om at arbeidet med overgang til Lederne skulle avsluttes og at klubben fortsatt skal være tilsluttet Safe. Forslaget ble nedstemt med klart flertall, framgår det av oppsummeringen.
Dermed fortsetter arbeidet, med mål om at gruppen skal gjøre seg ferdig så fort som mulig. Blir konklusjonen en anbefaling om utmeldelse av Safe og inn i Lederne, kan det bli behov for et ekstraordinært årsmøte.
Oljeserviceselskapet Archer varsler at administrerende direktør John Lechner går av med umiddelbar virkning. Archer er notert på Oslo Børs. I en børsmelding sier styreleder Kjell-Erik Østdahl at han vil takke Lechner for hans lederskap gjennom en utfordrende tid innen oljeservice. Hovedeieren til Archer er det John Fredriksen-kontrollerte riggselskapet Seadrill. Hovedkontoret ligger på Forus i Stavanger.
Det kommer fram i en pressemelding fredag ettermiddag.
I den står det:
«Equinor og Neodrill er blitt enige om å legge patentstriden som har pågått siden 2017, bak seg. Partene har vært uenige om noen sider ved Equinors Cap-X-konsept er i strid med Neodrills CAN-teknologi. Neodrill vant frem på de fleste punkter i Oslo tingrett i fjor. Equinor anket saken, som etter planen skulle behandles i Borgarting lagmannsrett i mars 2020. Equinor og Neodrill har nå inngått forlik som avslutter saken. Det ligger ingen innrømmelser fra verken Equinor eller Neodrill i dette».
«Forliket betyr at Oslo tingretts dom fra i fjor verken er eller vil bli rettskraftig, og at Equinor kan fortsette å bruke Cap-X-konseptet. Begge parter ønsker å legge saken bak seg, og å unngå å bruke ytterligere tid og ressurser på saken. Etter at tvisten er bilagt, er det lagt til rette for at Equinor gjennom Equinor Technology Ventures igjen kan være en aktiv eier i Neodrill. Det er også lagt til rette for at Neodrill kan bli leverandør til Equinor på fremtidige prosjekter, og at partene gjennom dette kan dra nytte av hverandres erfaringer til det beste for begge selskaper. Partene er enige om ikke å offentliggjøre nærmere detaljer om avtalens innhold»
Les også: Ny teknologi får ned kostnadene i Barentshavet
Investorer viser stor interesse for å bygge ut ny sol- og vindkraft og tilknyttede energilagringsprosjekter i det australske markedet. Så stor at alle planlagte og innmeldte prosjekter summerer seg til 100 GW, nok kapasitet til å erstatte all fossil kraftproduksjon og gi Australia 100 prosent fornybar strøm innen 2030, skriver RenewEconomy.
Oversikten over utbyggingsplanene er hentet inn av norske Rystad Energy. Omstillingen til bare ren strøm, hvis Australia bestemmer seg for det, blir alt annet enn enkel: Det må bygges flere nettforbindelser og mer lagringskapasitet, og sol- og vindparkene må komme på de rette stedene. Men den raske økningen i nye prosjekter – 6,65 GW bare i januar og februar i år – viser potensialet og gir grunn til optimisme.
Australias elektrisitet ble i 2016-17 produsert med brunkull og steinkull (63 prosent), gass (20 prosent) og fornybar (16 prosent).
Hver fredag presenterer redaksjonen i Energi og klima fem nyhetssaker fra uken som er gått. Dette er Øvrebøs utvalgte saker. Spalten heter Fem på fredag, og du kan abonnere på den her.
Syklon-katastrofe forverres av mangelfull klimatilpasning
Nødhjelpsarbeidet er kommet i gang etter syklonen Idais herjinger i Mosambik, Zimbabwe og Malawi. Opptil 2,6 millioner mennesker kan være rammet av det som er en av de verste katastrofene forårsaket av uvær på den sørlige halvkule. Klimaforskere er klare på at klimaendringer bidrar til mer intens nedbør i forbindelse med slike hendelser, forklarer Friederike Otto ved Oxford-universitetet. I tillegg blir flomskadene verre på grunn av havstigning. BBC har samlet fotografier som viser noe av omfanget av ødeleggelsene etter Idai.
Idai viser hvordan fattige land rammes hardere av ekstremvær på grunn av sårbar infrastruktur og mangelfull klimatilpasning. «Afrika står bare for 4 prosent av globale klimagassutslipp mens de mest industrialiserte landene (G20) står for 80 prosent, men kontinentet betaler den høyeste prisen,» skriver klimaaktivisten Landry Ninteretse. Listen over land som slipper ut minst per innbygger domineres av afrikanske land.
