For nå skal fartøyene som bunkrer opp leveranser til plattformene der ute i havet, helst koble seg opp på landstrøm. Og nå kan det skje ved Norseas anlegg i Dusavika utenfor Stavanger, skriver Aftenbladet.
– Framtiden er elektrisk!, sier ordfører Christine Sagen Helgø i olje- og energihovedstaden til de frammøtte.
Merkbart stillere
Ved kaien ligger skipene side ved side i snøværet. Kaptein Kim Sekkingstad på Skandi Flora er fornøyd med å bli elektrisk.
– Det er merkbart stillere. Den jevne duren blir borte, sier kapteinen.
Her på Norsea-basen går fartøyene i skytteltrafikk til Nordsjøen. I fjor var de innom 1673 ganger og tok med seg 301.100 tonn med varer ut igjen.
Kobles til strøm på land
Nå kan de altså koble seg på strøm mens de ligger ved kai. Med seks oppkoblingspunkter kan utslippene fra fartøy som ligger på basen reduseres årlig med 9600 tonn CO2 og 120 tonn NOX – eller utslipp tilsvarende 11.000 biler årlig, forteller Norsea.
Med Dusavika – og Tananger – har selskapet nå bygget anlegg for landstrøm ved fire av sine forsyningsbaser i Norge. I Dusavika måtte 1,3 kilometer med grøft graves og 10.000 meter med strømkabel legges for å oppgradere kaianlegget. Rundt 30 millioner er investert, hvor 17 av millionene er statlig støtte fra Enova.
– Akkurat som alle kjøpesentre nå må tilby ladestasjoner for el-biler, må vi tilby landstrøm til fartøyene som kommer hit, sier administrerende direktør Thomas Vang ved Norsea i Dusavik.
Vanskelig å finne
Foreløpig er ikke alle forsyningsskip som er klargjort for landstrøm. Men av de med langsiktige kontrakter med Equinor, har 13 av 19 skip nødvendig utstyr om bord. I løpet av året vil antallet øke til 18.
Frida Eklöf Monstad, Equinor-direktør for logistikk og beredskap på norsk sokkel, viser til at selskapet har jobbet målbevisst med å kutte utslipp siden 2011. Målet er å halvere dem til 2030. Så langt er utslippene redusert med 26 prosent (justert for aktivitetsnedgang), forteller hun, tilsvarende 600.000 tonn CO2. Det er omtrent det samme som utslippet til veitrafikken i Oslo i løpet av ett år.
– Jeg er ikke i tvil om at vi vil nå målsetningen. Men det er vanskelig å finne de virkelig gode tiltakene, sier Monstad.
Tabellkampen
Nå krever Equinor i alle ny kontrakter at skipene skal ha hybrid batteridrift og kunne kobles til landstrøm. Hvis de slipper ut mindre enn avtalt, får rederiene betalt. Med mer utslipp er det rederiene som må betale.
På dekket til Skandi Flora vet operasjonsleder Renate Hvidevoll Ek i rederiet DOF hva som gjelder.
Hun vil klatre på tabellen. For Equinor rangerer rederiene som jobber for seg etter drivstoffbruk og CO2-utslipp.
DOF er nummer seks.
– For oss er oppsiden med landstrøm miljømessig. Vi vil bidra til en bærekraftig bransje. Nå satser vi å klatre betydelig på tabellen hos Equinor, sier Ek.
Hør podkast om batterirevolusjonen til sjøs:
Mol Norge har søkt om å få bore letebrønnen Oppdal/Driva, skriver Miljødirektoratet i en pressemelding.
Brønnen ligger sør i Nordsjøen, om lag 45 kilometer øst for Ekofisk-feltet.
Det er riggen Rowan Viking som skal bore brønnen. Den oppjekkbare riggen har 182 meter lange ben og kan bore på havdyp inntil 132 meter.
Ungarsk gigant
Norsea-gruppens base i Dusavik i Stavanger skal stå for forsyningstjenester.
Oljeselskapet MOL er blant Ungarns største bedrifter. Selskapet har drevet med olje- og gassutvinning i over 75 år og har virksomhet i 40 land.
