Etter at DNO mandag prøvde å sikre seg full kontroll over selskapet gjennom et bud på 4,9 milliarder kroner, slo Faroe Petroleum knallhardt tilbake og sa at selskapet ikke var til salgs til den prisen.
Tilbudet lå 20,8 prosent over prisen Faroe-aksjene hadde fredag, og totalt ble oljeselskapet verdsatt til 6,7 milliarder kroner. Faroe oppfordret imidlertid aksjonærene til å forholde seg i ro.
– Vi mener at Faroe er verdt mye mer enn 152 pence i kontanter per aksje, og vi oppfordrer aksjonærene til å avslå DNOs opportunistiske, uønskede og utilstrekkelige bud, sier Faroes styreleder John Bentley.
Bakgrunn: DNO byr på Faroe Petroleum. Verdsetter selskapet til 6,6 milliarder.
FT-kommentator: – DNO bør øke budet
Fakta
Faroe Petroleum
Grunnlagt i 1997 og registrert på Færøyene i 1998.
Kom til Norge i 2006.
Gruppens holdingselskap er børsnotert i London.
Den norske delen av selskapet utgjør 70 prosent av virksomheten.
Har andeler i Brage, Ringhorne øst, Ula, Tambar og Trym i Norge.
Gjorde Iris- og Hades-funnene tidligere i år, potensielt et av årets største oljefunn.
Produserer gjennomsnittlig 12-14.000 oljefat dagen.
I kjølvannet av DNO-budet mener den anerkjente Financial Times-kommentatoren Matthew Vincent at DNOs fremstøt kunne vært fristende for Faroes aksjonærer om det ikke hadde vært for selskapets «negging» – at DNO med vilje framstod uhøflige for å tiltrekke seg Faroe-aksjonærer.
At Faroe ikke engang skal ha fått så mye som en telefonsamtale fra DNO, må ha vært irriterende, mener kommentatoren.
– Nå som Faroe har oppfordret aksjonærene til å ignorere det første budet på 152 pence per aksje, samt at de aller fleste analytikerne har konkludert med at premium-budet er for lavt, må DNO øke budet og snakke med Faroe, sier Vincent til Aftenbladet.
– Men kunne ikke oppkjøpet vært en vinn-vinn for begge parter i at DNO kunne finansiert Faroes omfattende vekstplaner?
– Det er klart at DNO kunne tilført etterlengtet kapital til Faroes vekstambisjoner. DNO har utvilsomt kraftig finansiell skyts som kunne hjulpet Faroes planer på norsk sokkel. Men dersom Faroes aksjonærer skal selge dette vekstpotensialet til DNO, må de bli kompensert med mye mer enn 152 pence per aksje. Faroe-sjefene er muligens mer medgjørlige, ettersom de kan tjene 449,2 millioner kroner (41 millioner pund) i opsjoner, sier kommentatoren.
Hør Oilcast-episoden hvor Helge Hammer, sjef for den norske virksomheten i Faroe Petroleum, er intervjuet.
Podcast link
DNO estimerte at budet deres var verdt 443,8 millioner pund, der 402,6 pund gjelder aksjene i Faroe de ikke eier og resten ville vært opsjoner til Faroe-direktørene.
Aftenbladet var tirsdag i kontakt med Faroes norgessjef Helge Hammer, som sier at han ikke ønsker å kommentere selskapets situasjon.
Les også: Se kart: Her er årets oljefunn
Fakta
Forlenge
Lukke
DNO
Grunnlagt i 1971
Har fokus på Midtøsten-regionen, og var det første internasjonale oljeselskapet i kurdisk Irak.
Gjorde comeback på norsk sokkel i 2017.
Produserte 110.000 oljefat dagen i 2017.
Ikke riktig pris
At det er dårlig stemning mellom DNO og Faroe er ikke noe nytt. Etter at DNO i april kjøpte over 28 prosent av aksjene i Faroe og forsøkte å skaffe seg styreplass i selskapet i august, haglet beskyldningene mellom selskapene.
Etter budet mandag mener Faroe at de har et vekstpotensiale som er verdt langt mer enn DNOs bud. Analytikeren Aftenbladet snakket med mandag syntes imidlertid at prisen var god. Faroe peker blant annet på letesuksess gjennom funnene Iris/Hades og Agar i 2018. Selskapet har også startet en omfattende borekampanje som de hevder kan gi store ressurser og funn innen de neste 12 månedene. Faroe har et mål om å produsere 35.000 fat per dag i nær framtid.
