En lettmatros på brønnbåten Øysund havnet i sjøen sør for Haugesund, 16. november i fjor. Mannen omkom på sykehus dagen etter. Han var 54 år gammel og kom fra Hordaland.
Havarikommisjonen har undersøkt ulykken siden 29. november i fjor. I rapporten fra Statens havarikommisjon får rederiet Sølvtrans to såkalte sikkerhetstilrådninger. Havarikommisjonen mener følgende var mangelfullt:
Rederiet og skipsledelsen hadde ikke etablert dokumenterte retningslinjer eller rutiner for bruk av kommunikasjonsmidler eller personlig sikkerhetsutstyr ved opphold eller arbeid på dekk.
Rederiets «mann over bord»-prosedyrer var ikke tilstrekkelig implementert. Blant annet hadde ikke livbåten redskaper om bord som kunne hjelpe mannen opp i båten.
Sølvtrans blir nå rådet om å revidere prosedyrene, og gjennomføre en ny risikovurdering av farene ved ferdsel på dekk.
– Vi har sett rapporten og har ikke noen kommentarer utover den. Vi er enige i tiltakene de har presentert, og hadde allerede før ulykkens startet med utbedringer, sier Sølvtrans-sjef Roger Haslebakk til Sysla.
– Ikke gode nok retningslinjer
Havariinspektør Anett Nyberg i Havarikommisjonens sjøfartsavdeling sier at både retningslinjer og implementering av prosedyrer var for dårlig.
– Rederiets retningslinjer for ferdsel på dekk og bruk av kommunikasjons- og personlig sikkerhetsutstyr var ikke gode nok. I tillegg var MOB-øvelsene noe mangelfulle, og mannskapet må øve på mer realistiske situasjoner i henhold til prosedyrene, sier Nyberg til Sysla.
– Vi mener at rederiet må utarbeide de overordnede retningslinjene for ferdsel på dekk, og fartøyet må selv vurdere de lokale forholdene, som for eksempel værforhold og hvem som skal utføre arbeidet, og basert på dette identifisere nødvendige sikkerhetstiltak i det konkrete tilfellet.
Sannsynligvis truffet av bølge
Brønnbåter som Øysund har styrhus foran og maskinrom bak på båten. Det er lavt fribord i fullastet tilstand, noe som ofte medfører overvann på dekk under seilas i grov sjø.
Lettmatrosen som omkom hadde gått akterover på dekk for å hjelpe en annen i mannskapet som hadde fått en fot i klem. Det var da lettmatrosen mest sannsynlig falt over bord etter at en bølge slo inn over dekk.
Han lå i vannet og ble reddet opp av mannskapet i Øysunds mann-over-bord-båt.
I rapportens konklusjon viser Havarikommisjonen til 13 punkter som sammen kan ha vært medvirkende det tragiske utfallet.
– Det er 13 punkter i vår konklusjon, og vi mener at de to sikkerhetstilrådningene oppsummerer ganske godt det vi har funnet av forbedringstiltak fra hendelsen, sier Nyberg.
Wilson har inngått en avtale om å kjøpe seks 90-talls-bulkskip for 94 millioner kroner.
Bergensrederiet kjøper skipene fra Strømberg Gruppen, og salgssummen gjøres opp i aksjer i det børsnoterte selskapet.
Les også: Wilsons driftsresultat opp 70 prosent
«Brutto kjøpesum er forhandlet fram basis verdsettelse av tilsvarende secondhandtonnasje. Nettoprovenyet, avtalt kjøpesum fratrukket gjeld, er 39 millioner kroner», står det i meldingen
Selskapet skriver at de vil overta eller innfri gjelden på skipene. Derfor mottar selger aksjer tilsvarende netto-verdien av skipene. Samlet pantegjeld er på 55 millioner kroner, skriver rederiet.
Les også: Wilson bygger to nye bulkskip
Wilson skal etter planen gjennomføre transaksjonen gjennom en rettet emisjon mot selger. Avtalt kurs er 23,72 kroner per aksje. Dette er nesten fire kroner høyere enn den volumvektede snittprisen den siste måneden ved avtaletidspunktet.
Les også: Kjøper flere bulkskip i tro på markedet
Strømberg Gruppen blir dermed eier av 3,75 prosent av aksjene i selskapet.
