– Likevel har vedtaket i både kommunen og fylkeskommunen betydd mye for oss og vår rolle som samfunnsutviklere. Som vertskommune er vi stolte over å kunne legge til rette for en mer bærekraftig havbruksnæring, sier ordfører Jarle Skeidsvoll (KrF) til Bergens Tidende.  Den siste uken har Tromsø kommune fått mye oppmerksomhet etter at kommunestyret vedtok å ikke tillate flere oppdrettskonsesjoner med åpne anlegg. I tillegg skal eksisterende konsesjoner ikke forlenges uten at de drives i lukkede anlegg. Lokalpolitikerne mener miljøbelastningen av oppdrett er blitt for stor. Flere andre kommuner forsøker å begrense antall oppdrettsenheter og stiller nye krav om miljøvennlig drift. Men det var politikerne på Osterøy som var først ute. Delegasjon fra Alta I Sørfjorden har oppdrettskjempen Lerøy stor produksjon av regnbueørret. Fjorden er en terskelfjord med begrenset utskifting av vann, og deler av fjorden har store miljøutfordringer på grunn av oksygenmangel. Lokalpolitikerne krevde tiltak, og fikk grønt lys av Fylkesmannen til at nye oppdrettsanlegg i den mest oksygenfattige delen av fjorden skal ha «minimalt til ingen utslipp av organiske partikler». – Det har vært spennende å være først ute. Vi har tatt imot delegasjonsreiser fra Alta, der politikerne er interessert i utslippsfrie anlegg for å ta vare på villaksen i Altaelva. Flere andre kommuner har også vist interesse for det vi har gjort. Vedtaket i Troms nå sist er interessant, men mitt inntrykk er at de skyter fra hoften. Osterøy kommune gjorde et mer grundig forarbeid før vedtak, sier Skeidsvoll. – Næringsfiendtlig – Mange mener at «lakselobbyen» har mobilisert mot vedtaket i Tromsø. Opplevde dere det samme? – Havbruksnæringen var skeptisk, vi fikk høre at vi var næringsfiendtlige, ville forhindre vekst i næringen, og at teknologien ikke var moden. Men Fylkesmannen har vært veldig tydelig på at kommunen kunne stille miljøkrav også i sjøen, og ikke bare ved aktivitet på land, sier Skeidsvoll. Ordføreren på Osterøy har løpende kontakt med Cato Lyngøy i Hauge Aqua i Lindås som har utviklet Egget – den flytende, eggeformede oppdrettsmerden som stenger fisken inne og lusen ute. – Vi har sagt at vi ønsker anlegget til Sørfjorden eller Osterfjorden. Men oppdrettsselskapet Marine Harvest, som er sentral samarbeidspartner med Hauge Aqua, ønsker å plassere det sammen med anlegg de har andre steder, sier Skeidsvoll. Osterøy kommune har også lagt ut to nye sjøarealer der de ønsker utslippsfrie anlegg. – Ennå har ingen etablert seg. Men vi har vært veldig tydelig på at vi ønsker Lerøy hjertelig velkommen, dersom de har anlegg med teknologi som samler organiske materiale, sier Skeidsvoll. Lerøy: – Ønsker ikke konflikt Samfunnskontakt Krister Hoaas i Lerøy mener både vedtakene i Osterøy og i Tromsø kommune utfordrer forvaltningssystemet, og skaper usikkerhet rundt hvem som kan forvalte de ulike delene av regelverket for havbrukssektoren. Han viser til at det er sektormyndighetene med fagkompetanse som skal forvalte de ulike tillatelsene. Kommunene skal i sine reguleringsplaner være svært tilbakeholden med å sette vilkår for akvakultur som reguleres av annet enn sektorregelverket. – Vi har over 100 ansatte bosatt i Tromsø kommune, og ønsker ingen konflikt med kommunen. Men vedtaket er overraskende fordi det ikke var noen dialog eller utredning i forkant. Det bryter også med et nytt rundskriv som kom fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet for bare en drøy måned siden, sier Hoaas. Han er også kritisk til vedtaket i Osterøy kommune. – Her har vi ikke foretatt oss noe siden fylkeskommunen behandlet saken. Vedtaket ble gjort mot to innsigelser fra fylkeskommunens egne fagetater. Derfor er det et vedtak som slett ikke sikkert står seg rettslig, mener Hoaas. Han viser også til at Lerøy jobber med to ulike prosjekter for å redusere tiden laksen er i sjøen. Det vil bidra til redusert utslipp. Det ene er konseptet Pipefarm – en semilukket merdløsning som skal egne seg bedre i fjordlokaliteter uten samme gjennomstrømming som kystlokaliteter. I tillegg har selskapet et lukket produksjonsanlegg, Preline, som har hatt syv utsett av fisk i Sagen i Samnanger. – Vårt problem er at slike innovative løsninger ikke har fått utviklingstillatelser som gjør det mulig å realisere prosjektene uten stor risiko. De fleste utviklingstillatelser har gått til store merdkonsepter i stål som ikke møter denne type krav som etterspørres i enkelte fjord og kystkommuner, sier Hoaas. Det er Fiskeridirektoratet som deler ut utviklingstillatelser, som er en konsesjon for oppdrett med strengere miljøkrav. Prisen oppdretteren betaler er lav, men forutsetter at selskapet selv bruker penger på å utvikle ny teknologi.