Kategoriarkiv: Offshore.no

Hurtigruten dropper Stad skipstunnel

– Målet med en skipstunnel ved Stad skal være å redusere reisetid, redusere forurensning og redusere faren for ulykker. For Hurtigrutens del, vil det å bruke tunnelen kort sagt føre til det stikk motsatte. Derfor har vi besluttet at vi ikke kommer til å bruke tunnelen dersom den blir realisert, sier kommunikasjonssjef Rune Thomas Ege i Hurtigruten. Ikke en krone til skipstunnelen på Stad – Vanskelige seilingsforhold Hurtigruten mener skipstunnelen vil medføre vanskelige seilingsforhold i begge ender av tunnelen, økt forurensning, fare for ulykker og endrede rutetider. «Ingen av vurderingspunktene konkluderer med at tunnelen er å foretrekke framfor dagens velkjente seiling rundt Stad for Hurtigruten, Hurtigrutens skip og Hurtigrutens gjester. Tvert imot viser gjennomgangen flere sentrale risikomomenter der tunnelen kommer langt svakere ut enn dagens seilingsled. Av dette følger at Hurtigruten ikke kommer til å benyttes seg av Stad skipstunnel», skriver Hurtigruten i et brev til prosjektet Stad skipstunnel, Samferdselsdepartementet og Kystverket. I brevet gir Hurtigruten sin vurdering av den planlagte skipstunnelen på Stad. Rederiet medgir at tunnelen kan ha en positiv effekt for andre typer skip med et annet driftsmønster, men sier at Stad ikke er utfordrende for regulariteten til Hurtigruten. – De siste 15 årene har vi passert Stad nesten 12.000 ganger uten problemer. Mindre enn en håndfull ganger i året vi vurderer at værforholdene er så ille at vi ikke kan passere Stad, sier Ege. Bekymret for evakuering av tunnelen Mangel på sikkerhet og økt seilingsdistanse mellom Måløy og Torvik trekkes også frem som årsaker til å ikke bruke tunnelen. Rederiet påpeker blant annet at det ikke finnes internasjonale krav til sikring og sikkerhet i skipstunneler. – Marerittscenariet er røykutvikling eller brann på et skip inne i tunnelen. Vi ser med bekymring på en evakuering av passasjerskip på vei gjennom tunnelen, og kan ikke se hvordan redningsutstyr som livbåter og flåter skal kunne brukes inne i tunnelen, sier Ege. Da regjeringens forslag til statsbudsjett ble offentliggjort tidligere denne måneden, ble det ikke viet en krone til skipstunnelen på Stad. Den forventetede kostnaden var 600 millioner høyere enn den forventede nytten av tunnelen, noe som fikk regjeringen til å legge tunnelen på is. Regjeringen vil komme tilbake til hvordan de skal behandle saken. – Ikke turistattraksjon Fra 1. januar 2021 skal Hurtigruten og Havila Kystruten dele på å seile mellom Bergen og Kirkenes, der Hurtigruten nå seiler alene. I forrige uke sa Havila Kystruten-sjef Arild Myrvoll at de ser for seg å bruke skipstunnelen på Stad fast, dersom den blir bygget, og at tunnelen vil bli en turistattraksjon. Det er ikke Hurtigruten med på. – For Hurtigrutens del vil tunnelen ha en svært begrenset verdi i markedsføring – på samme måte som bruer eller vindmølleparker. Våre gjester kommer til Norge for å oppleve aktive, naturbaserte opplevelser, sier Ege.

AUF vedtok styrt avvikling av oljeindustrien innen 2035

– Norsk olje og gass prøver å fremstille det som at norsk olje og gass er så ren at den er en del av løsningen, ikke problemet. Det er helt feil, og det skal vi i AUF fortsette å si ifra om, sier nestleder og påtroppende AUF-leder Ina Rangønes Libak om vedtaket i ungdomslagets nye klima- og miljøprogram. Libak sier vedtaket om styrt avvikling av petroleumsindustrien må sees i sammenheng med internasjonal solidaritet. – Vi i Norge som har tjent oss styrtrike på olje, og som har de beste forutsetninger for å omstille oss, skal ikke pumpe opp den siste tredelen. Hvordan skal vi kunne komme i klimaforhandlinger med verdens fattigste land og kreve at de skal kutte når vi ikke gjør det selv? sier Libak. Søndag vedtok AUF-landsmøtet også nei til utenlandskabler, strengere krav til oppdrettsnæringen og et grønt og solidarisk skattesystem.