– Vi mener at DNOs bud ikke anerkjenner disse kvalitetene og den rettferdige verdien på aksjene deres, skrev Faroe i en melding til aksjonærene mandag kveld.
Meldingen kom etter at DNO mandag hadde omtalt Faroe som et «relativt lite, økonomisk begrenset» selskap som hadde norske eiendeler som «hadde passet bedre i DNO».
– Disse partiene er de første kommersielle skalavolumene med lakseegg noen gang introdusert i staten Florida, skriver selskapet i en børsmelding.
Ytterligere 400.000 egg vil bli satt inn i neste uke, skrive iLaks.
Se listen: Disse selskapene satser på lakseoppdrett på land
Selskapet oppgir at det er i rute til å høste 9.500 tonn årlig produksjon fra anlegget i midten av 2020.
Når hele anlegget er ferdigstilt, vil det kunne produsere 90.000 tonn laks årlig.
– Problemet er at når det først går galt, går det veldig galt, veldig fort
Atlantic Sapphire skal investere nærmere fire milliarder kroner i landanlegget i Florida, som har ambisjoner om å bli verdens største.
I Hvide Sande i Danmark produserer selskapet allerede 800 tonn laks årlig, og vil øke produksjonen til 3000 tonn i året.
Er det over og ut for den norske oppdrettsnæringen om fisken kan ales opp hvor som helst i verden? Få med deg siste episode av podkasten Det vi lever av:
Av 36 analytikere og tradere Bloomberg har sjekket med, svarer 31 at de forventer at Opec-landene og Russland (kalt Opec+) vil gå for kutt i oljeproduksjonen når de møtes i Wien i slutten av neste uke.
Prisen for ett fat nordsjøolje ligger rundt 61 dollar onsdag morgen, etter å ha vært rundt 85 dollar i begynnelsen av oktober.
Oljeprisen har dermed falt med 30 prosent de siste to månedene, forklart med økt produksjon av skiferolje i USA, mer olje enn forventet fra Russland og Saudi Arabia og synkende etterspørsel. Til sammen gjør dette markedet bekymret for overproduksjon til neste år.
Hvis de 15 medlemslandene i Opec og Russland går for produksjonskutt for å presse oljeprisen opp, vil det være på tvers av ønskene til USAs president Donald Trump. Han har gitt Saudi Arabia beskjed om å jobbe for lavere oljepris, men ekspertene tror altså ikke at landet vil følge opp. Da er de mer i tvil om Russland vil være med på nye produksjonskutt. 12 av de 31 som tror på kutt, tror ikke at Russland vil bidra, skriver Bloomberg.
Les også: Spesielt én faktor kan stabilisere oljeprisen
To av hydrogenstasjonene skal være i trondheimsområdet, én skal være i Fredrikstad, og én stasjon skal være en mobil hydrogenstasjon i Akershus.
Det skriver Enova i en pressemelding.
– For å nå våre klimamål er det helt nødvendig å få ned utslippene fra transporten drastisk. Suksessen i Norge for elbilene er oppløftende og viser hvor raskt endring kan skje. Det er ingen tvil om at hydrogen vil være viktig for at Norge skal nå klimamålene våre og på sikt bli et nullutslippssamfunn. Vi trenger en stor satsning på framtidas energiløsninger, og fire nye fyllestasjoner for hydrogenkjøretøy er et godt skritt på veien, sier klima- og miljøminister Ola Elvestuen, ifølge pressemeldingen.
Den flyttbare stasjonen skal sikre forsyningen av hydrogen midlertidig til det etableres nok hydrogenstasjoner i fylket. I tillegg vil Uno-X Hydrogen bruke den «som en korridorstasjon for å knytte sammen Vestlandet og Østlandet».
– Den flyttbare fyllestasjonen er spesielt interessant for oss. Det at stasjonen er flyttbar gjør den spesielt godt egnet til å bidra til å bygge opp små markeder og øke driftssikkerheten på andre stasjoner. Vi tror det er viktig å bygge kompetanse og erfaring på dette området, sier administrerende direktør i Enova, Nils Kristian Nakstad.
Også i den maritime næringen satses det på hydrogen som drivstoff. Det kan du lese mer om her.
Kranlekteren «Rambiz» avslutter onsdag morgen sikringsarbeidet av fregatten KNM «Helge Ingstad» på grunn av væromslag, opplyser Forsvaret.
