Våren 2016 vår Ågotnes som en spøkelsesby. Mer enn 1000 arbeidsplasser hadde forsvunnet fra industriområdet.
Likevel valgte CCB og Norsea Group å kjøpe seg inn i konsulentselskapet Logiteam og flytte virksomheten til datterselskapet Logiteam Subsea fra Kokstad til Ågotnes.
Det nye selskapet fikk navnet CCB Subsea, og skulle ta opp konkurransen med utstyrsleverandørene på subsea vedlikehold.
Doblet omsetningen
– Vi skulle være et omstillingstiltak. Men det var fryktelig lite volum i 2016. Det var stort sett tre menn i en bil som flyttet fra Kokstad, sier Per Matthews som er operasjonssjef i CCB Subsea.
Sakte men sikkert tok aktiviteten seg opp i 2017, og i 2018 har veksten vært eventyrlig.
Fra 2 millioner i omsetning i 2016, endte 2018 med en omsetning på 75 millioner, forteller administrerende direktør Nils Fjærvik.
– Det har nesten vært litt vel mye. Vi ser helt klart at både oljeselskapene og riggselskapene har fått fremtidstroen tilbake, sier han.
Det er Equinor som står for om lag halvparten av oppdragene til selskapet.
Ansatte 40 i fjor
Med kraftig økning i aktivitet så selskapet seg nødt til å oppbemanne kraftig.
Bare i fjor ansatte de over 40 mekanikere, ingeniører og konsulenter. Noen var blant dem som hadde mistet jobben på basen for et par år siden.
– På et tidspunkt i den verste krisen kjentes det ut som om ingeniører ikke var noe verdt, men nå har det virkelig snudd. Det er utrolig kjekt å se hva CCB Subsea har fått til, sier CCB-sjef Kurt Runa Andreassen om datterselskapet.
Verkstedhallen til CCB Subsea på Ågotnes. Foto: Adrian Søgnen
Subsea-nykommeren har i dag 58 ansatte, men er fortsatt på jakt etter mer kompetanse.
– I starten gikk rekrutteringen lekende lett. Vi fikk strålende folk som begynte på dagen, men merker allerede nå at det er blitt vanskeligere, sier Terje Monssen i Logiteam, som har vært med å bygge opp selskapet.
Planen er å vokse videre i 2019, og satse mer på offshore-operasjoner.
– Vi skal kanskje ikke vokse så mye som i fjor, men vi blir nok 80 i løpet av året, sier Fjærvik.
Satser i nord
Han legger ikke skjul på at CCB-navnet har gjort det lettere for selskapet å få oppdrag.
– CCB har sammen med Norsea Group en tilstedeværelse med baser langs hele kysten som er helt unik. Det gjør at vi kan lene oss på lokalkunnskapen og infrastrukturen som allerede er bygget opp når vi skal konkurrere om nye oppdrag, sier Matthews.
I Sandnessjøen har selskapet blant annet inngått en samarbeidsavtale med Sandnessjøen videregående skole for å bygge opp subsea-kompetanse i nord.
– Nå må vi sende folk nordover for subsea-vedlikehold, men vi vil heller bygge opp kompetansen lokalt, sier Fjærvik.
Han ser store vekstmuligheter for selskapet i Nord-Norge.
– Markedet i Nord-Norge er ikke mettet. Og fremover mener man at de største mulighetene ligger i Barentshavet. Da må vi bygge opp lokal tilstedeværelse, sier Fjærvik.
Vil ha en bit av ryddejobben
Selskapet ser også forretningsmuligheter i den enorme ryddejobben som gjenstår på norsk sokkel, og vil slå seg opp på fjerning, gjenbruk og gjenvinning av avansert subsea-utstyr.
– Dette er utstyr til milliarder som har stått urørt i flere tiår. Vi ønsker å tilby en komplett verdikjede fra fjerning til gjenvinning. Vi vil også bidra til at utstyret blir gjenbrukt til andre formål, sier Fjærvik.
Måkaknuten vindpark er et av prosjektene i den såkalte Bjerkreimsklyngen. Estimert produksjon fra vindparken er omtrent 350 millioner kWh per år. Dette tilsvarer forbruket til omtrent 17.000 husholdninger, melder Norsk Vind Energi i en pressemelding. Det er Norsk Vind Energi som skal bygge og drifte vindkraftverket, skriver Aftenbladet.
