For nå skal fartøyene som bunkrer opp leveranser til plattformene der ute i havet, helst koble seg opp på landstrøm. Og nå kan det skje ved Norseas anlegg i Dusavika utenfor Stavanger, skriver Aftenbladet.
– Framtiden er elektrisk!, sier ordfører Christine Sagen Helgø i olje- og energihovedstaden til de frammøtte.
Merkbart stillere
Ved kaien ligger skipene side ved side i snøværet. Kaptein Kim Sekkingstad på Skandi Flora er fornøyd med å bli elektrisk.
– Det er merkbart stillere. Den jevne duren blir borte, sier kapteinen.
Her på Norsea-basen går fartøyene i skytteltrafikk til Nordsjøen. I fjor var de innom 1673 ganger og tok med seg 301.100 tonn med varer ut igjen.
Kobles til strøm på land
Nå kan de altså koble seg på strøm mens de ligger ved kai. Med seks oppkoblingspunkter kan utslippene fra fartøy som ligger på basen reduseres årlig med 9600 tonn CO2 og 120 tonn NOX – eller utslipp tilsvarende 11.000 biler årlig, forteller Norsea.
Med Dusavika – og Tananger – har selskapet nå bygget anlegg for landstrøm ved fire av sine forsyningsbaser i Norge. I Dusavika måtte 1,3 kilometer med grøft graves og 10.000 meter med strømkabel legges for å oppgradere kaianlegget. Rundt 30 millioner er investert, hvor 17 av millionene er statlig støtte fra Enova.
– Akkurat som alle kjøpesentre nå må tilby ladestasjoner for el-biler, må vi tilby landstrøm til fartøyene som kommer hit, sier administrerende direktør Thomas Vang ved Norsea i Dusavik.
Vanskelig å finne
Foreløpig er ikke alle forsyningsskip som er klargjort for landstrøm. Men av de med langsiktige kontrakter med Equinor, har 13 av 19 skip nødvendig utstyr om bord. I løpet av året vil antallet øke til 18.
Frida Eklöf Monstad, Equinor-direktør for logistikk og beredskap på norsk sokkel, viser til at selskapet har jobbet målbevisst med å kutte utslipp siden 2011. Målet er å halvere dem til 2030. Så langt er utslippene redusert med 26 prosent (justert for aktivitetsnedgang), forteller hun, tilsvarende 600.000 tonn CO2. Det er omtrent det samme som utslippet til veitrafikken i Oslo i løpet av ett år.
– Jeg er ikke i tvil om at vi vil nå målsetningen. Men det er vanskelig å finne de virkelig gode tiltakene, sier Monstad.
Tabellkampen
Nå krever Equinor i alle ny kontrakter at skipene skal ha hybrid batteridrift og kunne kobles til landstrøm. Hvis de slipper ut mindre enn avtalt, får rederiene betalt. Med mer utslipp er det rederiene som må betale.
På dekket til Skandi Flora vet operasjonsleder Renate Hvidevoll Ek i rederiet DOF hva som gjelder.
Hun vil klatre på tabellen. For Equinor rangerer rederiene som jobber for seg etter drivstoffbruk og CO2-utslipp.
DOF er nummer seks.
– For oss er oppsiden med landstrøm miljømessig. Vi vil bidra til en bærekraftig bransje. Nå satser vi å klatre betydelig på tabellen hos Equinor, sier Ek.
Hør podkast om batterirevolusjonen til sjøs:
Ståle Gjengset har lang erfaring med restruktureringer.
Sammen med kollegaene i Advokatfirmaet Wiersholm har han har vært involvert i en rekke restruktureringer innen oljeservice her til lands de siste årene, blant annet Polarcus og Olympic Subsea.
Felles for de norske restruktureringene er at de i stor grad har skjøvet på låneforfallene, fremfor å redusere gjelden.
På andre siden av Atlanteren har mange gjort det annerledes.
Første i Norge
Gjengset er en av få nordmenn med førstehånds kjennskap til den amerikanske måten å restrukturere selskaper på: konkursbeskyttelse gjennom såkalt chapter 11.