Se hvem som får 450 millioner kroner i støtte til skipsbatterier

Batterirevolusjonen til sjøs skjer med omfattende støtte fra det offentlige. Enova har gitt 1,3 milliarder til batteriprosjekter til sjøs, og over 400 millioner kroner til landstrøm. Også næringslivet selv har en støtteordning: NOx-fondet. NOx er en fellesbetegnelse for nitrogenoksidene NO og NO2. NOx kan føre til alvorlige helseskader hos mennesker, blant annet luftveissykdommer. Fakta Forlenge Lukke Nitrogenoksid (NOx) Nitrogenoksid (NOx) er en kjemisk forbindelse av oksygen og nitrogen som dannes ved at disse reagerer med hverandre under forbrenning ved høye temperaturer, i hovedsak forbrenning av drivstoff som olje, diesel, gass og organisk materiale. NOx er en fellesbetegnelse for nitrogenoksidene NO og NO2. NOx kan føre til alvorlige helseskader hos mennesker, blant annet luftveissykdommer. NOx er også ansvarlig for smog og den typiske brune skyen som dekker større byer og gir dårlig luftkvalitet. NOx-utslipp bidrar til sur nedbør og dannelse av bakkenær ozon som kan skade økosystemer, dyre- og planteliv. NOx reagerer med ammonium (NH4+), vanndamp og andre forbindelser og danner salpetersyre (HNO3) samt små partikler. NOx reagerer med flyktige organiske forbindelser i nærvær av sollys og danner bakkenær ozon. Ozon kan bli transportert med vind over lengre distanser. NOx kan også lett reagerer med vanlige organiske forbindelser, og til og med ozon, for å danne en rekke giftige komponenter. NOx-utslippene i Norge kommer hovedsakelig fra energiproduksjon, veitrafikk og sjøfart. Innenriks sjøfart og fiske står for omtrent en tredjedel av samlet utslipp. NOx kan spres over lengre avstander hvis den når troposfæren innen ca. 1 dag og er dermed ikke bare et lokalt- og regionalt problem, men kan fraktes over kontinenter med en varighet på ca. 5-10 dager og avstand på flere tusen kilometer. I Norge er kildene til utslipp av NOx først og fremst forbrenning av fossilt brensel i olje- og gassvirksomhet, industrien og mobile kilder på land og til havs. Istedenfor å betale avgift for NOx-utslipp til staten, betaler medlemsbedriftene i NOx-fondet inn penger, som igjen deles ut til NOx-reduserende tiltak. Skal dele ut 450 millioner til batteri Siden 2013 har fondet delt ut godt over 100 millioner kroner til batteri og landstrømtilpasning på skip og til havner. Det viser en oversikt Sysla har fått fra daglig leder Tommy Johnsen i Næringslivets NOx-fond, som ble etablert i 2008. Fakta Forlenge Lukke NOx-fondet har siden 2008 gitt støtte til ca. 1000 prosjekter Utbetalt over. 4 milliarder kroner til tiltak Redusert over 35 000 tonn NOx Bidratt til at Norge har klart å overholde internasjonale NOx utslippsforpliktelser Bidratt til betydelig utvikling og spredning av miljøteknologi I 2005 gjennomførte Miljødirektoratet en tiltaksanalyse for NOx hvor ulike næringer ble sammenlignet. Analysen viste stor spredning i tiltakskostnader knyttet til gjennomføring av NOx-tiltak innenfor ulike næringer. De rimeligste tiltakene fantes innenfor skipsfart hvor også reduksjonspotensialet var størst. De dyreste tiltakskostnadene ble funnet i offshorenæringen. Den statlige NOx-avgiften ble innført i 2007 og var på 15 kroner per kilo NOx. Dette ble tøft for mange i næringen. Oljeindustrien anbefalte derfor en løsning med et NOx-fond for å oppnå størst miljøgevinst av investeringene. Etter flere forhandlinger med myndigheter signerte 14 næringsorganisasjoner sammen med Klima- og Miljøverndepartementet en Miljøavtale om NOx som trådte i kraft 1. januar 2008. Formålet var å kutte NOx-utslipp i næringslivet og få oppfylt Norges forpliktelser i Gøteborgprotokollen. NOx-fondet ble etablert og tilslutning til NOx-fondet ga fritak fra statlig NOx-avgift mot å betale en lavere innbetalingssats til fondet. Alle inntektene går direkte tilbake til næringen til utslippsreduserende tiltak. NOx-fondet ble fort en suksess og fikk fart på arbeidet med å kutte NOx-utslipp og ga samtidig næringslivet økonomisk støtte til å implementere konkurransedyktig grønn teknologi. En videreføring av Miljøavtalen med varighet fra 2011-2017 ble signert av 15 næringsorganisasjoner. Miljøavtalene om NOx har virket i over 10 år. En ny NOx-avtale er signert for en ny periode 2018-2025. Dette legger grunnlag for videre utvikling av teknologi og marked i retning lavutslippssamfunnet. Samtidig kan norske NOx-avgiftspliktige virksomheter opprettholde en sunn økonomi som muliggjør investeringer i