Kategoriarkiv: Offshore.no

DOF Subsea med kontrakt i Malaysia

Det er selskapet Yinson Energy som har tildelt kontrakten til DOF Subsea. Kontrakten består av transport og installasjons-tjenester for å posisjonere FPSO Helang på Layang-feltet i Sarawak, Malaysia. Selskapet tar i bruk konstruksjonsskipet Skandi Hercules. DOF Subsea skal drive prosjektstyring, ingenørtjenester, tauing og fortøyning. Prosjektet er forventet å være ferdig innen tredje kvartal av 2019.

Ønsker ny oljedebatt i Arbeiderpartiet

– Vi kan ikke frede oljepolitikken, sier Espen Barth Eide i Arbeiderpartiet til Klassekampen. I dag tar staten 78 prosent av regningen for oljeselskaper som leter etter olje uten å gå med overskudd. I 2017 ble det utbetalt i alt 3,3 milliarder i leterefusjon, viser tall fra Skatteetaten. – Skolen har sviktet – Vi må ha en diskusjon om den politikken vi har hatt til nå, er den riktige framover. Vi skal gi forutsigbarhet for bransjen, men flere og flere økonomer sier at vi har en litt for aktivistisk leterefusjonsordning, ikke bare på klimasiden, men også i forhold til fremtidig avkastning, sier Eide. Topper i oljenæringen gikk i forrige uke hardt ut mot ungdomspartiene som vil avvikle oljenæringen innen 2035 og skrote leterefusjonsordningen. Til Dagens Næringsliv sa oljeservicetopp Ståle Kyllingstad at han er «svært sjokkert» over at særlig AUF ikke har skjønt hvor mye oljenæringen betyr for norsk økonomi. Han mente skoleverket har sviktet fundamentalt når så mange unge ikke har forstått betydningen av oljesektoren for norsk økonomi. Fallende etterspørsel – Det er en ukledelig arroganse å antyde at ledere av viktige ungdomsorganisasjoner ikke skjønner at olje har bygd mye velstand. Det skjønner de, men de ser også hvilken retning dette går i og anbefaler å ta tak i dette nå. Det bør næringen forholde seg til og være med på en opplyst diskusjon om, sier Eide. Norge må forberede seg på at oljens andel av rikdommen blir mye lavere i fremtiden, påpeker Eide. – Vi kan komme dit ved å slutte å produsere, og det mener ikke jeg, eller ved at vi ser skriften på veggen: at etterspørselen ikke vil være der, sier han til Klassekampen.

Prosafe vil ta selskapet hjem til Stavanger

Etter tolv år med adresse Kypros vurderer nå Prosafe å flytte selskapet hjem til Stavanger, skriver E24. Selskapet som leier ut boligrigger flyttet fra Stavanger i slutten av 2007. Prosafe er listet på Oslo Børs. I en børsmelding mandag formiddag innkaller selskapet til generalforsamling, hvor et av forslagene er å ta selskapet hjem. – Årsaken til forslaget om å flytte selskapet er blant annet at selskapets aksjer er listet på Oslo Børs, og at selskapets ledelse ligger i Stavanger, skriver selskapet i innkallingen. Ifølge meldingen mener selskapets styre at flyttingen vil være en viktig strategisk beslutning for selskapet og dets eiere. Generalforsamlingen skal skje i Oslo 8. mai klokken 09. Sikret seg mer jobb på Ula I slutten av mars meldte selskapet at de har fått forlenget avtalen med Aker BP for boligriggen Safe Scandinavia med en uke. Samtidig melder selskapet at de har restrukturert de gjenstående syv opsjonene med varighet på én måned til tre opsjoner med varighet på én uke. Verdien på forlengelsen er 1 million dollar, tilsvarende om lag 8,5 millioner kroner. Safe Scandinavia vil være på jobb på Ula til midten av mai, meldte Prosafe i mars.