Les mer om MOL her: Ungarsk oljeselskap etablerer seg på norsk sokkel
Tidligere denne uken skrev Sysla at konsernet Norsea Group, som gjennom ulike datterselskaper driver forsyningsbaser fra Hammerfest i nord til Esbjerg i Danmark, er i ferd med å sluttføre en nedbemanning der 50 ansatte vil bli sagt opp.
Fakta
Norsea Group
Konsern som driver basevirksomhet
Etablert i 1965
Knapt 800 ansatte totalt
Hovedkontor i Risavika i Tananger
Datterselskaper i Norge: Norsea AS (baser i Risavika og Dusavik), Polarbase (Hammerfest), Vestbase (Kristiansund), Stordbase og Norbase (Harstad).
Har også baser i Danmark og Storbritannia, samt eierskap i ytterligere baser i Norge.
Samtidig må selskapet forberede seg på et oppgjør i retten. Bakgrunnen er at selskapet i høst la ned en prosjektavdeling på grunn av dårlige framtidsutsikter. To personer ble sagt opp da avdelingen ble lagt ned. Denne saken er ikke en del av den pågående nedbemanningen.
Møtes i retten
Oppsigelsene førte til at medarbeiderne saksøkte Norsea Group og datterselskapet Norsea AS, som driver baser i Risavika og Dusavik. De mente oppsigelsene var ugyldige og usaklige. Bakgrunnen for påstanden om ugyldighet var at de to var ansatt i Norsea AS, men fikk oppsigelsen fra morselskapet Norsea Group. Medarbeiderne ble altså sparket fra et selskap de ikke var ansatt i.
Det ene søksmålet er nå løst ved forlik, men den andre saken skal opp i Stavanger tingrett 23. og 24. mai. Advokat Karianne Rettedal i fagforbundet Industri Energi representerer medarbeideren.
– Som følge av at Norsea Group ikke er reell arbeidsgiver, har det heller ikke oppsigelsesadgang. På det grunnlaget er oppsigelsen ugyldig, sier Rettedal til Sysla.
– Ansettelsesavtale, lønnsutbetaling, skattetrekk, pensjonsberegninger, forsikringer og øvrige juridiske dokumenter angir Norsea AS som arbeidsgiver, sier Rettedal.
50 blir sagt opp i Norsea Group
Konsernsjef John E. Stangeland forklarer at avdelingen som ble lagt ned, rapporterte direkte til Norsea Group. Han mener selskapsstrukturen har historiske årsaker.
– Opprinnelig var Norsea AS morselskap, men etter hvert som det vokste og fikk nye døtre, ble det hensiktsmessig å etablere Group. Vi sa imidlertid ikke opp folk fra det gamle selskapet for så å ansette dem i det nye, sier Stangeland.
– Den nedlagte avdelingen lå i praksis under Norsea Group, og dette spørsmålet ønsker vi å teste i retten. Jeg må understreke at disse personene hadde gjort en kjempejobb for selskapet. Det var markedssvikten som førte til at de ble sagt opp, sier han.
Advokat Karianne Rettedal. Foto: Kristian Jacobsen
Unik sak
Ifølge advokat Rettedal er begge selskapene saksøkt fordi de fastholder at ansettelsesforholdet var i Norsea Group. I sitt tilsvar krevde selskapene derfor at søksmålet mot Norsea AS måtte avvises. I en kjennelse knyttet til saksforberedelsene slår imidlertid Stavanger tingrett fast at medarbeideren var ansatt i Norsea AS. Kravet om avvisning ble derfor ikke tatt til følge.
– Dette styrker vår påstand om at oppsigelsen er ugyldig fordi den er gitt av feil selskap, mener Rettedal.
– Har du tidligere sett eksempler på at folk sies opp fra et selskap de ikke er ansatt i?
– Nei.
– Etter min vurdering er det store svakheter ved prosessen. Allerede før oppsigelse ble gitt, påpekte min klient og tillitsvalgte at det var feil selskap, uten at det ble tillagt vekt. Framgangsmåten er uvanlig fra etablerte selskaper av denne størrelsen, sier Rettedal.
– Jeg vet ikke hva som er vanlig i en slik situasjon. Kanskje det hadde vært vanlig med en annen organisering. Vi må også huske at de siste årene har vært preget av en helt uvanlig svikt i markedet. Hele situasjonen er uvant for oss, svarer konsernsjef Stangeland.