Dette området kan produsere like mye strøm som all norsk vannkraft
Zürich kommunes energiselskap ewz har et strategisk mål om 100 prosent fornybar energiproduksjon i sin portefølje.
– At ewz kjøper vindkraftverket betyr at prosjektet etter en lang utviklingsprosess endelig kan realiseres. Byggingen starter umiddelbart, sier Per Ove Skorpen, daglig leder i Norsk Vind Energi AS, i pressemeldingen.
22 turbiner
I 2019 vil det bygges veier, oppstillingsplasser og fundamenter, og de 22 vindturbinene vil være klare til full drift i slutten av tredje kvartal av 2020.
Lokale forhold avgjør holdninger til vindkraft
Utbyggingen vil ifølge Norsk Vind Energi sysselsette flere hundre årsverk, og betyr i tillegg løpende leveranser av varer og tjenester fra næringslivet i regionen. I driftsfasen er det et forventet behov for omtrent fem årsverk med lokal tilhørighet. Vindkraftverket vil også gi begge vertskommunene skatteinntekter i hele driftsperioden.
– Ewz har vært aktive i Rogaland, en region med en ekstraordinær vindressurs, siden 2010 og ser frem til å bygge videre på de positive erfaringene og videreutvikle gode relasjoner til lokale og regionale samarbeidsparter i årene som kommer, uttaler Hans Gunnervall, Head of Transactions i det sveitsiske selskapet.
Starten på 2019 har blitt starten på et kontraktsdryss for DOF Subsea. I dag melder selskapet om enda flere ordrer innenfor IMR-segmentet.
Les også: DOF-sjefen om kontraktsdryss: Veldig god start på året
Totalt har DOF Subsea oppnådd ordrer for over en milliard i løpet av årets to første måneder, skriver selskapet i en børsmelding tirsdag.
Les også: DOF Subsea med dårligere tall enn ventet
– Jeg er fornøyd med omfanget av kontraktstildelingene og den globale organisasjonens evne til å sikre utnyttelsen av gruppes skip i et vanskelig marked, sier administrerende direktør i DOF Subsea, Mons S Aase i meldingen.
Dette er selskapets siste ordrer:
Saken fortsetter under bildet.
DOF Subsea-skipet «Geograph» skal på jobb for Kartverket.
Kartverket har tildelt en kontrakt til DOF Subsea for bruken av skipet «Geograph». Prosjektet er planlagt å vare til seint høsten i år.
«Skandi Construcor»
CSV «Skandi Constructor» skal arbeide for Siemens på deres offshore-vindprosjekt Beatrice Offshore Wind Farm Project i Nordsjøen. Kontrakten på skipet er satt å vare til sommeren.
DOF-skipene Skandi Singapore og Skandi Hercules under arbeid i Asia. Arkivfoto: DOF Subsea
I tillegg kommer flere kontrakter i stillehavs-Asia hvor skipene «Skandi Singapore» og «Skandi Hercules» skal tas i bruk.
Nyanskaffelsen vil koste 80 millioner kroner, men prisen vil stige om lag 40 millioner kroner med batteripakke og elektrisk drift i stedet for diesel, skriver Aftenbladet.
– Om støtteordninger og nødvendig infrastruktur legges til rette, kan skipet bli drevet av elektrisitet, uttaler daglig leder Lars A. Rødne i en pressemelding.
Rødne har som strategi å anskaffe en ny båt hvert annet år og hadde sikret seg opsjon på snarlig byggetid ved skipsverftet i Hyen i Gloppen kommune. Det nye fartøyet vil kunne settes inn i fjordcruisetrafikken fra Stavanger allerede sommeren 2020.
Det nye skipet blir søsterfartøy til Rødne-rederiets flaggskip «Rygerdronningen», som Brødrene Aa leverte våren 2018. Katamaranen «Rygerdronningen» har skrog i karbonfiber, er 38 meter lang, tar nær 300 passasjerer og har en toppfart på 20 knop. Skipet er satt inn i fjordcruise fra Stavanger.
I 2018 fraktet Rødne godt over 100.000 passasjer på turer på Lysefjorden, en økning på 10 prosent fra året før.
Norske myndigheter ønsker fossilfri kollektivtrafikk på sjøen innen 2025. Rødne har kartlagt hva det vil innebære å gå bort fra diesel og over til elektrisitet.
Ifølge Rødne makter ikke rederiet en tilleggsinvestering på i overkant av 40 millioner kroner til elektrisk drift av den nye båten. Lars Rødne understreker at økonomiske tilskuddsordninger må på plass, hvis det nye skipet skal kunne bli helelektrisk.