«Rambiz» vil returnere til Hanøytangen, skriver Bergens Tidende.
«Endringen i været medfører økt risiko for personell, ytterligere materiellskader og belastning på ankerfestene til Rambiz som er lagt ut», skriver Forsvaret på en nettside om havaristen som oppdateres dag for dag.
Det opplyses også at inspeksjoner og vedlikehold av eksisterende sikringer overvåkes kontinuerlig, og at sikringsarbeidet fortsetter på land.
Festepunkter for kranene på land
Tømming av drivstoff er foreløpig stanset, og vil bli vurdert gjenopptatt etter at sikringsarbeidet er ferdig.
– Arbeidet med å sikre fartøyet ytterligere foregår fra kranlekteren «Rambiz» og dykkerfartøyet MS «Risøy». På landsiden borres det flere festepunkter. Dykkere har strukket forhalere til sikringskjettingene. Vaierne skal trekke kjettingene under fartøyet, før selve kjettingen blir trukket.
En annen del av redningsoperasjonen består i å legge ut ankre for å sikre kranfartøyet under løfteoperasjonen. Forsvaret skriver at det er tungt materiell som skal forflyttes, og at tilkomsten på landsiden er utfordrende.
– Dette gjør at alle tiltak som iverksettes er tidkrevende. Sikkerheten settes først, dette gjør at man i denne fasen har brukt god tid på å gjennomføre risikovurderinger for å sikre at alle involverte parter har en god forståelse av oppdraget som skal utføres.
Kan gli ut på dypere vann
Forsvaret peker på at det er flere usikkerhetsmomenter som kan påvirke tidsplanen.
– Blant annet værforhold, fartøyets stabilitet og risikoen for forurensning. Det forventede væromslaget kan skape forsinkelser i tidsplanen for heving og ytterligere fare for at skipet kan bevege seg ut på dypere vann, heter det i pressemeldingen.
Søndag klokken 17 ble det innført stopp i dykkeoperasjoner på KNM «Helge Ingstad» som en følge av at det forliste skipet beveget seg.
Det er montert måleutstyr på fregatten for å kunne følge med på skipets bevegelser. Målinger av bevegelser blir analysert fortløpende.
150 kubikkmeter tatt ut
I løpet av helgen har Forsvarets innleide selskap, Subseapartner, tømt tre av drivstofftankene om bord på KNM «Helge Ingstad». Til sammen er det tatt ut cirka 150 kubikkmeter marin diesel. Kystverkets OV «Utvær» har i helgen tatt opp cirka 13 kubikkmeter oljeblanding. Arbeidet med tømming av diesel fra skipet ble iverksatt lørdag ved 14-tiden.
Drivstofftankene skal anslagsvis inneholde 460.000 liter diesel.
Det har vært fare for at sikringene som har holdt skipet stabilt skal ryke, og at havaristen forsvinner i dypet. Radartårnet er stort sett det eneste som nå er synlig av havaristen.
To kranbåter
KNM «Helge Ingstad» kolliderte med tankskipet «Sola TS» utenfor Stureterminalen i Øygarden natt til torsdag 8. november.
Ingen personer ble alvorlig skadet, men KNM «Helge Ingstad» ligger nå nesten helt under vann. Det var ingen alvorlige skader på «Sola TS», som fikk tillatelse til å seile videre etter at mannskapet var avhørt.
De store kranbåtene «Gulliver» og «Rambiz» fra det nederlandske rederiet Scaldis som skal gjøre selve løftejobben. Kontrakten med å heve og slepe skipet til Haakonsvern er satt ut til Trondheim-selskapet Boa Management.
Forsvaret har vært svært tilbakeholdne med opplysninger om hva som skjedde da det gikk galt. Politiet har bekreftet at det var syv personer på broen da det smalt: Seks nordmenn og en amerikansk sjøoffiser som var under opplæring.
Fra januar 2021 skal Havila Kystruten seile mellom Bergen og Kirkenes.
Havila-eier Per Sævik utlyst tidligere i år en navnekonkurranse blant sine 8 barnebarn, for å finne navn til de fire skipene.
Rammene som ble gitt var at navnet skulle inneholde Havila og navnet på en stjerne.
Tirsdag kveld skriver selskapet i en melding av navnene på skipene blir:
Havila Capella
Havila Castor
Havila Polaris
Havila Pollux
Havila Capella og Havila Castor blir bygget på Tersan-verftet i Tyrkia, mens Havila Polaris og Havila Pollux blir bygget på Barreras-verftet i Spania.