I 2003 ledet han restruktureringen av seismikkrederiet Petroleum Geo-Services (PGS), som var den første norske aktøren som søkte konkursbeskyttelse under nettopp Chapter 11, som E24 har skrevet om tidligere.
Les også: – De norske rederiene vil slite selv om markedet kommer tilbake
Selskapet fikk landet en avtale med banker, obligasjonseiere og en del av aksjonærene som blant annet innebar betydelig gjeldsreduksjon. Fordi man benyttet Chapter 11, forble driften upåvirket og avtalen kunne sluttføres uten krav om at samtlige av obligasjonseierne godkjente refinansieringsforslaget.
Fleksibelt, effektivt, velkjent og respektert
– Hva er fordelene og ulempene ved en slik tilnærming?
– Fordelene er at man har beskyttelse mot kreditorenes pågang dersom de velger å søke mot konkurs, eller å gå etter de ulike skip, rigger og øvrige eiendeler, skriver Gjengset i en e-post til Sysla.
Chapter 11 er fleksibelt, effektivt, velkjent og respektert mener han.
– Styret og ledelsen i selskapet har relativt god og selvstendig kontroll på situasjonen, men under overoppsyn av US Bankruptcy Court.
Høye kostnader
Gjengset peker også på at chapter 11 åpner for såkalt DIP-finansiering, som betyr at selskapet kan ta opp lån for å drive operasjonen under restruktureringen. De som gir slike lån får pant og prioritet foran alle andre kreditorer.
Men der er ikke bare gull og grønne skoger med Chapter 11 heller.
Les også: Den amerikanske giganten mener de har et solid overtak på norske rederier
– Ulempene er at der ikke er noen formell beskyttelse for styre og ledelsen mot mulig ansvar dersom det er et norsk selskap som går inn i chapter 11, da norske styrer i utgangspunktet er forpliktet til å søke sin beskyttelse ved de norske domstoler. Det er også høye kostnader forbundet med slike prosesser, sier Gjengset.
Som Sysla skrev forrige uke, brukte den amerikanske offshoregiganten Tidewater rundt 400 millioner kroner på sin restrukturering under chapter 11.
Til sammenligning brukte norske Havila rundt 100 millioner kroner på sin restrukturering.
– Krever enstemmighet
De norske rederiene har valgt en annen tilnærming enn chapter 11, og funnet en løsning utenfor domstolene.
– Fordelen med de utenomrettslige forhandlingene, som de fleste offshorerederiene har valgt, er at det mindre formalistisk. Eiere, styre og ledelsen har relativt god og selvstendig kontroll på situasjonen, sier Gjengset.
Artikkelen fortsetter under bildet
Klikk på bildet for å sjekke ut vår nye oversikt over den norske offshore-flåten.
Ulempene er imidlertid mange. Der er for eksempel ingen beskyttelse mot kreditorenes pågang dersom de velger å begjære konkurs eller å gå etter de ulike skip, rigger eller øvrige eiendeler.
Der er heller ikke her noen formell beskyttelse for styre og ledelsen mot mulig ansvar for drift i perioden hvor man er i sonen av insolvens.
I tillegg er det mange parter som skal bli enige, noe blant annet DNBs shipping-sjef Kristin Holth har fremhevet som en utfordring i restruktureringene vi har bak oss.
– Løsningen krever enstemmighet blant de som skal godta den, sier Gjengset.
Rem fikk smake pisken
– Dette er noe avhjulpet av flertallsbeslutninger i enkelte låneforhold, og da særlig i obligasjonslån, fortsetter han.
I obligasjonslån kreves det at to tredjedeler av de som har lånt ut penger er enige i en beslutning for at den skal gå gjennom.
Men også her kan det få dramatiske konsekvenser om noen setter seg på bakbeina.
Grunnen til at Rem Offshore til slutt ble slukt av Solstad Farstad, var at Aker kjøpte over en tredjedel av det ene obligasjonslånet deres.
