Det ble partiene i Folketinget enige om torsdag. Vindmølleparken, som har fått navnet Thor, skal ligge 20 kilometer ute i Nordsjøen – nordvest for Ringkøbing.
– Den kommende vindmølleparken blir vår klart største hittil. Den vil levere et stort bidrag til lokal vekst og til den grønne omstillingen, sier den danske energi- og klimaministeren Lars Christian Lilleholt.
Dette området kan produsere like mye strøm som all norsk vindkraft
Ved å plasseres 20 kilometer ute i havet, vil man kun skimte møllene i horisonten, forklarer Lilleholt.
Det ventes at byggingen av den nye vindmølleparken vil skape så mye som 8.200 arbeidsplasser, og parken vil etter planen stå ferdig senest om åtte år.
– Timinga ser ut til å vere strålande, seier Jogeir Romestrand til Nett.no.
Han har vore eldsjel og sentral aksjonær i selskapet saman med Houston-baserte Bjarte Bruheim, men har Arne Blystad og Songa Investment som hovedaksjonær med 18,3 prosent av aksjane.
Havila Holding og Jogeir Romestrand-selskapet Rome er nest største aksjonær, kvar med 13,5 prosent, medan Bjarte Bruheim har 13,1 prosent.
Også Remøy Shipping er inne på eigarsida i selskapet som satsar stort på nodeseismikk.
På Utsira har Axxis Geo Solutions allereie henta inn seismikkdata frå eit område som dekker 1560 kvadratkilometer, i eit prosjekt som Aker BP sponsa med 40 millionar USD.
Strategisk samarbeid
Deretter kom seismikk-kjempa TGS – Nopec Geophysical på bana, og inngjekk partnerskap med Axxis om å dekke sentrale deler av Nordsjøen med nodeseismikk, inkludert Utsira-feltet.
Avtalen inneber også sal av 50 prosent av seismikkbiblioteket til TGS, truleg til ein pris som ligg rundt 250 millionar kroner.
– Det ser veldig bra ut. Interessa for våre seismikk-data er stor, seier Romestrand.
Han seier at det vert mange år med aktivitet i Nordsjøen i samarbeid med TGS, i alle fall tre-fire år.
– Vi tek felt for felt, område for område. I Nordsjøen er det tidlegare nesten ikkje tatt nodeseismikk.
Får betre seismikkdata
Axxis har hittil operert med 9.200 noder, som vert lagde i mønster på havbotnen, gjerne med 50 meter mellom nodene, der kvar node sender seismiske data til eit skyteskip.
– Kvaliteten på nodeseismikk er mykje betre enn ved streamerseismikk. Vi kan også auke kvaliteten ved å ha nodene endå tettare, seier Romestrand.
Han opplyser at selskapet er i ferd med å skaffe ytterlegare 6.000 noder, i tillegg til at ein i samarbeid med Evotec har utvikla ei handteringsløysing som gjer at ein kan leggje ut og hente inn nodene i fire-fem knops fart.
– Billeg olje
Han seier at det er stor interesse frå ei rekkje oljeselskap.
– Ein av dei store fordelane med nodeseismikk, er at ein får tatt kvalitetsseismikk tett inntil eksisterande installasjonar.
Han viser til at oljeselskapa har stort fokus på å utnytte eksisterande felt og infrastruktur betre.
– Dette er veldig billeg olje.
Hittil har selskapet tatt i bruk fem skip. Det er Neptune Naiad, som selskapet eig sjølv, i tillegg til Geo Caspian, Havila Fortune, Pasific Finder og Sanco Sword.
Med unntak av Sanco-skipet, er dei øvrige no i arbeid utanfor India etter at Axxis har inngått kontrakt med det India-baserte multinasjonale selskapet Oil and Natural Gas Corporation (ONGS) om nodeseismikk utanfor India.
I Nordsjøen frå april
Samla kontraktssum for dette oppdraget er på 830 millionar kroner (99,9 millionar USD), der rundt 70 prosent av inntektene går til Axxis.
– Til våren skal vi tilbake til Nordsjøen, kanskje allereie så tidleg som 1. april, seier Romestrand.