lav- og nullutslippsløsninger. NOx-fondet skal drives etter selvkostprinsippet, slik at alle midler som mottas blir brukt til å redusere NOx-utslipp på en kostnadseffektiv måte, med unntak av nødvendige administrative kostnader. Ved avvikling av NOx-fondet skal kapitalen brukes til NOx-reduserende tiltak i samsvar med formålet. Ved uttreden fra NOx-fondet grunnet mislighold eller andre forhold, vil innskutte midler ikke bli tilbakebetalt. Kilde: NOx-fondet Detaljene i tildelingene ser slik ut. Gjennomførte prosjekter (2013-2018): Batteri: 11 prosjekter, 39 mill. kr. i støtte Landstrøm (havner): 26 prosjekter, 32 mill. kr. i støtte Landstrøm (tilpasning på skip): 28 prosjekter, 38 mill. i støtte Gitte tilsagn til kommende prosjekter (2018-2021): Batteri: 38 prosjekter, 450 mill. kr. i støtte Landstrøm (havner): 0 prosjekter, 0 mill. kr. i støtte (Enova s støtteordning regnes som tilstrekkelig) Landstrøm (tilpasning på skip): 28 prosjekter, 16 mill. i støtte Klikk på faktaboksen under for å se oversikten over tildelinger, eller klikk her for å se listen i et separat vindu.  Fakta Forlenge Lukke – Mye plunder og heft Etter batterifergen Ampere kom på fjorden for fire år siden, har antallet skip med batterier vokst fort. I dag anslås det at det finnes over 200 fartøy med batteri i verden. Mye bygges i Norge og av norske rederier. – Hvordan har dette utviklet seg, fra NOx-fondets ståsted? – Batterisystemer begynner å bli standardisert. Det tar nok ikke lang tid før batteriløsninger er standard på nybygg uten støtte også, sier Tommy Johnsen til Sysla. – Hvor godt fungerer systemene? – Det har vært mye plunder og heft i oppstarten så langt, men til deres forsvar har dette vært mye pilotering. Landsiden henger etter – Hvordan utvikler prisene på batteri seg? – Ettermontering av batterier trenger fremdeles støtte. Selv om pris på batterier synker, så er det såpass mye engineering og støttesystemer rundt at vi inntil videre ikke ser noen særlig reduksjon i pris på hele batterisystemet, sier Johnsen. Ser man bort fra fergene er de aller fleste batterisystemer ikke-ladbare. Dette har sin forklaring i skipenes driftsmønster og tid i land, sier Johnsen. – Hvordan går det med infrastrukturen for å lade disse batteriene fra land? – For de systemene som baserer seg på lading fra land, henger landeinfrastrukturen etter. Full effekt i form av reduserte utslipp kommer således senere enn forventet. Les mer om batteri på skip: Her skal det norske rederiet inn med 65 tonn batterier Det hemmelige batteriprosjektet startet i en brannsikker container Innen 2022 vil vi ha 70 elektriske ferger Per Sævik vil utstyre kystruteskipene med verdens største skipsbatterier Derfor stilte ikke myndighetene strengere krav i kystruteanbudet Hurtigruten svarer: – Velkommen etter, Havila Kystruten! Enova-direktør: – Vi må ha lade-stasjoner for skip langs hele kysten Tøffere for offshore – Er det endringer i hvilke skipssegmenter som søker? – Alle segmenter som har middels til stor dynamikk i motorlast, som fiskebåter, offshoreskip, ferger, oppdrettsbåter og passasjerskip vurderer og søker om støtte. Gods- og bulktransport har mindre dynamikk, og de har problemtillingen med gammel flåte og dårlig økonomi, så der skjer det relativt lite. Men vi ser tegn til at det begynner å bevege seg også her. For hurtigbåter er vekt et problem. – Er det slik at alle som søker får? – Alle som tilfredsstiller støttekriteriene. Slik har det vært frem til nå. Fremover må vi imidlertid begynne å prioritere strengere. Det kan være man får avslag eller utsatt behandling selv om betingelsene er tilfredsstilt. Det faste støttebeløpet på 5 millioner kroner i støtte til installasjon av batteripakke på offshoreskip, er for eksempel faset ut, etter at 20 skip har fått denne støtten. – Regimet nå er at disse kan få støtte under ordinære støttebetingelser, det vil si støtte etter NOx-reduksjon og ingen fastsum. Innen 2050 skal klimagassutslippene fra verdens skipsflåte reduseres til halvparten av hva den var i 2008. Batterier er en del av løsningen.  I dag er mer enn 200 helektriske og hybridskip i operasjon eller i bestilling – de fleste av dem norske. Ifølge en fersk rapport fra DNV GL vil en tredjedel av alle verdens skip ha batterier om bord innen 2050. Hvordan påvirker det den maritime industrien?  I denne artikkelserien ser Sysla-redaksonen nærmere på batterirevolusjonen til sjøs. Vi setter stor pris på tips og innspill? Kontakt oss på redaksjonen@sysla.no.