Usikker
I tillegg til påstanden om ugyldighet hevder advokat Rettedal at oppsigelsen er usaklig fordi hele virksomheten ikke er vurdert som en helhet.
– Her er det bare sagt opp ansatte i én avdeling, uten å vurdere deres ansiennitet og kompetanse, sier Rettedal
Wilhelmsen kjøper seg opp i Norsea Group
Konsernsjef Stangeland bekrefter at det ikke ble gjort en slik vurdering.
– Siden denne avdelingen ble lagt ned, så vi utelukkende på den. Hadde vi vurdert medarbeidernes CV og ansiennitet bredt i Norsea AS, er det absolutt mulig de kunne gått inn i andre stillinger i selskapet, sier han.
– Har dere en sterk sak her?
– Jeg vet ikke, det må jeg bare innrømme. Derfor er det viktig for oss å få testet saken, også med tanke på framtiden, sier Stangeland.
Forlik
Av sakspapirene knyttet til det andre søksmålet kommer det fram at det også i den saken var tatt ut stevning der oppsigelsen ble bestridt, blant annet på grunn av at oppsigelsen var gitt av feil arbeidsgiver.
Saken var berammet til august, men partene har nå inngått forlik.
Advokat Odd-Arne Kleveland representerte den oppsagte medarbeideren. Kleveland bekrefter at det er inngått forlik, men ønsker ikke å kommentere saken utover det.
Konsernsjef John E. Stangeland bekrefter at om lag 50 medarbeidere blir sagt opp i forbindelse med en pågående nedbemanning i administrasjonen.
– Det er et nødvendig tiltak for å møte utfordringene vi står overfor i framtiden, blant annet knyttet til digitalisering. Det handler også om at vi må tilpasse oss et marked med lavere aktivitet, og der ting skjer raskere, sier Stangeland til Sysla.
Fakta
Forlenge
Lukke
Norsea Group
Konsern som driver basevirksomhet
Etablert i 1965
Knapt 800 ansatte totalt
Hovedkontor i Risavika i Tananger
Datterselskaper i Norge: Norsea AS (baser i Risavika og Dusavik), Polarbase (Hammerfest), Vestbase (Kristiansund), Stordbase og Norbase (Harstad).
Har også baser i Danmark og Storbritannia, samt eierskap i ytterligere baser i Norge.
Norsea Group driver gjennom ulike datterselskaper forsyningsbaser fra Hammerfest i nord til Esbjerg i Danmark. Ifølge Stangeland vil nedskjæringene fordeles mellom flere av basene.
– Hovedvekten av kuttene vil imidlertid skje i Stavanger og Kristiansund, sier han.
I stavangerområdet driver datterselskapet Norsea AS baser i Risavika og Dusavik. Konsernet har også norske datterselskaper i Hammerfest, Harstad, Kristiansund og på Stord (se faktaboks).
Misnøye
Konsernets hovedkontor ligger i Risavika i Tananger. Norsea Group er i dag organisert som et eierselskap der datterselskapene i stor grad drives uavhengig. Omleggingen som nå pågår, skal føre til en mer ordinær konsernstruktur, med tettere samhandling mellom de ulike basene.
– Dette gjøres for å redusere kostnadene i administrasjonen, og for at vi skal jobbe bedre på tvers av selskapene, sier Stangeland.
Omorganiseringen ble satt i gang før jul. På de høyeste ledernivåene er avgjørelser allerede tatt. Nå står lavere nivåer for tur.
Sysla vet at nedbemanningsprosessen har skapt betydelig misnøye og uro blant ansatte i konsernet. Flere mener at “trynefaktor” blir lagt til grunn når det avgjøres hvem som skal fylle nye roller i konsernet og hvem som må gå.
Situasjonen ble til slutt så tilspisset at fagforbundet Industri Energi krevde såkalt organisatorisk behandling av prosessen. Det innebærer at saken tas opp et nivå fra de lokale forhandlingene. Onsdag i forrige uke ble det avholdt møte mellom Industri Energi sentralt og bransjeforeningen Norsk olje og gass, som er motpart.