Etter planen skal overtagelsen av alle de seks bulkskipene skje før året er ferdig, og vil bære Wilson-navnet. Skipene er i størrelsesorden 2350 til 2850 dødvekttonn. Etter kjøpet eier rederiet totalt 114 skip, hvor 88 er eiermessig kontrollert av selskapet.
Klikk play over for å høre vår rykende ferske podcastepisode om hvordan batteriene påvirker bransjen, eller åpne podcasten i avspilleren din ved å klikke her.
Fakta
Troll-feltet
Det største petroleumsfeltet på norsk sokkel.
Produksjonen startet i 1995.
Ligger om lag 65 kilometer vest for Øygarden utenfor Bergen.
Gassen føres til Kolsnes-anlegget i rør, hvor den behandles og sendes videre til kunder.
Man regner med at nettoinntektene fra dette feltet har vært på 1080 milliarder kroner. Investeringene har til sammenligning vært på 175 milliarder, samt 45 milliarder i driftskostnader.
Kilde: Equinor, Bergens Tidende
Aker Solutions har designet og bygget modulen. Kontrakten var verdt 400 millioner kroner, og ble inngått i 2016 som en opsjon på en FEED-kontrakt (Front End Engineering Design).
Nå er den løftet ut på Troll B-plattformen i Nordsjøen. Produksjonen fra plattformen har vært begrenset av mangel på kapasitet til å behandle gass. Nå kan flere brønner holdes i drift, samtidig som som andel gass øker.
Troll-feltets oljeproduksjon går inn i en såkalt halefase, der trykket i reservoaret minker. Oljekolonnen blir tynnere, og med modulen håper Equinor å produsere mest mulig gjenværende olje fra feltet. Om noen år vil Trolls oljehistorie være forbi, og feltet kun produsere fra gassreservene.
Aker Solutions sikret seg også en kontrakt på en gassmodul på Troll A i fjor. Den tredje fasen av Troll skal koste 10 milliarder.
Les også: Slik skal Troll-feltet gi nye milliard-inntekter
Nå er Troll-utvidelsen lønnsom med oljepris under 10 dollar
Det voksende regionen, der man håper på storfunn i Barentshavet, er avhengig av nye oljefunn for å bli konkurransedyktig og få forutsigbarhet.
To tredjedeler av de uoppdagede ressursene på norsk sokkel ligger i Barentshavet, ifølge estimatene.
Mandag kom meldingen om at Equinor fant mellom 12 og 25 millioner fat olje i brønnen Skruis. Funnet ligger omtrent åtte kilometer nord for en av funnbrønnene på Johan Castberg-feltet. Equinor tar sikte på å bygge ut funnet og knytte det opp mot Castberg-installasjonene.
Les også: Johan Castberg fortsetter å drysse over norske selskaper
Veidnes, fotografert i 2013. Foto: Jan-Morten Bjørnbakk/NTB Scanpix
Dette gleder Kjell Gievær, direktør i organisasjonen Petro Arctic, som er et nettverk av leverandører til petroleumsindustrien i Nord-Norge.
– Det er ingenting som ikke tyder på at Scruis ikke vil utbygges, sier han.
– Med tanke på ringvirkningene og leverandørindustrien i nord, er det veldig bra med selv små funn som øker levetiden på Castberg-utbyggingen.
Letingen etter olje og gass i Barentshavet pågår for fullt. Er det et økonomisk sjansespill? Hør mer om dette i Sysla-podkasten Det vi lever av. Hør nå:
Håper på oljeterminal
På kort sikt håper Gievær at nye funn gjør det mer aktuelt å investere i en oljeterminal på Veidnes i Nordkapp kommune i Finnmark.
Les også: Vil samle all Barentshavolje i en felles terminal
Det er nemlig et av alternativene når Equinor skal, sammen med eierne av Alta, Goliat og Gotha, utrede alternativene for hvordan oljen fra Barentshavet skal eksporteres. Eierne utgjør gruppen Barents Sea Oil Infrastructure (BSOI), som skal komme meed en rapport til Olje- og energidepartementet mot slutten av året, der de vil anbefale hvilket alternativ de mener er best.
Kjell Giæver. Foto: Fredrik Refvem
Et annet alternativ er en skip-til-skip-løsning, noe Gievær og Petro Arctic mener er et dårligere alternativ med tanke på verdiskaping og arbeidsplasser i regionen.