– Skal våre ferger og hurtigbåter kunne seile utslippsfritt i fremtiden, må det legges til rette for det gjennom økonomisk støtte som kan forsvare de økte investeringene som kreves av oss, signaliserer han.
Forrige uke ankom omsider de to fergene «MF Huftarøy» og «MF Samnøy» som skal gå i fergesambandet Halhjem-Sandvikvåg, skriver Bergens Tidende.
De nye fergene skulle opprinnelig ha vært i trafikk allerede ved nyttår da Torghatten Nord overtok driften av sambandet, men ble kraftig forsinket fra verftene i Tyrkia og Brevik.
I mellomtiden har to av reservefergene fra Bastø Fose hatt store problemer.
Millionerstatning
Det er varslet at verftene må ut med en erstatning på flere titalls millioner kroner til Torghatten som følge av forsinkelsene. Erstatningen skal være kontraktfestet.
Trolig venter også sanksjoner fra Statens Vegvesen som følge av den forsinkede leveransen.
– Dette er en kontraktssak inn mot Vegvesenet som vi må komme tilbake til, sier driftssjef Fredrik Moe i Torghatten Nord.
Tok en testtur
Søndag kjørte «MF Huftarøy» sin første testtur på fjorden med biler og passasjerer om bord.
– Det var ikke en annonsert tur, men da vi holdt på å teste, fant vi ut at vi ville kjøre en runde. Det passet bra med hjemfarten fra vinterferien, sier Moe.
Selskapet jobber nå med opplæring av mannskap og testing langs kaianløpet.
Moe kan ikke gi noen lovnad om når fergene vil være i trafikk, men sier det er snakk om «veldig kort tid».
– Vi ønsker ikke å legge noe press på opplæringen. Sikkerheten må settes først, sier driftssjefen.
– Gode sjøbåter
«MF Huftarøy» og «MF Samnøy» er hybridferger som går på en blanding av gass og batteri. I 2019 skal i alt fire nybygde ferger trafikkere på sambandet – to av dem er bygget i Tyrkia og de to andre i Brevik i Telemark.
Fra 1.1.2020 skal totalt fem ferger trafikkere sambandet fast.
– Dette er veldig gode sjøbåter med masse maskineri. De har seilt på rekordtid fra Tyrkia på 11–12 dager med en snittfart på 17 knop, forteller dritssjefen.
Kun ett dekk
Fergene har heller ikke et øvre og nedre bildekk, noe som betyr at alle kjøretøy lastes på den samme flaten i midten. Totalt har båtene plass til 180 biler.
Ifølge Moe har også fergene kapasitet til å ta igjen tapt tid på overfarten ved forsinkelser.
– Båtene har et fartspotensiale for langt over rutefarten, sier Moe.
Gullfaks C-plattformen kom i drift på Gullfaks-feltet i Nordsjøen i 4. november 1989.
Nå gir Oljedirektoratet tillatelse til at C-plattformen kan brukes fram til sommeren 2036. Det vil si at plattformens «holdbarhet» kan vare hele utvinningstillatelsen. Gullfaks C ble opprinnelig designet for en levetid på 30 år.
Norsk svenneprøve
Mens Statfjord-feltet ble Statoils (nå Equinors) første operatørskap på norsk sokkel, Etter at amerikanske Mobil sto for utbyggingen, var Gullfaks en norsk svenneprøve ettersom det var første gang et norsk selskap sto for utbygging og drift.
Gullfaks-feltet kom i produksjon med Gullfaks A like før jul i 1986, mens Gullfaks B startet produksjonen i februar 1988. Dekket til Gullfaks B ble bygget ved Rosenberg Verft i Stavanger.
Lønnsomt til 2032
I meldingen fra Oljedirektoratet heter det at I søknaden viser Equinor til at innretningen kan drives lønnsomt fram til 2032, med mulighet for ytterligere forlengelse ved modning av nye prosjekter for økt utvinning på Gullfaks, skriver Aftenbladet.
Oljedirektoratet skriver at det er behov for videre drift av Gullfaks C, både for å utvinne gjenværende ressurser på Gullfaks, og som aktuell vertsplattform for andre forekomster i nærområdet.
«Gullfaks C er blant annet sentral for utvinning av olje fra de tette lagene i Shetlandgruppen og Listaformasjonen over Gullfaks. Hvis innretningen drives videre på en kostnadseffektiv og sikker måte, er det et godt potensial for reservetilvekst og forlenget produksjon», skriver Oljedirektoratet.