Slik kan nye aktører forlenge norsk sokkels liv

Tidlig i januar meldte oljemyggen Pandion Energy at den har nådd en produksjon på 5000 fat daglig. Det er ikke mye, men likevel en milepæl for det lille selskapet med 26 ansatte – som fikk klarsignal fra norske myndigheter for bare halvannet år siden. Historien om Pandion passer godt inn i fortellingen om norsk sokkel de siste årene. Selskapet ble etablert etter at britiske Tullow Oil bestemte seg for å forlate Norge i 2016. 13 ansatte kjøpte opp innmaten og etablerte seg med nytt navn. I ryggen hadde de oppkjøpsfondet Kerogen Capital, som sto klar med 2,5 milliarder kroner. Utålmodige eiere Slike fond har fått en mer sentral rolle den siste tiden. Nyvinningen Vår Energi, resultat av fusjonen mellom Eni Norge og Point Resources, er det mest framtredende eksempelet. Det profilerte Stavanger-fondet Hitecvision, Europas største rettet mot oljenæringen, eier 30 prosent av det ferske selskapet. Også Neptune Energy og Ola Borten Moes Okea er finansiert ved hjelp av slike aktører. De såkalte PE-fondene (private equity) kjennetegnes av relativt kort tidshorisont. Ofte eier de selskaper i mellom fem og ti år. Det kan oppfattes som lite langsiktig, men en slik utålmodighet kan også være positivt. Fondene vil få ting gjort og ønsker å bygge opp sine selskaper raskt. Det er bra for en norsk oljebransje som er avhengig av nye prosjekter for å holde hjulene i gang utover 2020-tallet. Større mangfold De siste 15-20 årene har norsk sokkel vært preget av at mange nye oljeselskaper har kommet inn. Det skyldes blant annet leterefusjonsordningen, som ble innført i 2005. Ordningen skulle gjøre det lettere for små selskaper å letebore ved å redusere den økonomiske risikoen. I 1999 var det 12 operatørselskaper i Norge. Ved årsskiftet 2018/2019 var tallet 25. Totalt hadde 39 selskaper aktivitet her da. Det er noe lavere enn før krisen rammet oljebransjen. Toppen ble nådd i 2013. Samtidig har internasjonale giganter solgt seg ned eller ut. Dermed har andelen små og mellomstore selskaper blitt langt høyere. Antall aktører på norsk sokkel. Illustrasjon: Adrian Søgnen Ambisiøse nykomlinger Utviklingen har både positive og negative sider. Når de etablerte selskapene trapper ned virksomheten, kan det ikke være tvil om at det skjer fordi Norge oppfattes mindre attraktivt enn tidligere. Selskapene mener mulighetene er bedre andre steder. Det har dessuten vært disiplinerende for Equinor at det finnes store konkurrenter som opererer i samme vektklasse, og også derfor kan det være et minus at gigantene bygger seg ned. Samtidig kommer nye selskaper inn med pågangsmot og offensive planer. Nevnte Vår Energi og Aker BP er to eksempler på selskaper som har kommet inn på norsk sokkel de siste årene, og som satser stort. Lundin, som etablerte seg her på 2000-tallet, er blant de aller mest ivrige leteselskapene. For norsk petroleumsvirksomhet er det bedre med nye aktører som satser og leter etter olje og gass, enn gamle som leter etter beste vei ut. Det trenger derfor ikke bety solnedgang at gigantene trapper ned og nye selskaper kommer inn. Det kan tvert imot bety et lengre liv for norsk sokkel. Kjempene som forsvant er ett av temaene i Sysla-podkasten Det vi lever av. Abonner på den i itunes, eller søk den opp der du vanligvis finner podkaster på mobilen din. Episoden kan også høres her:  