Gründerdrømmen på Jæren har blitt en stor tålmodighetsprøve

– Egentlig er det ganske enkelt. Det handler om fysikk, sier daglig leder Ole Jørgen Engelsvoll i Typhonix og peker opp på en illustrasjon på veggen. Deretter følger en ganske komplisert fortelling om hva Bryne-bedriften driver med. Fakta Typhonix Etablert i 2006 av Trygve Husveg sammen med Validé, tidligere Ipark Holder til på Bryne Syv ansatte Utvikler ventiler, pumper, separatorer og annet prosessutstyr til oljebransjen Validé eier rundt 30 prosent. Resten eies av ansatte og andre nøkkelpersoner Vant innovasjonspris under årets ONS Essensen er imidlertid denne: Når oljeselskapene henter opp olje, følger det ofte med mye vann. På enkelte felt er andelen vann over 90 prosent. Målet er å separere dette fra oljen så effektivt som mulig, og Typhonix utvikler produkter som skal bidra til dette. Samtidig skal det være minst mulig spor av olje i vannet som slippes ut i havet igjen. – Det er mye å spare, både når det gjelder penger og produksjonens miljøavtrykk, mener Engelsvoll. Typhonix har oljeprøver fra en rekke felt på norsk sokkel. Foto: Jon Ingemundsen Lang tid Bedriften ble etablert av Vigrestad-buen Trygve Husveg da han var ferdig med sin doktorgrad på Universitet i Stavanger i 2006. Oppgaven ble skrevet i samarbeid med oljegiganten Total, og under arbeidet kom ideen til ventilen som i mange år var Typhonix’ eneste produkt. Allerede våren 2012 publiserte Aftenbladet et oppslag med overskriften “Mot gjennombrudd for jærsk oljeventil”. Drøyt seks år senere venter imidlertid de syv ansatte fortsatt. – Hehe. Jeg pleier å bruke den artikkelen i presentasjoner for å vise hvor vanskelig det er å etablere nye produkter i markedet, sier Engelsvoll, som selv kom inn i bedriften i 2009. Krisen som rammet oljenæringen i 2014, gjorde det ikke enklere å få fortgang i prosessen. De tre påfølgende årene var det nesten helt dødt. Vant ONS-pris – Så, når kommer gjennombruddet? – Jeg har sagt så mye som ikke har slått til før, så jeg tror ikke jeg skal prøve å tidfeste noe. Det har imidlertid aldri vært større interesse for produktene våre enn nå, men det er ofte langt fra interesse til salg. I august fikk bedriften en fjær i hatten da den vant én av de to innovasjonsprisene under oljemessen ONS. – Den har gitt oss mer oppmerksomhet. Vi bruker det i markedsføringen, spesielt internasjonalt. I utlandet betyr slike priser mer enn her hjemme, sier Engelsvoll. Både Rune Husveg og Mari Stokka har kommet inn i Typhonix gjennom oppgaver i utdanningen. Foto: Jon Ingemundsen Equinor-tester Neste år tror han inntektene fra salg av ferdigprodukter for første gang blir høyere enn forskningsmidlene for Typhonix, som i fjor omsatte for 5,8 millioner kroner. – Det blir jo sånn sett et slags gjennombrudd, sier Engelsvoll. Så langt er selskapet nemlig stort sett finansiert ved hjelp av forskningsstøtte. Totalt har om lag 120 millioner kommet fra Forskningsrådet og syv oljeselskaper. I tillegg har eierne bidratt med betydelige midler. Foruten pengestøtten er oljeselskapene viktige for testing av produktene. To ganger er det gjennomført offshoretester, begge på Equinor-felt. – Typhonix-ventilen har blitt testet på Oseberg C og Troll C med lovende resultater. Dette er en av flere teknologier vi vurderer for å minimalisere utslipp av olje til sjø i produsert vann. Vi jobber også med ubemannede prosessanlegg, hvor det kan være en aktuell teknologi. Vi vurderer ytterliggere testing på et av våre felt for å fullføre teknologikvalifiseringen av ventilen, sier pressekontakt Eskil Eriksen i Equinor. Hadde ikke gjort det igjen I testhallen kommer gründer Trygve Husveg inn fra bakgården, iført vernebriller og signaloransje arbeidsjakke. Til tross for den iøynefallende jakken er han ikke særlig interessert i oppmerksomhet. – Tiden da dette handlet om meg er forbi. Nå er vi et selskap med flere personer, sier Husveg, som nå er teknologidirektør. Oppfinneren vedgår at prosessen med å få produktene ut i markedet tærer på tålmodigheten. – Det tar jo enormt med tid. Jeg begynte med dette for 16 år siden. – Hadde du satt i gang hvis du visste hvor lang tid det ville ta? – Nei, jeg hadde nok ikke det, sier Husveg. var _mqRT = _mqRT || []; _mqRT.push(['initRT_Info', 'rtInfo_793', '101504723S0',{graph:true,finance:true,shareholders:false,roles:true}]); (function () { var rtScript = document.createElement('script'); rtScript.type = 'text/javascript'; rtScript.async = true; rtScript.src = 'https://www.regnskapstall.no/widget/js?v=1.0'; var s = document.getElementsByTagName('script')[0]; s.parentNode.insertBefore(rtScript, s); })();