Skipene får en lengde på 122,7 meter og en bredde på 22 meter. De får en kapasitet på 640 passasjerer.
Fred. Olsen Energy melder tirsdag kveld at en potensiell kjøper av boreskipet Bolette Dolphin har trukket seg.
Det skriver selskapet i en børsmelding.
Ifølge selskapet skyldes det at oljeprisen og aksjer har falt kraftig, i tillegg til usikkerhet rundt restrukturerings- og salgsprosessen til riggselskapet.
Salget av boreskipet, som var anslått til om lag 2,9 milliarder kroner, blir dermed ikke noe av.
Kriserammede Fred. Olsen Energy må nå vurdere andre alternativer i dialog med selskapets viktigste interessenter, heter det i meldingen.
– Vi fikk internett hjemme da jeg var åtte-ni år, så min interesse for teknologi begynte tidlig, forteller 30-åringen.
Hun ble sittende mye foran PC-en, og lagde nettsider fra bunnen av da hun var 10-11 år gammel.
– Jeg var nysgjerrig på hvordan ting fungerte, forklarer hun.
Interessen for teknologi spilte en stor rolle da hun senere skulle begynne å studere.
– Man legger grunnlaget for hva man bestemmer seg for seinere. Jo tidligere interessen kommer, jo bedre er det, mener hun.
Allsidig jobb
Hun har en bachelorgrad i informasjonsvitenskap og en mastergrad i Advanced Information Systems fra Universitetet i Aberdeen. Som nyutdannet startet hun som utvikler i Evry – og der har hun nå vært i fem år.
– Jeg trives veldig godt. Det er et stort selskap med mange kunder, så jeg er involvert i veldig mye forskjellig. Akkurat nå holder jeg på å lage en nettbank, men det kan være alt mulig, nettsider, apper, forteller Snyen.
Hva skjer med teknologi når én del av befolkningen får bestemme hvordan den skal se ut? Det er tema i denne episoden av podkasten Det vi lever av:
Tidligere denne måneden ble hun intervjuet på scenen da arrangementet Jenter og Teknologi ble holdt i Bergen. Med NITO og NHO som arrangører, var målet å øke kvinneandelen i teknologifagene på alle nivåer i utdanningssystemet.
– Jeg sa til jentene at de måtte følge sitt eget hjerte, og ikke gjøre som alle andre. Hvis du er interessert i teknologi, så gå for all del gå den veien, selv om ikke alle venninnene dine gjør det samme, sier hun.
Saken fortsetter under bildet
Bortimot 300 jenter i ungdomsskolealder var til stede på arrangementet Jenter og Teknologi i Bergen. Her er Cecilie Cathrine Grimelund Snyen, utvikler i Evry på scenen. Foto: Sigrid Haaland
Flest menn
Lenge har teknologibransjen vært dominert av menn – omlag én av fem er kvinner.
– Når vi ser på andre land, velger kvinnene oftere teknologi enn det norske jenter gjør. Hvis de får vite om mulighetene som finnes, og man gir de litt inspirasjon på hva som faktisk er mulig å gjøre, håper jeg vi får flere jenter inn i teknologibransjen, sier Snyen.
I Evry er imidlertid kvinneandelen høyere. Den totale andelen kvinner er på 30,1 prosent, og kvinner utgjør 32,3 prosent av lederne.
– Blant alle nyansatte i 2018 så langt, er 35 prosent kvinner – blant alle nyansatte som er nyutdannet er kvinneandelen på 47 prosent. Det er en en god og riktig utvikling i en mannsdominert industri, sier HR-ansvarlig i Evry, Trond Vinje.
I tillegg til at selskapet jobber aktivt med lederutvikling for kvinner, har de også sett at bruk av spillteknologi i rekrutteringsprosessen har ført til at flere kvinner blir valgt ut.
– Denne vitenskapsbaserte teknologien blir brukt til å vurdere evner, personlighet og egenskaper hos kandidatene. Den menneskelige vurderingen kommer ikke inn før på slutten av prosessen, forteller Vinje.
– Som å lære seg et nytt språk
Snyen mener mangfold er viktig for at teknologien skal bli best mulig.