Med over en tredjedel av stemmene kunne de blokkere planen Rem hadde for en restrukturering for egen kjøl, og tvinge gjennom en sammenslåing med Skudeneshavn-rederiet.
Hadde Rem vært under chapter 11, ville en slik manøver vært umulig.
Trenger bare et pepperkorn
Og det kunne de vært, på lik linje med så godt som alle andre norske offshorerederier som har restrukturert gjelden.
– Det er ikke mye tilknytning som formelt skal til for å kunne komme inn under chapter 11, sier Gjengset.
Dersom man vil inn under amerikansk konkursbeskyttelse, så får man til det.
– Man snakker gjerne om at et pepperkorn i USA er nok tilknytning, men man bør ha større tilknytning til USA enn det, fortsetter han.
– Burde flere benyttet seg av den muligheten?
– Ja, men bare dersom man har behov for de fordeler og muligheter som den prosessen innebærer. Chapter 11 egner seg imidlertid bare for de relativt store selskaper, med betydelige gjeldsforpliktelser.
Dårlige regler i Norge
Da Tidewater søkte om konkursbeskyttelse under Chapter 11, hadde de godt over 12 milliarder kroner i gjeld.
Flere norske rederier har langt mer.
Solstad Farstad skylder kreditorene om lag 30 milliarder kroner. DOF skylder nærmere 20 milliarder.
– Vi har lov om konkursbeskyttelse i Norge også. Hvorfor benyttes ikke denne mer?
– Konkurs brukes, men det som ikke brukes er reglene om gjeldsforhandling i retten.
Neste stopp konkurs
Det er blant annet fordi ordningen er lite fleksibel når det gjelder hvilke løsninger som kan gjennomføres ved bruk av tvang.
– Alle kreditorer må i utgangspunktet tas med i gjeldsordningen, og det er uhensiktsmessige regler for avstemming og vedtak, sier Gjengset.
Det finnes heller ingen ordning i Norge for å for å skaffe ny finansiering i gjeldsforhandlingsperioden, slik amerikanerne har gjennom den såkalte DIP-finansieringen.
– Det er uklare regler, blant annet fordi de ikke brukes i særlig grad, og om man ikke lykkes med gjeldsordningen er neste stopp konkurs, sier Gjengset.
Kun 114 saker i Norge på ti år
Regelverket på området har vært utskjelt og endret flere ganger, uten at det har ført til at flere benytter seg av ordningen.
Fra en utredning bestilt av regjeringen i 2016 går det frem at det kun ble åpnet 114 gjeldsforhandlinger i rettssalene her til lands i perioden 2006-2015.
Kun i 19 prosent av tilfellene var gjeldsforhandlingene vellykket. Resten endte med konkurs.
«Dersom man skal få vedtatt flere gjeldsforhandlinger/akkorder, må det gis større rom for å gjennomføre en rekonstruksjon av virksomheten», står det i rapporten, som ble sendt ut på høring.
I dag er saken fortsatt under behandling, ifølge kommunikasjonsstaben til Justis- og beredskapsdepartementet.
Mulighet til å redde verdier
Gjengset var selv var med i referansegruppen for utredningen. Han mener det bør komme på plass nye regler.
– Det er uhensiktsmessig og lite tilfredsstillende at vi i Norge ikke har et lovverk for restrukturering som virker og kan benyttes av selskaper som kommer i vanskeligheter.
Det er gjennom en restrukturering man redder verdier, både for selskapet, eierne og kreditorene, fremhever han.
– Det gjelder også der selskapet i utgangspunktet har betydelige problemer, og der konkurs og salg til konkurspriser er alternativet.
Statoil har lagt seg i selen for å få ned drivstofforbruket på forsyningsskipene de leier inn.
Da de delte ut syv kontrakter i sommer, krevde de for første gang at fartøyene installerer batteripakke og tilrettelegger for landstrøm.