Fryktet usaklige oppsigelser
Forbundssekretær Harald Hereid i Industri Energi bekrefter uenighet om vekting av kriteriene som blir lagt til grunn for hvem som mister jobben. Spesielt gjelder det bruken av ansiennitetsprinsippet. Frykten er at det mindre objektive kriteriet “personlig egnethet” skal vektlegges i for stor grad, og at ansiennitet i liten eller ingen grad blir vektlagt.
Han bekrefter også at det var derfor fagforbundet krevde organisatorisk behandling.
– Vi krevde et slikt møte fordi vi fryktet usaklige oppsigelser og at feil vekting av kriterier legges til grunn i utvelgelsen, sier Hereid.
Norsea bygger kaianlegg til 60 millioner i Hammerfest
I møtet forrige onsdag kom partene til enighet om hvordan prosessen videre skal foregå, og samtidig opptok de lokale partene dialog om kriterier for nedbemanningen.
– Det har vært en del støy i denne saken, men gjennom dette møtet har vi fått på plass noen vilkår for hvordan ting skal foregå framover. Vi opplevde dialogen som god og konstruktiv.
– Jeg er imidlertid fortsatt bekymret for at kriteriene vil vektlegges på feil måte. Nå er det opp til ledelsen å nedbemanne på en saklig og forsvarlig måte om de ønsker legitimitet og forankring hos de ansatte, avslutter Hereid.
Norsk olje og gass ønsker ikke å kommentere nedbemanningsprosessen eller møtet med Industri Energi.
Formell kompetanse
Konsernsjef Stangeland beskriver stemningen i organisasjonen som “spent”.
– Det vil alltid være diskusjoner om hvilke kriterier som skal legges til grunn. Fagforeningene er opptatt av ansiennitet, men for å ruste selskapet for framtidens behov må kompetanse vektlegges sterkt. Nå har vi kommet til enighet om veien videre, sier Stangeland med henvisning til møtet i forrige uke.
Høsten 2016: Inntil 100 må gå i Norsea Group
– Betyr dere at dere vil legge ansiennitet til grunn?
– Det vil være ett av kriteriene. Men vi har fått med at også kompetanse og personlige egenskaper skal vektlegges betydelig.
– Kan de kriteriene oppfattes som subjektive?
– Også formell kompetanse, som utdanning, vil være en veldig viktig faktor når beslutningene tas, sier Stangeland.
Ny storeier
Wilhelmsen-gruppen har i flere år hatt en betydelig eierpost i Norsea Group. I høst kjøpte rederiet seg ytterligere opp og ble klart største eier med 72 prosent av aksjene.
– Hva har Wilhelmsen betydd for denne omstruktureringen?
– Ikke noe annet enn at også de har sett at vi må skape en forretningsmodell som gjør oss konkurransedyktige i framtiden. Det er imidlertid klart at Wilhelmsen har bred erfaring med å jobbe med konsernmodeller av typen vi nå går over til, sier Stangeland.
Norsea vil investere 100 millioner i landstrøm
Det er ventet at selskapet om kort tid vil sende ut beskjed om hvem som blir oppsagt.
Så sent som i fjor høst måtte ytterligere 50 medarbeidere forlate Norsea AS. Dette var ifølge Stangeland utelukkende basert på lavere aktivitet, ulikt fra den strukturelle omleggingen som nå gjennomføres.
Noe forventninger til omstillingspenger hadde ikke direktør Bernt Arne Breistein i Sub Sea Services til framleggingen av neste års statsbudsjett torsdag. Samtidig påpeker han at ingen innen oljeservice lenger bør sitte stille i båten og vente på at tidene bedrer seg eller at statlige penger skal ordne opp.
– Vi driver butikk, ikke politikk og må selv ta ansvar for vår egen utvikling. Det er ingen grunn til å tro at markedet blir det samme igjen og at olje vil ha en like sentral posisjon framover som den hadde før. Klimautfordringen og satsingen på fornybar energi underbygger dette. Vi har ikke tatt sjansen på å være en nisjebedrift som utelukkende er avhengig av oljebransjen, sier Breistein til Aftenbladet.
Bedre utsikter i økonomien er årsaken til at regjeringen normaliserer finanspolitikken uten ekstraordinære motkonjunkturtiltak.