En måned etter de monterte batteri er de første resultatene klare

I vår annonserte passasjer- og bilfergerederiet Stena Line at de skulle montere en batteripakke på ett av skipene. Nå har Stena Jutlandica, som går mellom Gøteborg i Sverige og Frederikshavn i Danmark, vært batterihybridfartøy i en måned. De to batteripakkene, med en samlet kapasitet på 1 MWh, er levert av Callenberg Technology, med batterier fra Corvus. Til sammenligning blir batteripakken på deres norske konkurrent Color Line drøye fem ganger så stor. Fire trinn Batteriprosjektet på Stena Jutlandica utføres gradvis, skriver de i en pressemelding. I trinn 1, som nå er i gang, handler det om å koble på elektrisk drift for å redusere bruken av dieselgeneratorer, samt for manøvrering av baugpropellene når skipet legger til havn. I trinn to kobles batteridrift til to av de fire hovedmaskinene, noe som betyr at Stena Jutlandica vil kunne kjøre på elektrisk kraft innenskjærs, cirka10 sjømil ut til Vinga fyrtårn. I trinn tre vil alle fire hovedmaskinene være koblet til batteri, og skipet vil kunne kjøre cirka 50 sjømil mellom Sverige og Danmark utelukkende på elektrisk kraft, skriver Stena Line i en pressemelding. Tilsvarer 600 biler Nå er de altså i trinn 1. Allerede etter 1 måned rapporteres det om positive effekter. – Vi har for eksempel kunnet minske bruken av dieselgeneratorer, og trenger nå bare å bruke en i stedet for tre. En annen positiv effekt gjelder sikkerheten; Ved å ha konstant tilgang til elektrisitet reduserer vi risikoen for strømbrudd, sier Johan Stranne, Senior Chief Engineer på Stena Jutlandica i pressemeldingen. Pressetalsmann Jesper Waltersson i rederiet sier til Sysla at de bruker landstrøm i Gøterborg, og får ladet batteriene noe der. Miljøbesparingen i trinn 1 ved å bruke batteristrøm for redusert generatorbruk og manøvrering i havn, utgjør om lag 500 tonn drivstoff, og 1500 tonn CO2. Dette tilsvarer de årlige utslippene fra ca 600 biler. Finansiering fra EU Målet med å gjennomføre dette i flere trinn er for å kunne teste og evaluere dette mens prosjektet pågår. Hvis prosjektet lykkes, kan batterikraft bli aktuelt også for andre fartøyer innenfor Stena Lines virksomhet. Arbeidet med trinn to er påbegynt, og målet er å gjennomføre dette innen tre år. De tekniske løsningene i første trinn er utviklet av Stena Teknik i samarbeid med Callenberg Technology Group, og halvparten av finansieringen til prosjektet kommer fra Trafikverket og EU. Klikk på bildet under for å lese flere av våre saker om batteri Innen 2050 skal klimagassutslippene fra verdens skipsflåte reduseres til halvparten av hva den var i 2008. Batterier er en del av løsningen.  I dag er mer enn 200 helektriske og hybridskip i operasjon eller i bestilling – de fleste av dem norske. Ifølge en fersk rapport fra DNV GL vil en tredjedel av alle verdens skip ha batterier om bord innen 2050. Hvordan påvirker det den maritime industrien?  I denne artikkelserien ser Sysla-redaksonen nærmere på batterirevolusjonen til sjøs. Vi setter stor pris på tips og innspill? Kontakt oss på redaksjonen@sysla.no.