– Mer olje er udelt positivt og styrker vårt håp på best mulig løsning og mest mulig ringvirkninger, sier han.
Les også: Johan Castberg-utbyggingen vil gi titusener av nye oljejobber
– Ikke direkte sammenheng
Talsperson Morten Eek i Equinor sier til Sysla at det ikke er en direkte sammenheng mellom et tilleggsfunn på Castberg og samarbeidet mellom partnerne i BSOI.
Funnet ligger nord for Johan Castberg.
– Scruis-funnet er et lite funn, men et viktig funn fordi det kan utvikles lønnsomme fat inn mot Castberg. Når det gjelder omlastningsløsingene er dette to separate løp som vi ikke ser i en direkte sammenheng, sier Eek til Sysla.
Scruis-brønnen var den første brønnen Equinor boret i Barentshavet i år. Nå gjør selskapet seg klar for nok en brønn, der de skal lete i Intreprid Eagle, som ligger like nord for Gemini Nord i Hoop-området.
– Vi fant spor av olje på Gemini Nord i fjor, og vil bygge videre på de oppmuntrende resultatene derfra, sier Eek.
Les også:
Equinor øyner nytt håp i nord etter skuffelse i fjor
Mener Barentshavet er mer spennende enn noen gang
Oljeoptimisme i Barentshavet
Nytt Castberg-funn i Barentshavet
Norled er i gang med det mest omfattende byggeprogrammet i selskapets historie.
Rederiet som eies av Det Stavangerske Dampskibsselskap skal bygge 13 nye fartøy – 8 batteriferger og 5 hurtigbåter .
Samlet kontraktsverdi er på 2 milliarder kroner.
Splitter ny elfergeaktør
Mens samtlige hurtigbåter lages her til lands, er det kun én av fergene som bygges i Norge:
Westcon Ølen skal levere en ettskrogs aluminimsferge som tar over for Ampere i Sognefjorden i 2020.
De fire største fergene i nybyggsprogrammet skal bygges hos Remontova i Polen, og trafikkere sambandene Mannheller-Fodnes og Festøya-Solavågen.
Og i går ble det kjent hvem som lander de tre siste kontraktene. Den aller ferskeste aktøren på el-fergemarkedet er singaporeanske Sembcorp Marine.
– Dette markerer inntoget vårt i markedet for design og konstruksjon av ferger, sier sjefen for spesialisert skipsbygging Tan Heng Jack i en pressemelding.
De 85 meter lange batterifartøyene skal inn på sambandet Hella-Vangsnes-Dragsvik i Sognefjorden, og leveres i slutten av 2020.
Hadde nærmest monopol i Førde
Selv om det er første gang verftsgruppen bygger el-ferger, har de hatt dem på tegnebrettet en god stund gjennom det heleide datterselskapet LMG Marin, med base i Bergen.
Sembcorp kjøpte det inntil da norskeide selskapet for 170 millioner kroner i 2016.
Det er LMG Marin som har tegnet alle de åtte fergene i Norleds nybyggingsprogram.
– For oss er det stort å få disse kontraktene, sier daglig leder og tidligere medeier Torbjørn Bringedal til Sysla.
Fra høsten 2013 til i fjor sommer var det Førde-firmaet Multi Maritim som sto bak designet på nesten samtlige norske ferger som ble bestilt.
Siden da har både LMG Marin og Havyard vunnet kontrakter.
Kan ta 80 biler
Bringedal vil ikke ut med kontraktsverdien, men sier det er veldig interessante kontrakter de nå har signert.
– Det er lukrativt med serier, da vi får betalt for hver gang designet blir brukt, sier han.
De 85 meter lange fartøyene de har tegnet skal krysse Sognefjorden fra slutten av 2020. Kapasiteten blir på 300 personer og 80 biler.
I likhet med de andre elektriske fergene som er i drift her til lands, får også disse dieselmotorer som kan settes inn i nødstilfeller.
Ladestasjoner på sambandet skal brukes til å lade batteriene, slik som de gjør noe lenger ut i Sognefjorden, på sambandet Lavik – Oppedal.
Klikk play over for å høre vår rykende ferske podcastepisode om hvordan batteriene påvirker bransjen, eller åpne podcasten i avspilleren din ved å klikke her.