Sveiser Jan Skjeldal klargjør nye rør til borerigger. Foto: Jonas Haarr Friestad
Tiltakspenger inn i nye prosjekt
Oljeservicebedriften Sub Sea Services ser lysere tider komme. Det sveises, bankes og males i verkstedhallene i Dusavik i Stavanger. Nye rør er i ferd med å klargjøres hos bedriften, som siden starten i 1989 har hatt oljeindustrien som sitt område. I Dusavik har de nemlig spesialisert seg på å levere utstyr til borerigger.
For to år siden besøkte finansminister Siv Jensen bedriften i Dusavik. Samme år kom det friske penger i tiltakspakken som blant annet medførte at Sub Sea Services fikk omstillingspenger via fylkeskommunen til nye satsingsområder.
Nå er bedriften i full gang med å se på nye næringsveier etter den eventyrlige perioden med begge beina godt plantet i olje og gass.
Blant de aller siste nyvinningene er oppkjøpet av Stavanger-selskapet Reemsys, som satser på utvikling av redningsprodukter. Nå er selskapet i fasen hvor prototype for redningsutstyr for spedbarn testes ut, «rescue poden» skal hindre rask nedkjøling i vann samtidig som den forhindrer drukning. Produktet retter seg mot private, kommersielle og offentlige aktører innen båt- og ferjemarkedet.
Reddet av utlandet
Nesten 150 personer sysselsatte Sub Sea Services på sitt meste i 2014. Nå er det vel 70 igjen.
Omsetningen har falt fra 323 millioner kroner og et resultat før skatt på 40 millioner i 2014 til 163 millioner og 16 millioner kroner i 2016. Den internasjonale eksponeringen har gått fra 25 prosent av driftsinntektene i 2012 til 75 prosent i 2016, og har ifølge Breistein vært selskapets redning.
For at bedriftens opp- og nedturer ikke skal følge oljeprisens takt lenger, har bedriften kjøpt opp andre småbedrifter eller gründervirksomheter for å minske eksponeringen mot oljebransjen. Konsernet fikk derfor i sommer et morselskap – Acerdo – med flere underselskap, hvor Sub Sea Services naturlig nok er lokomotivet i konsernet.
-Siden vi startet med dette, har vi vurdert en rekke muligheter og ideer fra gründermiljø. De vi mener er best har vi satset på, men vi regner også med at en del prosjekter ikke vil lykkes, sier Julie Vold, leder for Ineosito, enheten som ser på nye markedsmuligheter for konsernet.
Julie Vold viser fram bagen med redningsutstyr for spedbarn. Prototypen er fortsatt så hemmelig at den ikke kan pakkes ut ennå. Foto: Jonas Haarr Friestad
Tar tid
I løpet av to-tre år har selskapet dermed gått fra å være en rendyrket leverandør til olje- og gassindustrien til å ha flere bein å stå på. Men omstilling er tungt. Det er ikke snakk om et snarlig skifte til noe annet, mer som en evolusjon, understreker Breistein.
-Framover så vil vi ikke omtale oss som et oljeserviceselskap, men vel så mye som et energiserviceselskap med leveranser til områder som havvind, vannkraft og energisystemer, sier direktør Breistein.
– For oss vil olje og gass fortsatt være det viktigste, men vi kommer til å bruke kompetansen vår innenfor dette feltet til å gå inn i andre områder også, noe som vil gjøre oss mindre sårbare for svingningene i oljenæringen, påpeker Breistein.
Les hele saken på aftenbladet.no.
I 1966 startet den aller første leteboringen på norsk sokkel. Ocean Traveler boret for Esso.
Få dager etter borestart på det andre hullet, søndag 6. november, skjer det første alvorlige uhellet på norsk sokkel. Været er fint med lite vind, men dønningene er fortsatt store etter tidligere uvær. Kapteinen på forsyningsskipet Smith-Loyd 8 undervurderer styrken i dem og går ganske så tett opp til plattformen. Plutselig løfter en stor dønning skipet og kaster det mot en av stålsøylene som går fra flytepongtongene og opp til boredekket.