Slik så det ut under byggingen av understellet til Gullfaks C i Jåttåvågen i 1987. Foto: Øyvind Ellingsen
Gullfaks C er en av tre store Condeep betongplattformer på feltet med integrert prosessanlegg, boreanlegg og boligkvarter. Gullfaks C behandler og eksporterer også olje og gass fra Gullfaks Sør, Gimle og Visund Sør. I tillegg behandles produksjonen fra Tordis i et eget anlegg på plattformen.
Blokk 34/10 gikk under navnet «Gullblokken» da den i 1978 ble tildelt Statoil, Norsk Hydro og Saga Petroleum, med Statoil som operatør. Gullfaks-området har mer enn innfridd forventningene, det har skapt store verdier for samfunnet gjennom tretti år med produksjon.
De nåværende rettighetshaverne på feltet er Equinor, Petoro og OMV Norge.
Norges sjømatråd er storfornøyd med tallene så langt, og sier februar er den beste februarmåneden for norsk sjømateksport noensinne. Selv med en nedgang i eksportvolumet på 22 prosent sammenlignet med februar i fjor, var verdiøkningen på varene 9 prosent. Totalt ble det eksporterte 198.700 tonn sjømat for 7,8 milliarder kroner i februar.
Hovedårsaken til volumnedgangen er nedgang i fiske på lodde, mens hovedårsaken til verdiøkningen på eksporten totalt er økt verdi på lakseeksporten – nok en gang.
– I tillegg har økte volumer og økte seipriser bidratt til verdiøkningen innenfor hvitfisksektoren. Det har også vært en økning i verdien på eksporten av sild og makrell i februar, som bidrar til den rekordeksporten, sier sjømatanalytiker Ingrid Kristine Pettersen.
Det ble eksportert 80.000 tonn laks til en verdi av 5,1 milliarder kroner i februar. Det er en økning i volum på 7 prosent mens verdien økte med 11 prosent sammenlignet med februar i fjor. De største vekstmarkedene i februar er Polen, Danmark og Litauen. I disse markedene er det en høy andel videreforedling for eksport, blant annet av røykelaks til markeder som Tyskland, Frankrike og Italia.
I november 2019 starter produksjonen ved gigantfeltet Johan Svedrup. Utbyggingen har kostet nærmere 88 milliarder kroner, og vil gi en samlet produksjonsinntekt på rundt 1.350 milliarder kroner i løpet av levetiden.
Les mer om Johan Sverdrup-feltet i faktaboksen under:
Fakta
Forlenge
Lukke
Johan Sverdrup-feltet
Ligger på Utsirahøyden i Nordsjøen, 160 kilometer vest for Stavanger.
Første fase skal etter planen starte opp sent i 2019.
Andre fase av prosjektet i 2022.
Oljen fra feltet vil bli ført i rør til Mongstad-terminalen i Hordaland.
Gassen vil bli ført til Statpipe og videre til prosesseringsanlegget Kårstø på Karmøy.
Investeringer for første fase anslått til rundt 88 milliarder kroner. Andre fase vil ha investeringen på pluss minus halvparten.
Feltet skal drives med kraft fra land.
Kilde: Equinor
Selv om bare to av fire plattformdekk – stigerørs- og boreplattformen – er på plass, bor og arbeider det allerede flere hundre ansatte ute på feltet. I julen var det til en hver tid 600 ansatte i sving for å gjøre Norges største oljefelt klar til produksjon.
Les også: 600 har jobbet på Johan Sverdrup gjennom julen
Bare finpussen gjenstår
Bare den siste finpussen og testingen gjenstår før de to siste plattformdekkene i første fase av Johan Sverdrup-utbyggingen, bolig- og prosessplattformen, kan seile fra Kværner på Stord til Utsirahøyden, 160 kilometer vest for Stavanger.
Det var i 2015, midt under oljekrisen, at Kværner vant kontrakten verdt 6,7 milliarder kroner på total-leveransen av dekket til boligplattformen.
I disse dager ferdigstilles prosjektet og boligplattformen gjøres klar for utseiling.
De to plattformdekkene som ligger til kai på Eldøyane på Stord skal løftes ombord i et gigantisk løfteskip som etter tur skal seile dem fra Boknafjorden til feltet.