Polsk verft har levert sine første
Nå må altså listen over land som bygger el-ferger utvides.
Til nå har Norge vært dominerende på byggingen av disse skipene, mens noen kontrakter har gått til Tyrkia. Det polske verftet Remontova i Gdansk leverte sine første to el-ferger for en knapp uke siden – også de tegnet av LMG Marin.
I sommer var det 18 ferger i bestilling hos norske verft, til en samlet verdi av cirka 4,2 milliarder kroner.
Det viser en oversikt Sysla har fått fra Norsk Industri.
Etter at offshorebåter dominerte ordrebøkene til norske verft fullstendig i mange år, utgjør nå passasjerskip nesten halvparten av alt som er i bestilling. Nest største post er nettopp ferger.
Som Sysla har belyst gjennom serien om batterirevolusjonen, er det i Norge det skjer mest på batterifronten, og fergene leder an. Innen 2021 skal det være 70 elektriske ferger her til lands.
Les mer om batteri på skip:
Her skal det norske rederiet inn med 65 tonn batterier
Det hemmelige batteriprosjektet startet i en brannsikker container
Innen 2022 vil vi ha 70 elektriske ferger
Per Sævik vil utstyre kystruteskipene med verdens største skipsbatterier
Derfor stilte ikke myndighetene strengere krav i kystruteanbudet
Hurtigruten svarer: – Velkommen etter, Havila Kystruten!
Enova-direktør: – Vi må ha lade-stasjoner for skip langs hele kysten
Disse skal installere batterier med 450 millioner fra NOx-fondet
– Dette er science fiction alle andre steder enn i Norge
Innen 2050 skal klimagassutslippene til sjøs reduseres til halvparten av hva de var i 2008.
Batterier er en del av løsningen.
I dag er mer enn 200 helektriske og hybridskip i operasjon eller i bestilling – de fleste av dem norske. Ifølge en fersk rapport fra DNV GL vil en tredjedel av alle verdens skip ha batterier om bord innen 2050.
Hvordan påvirker det den maritime industrien?
I denne artikkelserien ser Sysla-redaksonen nærmere på batterirevolusjonen til sjøs. Vi setter stor pris på tips og innspill? Kontakt oss på redaksjonen@sysla.no.
I fjor ble det kjent at det nye fornybarfondet skulle legges til Stavanger, og tidligere i år ble det kjent at Siri M. Kalvig blir toppsjef. Senere fikk selskapet navnet Nysnø AS.
Nå er den første investeringen i boks. Sammen med pensjonsselskapet KLP går fondet inn med 100 millioner kroner i solcellebedriften Otovo.
Solceller for private
Otovo har utviklet en digital plattform som selger solcellepaneler, tilrettelegger installasjoner og sammenligninger priser fra ulike lokale leverandører. Målet er å gjøre det enklere for private husstander å installer solcellepaneler.
– Vi tror at solcellepaneler i private hjem vil være en raskt voksende del av energimiksen framover. Investeringen i Otovo markerer starten på det som skal bli en portefølje av langsiktige investeringer i teknologier og virksomheter som bidrar til å redusere klimagassutslipp. Vi tror Otovo er posisjonert for å skape positive ringvirkninger og akselerere det grønne skiftet når de beveger seg lenger sør i Europa, sier administrerende direktør Siri Kalvig i en pressemelding.
Ut i Europa
Administrerende direktør Andreas Thorsheim er glad for å få på plass frisk kapital.
– Vi er veldig fornøyd med å ha sikret solide langsiktige investorer for å finansiere ekspansjonen i Europa. Vi mener vårt system har klare fordeler sammenlignet med andre metoder for å selge og installere små enheter for produksjon av fornybar energi. Nå skal vi bruke det vi har lært i de tøffe norske og svenske markedene for å gå inn i mer solrike deler av Europa. Lenger sør er det også høyere strømpriser, sier Thorsheim i meldingen.
Det betyr at det så langt i år har vært 16 oljefunn på norsk sokkel.
Sysla har utarbeidet en oversikt over alle oljefunnene i år. Det er store variasjoner i laveste og høyeste forventede ressursanslagene. Et av funnene har over 200 millioner fat differanse mellom minimums- og maksimumsanslag.