Han opplyser at selskapet kjem til ha seks til åtte båtar i Nordsjøen.
– Det er ikkje mangel på aktuelle båtar, med unntak av litt knappheit på skytebåtar, seier Romestrand.
Solid ordrereserve
Totalt er det no rundt 150 personar i sving for selskapet, som har den operasjonelle drifta organisert frå Houston.
– Vi forventar at Axxis Geo Solutions vil ha ein kraftig vekst framover, seier Romestrand som opplyser at ordrereserven ved årsskiftet var på vel ein milliard kroner.
Onsdag gikk mannskapet om bord på fregatten i Hjeltefjorden for aller første gang. Dette var mannskap som var med «Helge Ingstad» da ulykken skjedde.
– Mannskapet undersøkte skipet på innsiden. De hadde kamera på hjelmene og gjorde opptak fra innsiden av skipet, sier Elisabeth Sandberg i Forsvarsmateriell til BT.
Opptakene skal leveres til Havarikommisjonen og politiet, som skal gå igjennom filmene som en del av etterforskningen.
Har trent på forhånd
Da mannskapet gikk om bord, hang skipet fremdeles i kjettingene fra de enorme kranene som sikrer skipet.
Mannskapet hadde på seg redningsdresser og hjelmer, og de hadde med seg oksygenflasker i tilfelle luftkvaliteten var dårlig.
Foto: Forsvaret
– De har trent på dette, så mannskapet har fått god opplæring før de skal inn, sier Sandberg.
Dette var første gang noen fra fregattmannskapet var på fartøyet etter ulykken, sier hun.
Fullt av grønske
Bildene viser at hele skipet er fullt av grønske. Kun radartårnet er uten tydelige merker etter å ha ligget så lenge i fjæresteinene.
Mens skipet fortsatt lå under vann, sjekket en undervannsdrone hvordan skipet var på innsiden. Før de gikk inn ble det også gjort undersøkelser for å sikre at det var trygt for personell å gå inn.
Fra hevingen: Skipet lå først skjevt i vannet før det ble stabilisert. Foto: Tor Høvik
Oppdraget har gått etter planen, sier Sandberg.
– De skal gjenoppta arbeidet i dag, torsdag, så fort fartøyet er fortøyd og klarert på Hanøytangen, sier hun.
På plass på Hanøytangen
Slepet av KNM Helge Ingstad har gått raskere enn ventet. Fregatten var torsdag ettermiddag framme på havna på Hanøytangen, der fartøyet skal heves og dreneres.
Fregatten var allerede blitt hevet cirka 1,5 meter i vannet ved hjelp av lensing og drenering på havaristedet onsdag.
Her ser vi fregatten og kranene i det de nærmer seg Hanøytangen. Foto: Rune Sævig
Vel framme ved havna på Hanøytangen skal arbeidet med å heve og drenere fregatten fortsette.
– Det er fortsatt to døgn igjen med intens jobbing for å få Helge Ingstad over på lekter og etter hvert levere båten tilbake til Haakonsvern, sier bergingsleder Anders Penna i BOA, selskapet som er ansvarlig for planleggingen og gjennomføringen av selve hevingsoperasjonen.
Les også: Bergingmennene: – Umulig å hindre at fregatten sank
Besetningen deltar
Deler av mannskapet som var om bord under kollisjonen i Hjeltefjorden 8. november, bidrar i arbeidet med å tømme fregatten for vann.
Rundt 120 besetningsmedlemmer skal delta i dette arbeidet. Vanndreneringen vil ta mellom to og tre døgn.
Kritiske værforhold
Når fregatten er hevet og det meste av vannet borte, skal den plasseres på en lekter. Sandberg betegner dette som en kritisk fase i aksjonen.
– Det er ventet vind i området i helgen. Det er kritisk når fregatten skal settes på lekteren. Vind kan gjøre at tungt utstyr kan slenge rundt, noe som utgjør en stor fare, sier Sandberg.
– Vi setter sikkerheten til personellet først og sjekker været kontinuerlig. Vi har egen meteorolog som gir løpende oppdateringer, sier hun.
