De siste årene har vært beintøffe for Altus Intervention, som utfører vedlikehold av olje- og gassbrønner.
På to år har konsernet bokført et underskudd før skatt på 1,4 milliarder kroner, hovedsakelig som følge av store avskrivinger og nedskrivinger av verdien på selskapets eiendeler.
Fakta
Altus Intervention
Etablert i 1980
Tidligere kjent som Aker Well Services
Hovedkontor på Forus
Har kontorer i åtte land
1100 ansatte, 400 i Norge
Eid av det svenske oppkjøpsfondet EQT (91 prosent)
I toppåret 2014 var de samlede inntektene drøyt to milliarder kroner, men i fjor stoppet de på 1,5 milliarder.
– Aktiviteten har ikke vært så mye lavere, men prisene falt kraftig under oljekrisen, sier konsernsjef Åge Landro til Sysla.
Mye lavere kostnader
Til tross for blodrøde tall har selskapet investert en halv milliard kroner i ny teknologi på to år.
– Vi så behov for nye verktøy og mer effektive arbeidsmetoder. Planene lå på tegnebrettet før krisen, og vi valgte å gjennomføre til tross for nedturen, sier Landro.
Han viser til at selskapet jobber med brønner som er i produksjon. Når det skal utføres vedlikehold, må brønnene stenges ned.
– Det gir tapt produksjon, som er svært kostbart for oljeselskapene. Det er mye å spare på at vi jobber mer effektivt, sier Landro, som viser til at de årlige kostnadene internt i Altus Intervention gjennom ulike tiltak har blitt 450 millioner kroner lavere siden 2015.
Vil investere mer
Konsernsjefen gir tålmodige eiere mye av æren for at det har vært mulig å investere til tross for vanskelige tider. Altus Intervention ble i 2014 kjøpt opp av det svenske oppkjøpsfondet EQT, som har vært hovedeier siden.
– De har stått med oss i stormen og spyttet inn frisk egenkapital. Det har vært helt avgjørende, sier Landro.
– EQT investerer langsiktig i selskapene vi eier. Det gjør at vi også står ved dem i krevende tider. Vi kommer til å fortsette å investere i virksomheten. Vi ønsker ikke bare å skape et ledende intervensjonsselskap i Nordsjøen, men globalt. Stikkordene er teknologi og digitalisering, sier Anders Misund, som er partner i EQT.
Skal vokse
Nå ser det litt lysere ut for konsernet, som inntil i fjor var kjent under to navn: Altus Intervention i Nordsjøen og Qinterra i resten av verden.
– 2016 var det klart tøffeste året, men så løsnet det litt i fjor sommer. Prisene er fortsatt ganske lave, men målt i arbeidstimer er aktiviteten vår høyere enn den var på toppen, sier Landro.
Altus og Qinterra slår seg sammen
Det siste året har ordreboken vokst med to milliarder kroner, noe som betyr at selskapet totalt har inne kontrakter verdt 6,3 milliarder for årene som kommer.
– Det gir oss litt sikkerhet, sier Landro.
Ansetter flere
Dermed er det ventet at både inntekter og resultat vil øke gradvis i årene framover.
– Det blir litt framgang i år, men vesentlig bedre neste år. Vi har en ambisiøs vekstplan og sterk tro på at vi vil levere.
Altus Intervention sikrer ny kontrakt med Statoil
Målsettingen er at omsetningen vil passere to milliarder igjen i 2020, som i toppåret 2014.
– Men da kommer vi til å jobbe mye hardere for pengene enn vi gjorde den gang, presiserer Landro.
Mer aktivitet betyr også behov for flere folk. Konsernet har i dag 1100 ansatte globalt, etter at 150 måtte gå under krisen. De neste årene kan opptil 200 komme inn igjen.
– I Norge kan det bli ansatt opptil 50 nye, sier Landro.
Cathrine Bjaarstad. I bakgrunnen Åge Landro. Foto: Pål Christensen
Ny norgessjef
I forrige uke fikk selskapet ny sjef for den norske og danske virksomheten. Cathrine Bjaarstad kommer fra Hitecvision-systemet og har de siste årene ledet Hitec-eide Aquamarine Subsea.
– Altus Intervention er et spennende selskap, som er godt posisjonert for vekst i tiden som kommer. Noe av utfordringen blir at mye skal skje raskt og samtidig, sier hun.