Siden desember har den delstatlige oljegiganten testet ut enda et tiltak som kan redusere bunkersforbruket ytterligere:
Mens batteri bidrar til at færre motorer kan være i drift, og at de som brukes kan gå på optimalt turtall mens skipet for eksempel ligger på såkalt dynamisk posisjonering, er oppfatningen at batteri bidrar til begrensede besparelser mens et skip er i transitt.
Fire skip har altså det siste drøye halvåret prøvd å få ned forbruket også her.
Eidesviks Viking Energy, Uglands Juanita, Troms Offshores Troms Arcturus og DOFs Skandi Mongstad er med på testingen av det nye regimet.
Sparte over 50.000 på en måned
Incentivet er penger i lommen:
Det er Statoil som betaler drivstoffutgiftene på båtene de leier inn, og disse kan komme opp i over ti millioner kroner i året for ett forsyningsfartøy.
Men hvis båtene nå klarer å få ned forbruket, betaler Statoil halvparten av besparelsen rett i hånden på rederen.
Incentiv-ordningen gjelder for alle operasjonsmodus som DP, transitt, havneopphold, maksfart og standby.
Ett av fartøyene som er med på testingen klarte for eksempel å spare 54.000 kroner på en måned, sammenlignet med “normalt forbruk”. Det ble 27.000 kroner på kontoen til rederiet.
Penger i velferdskassen
– Vi oppfordrer rederiet til å gi en del av dette til mannskapet og velferdskassen. Det er mannskapet som gjennomfører disse endringene, sier Helge Såtendal i Statoil, som var teknisk ansvarlig for den siste forsyningsbåtanskaffelsen, og i tillegg ansvarlig for det “Grønne initiativ” i Statoil Marin.
Operasjonsdirektør Jan Lodden i Eidesvik, som eier Viking Energy, synes det er et godt initiativ.
– Vi synes det er veldig bra. Vi reduserer forbruket av drivstoff og utslipp, som er viktig både for oss og Statoil.
Ingen gulrot uten pisk: er forbruket høyere enn normalt, må rederiet betale 35 prosent av de overskytende drivstoffutgiftene til Statoil.
Vintermånedene, når været er uforutsigbart og drivstofforbruket deretter, teller ikke med.
– Dette er en frivillig ordning, som rederiene kan trekke seg fra når de vil, sier Såtendal i Statoil.
Hva er normalt?
Denne modellen brukes for å avgjøre om det blir gulrot eller pisk. Illustrasjon: Statoil
Utfordringen er å finne ut hva som er “normalt forbruk” for hver båt, altså hva som skal være utgangspunktet for vurderingen om hvorvidt man har spart inn eller brukt for mye.
Sporing av drivstofforbruket er en utfordring, og krever i noen tilfeller nye prosedyrer for å bli mest mulig nøyaktig.
– Foreløpig baserer vi oss mye på de store talls lov. Men i de nye kontraktene ber vi om at de oppgir fuel-forbruk mer nøyaktig, sier Såtendal, som
Virkemiddelet er først og fremst bevisstgjøring av mannskapet om bord.
– Det handler om å være flinke til å slakke av når en kan, og gå med syv knop i stedet for ti når en ikke har press på seg for å være fremme på et gitt tidspunkt.
– Vil være den mest karbongjerrige
Statoil vurderer nå å høre om flere skip vil inn på ordningen, som også er tatt inn som del av Grønt Kystfartsprogram.
– Vi er stolte av at de har valgt modellen til Helge, sier Frida Eklöf Monstad, leder for Statoils marine avdeling i Statoils logistikkvirksomhet.
– Vi ønsker å være den mest karbongjerrige produsenten av olje og gass, og nå målene i Paris-avtalen. Det er derfor vi jobber med dette, sier Monstad.
Statoil har redusert antallet fartøy på lengre kontrakter med 30 prosent de siste tre årene.
I sommer delte imidlertid den delstatlige oljegiganten ut kontrakter for over tre milliarder kroner, inkludert opsjoner, til forsyningsskip som skal betjene installasjonene på norsk sokkel de neste tre til fem årene.