Snart starter en gruppe med å tømme skipet for vann. Foto: Silje Katrine Robinson
Oljegiganten Equinor kjøpte i fjor varer og tjenester for 141,7 milliarder kroner – en liten nedgang fra 144,4 milliarder året før.
Hun forvalter over 100 milliarder for Equinor
Den norske andelen økte imidlertid. Equinor har mer enn 9000 leverandører på verdensbasis, men 95,2 milliarder gikk til norske leverandører. Det tilsvarer 67 prosent av totalen, en oppgang fra 61 prosent året før.
– En konkurransekraftig leverandørindustri er svært viktig for norsk sokkel og Equinor. Dette er et tegn på omstillingsevnen i norsk leverandørindustri, uttaler anskaffelsesdirektør Peggy Krantz-Underland i en pressemelding.
Peggy Krantz-Underland. Foto: Ola Myrset
Kutt gir resultater
141,7 er mye penger. Til sammenligning er det om lag dobbelt så mye som regjeringen har satt av til samferdsel i statbudsjettet for 2019.
Denne utviklingen er godt nytt for oljebransjen
Anders Opedal, konserndirektør for teknologi, prosjekter og boring i Equinor, mener de høye investeringene er et resultat av de kuttene leverandørene har gjort gjennom krisen.
– Omstillingen i næringen de siste årene har vært tøff for mange, men nødvendig for å sikre langsiktig aktivitet. Leverandørene fortjener honnør for måten de har respondert på. Dagens aktivitetsnivå på norsk sokkel ville vært lavere uten kostnadsreduksjonene en felles industri har lykkes med. Det har gjort oss i stand til å beslutte nye prosjekter i en krevende periode, uttaler Opedal.
Anders Opedal. Foto: Ola Myrset
Sverdrup ble redningen
Torsdag møter Opedal LO-sjef Hans Christian Gabrielsen, NHO-topp Ole Erik Almlid, administrerende direktør Stein Lier-Hansen i Norsk Industri, konsernsjef Karl-Petter Løken i Kværner og andre leverandører. Møtet finner sted på Johan Sverdrups boligplattform, som for tiden ligger på Stord.
Nettopp Johan Sverdrup-prosjektet er den viktigste enkeltgrunnen til at krisen ikke ble enda verre for norsk oljeindustri. De totale investeringene er beregnet til om lag 120 milliarder kroner.
600 har jobbet på Johan Sverdrup gjennom julen
– I første fase av prosjektet sikret norske leverandører seg mer enn 70% av kontraktene og i andre fase er norsk andel enda høyere. Dette er et tegn på omstillingsevnen i norsk leverandørindustri, sier anskaffelsesdirektør i Equinor, Peggy Krantz-Underland.
Johan Sverdrup-feltet skal etter planen startet produksjonen i november. Den andre utbyggingsfasen skal pågå til 2022.
I gjennomsnitt var knapt seks av de åtte ankerhåndteringsskipene til Siem Offshore i arbeid til enhver tid i fjor, og betalingen var dårlig for dem som for alle de andre i dette segmentet.
Det resulterte i at driftsmarginen før administrasjonskostnader ble negativ med syv prosent på disse båtene i fjor.
Til sammen har Siem Offshore tapt 5,5 millioner kroner på driften av ankerskipene de siste to årene. Legger en dagens vekslingskurs på 8,5 til grunn, tilsvarer det 47 millioner norske kroner.
Det har resultert i at Siem måtte ta noen drastiske grep i februar i år.
På grunn av det dårlige markedet i siste halvdel av 2018, inngikk selskapet en avtale med långiverne om å øke avdragsfriheten fra 30 til 70 prosent for en periode på 12 måneder, skriver rederiet i rapporten for siste kvartal i 2018, som ble publisert i dag.
Sammenslåing har ikke fungert
Videre skriver de at aktiviteten fortsatt er veldig lav, overkapsiteten høy og ratene lave i offshore service-markedet.
Spotmarkedet for Nordsjøen var, som ventet, svært skuffende. I tillegg er tilfanget av lengre kontrakter for ankerhåndtreingsskip så godt som ikke-eksisterende, skriver selskapet.