Offshore-investeringene er fortsatt økende, samtidig har skiferolje-sektoren logistiske utfordringer som senker veksten, skriver skipsmeglerselskapet Lorentzen & Stemcoco i sin månedlige offshore-rapport.
Dette fører til at gapet mellom offshore- og skiferinvesteringene blir større.
Les også: Forventer subsea-kontrakter for 58 milliarder i høst
Ifølge Lorentzen & Stemcoco, som siterer Rystad Energy, kommer økningen som følge av 50 prosent flere offshore-prosjekter i 2017, og veksten har fortsatt inn i 2018.
Tydelig tegn på bedring
SSB melder om en økning i offshore-investeringer i Norge på 16 prosent fra 17 milliarder dollar i år, til 20 milliarder dollar neste år.
«Denne veksten vil få globale virkninger, og vi ser dagrater for borerigger bli bedre, ikke bare for for områder med vanskelige forhold, men også for mer vennlige områder», skriver selskapet.
Les også: Borr Drilling blir verdens største jackup-operatør
Lorentzen og Stemcoco mener Transoceans kjøp av Ocean Rig er et tydelig tegn på bedring. De peker på at Ocean Rig er eksponert ikke bare mot Nordsjøen, men også i Brasil og vest-Afrika.
Utnyttelsesgraden vil gå opp
Noen som har ståltro på at markedet vil bedre seg er Borr Drilling, som tidligere i uken annonserte at de skal aktivere fire rigger uten kontrakt.
Ifølge nyhetsbyrået Reuters har rigg-selskapet anskaffet 29 høyt spesifiserte rigger til en rekordlav pris gjennom oljekrisen fra 2014 til 2017.
Siden årsstart har Borr sett en økning i henvendelser og aktivitet på 50 prosent, og dette er noe av grunnen til at riggene aktiveres, skriver selskapet.
Les også: Borr Drilling setter i stand fire rigger
«Dette indikerer at utnyttelsesgraden og forbedringer i ratene er nært forestående», skriver selskapet.
Solstad Offshore, tidligere Solstad Farstad, har blitt tildelt en kontrakt av Global Sea Mineral Resources for å støtte et mineral-tokt ved Clarion-Clipperton-sonen.
Området er på størrelse med hele fastlands-USA, og ligger mellom Hawaii og Mexico.
Normand Reach skal sammen med det tyske forskningsskipet Sonne arbeide på forskningsprosjektet ved navn Mining Impact II. Prosjektet går ut på å vurdere de miljømessige konsekvensene av undersjøisk gruvedrift i de belgiske og tyske lisensområdene i Stillehavet.
Skal grave opp havbunnsmineraler
For å gjøre undersøkelsene skal Normand Reach ha med seg Patania II – et såkalt «mining vehicle». Pataina II er et 12 meter langt og 25 tonn tung tung støvsuger som kan operere på svært dypt vann.
Patania II. Foto: Deme-group
Før-prototyp gruve-fartøyet er nemlig spesialdesignet for å samle inn mineralet Manganknoll, helt ned på 5000 meters dyp. Ifølge Store norske leksikon er dette svarte klumper som inneholder mangan og jernoksid.
Mangan er blant mineralene som er kritiske for å elektrifisere planeten, skriver Deme-Group, som eier Patania II. Mangan er blant stoffene som er nødvendig for å produsere batterier, rustfritt stål, vind-turbiner og solcellepaneler.
Normand Reach skal tas i bruk fra fjerde kvartal i år, og arbeidet skal foregå de neste fire til seks månedene, ifølge børsmeldingen fra rederiet.
Estensen kommer fra norske AS Norske Shell, hvor han har vært sjef for de norske feltene Shell driver.
Estensen har hovedfag i petroleuumsteknologi fra NTH, og en MBA fra NHH. Han startet sin karriere i Schlumberger, før han gikk til Shell i 1990. Hos Shell har han jobbet med Ormen Lange, Draugen, Knarr, Gaupe, og Nyhamna-basen. Nå er han klar for nye utfordringer.
I vår ble det kjent at Neptune Energy kjøper opp tyske VNGs norske virksomhet. Avtalen ble endelig bekreftet i forrige uke.
– Vi har akkurat fullført oppkjøpet av VNG Norge, og for Odin er dette et spennende tidspunkt å komme til Neptune og lede vår norske virksomhet inn i den neste fasen, sier konsernsjef Jim House i en pressemelding.