Legger man minimumsnaslag til grunn, er avgrensningsbrønnene på Grosbeak, som meldt i dag og Alta-avgrensningen årets største funn. Alt er derimot anslag.
Klikk på faktaboksen for å få oversikt.
Fakta
Forlenge
Lukke
BRØNN
NAVN
OPERATØR
FAT o.e MIN
FAT o.e MAX
24/9-12 S
Frosk
Aker BP ASA
31,45
62,9
6604/5-1
Balderbrå
Wintershall Norge AS
44,03
119,51
16/4-6 S
Luno II
Lundin Norge AS
37,74
100,64
35/9-14
Tethys
Spirit Energy Norge AS
1,887
6,29
6506/11-10
Hades/Iris
OMV (Norge) AS
37,74
245,31
7221/12-1
Caurus
Aker BP ASA
12,58
22,015
16/1-29 S
Lille Prinsen
Equinor Energy AS
15,725
34,595
35/12-6 S
Kallåsen
Wellesley Petroleum AS
3,145
8,177
6506/9-4 A
Fogelberg
Spirit Energy Norge AS
44,03
88,06
15/3-11
Sigrun
Equinor Energy AS
6,919
12,58
16/1-28 S
Rolvsnes
Lundin Norway AS
13,209
81,77
7220/11-5 S
Alta
Lundin Norway AS
94,35
257,89
6608/10-18
Cape Vulture
Equinor Energy AS
50,32
69,19
25/4/03
Gekko
Aker BP ASA
29,563
54,094
35/12-2
Grosbeak
Wellesley Petroleum AS
94,979
193,103
7220/5-3
Skruis
Equinor Energy AS
12,58
25,16
Fant mer olje nær Johan Castberg
Omtrent 8 kilometer nord for en av funnbrønnene ved oljefeltet Johan Castberg, og 225 kilometer nordvest for Hammerfest, har Equinor boret og funnet olje.
Skruis, som brønnen heter, er årets første letebrønn for Equinor som operatør i Barentshavet.
Her fant Equinor olje. Boreriggen Songa Enabler ble brukt. Kart: Oljedirektoratet
– Det er et lite funn, men et viktig funn fordi det kan utvikles lønnsomt med infrastrukturen til Johan Castberg. Feltet er ikke stort nok til å bygges selvstendig, sier talsperson Morten Eek i Equinor til Sysla.
Ved boring påtraff selskapet en total oljekolonne på rundt 35 meter i Støformasjonen. Effektivt reservoar var 30 meter sandstein med «moderat til god reservoarkvalitet», skriver direktoratet.
Letingen etter olje og gass i Barentshavet pågår for fullt. Er det et økonomisk sjansespill? Hør mer om dette i Sysla-podkasten Det vi lever av. Hør nå:
Hvis man skal hente ut denne oljen vil det bli vurdert tilknytning til Johan Castberg, skriver Oljedirektoratet.
Equinor forteller at partnerskapet vil vurdere funnet for en utbygging mot Johan Castberg. Feltet har planlagt oppstart i 2022, men har ikke ledig kapasitet før tidligst i 2026. Derfor kan det ta en del år før man eventuelt bygger ut Skruis.
Skruis-brønnen er det andre funnet av betydning for Equinor som kan knyttes til Castberg-feltet.
Kayak-funnet ble annonsert i fjor sommer, og var den gang beregnet til å være på mellom 25 og 50 millioner utvinnbare fat olje.
Hvis man holder ressursene i Skruis og Kayak-funnet utenfor, er det totalt mellom 450 og 650 millioner fat olje som skal produseres ved Johan Castberg-feltet, skriver Equinor.
Wellesley oppjusterer estimatene
Samtidig har Wellesley Petroleum avsluttet boringen av to avgrensningsbrønner ved Grosbeak. Brønnene ble boret omlag ti kilometer nordøst for Fram-feltet, og 84 kilometer sørvest for Florø, i den nordlige delen av Nordsjøen.
Resultatene viser at det finnes mer ressurser enn tidligere antatt.
Transocean Arctic-riggen ble benyttet til boringen av brønnene til Wellesley.
Allerede i 2009 ble det oppdaget store mengder petroleumsforekomster i området. Før avgrensningsbrønnene ble boret, var ressursanslaget på mellom 1,8 og 16 millioner standard kubikkmeter utvinnbar olje, i tillegg til mellom 0,2 og 2,5 milliarder standard kubikkmeter utvinnbar gass.