– Innsatsen for å konsolidere bransjen har så langt ikke bedret markedet merkbart. En reduksjon i antallet offshoreskip gjennom opplag og skraping er nødvendig for å bedre markedsbalansen.
Skrev ned flåteverdiene
Ser en hele fjoråret under ett, er resultatet for rederiet som helhet fortsatt negativt, men noe bedret sammenlignet med 2017.
Inntektene til Siem Offshore ble uforandret i fjor fra året før, og endte på 308 millioner dollar.
Driftsresultatet før skatt endte 100 millioner dollar bedre enn 2017, men fortsatt negativt, med 93 millioner dollar.
Bedringen skyldes for en stor del at Siem Offshore gjorde et større innhugg i flåteverdien sin i 2017.
I fjor skrev rederiet ned flåteverdien med 57 millioner dollar, året før cirka dobbelt så mye.
Betalte ned gjelden med 200 mill.
Også resultatet etter skatt ble betydelig bedre i 2018 enn året før – minus 7 millioner dollar versus 204 millioner dollar i minus i 2017.
Mesteparten av bedringen kommer fra salget av Siem Offshore Contractors GmbH til et datterselskap av Subsea 7, hvis Kristian Siem også er en betydelig eier.
I tillegg solgte rederiet kabelleggingsskipet «Siem Aimery» og støttefartøyet «Siem Moxie».
Gevinsten av dette ble til sammen nærmere 87 millioner dollar.
Flåten av hel- og deleide fartøy besto av 40 fartøy ved utgangen av 2018. To av ti ankerhåndteringsskip ligger i opplag, og to av seks båter i Brasil ligger også i bøyene.
Verdien av flåten er satt til 1,45 milliarder dollar, mens den rentebærende gjelden er på en drøy milliard, etter at rederiet i fjor betalte ned gjelden sin med nesten 200 millioner dollar.
Fikk avtale med kreditorene
Gjeldslettelsene på ankerhåndteringsskipene kommer i tillegg til en mer omfattende avtale med kreditorene for et halvt år siden.
I august i fjor inngikk Siem en avtale med bankene om å betale 30 prosent mindre i avdrag på lånene på størsteparten av flåten frem til utgangen av 2022. I tillegg gikk obligasjonseierne i et lån på 700 millioner dollar med på å veksle inn obligasjonene i en konvertibel obligasjon pålydende 80 prosent av den opprinnelige verdien, til en fast rente på 2,75 prosent og en løpetid på 5,5 år.
Halvparten av obligasjonseierne i et annet obligasjonslån på 600 millioner dollar gikk med på samme avtalen.
– Usikkerheten knyttet til antallet borekampanjer gjør det vanskelig å forutse når markedet vil forbedre seg.
Northern Drilling-riggen West Bollsta har fått en stor kontrakt med Lundin, melder Northern Drilling i en børsmelding.
Riggen skal bore ti brønner for selskapet, blant annet på Luno II-prosjektet og Rolvsnes-funnet.
Kontrakten inneholder også opsjoner på ytterligere fire brønner. Dersom alle opsjoner bekreftes, vil West Bollsta leies inn av Lundin fram til andre halvdel av 2022.
Program:
Velkommen v/ Anne Jortveit, Norsk klimastiftelse.
«Faktaramme» v/ Lars-Henrik Paarup Michelsen.
Innlegg v/ Jo Husebye, partner i Rystad Energy:
-Hvor er norsk olje og gass på den globale kostnadskurven?
-Hva er verdien av den norske oljeformuen i to-tre prisscenarier – fordelt på olje og gass?
(HVIS VI REKKER: -Hva blir verdien hvis vi tar ut ny gass i Barentshavet og uten oljen fra LOVESE?)
Innlegg v/ Kristin Halvorsen, direktor for CICERO Senter for klimaforskning
-Hvordan få til en styrt og mild avrunding av oljealderen?
Innlegg v/ Tore Furevik, direktør ved Bjerknessenteret for klimaforskning
-Oljeetterspørselen vs. 1,5-graders-målet – fra en klimaforskers perspektiv.