Anne Botne, som i dag er norgessjef i Neptune, blir i selskapet, og forsetter i hennes tidligere stilling som juridisk sjef.
– Artic Shipping passer perfekt inn i vår strategi om å bygge en globalt ledende aktør innenfor det brede maritime servicesegmentet i havbruksnæringen, sier konsernsjef i AquaShip, Sverre Taknes.
Det skriver iLaks.
– Med dette oppkjøpet er vi representert innenfor segmentene servicebåter, frakt av fiskefôr, slaktebåter og brønnbåter, og har således en unik posisjon som en komplett leverandør av maritime tjenester innenfor maritim akvakultur. Dette er en posisjon vi sammen med våre kunder tenker å utnytte i vår videre vekst, sier Taknes i en pressemelding torsdag kveld.
Prosess
– Dette er en prosess som har pågått over tid, og beslutningen om å selge har ikke vært enkel å ta sier, gründer av Artic Shipping, Ove Vilnes.
– Etter hvert som vi har blitt bedre kjent med kjøper, har vi blitt imponert over det vi har sett, og hensynet til ansatte og EWOS har vært viktigere enn noe annet i den prosessen vi har vært gjennom. Når vi nå velger å selge til AquaShip, er det fordi vi er helt trygge på at det blir «business as usual», og vi har forsikret oss om at kjøper vil stå for kontinuitet av våre kjerneverdier, som er sikkerhet, kvalitet og miljø. Artic har et fantastisk mannskap som vi har bygget selskapet sammen med, og dette er en god løsning for alle involverte parter, sier Vilnes.
For to år siden gikk han hardt ut mot den stigende prisspiralen i brønnbåt, og lovet at han kunne bygge store brønnbåter til 100 millioner kroner i rabatt.
Les også: Bygger brønnbåter med kjemperabatt
Vilnes vil via sitt skipsbyggingsselskap, fortsette sitt arbeid med utvikling og bygging av nye, innovative og rimelige fartøykonsept innen havbruksnæringen.
– Artic Shipping er et selskap vi har stor tro på. Vi har derfor ambisjoner om å bygge videre på den kompetansen og ikke minst den teknologisk ledende plattformen som Artic Shipping har i dag, og Artic Shipping vil bestå som selvstendig datterselskap under AquaShip-gruppen, sier Taknes i pressemeldingen.
Storfisk
Artic Shipping har fem selvlossende skip, som opererer på kontrakter med Cargill. Artic Shipping var i 2002 først ute med siloløsning og bulktransport av fiskefôr. I de senere årene har selskapet utviklet bulkkonseptet videre, og bygget flere kombinasjonsbåter, som kan transportere både ferdigvarer og råvarer på samme fartøy.
Les også: Artic Group leverer 34 meter lang servicebåt
Selskapet har rundt 75 ansatte, som alle følger med i oppkjøpet.
AquaShip er et resultat av fusjonen mellom Gripship og Johnson Marine, og har nå 25 fartøy innenfor segmentene servicebåter, slakte-/bløggebåter, brønnbåter og fôrbåter.
Selskapet har fartøy i Norge, Island, Skottland, Shetland, Irland, Middelhavet og Chile.
– Regjeringen kommer da opp mot nivået den var på for noen år siden. Bistanden bør videre opp, men enda viktigere er det at nye verktøy for å bedre rammevilkårene kommer på plass, sier miljøstiftelsens leder Marius Holm om lekkasjen i NRK.
Miljøminister Ola Elvestuen (V) og utviklingsminister Nikolai Astrup (H) varsler at regjeringen vil bruke drøyt 1,1 milliarder kroner på fornybar energi i utviklingsland i 2019.
– Vi foreslår å øke bevilgning til fornybar energi i utviklingsland med 430 millioner kroner, sier utviklingsministeren.
Ifølge Zero har behovet for energi i utviklingsland økt kraftig. Stiftelsen frykter at om disse landene baserer sin energivekst på fossil energi, og særlig kull, vil det bremse klimaendringene som rammer de samme landene hardest. Zero mener derfor det er avgjørende å bidra til at de velger fornybar energi.
– Økningen i bistand til fornybar energi er betydelig fra ett år til et annet, men må også ses i lys av betydelige kutt tidligere år, og det er fortsatt et stykke igjen til tidligere nivå, sier Holm.