Tiltak for å gjøre samfunn mer robuste bør være et fast innslag i gjenoppbyggingsarbeid, mener utviklingseksperter. BBC nevner et eksempel fra Bangladesh, der skoler bygges i høyere lende slik at de kan brukes som tilfluktssteder under uvær.
Elbusser kutter olje – så det monner
Innen utgangen av 2019 vil elbusser fjerne behovet for 270.000 fat diesel per dag, ifølge en rapport fra Bloomberg New Energy Finance. Det er særlig i Kina at elektriske busser har slått gjennom. Bidraget til redusert oljeetterspørsel herfra er over tre ganger så høyt som effekten av alle verdens elbiler, slår rapporten fast.
Bussene monner mer enn Tesla & co på grunn av størrelsen og at de er i konstant bruk. 1000 elbusser på veien fjerner 500 fat diesel daglig, ifølge estimater. Innen 2040 vil elektriske kjøretøy eliminere etterspørsel tilsvarende så mye som 6,4 millioner fat per dag.
Gjennombrudd for subsidiefri solenergi i Europa
Støtteordninger har vært nødvendig for å få ned kostnader i en innledende fase, men nå er et gjennombrudd på gang for subsidiefri solenergi i Europa.
I søreuropeiske markeder er store prosjekter allerede i sving, og nå kommer land lenger nord etter. I York i Nord-England bygger Gridserve et prosjekt på 37 MW solceller med tilknyttet batterianlegg. I nordtyske Rostock kommer et prosjekt på 85 MW der produksjon for de neste 15 årene er solgt til et stort energiselskap.
Dette er bare noen av tegnene til nytt oppsving i det europeiske solenergimarkedet. Digitalisering og smarthus, bedrifter som vil dekke sitt energibehov med ren kraft, utslippsfri hydrogen, høyere CO2-priser og forpliktende utslippskutt – alt dette bidrar til en ny dynamikk som kan gjøre Europa til en globalt ledende region i en soldrevet økonomi, skriver Terje Osmundsen i en analyse for Energi og Klima.
Strategisk viktig militærbase oversvømmet
En storm i Nebraska i USA sist uke førte til store oversvømmelser på luftforsvarets base Offutt. Et av flyene som skal fungere som USAs kommandosentral i nødsfall – for eksempel ved et atomangrep – måtte forlate basen. Like ved ligger Strategic Command, som har kommandoen over landets kjernefysiske arsenal, men bygningen ligger på en høyde og ble ikke rammet. USAs militære ledere har lenge ansett klimaendringer som et nasjonalt sikkerhetsproblem og advart om følgene, noe som har ergret president Donald Trump. I en rapport fra januar i år sier forsvarsdepartementet at oversvømmelser, tørke og branner knyttet til klimaendringer utgjør en trussel mot to tredjedeler av forsvarsinstallasjonene.
Ukens nyheter
Denne uken har det vært mange store offshore-nyheter. De aller siste brikkene i Johan Sverdrup-puslespillet ble fredag løftet på plass av Pioneering Spirit i det tyngste løftet som er gjort offshore noensinne.
Startskuddet for Oda-feltet i Nordsjøen gikk forrige helg, da feltet produserte sine første oljedråper fire måneder tidligere og 15 prosent rimeligere enn planlagt.
Etter sammenslåingen med DEA skal Wintershall doble produksjonen, og bli den tredje største oljeprodusenten på norsk sokkel. Selskapet planlegger å investere 194, milliarder på norsk sokkel.
Denne uken har vi også satt fokus på at mange leverandørbedrifter sliter selv om oljeselskapene håver inn. I denne ukens episode av podkasten Det vi lever av forklarer sjeføkonom Kyrre Knudsen og EY-partner Espen Norheim hvorfor det er sånn:
?
Equinor har også varslet nye kutt for 4,5 milliarder på norsk sokkel, selv om frustrerte tillitsvalgte har gått hardt ut og bedt ledelsen om å droppe bemanningskutt.
I Nordsjøen har også aktiviteten for plattformforsyningsskip (PSV) tatt seg betraktelig opp de siste ukene. Spotmarkedet er nesten utsolgt både på norsk og britisk side. Ratene har steget kraftig og er opp 35 prosent, melder Finansavisen fredag.
På Ågotnes har nye undervannsbilder gitt CCB-sjef Kurt Andreassen nye teorier om hva som kan ha skjedd den skjebnesvangre mandagen i november i fjor da flytedokken sank. Det er fortsatt uvisst hvor lenge den over hundre år gamle dokken blir liggende på havbunnen utenfor basen.
Skandi Mognstad er en av supply-båtene som skal frakte arbeidere til felt. Arkivfoto: Equinor
Havyard Group avdekket et avvik i regnskapet for fjerde kvartal som er anslått til å gi en negativ rentemessig effekt på rundt 100 millioner kroner i årsregnskapet. Konsernet fikk et driftsresultat på minus 33,9 millioner kroner. Dette var før avvikene ble oppdaget.