Ocean Traveler i Stavanger før boringen startet i 1966. Foto: NTB / Scanpix
– Var ikke redde
Bæresøylene er beskyttet av trefendere og bildekk, men forgjeves. Det tunge og solide skipsskroget bryter gjennom forsvarsverket og slår hull i søylen så langt nede at havvannet strømmer inn og videre ned i den tilhørende flytepongtongen. Dermed begynner riggen å krenge.
Utdrag 1: «Jeg skal påta meg å drikke all oljen som blir funnet på norsk sokkel.»
Lensepumpene startes, men det hjelper ikke så mye siden de er plassert under hullet i den skadde søylen. De slutter å virke når de forsvinner under vann og riggen fortsetter krengingen. Situasjonen er dramatisk, alarmen går og mannskapet får beskjed om å evakuere. Ingen av dem har øvd på evakuering fra en plattform som muligens er i ferd med å kantre. Løse gjenstander av alle størrelser kommer mot dem, det er fullt kaos.
Mange blir grepet av panikk. Noen hopper de 8–10 meterne fra dekket og ned i havet, mens de fleste klatrer ned på ankerkjettingene og leidere og kommer seg tørrskodd over i redningsfartøyet. Heldigvis er det dagslys og godt vær.
– Vi var ikke spesielt redde. Folk tidlig i 20-årene lider ofte av overmot. Odd (Gåstkjenn) hadde med kamera, og vi vekslet på å ta bilder av hverandre under evakueringen. Vi holdt oss fast i kjettingen med den ene armen og tok bildene med den andre, minnes Idar Johnsen.
Stavanger Aftenblad tirsdag 8. november.
Støvler fløt i vannet
De to gikk over i en ventende gummiflåte og ble satt over i Smith-Loyd 8.
Også de som havnet i sjøen, ble etter hvert plukket opp og tatt hånd om. Selv om havvannet var kaldt, ble alle berget, og ingen ble alvorlig skadd. Men Johnsen husker fortsatt alle støvlene som lå og fløt i havet etter at flesteparten av de evakuerte hadde sparket dem av seg.
Da riggledelsen etter en stund fikk summet seg, ble strategiske ankerkjettinger slakket og riggen dreid mot dønningene. Det hjalp litt, men ikke nok. Redningen kom fra kontrollromoperatøren som hadde ansvaret for riggens stabilitet. Han startet pumpene i f lytetankene på motsatt side, ikke for å lense, men for å ta vann inn. Hensikten var å skape vektbalanse og stanse den faretruende krengingen.
Samtidig ble de såkalte svanehalsene, hvor luften fra plattformbenet blåste ut etter hvert som vannet strømmet inn, tettet. Den innestengte luften fungerte utmerket som flytemiddel og bidro med sitt til å dempe faren. Samtidig ble Idar Johnsen og Odd Gåskjenn heist om bord igjen i riggen og sendt ned i den skadde søylen for å tette hullet. Utstyrt med luftslanger dykket de ned, stappet madrasser inn i hullet og fikk dem støttet opp ved hjelp av stålplater og jekker. Det virket etter hensikten og brakte situasjonen midlertidig under kontroll.
Storm på vei
Da lensepumpene fra land ble satt i arbeid, kunne riggen heves slik at hullet kom høyt nok over vannflaten. Alle pustet lettet ut og trodde situasjonen var under kontroll da slepingen til Stavanger for reparasjon startet. Men den gang ei.
Tiden var inne for Nordsjøen til å presentere seg for de amerikanske oljeborerne. 10. november, fire dager etter kollisjonen med forsyningsskipet, meldte meteorologene at en storm var på vei mot Ocean Traveler.
Utdrag 2: Slik ble Risavika oljebase
Siden riggen fløt så høyt i vannet, var det ingenting annet å gjøre enn å starte enda en evakuering av alle som ikke trengtes om bord. Denne gang foregikk det mer kontrollert enn forrige. De som ikke ble satt over i skip, ble hentet og fraktet til land med helikoptre.
Flere av Johnsens amerikanske dykkerkolleger hadde vært i arbeid på havbunnen og rundt riggen for å sjekke hvorledes systemene var etter krengingsuhellet. Nå lå de i dekompresjonskammeret på plattformdekket.