Intervju med Sveinung Rotevatn, statssekretær i Klima- og miljødepartementet
Innlegg v/ Espen Barth Eide, medlem i Stortingets Energi- og miljøkomite, AP
-Hva kan vi lære av «Lykkeland»?
Samtalepanel:
Mats Kirkebirkeland, CIVITA. Tre spørsmål først
Hildegunn Blindheim, direktør for klima og miljø i bransjeorganisasjonen Norsk olje og gass. Tre spørsmål først.
Hilde Øvrebekk, kommentator i Aftenbladet. Tre spørsmål først.
Kristin Halvorsen.
Anders Bjartnes, redaktør for Energi og Klima.
Like etter årtusenskiftet var Nielsen en del av teamet som lagde en modell av en vindturbin for Norsk Hydro, et konsept som ble kalt Hywind.
– Dette var verdens første flytende vindturbin i virkelig skala, forteller Nielsen.
Demonstrasjonsenheten ble satt ut utenfor Karmøy i 2009, og konseptet er i dag i bruk i verdens første flytende vindpark, Hywind Scotland.
Siden Nielsen var med på å utvikle denne første modellen har det skjedd mye innen havvind – blant annet har vindturbinene vokst enormt, og rager nå omlag 250 meter over havoverflaten.
– Hvert blad vil kunne legges på langsiden av en fotballbane. Det er enorme konstruksjoner, forteller professoren.
Store muligheter for Norge
I dag er han faglig leder ved havvindsenteret i Bergen, Bergen Offshore Wind Centre. Senteret åpnet offisielt i september i fjor.
– Jeg har personlig tro på at vindenergi vil være et veldig viktig bidrag når Europa skal gå mot et karbonnøytralt samfunn i 2050, sier professoren.
Han trekker fram flere områder der mulighetene for Norge som havvindaktør er store.
Sokkelen som grønn leverandør
Nielsen mener norsk sokkel kan bli en stor ressurs som leverandør av fornybar energi til hele Europa.
– Når det blåser på Nordvestlandet, blåser det gjerne ikke i sydlige nordsjø og motsatt. Disse områdene kan utfylle hverandre veldig godt, sier Nielsen.
Få med deg denne episoden av podkasten Det vi lever av. Et Norge i ferd med å havne bakpå i dette markedet?
Han påpeker også at havvind er mindre kontroversielt enn vindkraft på land, det er bedre produksjonsforhold for vind enn på land, og det er mer plass å ta av.
Les også: Ber norsk industri satse på vindkraft til havs
For å demonstrere hvor mye plass som trengs for å bygge ut vindkraften til havs, viser Nielsen til at man trenger et område på 80 ganger 80 kilometer til havs for å produsere like mye energi som all vannkraft i Norge i løpet av et år (se bilde øverst i saken).
– I forhold til norsk sokkel er det bittesmå arealer, sier påpeker professoren.
Finn Gunnar Nielsen. Foto: Sigrid Haaland
Industriell mulighet
Nielsen sier også at vi har et globalt potensiale i dette markedet.
– Vi har blitt mye møtt med at Norge ikke trenger havvind fordi vi har så mye vannkraft. På kort sikt kan man si at det er rett. Men vi har en enorm maritim industri, som etter hvert må omstille seg til nye ting, forteller han.
Han sier at omstillingen allerede har begynt å skje, men at den må skje raskere.
– Da er det en kjempeindustriell mulighet til å bidra i et primært europeisk, men etterhvert også globalt havvindmarked, sier Nielsen.
Vil forsyne felt med havvind
I tillegg har vi muligheten til å redusere utslippene fra norsk olje- og gassproduksjon ved bruk av energi fra havvind.
– Det er jo det Equinor nå planlegger, sier Nielsen.
I august meldte Equinor og partnerne på Snorre- og Gullfaks-feltet at de har besluttet å utrede mulighetene for å forsyne feltene med strøm fra flytende havvind. Det kan du lese mer om her.
– Vi er nødt til å få ned utslippene fra olje og gass hvis vi skal nå klimamålene, peker han på.
Les også: Equinor ser store havvind-muligheter i USA