Ingen av oljefunnene er derimot på langt nær så stort som Johan Sverdrup. Blir Sverdrup-feltet det siste av sitt slag på norsk sokkel? Hva vil det bety for oljenæringen om vi ikke finner flere store felt? Hør hva Lars Helle og Linda Nøstbakken mener om det i denne episoden av podkasten Det vi lever av:
Oljedirektoratet skriver mandag at nye beregninger av størrelsen på funnene nå er på mellom 7 og 17 millioner standard kubikkmeter utvinnbar olje. Dette gir en økning i minimumsanslaget på litt over 40 millioner, og en økning i maksimumsanslaget på rundt 15 millioner.
Transocean Arctic boret brønnen. Den skal nå videre til en undersøkelsesbrønn i nordlige Nordsjøen for operatør Faroe Petroleum.
Det betyr at det så langt i år har vært 16 oljefunn på norsk sokkel.
Sysla har utarbeidet en oversikt over alle oljefunnene i år. Det er store variasjoner i laveste og høyeste forventede ressursanslagene. Et av funnene har over 200 millioner fat differanse mellom minimums- og maksimumsanslag.
Legger man minimumsnaslag til grunn, er avgrensningsbrønnene på Grosbeak, som meldt i dag og Alta-avgrensningen årets største funn. Alt er derimot anslag.
Klikk på faktaboksen for å få oversikt.
Fakta
Forlenge
Lukke
BRØNN
NAVN
OPERATØR
FAT o.e MIN
FAT o.e MAX
24/9-12 S
Frosk
Aker BP ASA
31,45
62,9
6604/5-1
Balderbrå
Wintershall Norge AS
44,03
119,51
16/4-6 S
Luno II
Lundin Norge AS
37,74
100,64
35/9-14
Tethys
Spirit Energy Norge AS
1,887
6,29
6506/11-10
Hades/Iris
OMV (Norge) AS
37,74
245,31
7221/12-1
Caurus
Aker BP ASA
12,58
22,015
16/1-29 S
Lille Prinsen
Equinor Energy AS
15,725
34,595
35/12-6 S
Kallåsen
Wellesley Petroleum AS
3,145
8,177
6506/9-4 A
Fogelberg
Spirit Energy Norge AS
44,03
88,06
15/3-11
Sigrun
Equinor Energy AS
6,919
12,58
16/1-28 S
Rolvsnes
Lundin Norway AS
13,209
81,77
7220/11-5 S
Alta
Lundin Norway AS
94,35
257,89
6608/10-18
Cape Vulture
Equinor Energy AS
50,32
69,19
25/4/03
Gekko
Aker BP ASA
29,563
54,094
35/12-2
Grosbeak
Wellesley Petroleum AS
94,979
193,103
7220/5-3
Skruis
Equinor Energy AS
12,58
25,16
Fant mer olje nær Johan Castberg
Omtrent 8 kilometer nord for en av funnbrønnene ved oljefeltet Johan Castberg, og 225 kilometer nordvest for Hammerfest, har Equinor boret og funnet olje.
Skruis, som brønnen heter, er årets første letebrønn for Equinor som operatør i Barentshavet.
Her fant Equinor olje. Boreriggen Songa Enabler ble brukt. Kart: Oljedirektoratet
– Det er et lite funn, men et viktig funn fordi det kan utvikles lønnsomt med infrastrukturen til Johan Castberg. Feltet er ikke stort nok til å bygges selvstendig, sier talsperson Morten Eek i Equinor til Sysla.
Ved boring påtraff selskapet en total oljekolonne på rundt 35 meter i Støformasjonen. Effektivt reservoar var 30 meter sandstein med «moderat til god reservoarkvalitet», skriver direktoratet.
Letingen etter olje og gass i Barentshavet pågår for fullt. Er det et økonomisk sjansespill? Hør mer om dette i Sysla-podkasten Det vi lever av. Hør nå:
Hvis man skal hente ut denne oljen vil det bli vurdert tilknytning til Johan Castberg, skriver Oljedirektoratet.