Transporteres av verdens største løfteskip
Selve løftet og transporten av plattformene er en delikat operasjon. For å sikre at konstruksjonen holder sammen under transport har de ansatte ved Kværner-verftet måttet sveise igjen deler av plattformen.
Les også: Lilli (20) har fått fast jobb på Johan Sverdrup
Gigantskipet «Pioneering Spirit», som skal frakte de to enorme konstruksjonene, kan tilsammen løfte 48.000 tonn.
Pioneering Spirit løftet og seilte ut boreplattformen til Johan Sverdrup i slutten av mai 2018. Foto: Adrian B. Søgnen
Boligplattformen er 140 meter høy, 65 meter bred og veier 12.750 tonn.
Til sammenligning hadde boreplattformen, som ble fraktet til feltet i mai i fjor, en vekt på rundt 22.000 tonn.
Ifølge Equinor vil bruken av skipet spare prosjektet for en milliard kroner, og fremskynde driftsstart med tre til seks måneder.
Overvåkes døgnet rundt hele året
Selve hjernen på feltet finner man i kontrollrommet som ligger i boligplattformen. Fra dette rommet overvåkes og styres det meste av produksjonen.
På det høyeste skal det produseres 660.000 fat olje daglig. I snitt regner Equinor med at det vil strømme verdier for nærmere 250 millioner kroner gjennom de ulike delene av plattformen.
Les også: Her kommer prosessplattformen til Kværner Stord
Oljen fra feltet sendes i rør til Mongstad-terminalen i Hordaland, mens gassen blir ført i Statpipe til prosesseringsanlegget Kårstø i Rogaland.
I umiddelbar nærhet av kontrollrommet ligger beredskapsrommet. Her møtes ansatte med ulike roller i en beredskapssituasjon.
Foreløpig driver Kværner testing av boligplattformen så lenge den ligger til kai ved verftet. For å unngå dyrt og unødvendig arbeid offshore blir så mye som mulig av jobben gjort fra land.
Mat til 200 personer hele døgnet
Kantinen og kjøkkenet ombord skal servere hele mannskapet på opp til 200 personer hver dag de neste femti årene. Totalt er det 700 personer som skal rullerer på å jobbe på feltet.
Blir Johan Sverdrup den siste oljegiganten? Hør episoden av Sysla-podkasten «Det vi lever av»:
Under monteringen av plattformene bruker Equinor de to boligriggene «Haven» og «Safe Zephyrus». Tilsammen har de to riggene plass til 900 personer som arbeider med å sammenstille plattformene før produksjonsstart.
Når produksjonen starter vil bemanningen reduseres betydelig.
Femti år med tidløst design
Ifølge Equinor har man lagt vekt på et tidløst design av fellesarealene, ettersom plattformen etter planen skal være på felt i femti år.
Fra kantinen vil det etter all sannsynlighet bli servert god mat og drikke, men brus får de ansatte kun i helgene. Drikkevann produseres på plattformen fra saltvannet i havet.
«Norges største hotell med havutsikt» sier Equinor om boligplattformen. Foreløpig kan man nyte synet av Njord-plattformen som bygges rett ved siden av på Kværner-verftet.
Om få uker er imidlertid boligplattformen koblet fast på feltet, og utsikten frem til 2079 blir en helt annen.
De ansatte ved plattformen fraktes i helikopter til feltet. Equinor regner med å ha omtrent fem daglige avganger til Johan Sverdrup. I tillegg skal et søk- og redningshelikopter ha base i hangaren som ligger på taket av boligplattformen.
Helikoptertrafikken styres fra kontrollrommet som ligger på toppen av boligplattformen.
Les flere saker om Johan Sverdup-prosjektet:
Se bildene! Her er Sverdrup-plattformen på vei til Stord
Denne utviklingen er godt nytt for oljebransjen
Aibel blir brobygger for Equinor på Johan Sverdrup
Her seiler plattformdekket til Johan Sverdrup fra Sør-Korea
Her starter byggingen av del to av Johan Sverdrup
Bygger sitt fjerde understell til gigantfeltet
– Så langt er utgiftene til heving og berging beregnet til mer enn 640 millioner kroner, skriver Bakke-Jensen i en epost til NRK.
– Arbeidet med å avklare hvorvidt KNM Helge Ingstad kan repareres starter nå. Men regjeringen er opptatt av å reetablere fregattens operative evne, opplyser Bakke-Jensen.
Les også: Forsvaret: Skal få «Helge Ingstad» ned på vannet i løpet av fem-seks uker