– I en bransje hvor vi skal løse problemer og utvikle nye ting, trenger vi forskjellige perspektiver på problemet. Jeg tror kvinner av og til har litt andre måter å tenke på enn menn – vi er gjerne mer detaljstyrte. Derfor tror jeg at med flere kvinner i teknologibransjen, så skaper vi bedre løsninger for verden og samfunnet, sier Snyen.
Utvikleren kommer også med en oppmuntring til de som velger en slik utdanning.
– Teknologiutdanning kan virke vanskelig. Å lære seg å kode er som å lære seg et helt nytt språk, og det kan virke litt trått i begynnelsen. Men når man først får det til, er det utrolig gøy, så man må ikke gi opp, understreker hun.
– Ja, det ser langt lysare no enn for eitt år sidan.
Ho seier at det er spesielt stor interesse innanfor offshore vind, men bygginga av Color Hybrid har også blitt lagt merke til.
Les også: Nå starter utrustningen av et av verdens største hybridskip
– Vi ser på fleire spennande prosjekt.
Søsterskip
Eitt prosjekt som kan lande fort er bygging av søsterskipet til nettopp Color Hybrid.
Her er det ein opsjon på endå eit skip.
– You never know. Time will show, svarar Color Line-direktør Trond Kleivdal når han får spørsmålet om når selskapet har tenkt å innfri opsjonen.
– Vi har uansett som ambisjon om å vere i front på miljøvenlege passasjerferjer, og då seier det seg sjølv at vi skal byggje meir.
Store tap
For Ulstein Group i Ulsteinvik i Møre og Romsdal har det vore nokre tunge år etter at det sa stopp i offshore.
Ulstein Group hadde samla eit resultat før skatt på minus 1022 millionar kroner dei tre siste åra.
2017 vart eit nytt dårleg år, med eit minusresultat på 359 millionar kroner. 2018 starta heller ikkje særleg godt, og i juni henta Ulstein Group inn 300 millionar kroner for å sikre drift og evne til å ta på seg nye oppdrag. 150 millionar var eit lån frå DNB og Innovasjon Norge, 150 millionar kroner var eit konvertible lån frå eigarane.
Dyr omstilling
Gunvor Ulstein seier at omstilling kostar dyrt, men at ein no ser resultata av alt arbeidet som er nedlagt.
– Vi er ikkje heilt i mål, men vi ser no at det vi har gjort har vore rett.
– Arbeidet er no i ferd med å løne seg.
Har auka med 100 tilsette
Ulstein Verft er no oppe i 350 tilsette. Det kan verte litt meir.
– Ja, vi ser framleis etter folk med dei rette kvalifikasjonane.
Det seier verftsdirektør Kristian Sætre til Nett.no. Verftet var nede på 250 tilsette, men har siste året auka med rundt 100 tilsette.
– Nokre av desse var tilsette som jobba her før, og det er sjølvsagt ekstra gledeleg å få dei tilbake.
Store prosjekt
Verftet har no fem store prosjekt på gang.
I tillegg til bygginga av Color Hybrid, har ein i ordreboka ein stor kabelleggjar til Nexans, eit ekspedisjonscruiseskip til Lindblad Explorations, eit offshore vindskip til Acta Marine og eit offshore vindskip til Bernhard Schulte.
Havarikommisjonen inviterer til pressekonferanse om havariet torsdag ettermiddag.
– Den foreløpige rapporten vil gi et grovt foreløpig hendelsesforløp for ulykken, samt informasjon som er innhentet i den innledende fasen av undersøkelsen. Vi vil også redegjøre for fremdriften i det videre arbeidet, og peke på områder med behov for videre undersøkelser, opplyser Havarikommisjonen i en pressemelding.
Fregatten KNM Helge Ingstad kolliderte med det 250 meter lange tankskipet Sola klokken 4.03 natt til torsdag 8. november. Tankskipet var fullastet med 60.000 tonn råolje, og marinefartøyet ble påført en stor flenge i skroget. Det rant mer vann inn enn hva lensepumpene greide å få ut. Fregatten mistet styring etter kollisjonen og fikk hjelp av flere slepebåter med å dyttes i land for å forhindre totalt havari.
KNM Helge Ingstad var på vei sørover etter å ha deltatt i NATO-øvelsen Trident Juncture i Trøndelag da ulykken skjedde.
Tankskipet blir hjulpet ut av både los og eskortebåt, og beveger seg nordover i en hastighet på om lag 6 knop.
Statens havarikommisjon for Forsvaret vil være til stede på pressekonferansen.