Det danske selskapet NKT skal levere høyspentkabler til fase to av Johan Sverdrup-feltet.
Selskapet skal produsere og installere 200 kilometer med høyspentkabler. Disse skal ha en kapasitet for å kunne levere 200 MW/80 kV.
Dette skal ifølge Equinor dekke behovet for strøm for andre utbyggingsfase av Sverdrup-feltet. Denne har planlagt oppstart i fjerde kvartal av 2022.
Samlet kontraktsverdi er i overkant av en milliard kroner.
Saken oppdateres.
I havdypet på norsk sokkel ligger det ukjente mengder verdifulle havbunnsmineraler. Oljedirektoratet er i gang med en kartlegging av disse, og i sommer oppdaget de et nytt mineralfelt etter et innsamlingstokt på Mohnsryggen i Norskehavet.
Stipendiat i geokjemi ved Universitetet i Bergen, Linn Merethe Brekke Olsen, ser på miljøspørsmål knyttet til utvinning av havbunnsmineraler.
Nylig var hun med på et eksperiment der så de på hvordan svamper og sjøstjerner tålte mineralene.
– Slangestjernene hadde gått i samme vanntanken i ett år og var egentlig et ekstra tilskudd til eksperimentet med svampene, og hadde vært friske og fine, forteller hun.
En mineralavsetning fra dyphavet ble knust opp til fine partikler, og de hadde litt i vannet over tid.
– Etter fem dager døde slangestjernene, sier Olsen.
– Risikofylt
Forsøket skjedde under EU-prosjektet SponGES, som del av et samarbeid mellom K.G. Jebsen Senter for dyphavsforskning. Det ble utført på en måte som skulle simulere virkelige omgivelser.
– Det er et eksperiment med konstant gjennomstrømning av sjøvann for å simulere hvordan det er for dyrene å leve på havbunnen, og for at dyrene skal få tatt opp næring, sier stipendiaten.
Forklaringen på hvorfor sjøstjernene døde kan muligens være endringer i kjemien, ifølge Olsen.
Svamper uten og med havbunnsmineraler. Foto: Linn Merethe Brekke Olsen
Hun mener forsøket tyder på at det er risikofylt å drive gruvedrift på havbunnen.
– Det er nok risikofylt både på bakgrunn av teknologiske utfordringer, men også fordi vi vet lite om hva som skjer og hvilke verdier vi kan gå glipp av hvis vi går ned i et sånt system og begynner å ta opp mineraler uten å vite konsekvensene.
– Vi må vite at verdien vi får opp, er mer verdt enn verdien vi mister, understreker stipendiaten.
Bør vi grave etter gull i havdypet? Det er tema i denne episoden av Det vi lever av. Linda Nøstbakken, professor i ressursøkonomi og prorektor ved Norges Handelshøyskole, og Lars Helle, sjefredaktør i Aftenbladet, er gjester:
Skal se på nye prøver
I sommer var hun på tokt med skipet G.O. Sars mellom Svalbard og Jan Mayen.
Der ute, på havbunnen 2300 meter under overflaten, ligger det som kalles for Lokeslottet – et område med skorsteinsformasjoner. Lokeslottet ble oppdaget i 2008.
– Jorden vår er delt opp i plater. Områdene der platene går ifra hverandre, er steder som kan knyttes opp mot jordskjelv og vulkanisme. Når dette skjer på havbunnen, trekkes sjøvann ned i jordskorpen, der det varmes opp. I det sekundet sjøvannet kommer opp igjen, skjer det en kjemisk reaksjon der det felles ut mineraler, forklarer Olsen.
Stipendiat i geokjemi ved Universitetet i Bergen, Linn Merete Brekke Olsen. Foto: Sigrid Haaland
Disse mineralene danner såkalte «skorsteinsstrukturer».
– De kan være opp mot 20 meter høye. De står opp som flotte strukturer med varmt vann som strømmer ut, forteller hun.
Ved hjelp av en ROV hentet hun, i samarbeid med en ROV-pilot, opp mineralprøver fra Lokeslottet. I løpet av høsten skal hun analysere disse prøvene.
– Jeg skal se på på potensielle miljøspørsmål knyttet til utvinning av havbunnsmineraler, sier hun.
Linn Merethe Brekke Olsen ved siden av ROV-en som ble brukt til å hente opp prøver. Foto: Sigrid Haaland
Hitecvision-eide Global Maritime er tildelt kontrakt på Njord-feltet av Equinor. Kontrakten har en verdi på mellom 60 og 80 millioner kroner.