Rekordstor interesse for OTD i Stavanger

– Messen er en god indikator på hvordan det står til med norsk offshore leverandørindustri, sier redaktør Helge Keilen hos arrangøren Offshore Media Group i en pressemelding. Les også: Slik jobber oljeleverandørene etter nedturen – Salget er tidoblet OTD markedsfører seg som Norges største årlige oljemesse siden ONS i Stavanger Forum kun arrangeres annethvert år. I august år besøkte over 68. 000 oljemessen ONS i Stavanger, ifølge offisielle tall. Nær 200 bedrifter har til nå kjøpt stands på neste års OTD-messe i Stavanger, ifølge messesjefen. – Vi har aldri i messens historie opplevd en slik tilgang og entusiasme! På samme tid i fjor hadde vi solgt rundt 20 stands til årets messe. Vi snakker om en økning på 1000 prosent, eller ti-gangen, sier OTD-messesjef Derek Croft. Avblåser oljekrisen Han tar for gitt at messen nå må bli utvidet fra fjorårets to haller, til å fylle tre haller i Stavanger Forum neste år. Croft forteller også at større kontraktører og oljeselskaper viser interesse for å delta på utstillingen. – Etter fire kriseår er norsk sokkel tilbake for fullt. De som overlevde krisen har nå grunn til å smile. På årets messe råd rådet optimismen, og dette blir enda større neste år, sier Keilen. Neste års OTD er i Stavanger Forum onsdag 19. oktober og torsdag 20. oktober. 2019-utgaven av messen har tittelen ”The Optimism is Back”, ifølge pressemeldingen. Snart trer Donalds Trumps sanksjoner mot Irans oljeeksport i kraft. Hva vil det bety for oljeprisen? Hør mer i denne episoden av vår podkast Det vi lever av:

«Full fyr på alle sylindere»