Gikk de ut i friluft, risikerte de å miste livet eller pådra seg alvorlig trykkfallsyke. Ble de værende, risikerte de å bli med til bunns om riggen tippet over og havarerte. Dermed var det ikke annet å gjøre enn å skru løs dekompresjonskammeret og feste flyteelementer.
Uklart regelverk
Dersom riggen forsvant, skulle kammeret med dykkerne bli igjen på havoverflaten og plukkes opp av forsyningsskipet. Siden ingen hadde vært med på noe liknende, var det helt uvisst hvorledes det improviserte redningssystemet ville virke. Johnsen selv ble, sammen med de fleste andre, evakuert med helikopter og skip. Heldigvis var ikke stormen så fryktinngytende som meldt. Riggen kom gjennom den uten nye skader, og slepet kunne fortsette til reparasjon i Stavanger.
50 år siden det første oljefunnet på norsk sokkel
Ocean Traveler ble slept inn til Dusavik-basen ved Stavanger for reparasjon 21. november. I sjøfartsnasjonen Norge var det en selvfølge med sjøforklaringer etter større uhell og ulykker. Men det gjaldt skip.
For borerigger var det mer uklart. Esso sa klart fra at de gjerne ville lære av hendelsen for å rette opp feil og mangler i samarbeid med myndighetene. Men de ville ikke gjøre det i full offentlighet. For Oljerådets sekretær var saken helt klar: Hendelsen måtte gjennomgås i full offentlighet. Myndighetene fryktet at nestenhavariet skulle sette virksomheten i et dårlig lys, og at de involverte oljearbeiderne og deres familier ville bli skeptiske til hva som foregikk der ute på havet.
Forfatter Arnt Even Bøe. Foto: Tommy Ellingsen
Uenige om evakuering
Oljerådets Nils B. Gulnes fikk det siste ordet i diskusjonen med Esso:
– Vi må ha en full gjennomgang i all offentlighet – av politiske grunner, var den klare beskjeden til oljeselskapet.
Selv om regelverket var uklart, fikk denne diffuse forklaringen Esso til å stille på den «frivillige» sjøforklaringen i Stavanger tingrett. Gjennomgangen ble fulgt tett av mediene, som for første gang virkelig interesserte seg for en oljesak.
Oljerådets Jens Evensen ledet sjøforklaringen i Stavanger, og Nils B. Gulnes fulgte det hele fra første benk. Vitneutsagnene fortalte med all mulig tydelighet at det var mye ugjort på sikkerhetssiden på norsk sokkel. Under forklaringene kom det blant annet fram at Ocean Traveler hadde to sjefer. Den ene var fra boreselskapet Odeco og hadde ansvar for boreoperasjonene. Den andre representerte operatørselskapet Esso. Hvem som skulle bestemme hva i en nødssituasjon, var ikke avklart.
De to hadde faktisk vært uenige om behovet for å evakuere. Slik kunne det ikke fortsette.
Flere representanter fra selskapene Esso og Odeco deltok i sjøforklaringen. Stavanger Aftenblad tirsdag 29.11. 1966
Bedre sikkerhet
Uhellet på Ocean Traveler påskyndet arbeidet med et eget lovverk for sikkerheten i offshorevirksomheten og ga mye nyttig lærdom. Reglene og sikkerhetskravene ble skjerpet etter hvert. De største skrittene ble, ifølge OKC, tatt da olje- og serviceselskapene innså at det også var i deres interesse å ha strenge og ensartede krav så lenge de ikke var konkurransevridende. De skjønte også etter hvert betydningen av å samarbeide med myndighetene.
Jo mer de hadde deltatt i utformingen av nye regler og forskrifter, dess ivrigere ble de etter å følge opp at alt gikk riktig for seg. Alle de tre på oljekontoret var involvert i arbeidet med de nye sikkerhetsreglene, som endte med en pakke bestående av 130 paragrafer.
Den ble endelig vedtatt i regjeringen 25. august 1967. Regelverket kom altså over et år etter at boringen startet, til tross for at ekspedisjonssjef Knut Dæhlin da hadde sagt til Stavanger Aftenblad at nye sikkerhetsregler var like om hjørnet.
Ikke desto mindre var Norge det første landet som utarbeidet detaljerte sikkerhetsforskrifter for oljeleting til havs.