Fakta
Global Maritime
Etablert i 1988
Hovedkontoret i Stavanger
Har virksomhet i 14 land
250 ansatte
Leverer hovedsakelig tjenester til oljenæringen, men også til bransjer som havbruk, infrastruktur og vindkraft
Hitecvision har vært hovedeier siden 2012
– Dette er en av de største kontraktene vi noensinne har fått, sier administrerende direktør Egil Kvannli.
Til 2020
Han forteller at de fleste av selskapets kontrakter er mindre avtaler verdt mellom én og ti millioner.
– Det er nesten unødvendig å si det, men dette er en veldig viktig kontrakt for oss. Den er i et relativt nystartet forretningsområde, den varer i flere år, og Equinor er den største og viktigste kunden vi har. Mange bokser kan hukes av her, sier Kvannli.
Global maritime levde av olje i 30 år. Nå jobber én av tre ansatte med oppdrett.
Arbeidet skal pågå til 2020. Da skal både plattformen Njord A og lagerskipet Njord B slepes ut i Norskehavet igjen. Begge installasjonene er nå under oppgradering, henholdsvis på Stord og i Haugesund, for å forlenge Njord-feltets levetid.
Global Maritime skal utføre en rekke oppgaver knyttet til oppgraderingen. Selskapet har ansvaret for prosjektledelse, ingeniørarbeid, utstyrsinnkjøp og ledelse av alle tilhørende marine operasjoner.
Arbeidet skal koordineres fra selskapets kontorer i Stavanger og Oslo. Global Maritime har tidligere hatt flere andre oppgaver knyttet til fornyelsen på Njord-feltet.
Egil Kvannli og norgessjef Helge Hydle under årets ONS. Foto: Jon Ingemundsen
Ny modell
Mats Olsvik, direktør for marine operasjoner, har hatt ansvaret for arbeidet med avtalen.
– Vi skal blant annet installere femten nye ankerliner på feltet, inkludert ti sugeankere, koble opp en såkalt STL-bøye, som brukes for å laste olje fra produksjonsplattformen Njord A til lagerskipet Njord B, og løfte totalt 700 meter med oljerør som skal understøttes, sier Olsvik.
Global Maritime “tar over” flåten til Solstad Farstad
Han forteller at selskapet prøver ut en helt ny kontraktsmodell i dette tilfellet.
– Vanligvis slåss vi mot de store, som Subsea 7, som har egne fartøyer. Her gjør vi forarbeidet og finner i samarbeid med Equinor ut hvilket fartøy som passer best. Deretter leier Equinor selv inn skipet. Det gjør at kostnadene blir lavere, sier Olsvik.
– Det er en spesiell måte å gjøre det på, jeg tror vi er det eneste prosjektet i Equinor som gjør det slik. For denne typen oppgaver er dette en veldig kostnadseffektiv metode. Vi sparer mye penger på å leie skip direkte fra rederen. I tillegg drar vi nytte av at markedet er tøft, med mange ledige fartøy. Det presser prisene ned, sier Ole Jørgen Johansen, som har prosjektansvaret for de marine operasjonene i Equinor.
Krise
Som mange andre virksomheter ble også Global Maritime hardt rammet av oljekrisen. I 2015 omsatte selskapet for 632 millioner kroner og hadde et underskudd på over 200 millioner. I år ventes en omsetning på 385 millioner, men overskudd for første gang siden 2012.
Oljenedturen var brutal. Nå er de klar for nytt løft med Equinors vindsatsing
På topp hadde selskapet mer enn 700 medarbeidere, men i dag er antallet 250.
– For oss har det vært brutalt. Men vi har klart å kutte uten å ramme det kommersielle for hardt. Så derfor har vi også klart omstillingen. Nå har vi økt ordrereserven med 300 prosent det siste året, samtidig som vi har kuttet kostnadene med 55 millioner kroner. Derfor har vi også begynt å ansette igjen, sa Egil Kvannli til Aftenbladet tidligere i år.
Mats Olsvik. Foto: Global Maritime
Lavere oljeandel
Det siste året har ordrereserven vokst fra 100 til 400 millioner kroner.
– I tillegg har vi mange nye tilbud ute på anbud. Det ser lysere ut enn på lenge, sier Kvannli.