Vil åpne blokker for havbruk til havs

Nærings- og fiskeridepartementet har lagt frem en rapport for hvordan havbruksnæringen til havs kan utvikles og reguleres. Her henter de forslag fra oljebransjen. Forslagene er utarbeidet av en arbeidsgruppe med representanter fra flere departementet, og målet har vært å legge best mulig til rette for utvikling av offshore akvakulturvirksomhet, skriver Nett.no. Les hele rapporten her. Mangler regelverk Men oppdrettsvirksomhet innaskjærs er styrt av et regelverk som er utviklet gjennom flere tiår er oppdrett til havs nytt territorium. Det gjelder blant annet hensynet til miljø, skipsfart, sikkerhet for ansatte og for finansinstitusjoner som skal være med og finansiere anleggene. Her er de viktigste forslagene, slik de er formulert i rapporten: Utenfor plan- og bygningslovens virkeområde tilrås at staten åpner større områder (blokker) for havbruk til havs, med hjemmel i akvakulturloven. Dette kan gjøres etter mønster fra petroleumsloven, havenergiloven og forslag til havbunnsmineralloven. Nærings- og fiskeridepartementet kan ta ansvar for at aktuelle områder kartlegges og konsekvensutredes. Det bør vurderes nærmere om mobile anlegg bør tillates og hvordan det eventuelt bør reguleres. Ulike typetilfeller kan gi behov for ulik regulering, og det kan være aktuelt med driftsplangodkjenning av seilingruter og/eller ulike varianter av mer tradisjonell lokalitetsklarering. I ytre områder gjelder ikke trafikklyssystemet, og det bør derfor vurderes nærmere hvordan tildeling skal foregå. En aktuell mulighet vil være at kapasitet tildeles, fortrinnsvis gjennom auksjon, i en tildelingsrunde i forbindelse med åpning av den aktuelle blokken. Det kan også vurderes senere tildelinger dersom det er forsvarlig å øke kapasiteten i blokken. Miljøhensyn bør være myndighetenes viktigste vurderingskriterium ved tildeling av økt kapasitet. I ytre områder og andre mer utsatt farvann, vil det kunne være behov for å stille flere og/eller ander typer krav til konstruksjonen enn det som vil fremgå av dagens regelverk. En mulighet er å benytte tekniske krav for maritim sertifisering, slik petroleumsregelverket også åpner for. Inn i skipsregistrene? I rapporten pekes det på at det prinsipielt må tas stilling til om en fremtidig offshore havbruksvirksomhet skal være underlagt et sjøfarts-/flaggstatsregime, eller reguleres på linje med norsk næringsvirksomhet for øvrig. Uansett  er det behov for mer kunnskap om vandringsruter og oppholds-/beiteområder i havet for viktige arter av villfisk, heter det. Og det tas til orde for at havbruksinstallasjoner og pant i disse bør kunne registreres i et realregister. – Dette gjelder også under byggefasen (inkludert byggekontrakter), samt leieretter og lignende i konstruksjonene. Eksisterende ordninger for, og erfaring med skip og andre flytende innretninger, gjør at skipsregistrene (inkludert skipsbyggingsregisteret) fremstår som det mest hensiktsmessige registeret, står det i rapporten. Har du fått med deg podkasten Det vi lever av? I denne episoden handler det om oppdrett på land. Les også: Slik ser fremtidens oppdrett ut Gustav Witsøe: Tror oppdrett flyttes bort fra fjordene etter 2020

Elektrisk kamp for å lykkes hos oljegiganten Equinor

For nå skal fartøyene som bunkrer opp leveranser til plattformene der ute i havet, helst koble seg opp på landstrøm. Og nå kan det skje ved Norseas anlegg i Dusavika utenfor Stavanger, skriver Aftenbladet. – Framtiden er elektrisk!, sier ordfører Christine Sagen Helgø i olje- og energihovedstaden til de frammøtte. Merkbart stillere Ved kaien ligger skipene side ved side i snøværet. Kaptein Kim Sekkingstad på Skandi Flora er fornøyd med å bli elektrisk. – Det er merkbart stillere. Den jevne duren blir borte, sier kapteinen. Her på Norsea-basen går fartøyene i skytteltrafikk til Nordsjøen. I fjor var de innom 1673 ganger og tok med seg 301.100 tonn med varer ut igjen. Kobles til strøm på land Nå kan de altså koble seg på strøm mens de ligger ved kai. Med seks oppkoblingspunkter kan utslippene fra fartøy som ligger på basen reduseres årlig med 9600 tonn CO2 og 120 tonn NOX – eller utslipp tilsvarende 11.000 biler årlig, forteller Norsea. Med Dusavika – og Tananger – har selskapet nå bygget anlegg for landstrøm ved fire av sine forsyningsbaser i Norge. I Dusavika måtte 1,3 kilometer med grøft graves og 10.000 meter med strømkabel legges for å oppgradere kaianlegget. Rundt 30 millioner er investert, hvor 17 av millionene er statlig støtte fra Enova. – Akkurat som alle kjøpesentre nå må tilby ladestasjoner for el-biler, må vi tilby landstrøm til fartøyene som kommer hit, sier administrerende direktør Thomas Vang ved Norsea i Dusavik. Vanskelig å finne Foreløpig er ikke alle forsyningsskip som er klargjort for landstrøm. Men av de med langsiktige kontrakter med Equinor, har 13 av 19 skip nødvendig utstyr om bord. I løpet av året vil antallet øke til 18. Frida Eklöf Monstad, Equinor-direktør for logistikk og beredskap på norsk sokkel, viser til at selskapet har jobbet målbevisst med å kutte utslipp siden 2011. Målet er å halvere dem til 2030. Så langt er utslippene redusert med 26 prosent (justert for aktivitetsnedgang), forteller hun, tilsvarende 600.000 tonn CO2. Det er omtrent det samme som utslippet til veitrafikken i Oslo i løpet av ett år. – Jeg er ikke i tvil om at vi vil nå målsetningen. Men det er vanskelig å finne de virkelig gode tiltakene, sier Monstad. Tabellkampen Nå krever Equinor i alle ny kontrakter at skipene skal ha hybrid batteridrift og kunne kobles til landstrøm. Hvis de slipper ut mindre enn avtalt, får rederiene betalt. Med mer utslipp er det rederiene som må betale. På dekket til Skandi Flora vet operasjonsleder Renate Hvidevoll Ek i rederiet DOF hva som gjelder. Hun vil klatre på tabellen. For Equinor rangerer rederiene som jobber for seg etter drivstoffbruk og CO2-utslipp. DOF er nummer seks. – For oss er oppsiden med landstrøm miljømessig. Vi vil bidra til en bærekraftig bransje. Nå satser vi å klatre betydelig på tabellen hos Equinor, sier Ek. Hør podkast om batterirevolusjonen til sjøs:

Daniel (25) får rekrutteringskvote. – Skal feire med å sette garn

Ti menn frem fem fylker har fått rekrutteringskvoter for 2019. Daniel Kleppe fra Ulsteinvik i Møre og Romsdal er en av de heldige. – Det var en veldig kjekk beskjed å få. Det er en viktig ordning for å få unge opp og frem i fiskeri, sier han til Sysla. – Tøft yrke Det spesielle med rekrutteringskvoter er at de ikke er omsettbare. Det vil si at dersom en fisker med rekrutteringskvote slutter, vil kvoten falle tilbake til samfunnet. Disse kvotene er svært attraktive for unge fiskere som Kleppe. Selv om fiske innebærer mye hardt arbeid og aleinetid på sjarken, er han ikke i tvil om det er fiskeri han ønsker å drive med. – Det er et tøft yrke, ja. Men det er alt etter hva man er vant til. Jeg synes det er utrolig kjekt å holde på med, sier han. !function(e,t,s,i){var n="InfogramEmbeds",o=e.getElementsByTagName("script")[0],d=/^http:/.test(e.location)?"http:":"https:";if(/^\/{2}/.test(i)&&(i=d+i),window[n]&&window[n].initialized)window[n].process&&window[n].process();else if(!e.getElementById(s)){var r=e.createElement("script");r.async=1,r.id=s,r.src=i,o.parentNode.insertBefore(r,o)}}(document,0,"infogram-async","https://e.infogram.com/js/dist/embed-loader-min.js"); Torsk, hyse og sei Fakta Søknadskriterier for rekrutteringskvoter Søker må være født i 1988 eller senere. Søker må være oppført på blad B i fiskermanntallet. Søker må ha drevet aktivt fiske med et fartøy som vedkommende direkte eller indirekte eier mer enn 50 prosent av, i enten 2016, 2017 eller fra og med 01.01.2018 og frem til og med 07.10.2018. Fangstverdi i minst ett av årene må overstige 250 000 kroner. Søker må eie mer enn 50 prosent av fartøyet som tildeles deltakeradgang enten på søknadstidspunktet eller pr. 1. januar 2019. Søker kan ikke tidligere ha eid majoritetsandel i fartøy med deltakeradgang eller konsesjon. Søker må fremlegge dokumentasjon på å ha gjennomført gyldig sikkerhetskurs, herunder SOFF eller grunnleggende sikkerhetskurs/IMO 60 samt eventuelle repetisjonskurs. Kilde: Fiskeridirektoratet Formålet med såkalte rekrutteringskvoter eller deltakeradgang er å rekruttere unge fiskere. Ordningen gjelder for fiskere født i 1988 eller senere. For 2019 lyste Fiskeridirektoratet ut ti av rekrutteringskvoter og mottok 127 søknader, som er ny rekord i antall søknader. Onsdag fikk ti søkere endelig vedtak om tildeling av kvote. Alle som er tildelt kvoter er menn fra fiskerifylkene Finnmark, Nordland, Møre og Romsdal, Sogn og Fjordane og Hordaland. Samtlige fikk kvoter for torsk, hyse og sei. Feirer med garn Gratulasjonene har strømmet inn til 25-åringen, som er den nest yngste som får rekrutteringskvote i år. – Det er veldig mange som har fått det med seg, og synes det er kjekt. For meg betyr det veldig mye, sier han. Kvotetildelingen skal han selvsagt feire. – Jeg skal feire den med å sette seigarn. Men det blir ikke før over helgen, sier Kleppe.