Denne uken er også streiken i Bristow trappet opp med fire redningsmenn i streik. Det fører til at 200 arbeidere må fraktes ut til felt med supply-båter.
Ukens kontrakter
Mer jobb til denne Solstad-duoen
TechnipFMC sikret milliardkontrakt på Sverdrup
Odfjell Drilling og CIMC Offshore skal bore seks brønner for Neptune
Forlenget Equinor-avtale for Island Wellserver
Tyrkia-oppdrag til Shearwaters Polar Empress
Boreoppdrag til Island Innovator utenfor Shetland
Safe Scandinavia får mer jobb på Ula
Head Energy får klima-oppdrag på Brage
Mest lest denne uken
Tror de vet hvorfor dokken sank
Dette tjente Aker BP-toppene i 2018
Equinor forbereder nye kutt på norsk sokkel
Etter at meklingen mellom fagforeningen Parat og helikopterselskapet Bristow Norway ikke førte frem i slutten av februar, ble et av Parats medlemmer tatt ut i streik.
Nå er streiken trappet opp, og fagforeningen har tatt ut ytterligere tre redningsmenn i streik. Det bekrefter Parat til Sysla.
– Opp til arbeidsgiver å avslutte streiken
– Bristow Norway gir ikke redningsmennene sine samme tariffavtale og betingelser som andre redningsmenn i Norge. Så lenge arbeidsgiver ikke er villig til å bevege seg ser situasjonen vanskelig ut, sier kommunikasjonssjef i Parat, Trygve Bergsland til Sysla.
Les også: Må frakte riggarbeidere med supplybåt på grunn av streik
Om ikke partene kommer til enighet vil det bli tvungen forhandling før 27. mars.
– For oss er det uforståelig at ikke Bristow Norway møter kravene og får slutt på konflikten. Det er helt opp til arbeidsgiver å avslutte streiken nå, sier Bergsland.
Han sier at kravene for dem fremstår som beskjedne.
At streiken kom til å bli trappet ble meldt allerede 27. februar, da Parat første gang tok ut et av sine medlemmer.
– Vi forbereder oss på en langvarig streik, sa Parats forhandler Lars Petter Larsen, den gang.
Streiken har nå pågått i 24 dager.
Sysla har kontaktet Bristow Norway, men selskapet har foreløpig ikke svart på vår henvendelse.
Får konsekvenser for helikoptertrafikken offshore
Bristow Norway har ansvaret for flere SAR-operasjoner på norsk sokkel. Redningsmennene om bord er nøkkelpersoner i redningsarbeidet, og uten dem kan ikke den normale helikoptertrafikken operere.
– I en akuttsituasjon er det disse som evakuerer pasienter ved heisoperasjoner fra båter, eller fra sjøen, under krevende forhold. I tillegg assisteres sykepleiere og annet helsepersonell, sa Larsen.
Ordinær medisinsk evakuering fra offshore installasjonene opprettholdes.
Sysla meldte i forrige uke at Equinor frakter sine arbeidere med supply-båter til riggen West Hercules på Gjøkåsen-feltet i Barentshavet, som en direkte konsekvens av helikopterstreiken.
Opp mot 18 timers reisevei til jobb
Selskapet bekrefter i dag at det til nå er 200 riggarbeidere som har måttet ta til takke med sjøveien til felt. Tilsammen er det snakk om ti båtanløp.
Seilasen til felt tar mellom tolv og atten timer, som er betydelig lengre enn tiden det tar å fly personell til felt.
– Vi har tre fartøyer som støtter riggen og to av disse har blitt brukt til å frakte mannskap frem og tilbake, sa talsperson i Equinor Morten Eek til Sysla forrige fredag.
Offshore-skipene «Skandi Mongstad», «North Barents» og «Rem Hrist» er støttefartøy, og frakter normalt forsyninger til riggen.
Når det planlagte mannskapsbytte var ferdig i forrige uke hadde de to sistnevnte skipene fraktet totalt 80 personer til land og hentet 90 personer til riggen.
Båtene har seilt turer med mellom 7 og 25 rigg-arbeidere som passasjerer på hver tur, meldte Equinor.
Island Drilling er tildelt en kontrakt for å bore en brønn på Howick-prospektet, som ligger vest av Shetland.
Det skriver selskapet i en pressemelding fredag.
Boreoppstart er andre kvartal 2019, og det er Island Drilling Management som vil stå ansvarlig for å drifte operasjonen av Island Innovator.
CNOOC Petroleum Europe Limited er operatør for Howick-lisensen med 100 prosent eierandel.