Det går godt i norsk økonomi, og spesielt på Vestlandet. Oljeprisen har etablert seg på godt over 80 dollar fatet, og lakseprisen vaker rundt 60 kroner kiloen. Og ikke nok med det. Til tross for rekordregnvær i Bergen denne høsten er også kraftprisene høyere enn normalt. Altså er Hordalands tre viktigste priser på nivåer som gir store stimuli og inntekter til vårt lokale næringsliv. Det skaper ringvirkninger. Bergen og Hordaland har få oljeselskaper, men mange underleverandører til sektoren. Etter noen tunge år har igjen pilene begynt å peke oppover. Det samme kan sien som kraftselskapene. Økte overskudd vil igjen gjøre det mulig å øke utbytte til eierne. Oppdretterne reinvesterer Oppdrettsnæringen har gått svært godt de siste årene. Men det interessante er hvordan selskapene reinvesterer overskuddet, blant annet i store smoltanlegg. En slik produksjon er mer miljøvennlig og gjør det lettere å kontrollere sykdommer. Både i Fitjar og Bømlo er det bygget slike anlegg de siste årene. Også på Ænes i Kvinnherad kommune blir det landbasert smoltanlegg.  Det betyr investeringer i hundremillionersklassen, med store lokale ringvirkninger og mange arbeidsplasser. Det ser også ut til at godværet fortsetter. Den vedvarende høye oljeprisen har økt selvtilliten til oljeselskapene, og gjennom sommeren så vi et betydelig omslag oljeselskapenes investeringsvilje. Vi har derfor hevet prognosene våre til en vekst på 11 prosent. Det betyr at vi forventer investeringer for over 165 milliarder kroner på norsk sokkel neste år. Mangel på arbeidskraft NHO publiserte nylig resultatene fra sin kvartalsvise spørreundersøkelse blant medlemsbedriftene. Sjeføkonom Øystein Dørum kunne fortelle om den beste stemningen på 10 år. Denne positive analysen støtter også Norges Banks undersøkelse «Regionalt nettverk» fra september. Her intervjues tilsammen 300 bedrifter fra hele landet om den økonomiske utviklingen. I region Sørvestvest, som omfatter Rogaland og Hordaland svarte bedriftene at økningen vi har sett i produksjon og investeringer de siste seks månedene, vil fortsette. Men et urovekkende funn er at en økende andel av bedriftene melder at mangelen på arbeidskraft begrenser produksjonen. For å måle hvor stramt arbeidsmarkedet er, ser vi på hvor mange som er registrert ledige i Nav og deler på antall ledige jobber. Denne brøken ligger nå på 1,18, noe lavere har vi ikke sett siden andre kvartal i 2011. I oljesektoren er det tilsvarende tallet 0,8. Det betyr at det allerede nå er flere ledige stillinger enn arbeidsledige i denne sektoren. Mangel på arbeidskraft kan altså hemme veksten i vårt fylke, men også i resten av Norge. Det var en av grunnene til at Norges Bank nå i september hevet renten for første gang på sju år, til 0,75 prosent. Og renten skal videre opp. Vi venter minst to renteøkninger neste år. Oppturen fortsetter Heller ikke dette skremmer oss så veldig. Vi må nemlig ikke glemme hvorfor renten settes opp. Krisen er over i norsk og internasjonal økonomi, og renten settes opp for å begrense forbruket og hindre en overoppheting av økonomien. En bedre økonomi betyr også økt lønnsvekst. Vi venter at nordmenns kjøpekraft øker med 2,8 prosent neste år. Derfor vil altså en renteøkning ha begrenset effekt på økonomien. Danske Banks prognoser gir all grunn til å tro at oppturen skal fortsette, selv om det finnes tydelige skjær i sjøen. Vi tror imidlertid på evnene til Hurtigrutas skipper til å navigere hurtig og sikkert, selv om vindstyrken er tiltakende og bølgelengden økende.  