Hitecvision: – Dukker det opp gode muligheter, er vi klar
Tidligere kom omtrent alle Global Maritimes inntekter fra olje og gass, men i dag er andelen 60 prosent. Resten kommer fra blant annet havbruk og vindkraft.
Selskapet har virksomhet i 14 land. 40 prosent av omsetningen stammer fra aktiviteten i Norge.
Softwareselskapet Kongsberg Digital, en del av Kongsberg Gruppen, ser for seg at digital sikkerhet til sjøs kan generere et årlig milliardmarked i årene som kommer.
– Om fem år tror vi 30-40 prosent av den totale verdensflåten vil være digitalisert, slik at de vil være utsatt for mer avanserte cyberangrep, sier Vigleik Takle, kommersiell direktør hos Kongsberg Digital til Dagens Næringsliv, som først omtalte beregningen.
Overfor Sysla utdyper Takle hvordan skip i nær fremtid vil være mer utsatt for digitale angrep.
– Et skip i dag har mye data som genereres fra motor, generator, sensorer og annet utstyr. Ved å få tak i dem og ta beslutninger på bakgrunn av dem, kan man gjøre store besparelser på operasjonelle kostnader. Da kan man bedre ruten, trimme båten bedre og kjøre motoren på et bedre turtall for eksempelvis å komme akkurat tidsnok i havnen, og ikke ligge å brenne drivstoff, sier Takle.
Coscos kontorer i USA ble tidligere i år rammet av et cyberangrep. Foto: Cosco Shipping
– Digitalisering av båter handler om å samle og strukturere data, og så bruke disse dataene til å gjøre bedre operasjonelle beslutninger.
I «skyen» og på vei til rederiet på land, oppstår en risiko man til sjøs stort sett har vært skånet for: datatrusler.
Les også: Dette koster det å forsikre en supplybåt mot dataangrep
Mærsk tapte 2,5 mrd etter dataangrep
Mærsk opplevde i fjor dataangrepet Petya, som førte til tapt omsetning på rundt 2,5 milliarder kroner. I sommer ble det kinesiske konteinerrederiet Cosco Shippings kontorer i USA rammet av et cyberangrep.
Når 90 prosent av verdenshandelen går til sjøs, er det ikke rart at det er et yndet mål, sier Takle.
– En ting er at man kan klusse til dataene, eller å sende ut såkalte løsepengervirus hvor datakriminelle krever penger for å gi kontrollen tilbake til de som eier dataene. Et annet aspekt handler om kontrollsystemet på skip, som etter dagens reglement ikke kan styres fra andre steder enn fra broen. Det er en økende trend å sende disse dataene til skyen for å kunne benytte seg av kraftigere modeller og mer prosesseringskraft. I et fremtidig scenario med autonome skip, vil det derimot være realiteten, sier han.
Maritim sektor ligger langt bak når det kommer til digitalisering, men det utgjør nødvendigvis ikke noen sikkerhetsrisiko, skal vi tro Takle. Kanskje faktisk stikk motsatt.
– Det er fortsatt en umoden bransje og maritim sektor ligger bakpå. Fordelen er at vi vet hvor de store risikoelementene ligger, og kan bygge inn sikkerheten når datasystemer settes opp.
Les også: Advarer shippingnæringen mot digitale pirater
Mer oppmerksomhet rundt datasikkerhet til sjøs
Stadig flere blir opptatt av datasikkerhet til sjøs. I forsikringsselskapet Allianz årlige risikorapport for skipsfart, pekte de på digitale trusler som en økende risikofaktor. Forsikringsmegler Anders Langeland Johannessen i Edge sa til Sysla i august at forsikringsmarkedet lenge har slitt med å angripe problemstillingen, da det til nå har vært et ukjent risikomoment.
– At et skip går inn i et annet, er et normalt verst tenkelige utfall for et sjøforsikringsselskap. Men et dataangrep kan ramme en hel flåte. Å håndtere det er vanskelig, sa Johannessen.
Kongsberg Digital og KPMG har nå inngått et samarbeid for å gi skipsfarten kompetanse og sikkerhet for å håndtere en digital fremtid.
– Selv om vi har investert betydelige beløp i cybersikkerhet i vår digitale plattform for maritim sektor, ser vi at den største utfordringen per nå ligger hos ansatte hos våre kunder. Folk får en mail der det står «trykk her», og plutselig har du noen på innsiden, sier Takle.