Equinor forteller at partnerskapet vil vurdere funnet for en utbygging mot Johan Castberg. Feltet har planlagt oppstart i 2022, men har ikke ledig kapasitet før tidligst i 2026. Derfor kan det ta en del år før man eventuelt bygger ut Skruis.
Skruis-brønnen er det andre funnet av betydning for Equinor som kan knyttes til Castberg-feltet.
Kayak-funnet ble annonsert i fjor sommer, og var den gang beregnet til å være på mellom 25 og 50 millioner utvinnbare fat olje.
Hvis man holder ressursene i Skruis og Kayak-funnet utenfor, er det totalt mellom 450 og 650 millioner fat olje som skal produseres ved Johan Castberg-feltet, skriver Equinor.
Wellesley oppjusterer estimatene
Samtidig har Wellesley Petroleum avsluttet boringen av to avgrensningsbrønner ved Grosbeak. Brønnene ble boret omlag ti kilometer nordøst for Fram-feltet, og 84 kilometer sørvest for Florø, i den nordlige delen av Nordsjøen.
Resultatene viser at det finnes mer ressurser enn tidligere antatt.
Transocean Arctic-riggen ble benyttet til boringen av brønnene til Wellesley.
Allerede i 2009 ble det oppdaget store mengder petroleumsforekomster i området. Før avgrensningsbrønnene ble boret, var ressursanslaget på mellom 1,8 og 16 millioner standard kubikkmeter utvinnbar olje, i tillegg til mellom 0,2 og 2,5 milliarder standard kubikkmeter utvinnbar gass.
Ingen av oljefunnene er derimot på langt nær så stort som Johan Sverdrup. Blir Sverdrup-feltet det siste av sitt slag på norsk sokkel? Hva vil det bety for oljenæringen om vi ikke finner flere store felt? Hør hva Lars Helle og Linda Nøstbakken mener om det i denne episoden av podkasten Det vi lever av:
Oljedirektoratet skriver mandag at nye beregninger av størrelsen på funnene nå er på mellom 7 og 17 millioner standard kubikkmeter utvinnbar olje. Dette gir en økning i minimumsanslaget på litt over 40 millioner, og en økning i maksimumsanslaget på rundt 15 millioner.
Transocean Arctic boret brønnen. Den skal nå videre til en undersøkelsesbrønn i nordlige Nordsjøen for operatør Faroe Petroleum.
Skipsfarten øker, men utslippene må ned. Batterier skal være en del av løsningen. Derfor skal enorme batteripakker nå ombord på norske skip.
Hvor stor effekt har batteribruken på klimautslippene? Og hvordan påvirker satsingen på batteri de forskjellige segmentene i den maritime industrien?
Dette får du svar på i denne episoden av podkasten Det vi lever av.
Sysla har sett nærmere på den maritime batterirevolusjonen gjennom en artikkelserie, som du finner her. Journalist Gerhard Flaaten står bak serien, og er gjest i denne episoden, sammen med analytiker i Nordea Bank, Thina Saltvedt.
Podkasten finner du øverst i saken, eller du kan klikke her for å høre den i podcast-avspilleren din.
Før helgen landet Ulsteinvik-rederiet Island Offshore en treårskontrakt med Equinor, med to årlige opsjoner.
Forsyningsfartøyet Island Clipper skal blant annet fungere som boligfartøy for inntil 60 personer ved vedlikehold på Equinor-installasjoner fra april neste år.
Klikk for å høre den ferske podcasten!
I tillegg til en såkalt walk-to-work gangvei skal fartøyet tilrettelegges for landstrøm. Island Clipper blir også det første fartøyet til rederiet som får en batteripakke om bord.
I fjor sommer hanket Equinor inn syv forsyningsfartøy på lengre kontrakter, og krevde batteri på alle.
– Det var krav fra Equinor denne gangen også, men vi hadde allerede iverksatt prosessen, sier Håvard Ulstein, sjef for Island Offshore.
Forsvarer investeringen
Både Enova og NOx-fondet gir støtte til batteripakker på offshore-skip. Ulstein sier de vil søke om støtte der det er mulig, men at ratene i kontrakten forsvarer investeringen alene. Detaljene rundt hvem som skal levere pakken er ikke klare enda.
Med en battericontainer på dekk kan forsyningsskip kutte drivstofforbruket med inntil 20 prosent, viser tallene fra dem som har gjort dette tidligere.