I går inviterte de vinnerne av de femårskontraktene til sine lokaler på Sandsli, for å sementere samarbeidet.
– Vi har sagt opp en del fartøy, da er det stas å kunne feire nye kontrakter, sa Frida Eklöf Monstad, leder for Statoils marine avdeling i Statoils logistikkvirksomhet før formalitetene startet.
Statoil i midten, kontraktsvinnere på flankene. Foto: Gerhard Flaaten
Det ble bydd inn til sammen 50 fartøyer i årets runde, men kun en brøkdel av dem vant frem.
Fire av kontraktene har en kontraktsvarighet på fem år og vil kunne bli etterfulgt av fem ettårige opsjoner.
Disse kontraktene har gått til Skansi Offshores Sjoborg, Skandi Mongstad og Skandi Flora fra DOF og Solstad Farstads Far Searcher:
RederiFartøyRederikontorForsyningsbase
Skansi OffshoreSjoborgTorshavn, FærøyeneMongstad
DOFSkandi MongstadAustevollMongstad
DOFSkandi FloraAustevollDusavik
SolstadFarstadFar SearcherSkudeneshavn/ÅlesundKristiansund
Sjoborg har kontrakt med Statoil allerede, og DOF-skipet Skandi Mongstad har vært på kontrakt med Statoil siden hun ble levert i 2008.
Sigbjørn Stangeland i DOF Management (t. høyre) signerer kontrakten med Christian Opheim, sjef for driftsanskaffelser på norsk sokkel. Foto: Gerhard Flaaten
Far Searcher, som ble med fra Farstad inn i det nye gigantrederiet Solstad Farstad, har ligget i opplag på Humla utenfor Ålesund i halvannet år, før hun nå får batteripakke og skal i sving for Statoil.
Lurer du på hva som skjer når en offshore-båt ligger lenge i opplag? Da bør du høre denne:
Podcast link
Snittrate på 150.000 kroner
Tre av kontraktene har en varighet på tre år, og kan bli etterfulgt av tre ettårige opsjoner. Disse kontraktene er vunnet av Uglands Juanita, og Havilas Havila Foresight og Havila Charisma:
RederiFartøyRederikontorForsyningsbase
UglandJuanitaGrimstadMongstad
HavilaHavila ForesightFosnavågMongstad
HavilaHavila CharismaFosnavågFlorø
Se hvordan nyheten om den nye kontrakten ble mottatt på Havila Foresight her
Den eksakte dagraten vil ingen av partene gå ut med, men Statoil opplyser at de til sammen bruker 3,1 milliarder kroner på de syv kontraktene, opsjoner inkludert.
Med totalt 58 kontraktsår, gir det en gjennomsnitsrate på om lag 150.000 kroner.
Jens Meinard Rasmussen er administrerende direktør i det færøyske rederiet Skansi Offshore med fem nyere båter, hvor Per Sævik er inne på eiersiden. Foto: Gerhard Flaaten
Ingen av fartøyene som er tildelt kontrakt i denne runden har per i dag mulighet for batteridrift eller landstrøm, men dette skal installeres på samtlige. Det ligger som en forutsetning for kontraktene, slik Sysla omtalte tidligere.
Bli med på Sysla Live
Per Sævik har bygd opp tre offshore-rederier. Havila ble berget i tolvte time, etter en av seigeste omgangene vi har sett i spillet om offshoreflåten.
I tillegg til at han fortsetter satsingen på familieimperiet, vil han også være med på å bygge opp et nytt, stort subseaselskap på Sunnmøre.
Møt Per Sævik på Sysla Live i Ålesund 20.september. Bestill billett her, og se hvilke andre sentrale aktører som stiller på scenen, i samtale med våre journalister.
DOF Subsea har vunnet kontrakt for rørinspeksjon av Transmediterranean Pipeline Company Limited (TMPC), melder selskapet i en pressemelding. Arbeidet skal utføres i tredje kvartal 2017, og omhandler inspeksjon av fem undersjøiske rørledninger mellom Sicilia og Tunisia.