Milliardsatsing på batterier i EU

Lars Ursin Journalist/redigerer i Norsk Klimastiftelse. Hver fredag presenterer redaksjonen hos Energi og Klima fem viktige nyhetssaker fra uken som er gått. Spalten heter “Fem på fredag“ og du kan abonnere på den her. Hver uke leter Energi og Klima-redaksjonen frem fem nyhetssaker fra internasjonale medier. Her er mine utvalgte: Blar opp for batteri-bonanza EU-kommisjonen «milliarder av euro» til batterifabrikker og batteriforskning, melder Financial Times. Dette er ledd i EUs strategi for å kapre en større andel av det globale batterimarkedet i fremtiden. Batteriproduksjonen i Europa er allerede på vei opp, også i våre trakter. For eksempel planlegger Corvus Energy en batterifabrikk i Bergen. Og i Sverige har Northvolt et kjempeanlegg underveis. Men etterspørselen stiger raskere enn kapasiteten. Og Europa er med bare fire prosent av verdens kapasitet i dag langt bak Kina, som har 69 prosent, ifølge Bloomberg data (via Financial Times). EU-kommisjonen anslår at det trengs minst 20 nye såkalte «gigafabrikker» bare for å dekke behovet i EU i fremtiden. I tillegg til produksjonskapasiteten er tilgangen til råmaterialer en utfordring. Kommisjonen vil derfor utvinne mer litium fra kilder i EU-området. I tillegg vil de satse på gjenvinning og tekniske forbedringer. Den kanskje største utfordringen er imidlertid energien det koster å lage batterier. Ifølge Bloomberg er mange nye batterifabrikker planlagt i land med høye utslipp fra strømproduksjon. Som Polen og Tyskland. Noe som kan gi batteriene et dårlig karbonavtrykk. Ideelt sett bygges batterier derfor i land med høy andel fornybar energi. Som for eksempel i Norge. Grønne partier vokser I delstatsvalget i Bayern i Tyskland gjorde De grønne et brakvalg denne uken, melder Deutsche Welle. Partiet nær doblet oppslutningen fra forrige valg og fikk 17,5 prosent. Noe som gjør dem til nest største parti i delstatsforsamlingen. Kristeligdemokratene i CSU, som har dominert Bayern i årtier, endte på 37,2 prosent. Ned drøye 10 prosentpoeng fra sist valg. – Et historisk tap, fastslår Deutche Welles kommentator Rosalia Romaniec. Men det er ikke bare i Tyskland grønne partier gjør det skarpt om dagen: Også i kommunevalgene i Belgia sist søndag gjorde partiet Ecolo-Groen det skarpt, i Brussel er de nå nest største parti. Og i Luxembourg, som holdt valg samme dag, doblet partiet Déi Gréng stemmetalet sitt, og endte på 14,65 prosent. Nye klimakrav i britisk finanssektor Bank of England kunngjorde nye retningslinjer for bank- og forsikringsbransjen mandag. De innebærer blant annet at finansinstitusjonene må lage konkrete, troverdige planer for å håndtere materiell risiko. De må også utpeke én leder på høyeste nivå som har hovedansvar for klimarisiko, melder Reuters. Kunngjøringen kommer fra Prudential Regulation Authority (PRA), et av flere britiske organ som regulerer bank- og forsikringsbransjen. Det skal være første gang i verden et offentlig tilsynsorgan krever slike tiltak for å håndtere klimarisiko, ifølge Financial Times. Likevel mener enkelte at PRA ikke går langt nok, melder The Guardian. Blant annet fordi de ikke krever at finansinstitusjonene rapporterer offentlig om klimarisikoen de eksponeres mot. Taper på kull 40 prosent av Kinas kullkraftverk er ikke lønnsomme, hevder Carbon Tracker Initiative i en ny rapport. De har brukt dataassistert analyse av satellittbilder til å beregne aktiviteten i kullkraftverk. Nyttig når man skal studere kullindustrien i land der offisielle data er utilgjengelige, mangelfulle eller bare tvilsomme. Carbon Tracker hevder kinesiske energiselskaper kan spare 389 milliarder dollar – 3,2 billioner kroner – på å fase ut kull og satse på fornybart. Uheldigvis har ikke tankesmien fått å dele funnene sine med de aktuelle energiselskapene, selv om de håper å få gjort et fremstøt neste år, melder CleanTechnica. Resultatet er kanskje ikke helt overraskende for de som har fulgt kullindustrien i Kina. Se for eksempel dette intervjuet i 2°C med Jan Ivar Korsbakken fra CICERO, om hvorfor Kina ser ut til fortsatt å bygge kullkapasitet de ikke trenger. Trøbbel i gjære En av ukens mest omtalte forskningsstudier tar for seg hvordan klimaendringene vil påvirke ølprisene. Se for eksempel The Guardian, Deutsche Welle og flere andre. I studien, publisert i Nature Plants, kombinerer forskere økonomiske modeller med klimamodeller, og finner at ekstremvær vil påvirke byggavlingene negativt i fremtiden. Noe som i neste omgang vil føre til en dobling av ølprisen. Enkelte land med høyt ølforbruk rammes spesielt hardt: Polen, Estland og Tsjekkia kan i verste fall forvente en fem- til syvdobling av prisen. Bryggerigiganter som Anheuser-Busch og Carlsberg har allerede tatt skritt for å sikre maltforsyningen i fremtiden, men det vil neppe være nok, mener Wall Street Journal. Synes du dette høres i overkant trivielt ut? Burde ikke forrige ukes spesialrapport fra IPCC være mer enn nok til å vekke folk fra dvalen? Det er har du selvfølgelig helt rett i. Forskerne bak undersøkelsen mener likevel den kan ha betydning for klimakampen. De tror høyre ølpriser kan gjøre inntrykk på grupper som ligger an til å unngå mer alvorlige konsekvenser av klimaendringene, og dermed føler klimakrisen ikke angår dem. Forutsatt selvsagt at de oppfatter øl som en viktig del av egen livsstil. Noe som utelukker blant annet USAs president, påpeker James Gorman i New York Times. Fordi Donald Trump er avholdsmann.