Driftsdirektøren i Solstad Offshore sa forrige uke til Sysla at en ferdig installert battericontainer kan koste et sted mellom 10 og 15 millioner kroner.
De har batteri på to båter, og utvider til ytterligere tre etter nyttår.
Også i Ulsteinvik har de ønske om flere batteripakker.
– Vi har planer om flere. Men det er store investeringer, og når vi er i en restruktureringssituasjon er det veldig begrenset hva slags investeringer vi kan gjøre. Egentlig er det null, sier Håvard Ulstein.
Ber bankene tenke seg om
Så godt som alle de norske offshorerederiene har vært gjennom omfattende restruktureringer, som følge av at inntektene har stupt og de ikke har vært i stand til å betjene lånene sine.
Administrerende direktør Håvard Ulstein i Island Offshore. Foto: Susanne Rislå Andersen
Det innebærer at bankene nå har mye de skal ha sagt om hvordan rederiene skal bruke pengene sine. Det er også de som sitter med nøkkelen når nye investeringer skal tas.
Ulstein mener bankene bør være med på finansiering av batteripakker, som gjør skipene mer attraktive for befrakterne. Det er nemlig befrakteren som betaler drivstoffet på en forsyningsbåt.
– Det er noe bankene må tenke over. Hvis det byr seg en mulighet for å få kontrakter som betaler renter og avdrag må de være med på finansieringen, sier Ulstein.
Klikk play over for å høre vår rykende ferske podcastepisode om hvordan batteriene påvirker bransjen, eller åpne podcasten i avspilleren din ved å klikke her.
– Ikke mye å skryte av
Han vil ikke ut med hvor mye de får inn på Equinor-kontrakter til Island Clipper, men sier at kontrakten drar sitt eget lass.
– Den dekker driftsutgiftene i de finansielle forpliktelsene i restruktureringsperioden og etterpå.
Norges største offshorerederi, Solstad Offshore, meldte forrige uke at de må inn i en ny runde med eiere og kreditorer.
Island Offshore var nylig gjennom en lignende prosess.
– Økonomien er ikke mye å skryte av. Men vi ser ikke at vi skal gjennom noen nye, store restruktureringer med det første, sier Ulstein.
Fire båter i opplag
Håpet er å få alle båtene i drift på sikt.
Island Clipper lå i opplag en liten periode i 2016, men har konkurrert i spotmarkedet siden høsten det året.
For øyeblikket har Ulsteinvik-rederiet fire båter i opplag – se hvilke i Skipsdata.
Det kan fort bli flere i løpet av vinteren.
– Både for oss og andre. Markedet var veldig dårlig i sommer, så kom det seg i august. Vi håper på et bedre 2019, sier Ulstein.
Ulstein sier han hadde forventet at markedet skulle være bedre nå, tatt i betraktning at oljeprisen tikker oppover og hvor godt det går for oljeselskapene, som er oppdragsgiverne deres.
– Det skjer nok også, men det tar lang tid, sier Ulstein.
Les mer om batteri på skip:
Her skal det norske rederiet inn med 65 tonn batterier
Det hemmelige batteriprosjektet startet i en brannsikker container
Innen 2022 vil vi ha 70 elektriske ferger
Per Sævik vil utstyre kystruteskipene med verdens største skipsbatterier
Derfor stilte ikke myndighetene strengere krav i kystruteanbudet
Hurtigruten svarer: – Velkommen etter, Havila Kystruten!
Enova-direktør: – Vi må ha lade-stasjoner for skip langs hele kysten
Disse skal installere batterier med 450 millioner fra NOx-fondet
– Dette er science fiction alle andre steder enn i Norge
Innen 2050 skal klimagassutslippene til sjøs reduseres til halvparten av hva de var i 2008.
Batterier er en del av løsningen.
I dag er mer enn 200 helektriske og hybridskip i operasjon eller i bestilling – de fleste av dem norske. Ifølge en fersk rapport fra DNV GL vil en tredjedel av alle verdens skip ha batterier om bord innen 2050.
Hvordan påvirker det den maritime industrien?
I denne artikkelserien ser Sysla-redaksonen nærmere på batterirevolusjonen til sjøs. Vi setter stor pris på tips og innspill? Kontakt oss på redaksjonen@sysla.no.