Les også: DOF Subsea låner 1,5 milliarder
MV Geousund skal fullføre arbeidet på rørledningsnettet, som totalt strekker seg over 750 kilometer.
– Godt fornøyde
DOF Subsea utførte et lignende oppdrag for TMPC i 2014.
– Vi er godt fornøyde med å ha vunnet denne kontrakten av TMPC. Vi har et godt forhold til selskapet og ser frem til å utføre et oppdrag som har flere likhetstrekk med det vi har gjort for dem tidligere, sier daglig leder i DOF Subsea, Robert Gillespie.
Samtidig som offshore-rederiene har kjempet for å rydde opp i gjeldsstrukturen, har de kuttet kostnadene drastisk.
Det har først og fremst skjedd gjennom kutt i mannskapskostnadene.
Før helgen falt de siste brikkene på plass for restruktureringen av gjelden i Farstad, og planene om en fusjon med Solstad sammen med Deep Sea Supply er med det ett skritt nærmere å kunne realiseres.
Hvis det skjer, vil opplagsflåten til Solstad nesten dobles, fra 25 skip ved utgangen av 2016:
Farstad hadde 20 båter i opplag ved utgangen av 2016. I tillegg ble seks båter solgt i løpet av året.
600 mistet jobben i Farstad
Færre båter i drift betyr færre sjøfolk i arbeid.
Ved utgangen av 2015 hadde Ålesund-rederiet cirka 2100 ansatte fra 28 forskjellige nasjonaliteter – cirka 1855 av dem sjøfolk – ifølge årsrapporten.
Ved utgangen av 2016 var antallet ansatte redusert til 1500 – 1325 av dem sjøfolk.
Det vil si at 600 – 29 prosent – mistet jobben i rederiet i Farstad av 2016, 530 av dem sjøfolk. Hvor mange av dem som er norske nevnes ikke i den siste kvartalsrapporten.
800 vekke i Rem og Solstad
Mesteparten innsparingen i Solstad i fjor skjedde på mannskapssiden:
Som Sysla har skrevet tidligere, er det totale ansatte i Solstad etter fusjonen med Rem 1300.
For halvannet år siden var det 1600 ansatte bare i Solstad, og nesten 500 i Rem – 2100 totalt.
Det vil si at minst 800 – 38 prosent – av flere nasjonaliteter hadde mistet jobben i de to rederiene da vi gikk inn i 2017.
Mannskapsutgiftene i Solstad er redusert med 400 millioner kroner -29 prosent – på ett år, til 992 millioner i 2016.
742 gikk fra DOF
Også i Norges foreløpig største offshore-rederi, DOF, måtte mange gå:
742 ansatte – 15 prosent – mistet jobben i rederiet rundt om i verden i fjor.
“Reduksjon i antall ansatte er en effekt av planlagte kostnadskutt og lavere aktivitet på grunn av færre skip under management”, skriver DOF i kvartalsrapporten.
Av de 4072 som er igjen i rederiet, er 2508 seilende, 1278 ansatt innenfor subsea og 286 på land.
Petrobras har tildelt en 532 dagers kontrakt til rørleggingsfartøyet "Skandi Vitória".
Innlegget Sikrer kontrakt for «Skandi Vitória» dukket først opp på Petro.no.
Offshorerederiet Dof har sikret seg to nye kontrakter, begge med oppstart i desember.
Innlegget DOF sikrer seg to nye kontrakter dukket først opp på Petro.no.
Etter tre avstemminger er det klart at de norske sjøfolkene i DOF ikke godtar lønnskutt.
– De vil ikke subsidiere rederiet mer, sier tillitsvalgt i Sjømannsforbundet, skriver sysla.no
Innlegget DOF-ansatte sier igjen nei til lønnsreduksjon: Frykter for jobbene sine dukket først opp på Petro.no.
Dof Subsea har blitt tildelt flere kontrakter gjennom de siste ukene.
Innlegget Dof med kontrakter for NOK 3,3 milliarder dukket først opp på Petro.no.