Borr Drilling skriver i dag at selskapets styre ser «flere interessante muligheter for arbeid til attraktive rater».
Derfor tar selskapet nå grep og klargjør fire rigger uten kontrakt. Største eier i Borr Drilling er oljeservice-giganten Schlumberger med en andel på 14,2 prosent.
Tor Olav Trøim er styreleder og selskapets grunnlegger. Han var svært optimistisk for selskapets fremtid tidligere i september.
– Vi har en ambisjon om å raskt betale en signifikant andel av utbytte til våre aksjeeiere. Hvis vi ikke har betalt utbytte før 2020 har vi mislyktes, sa Trøim til Reuters i midten av september.
Ifølge nyhetsbyrået har rigg-selskapet anskaffet 29 høyt spesifiserte rigger til en rekordlav pris gjennom oljekrisen fra 2014 til 2017.
Siden årsstart har selskapet sett en økning i henvendelser og aktivitet på 50 prosent, og dette er noe av grunnen til at riggene aktiveres, skriver selskapet. Borr forventer en økning i rater og en knappere tilgang på arbeidskraft fremover.
– Gitt et stadig bedrende jack-up-markedsutsikter er vi positive til fremtidens kontraktsmuligheter for våre moderne rigger, skriver selskapet.
Avtalen mellom Equinor og Lundin Norway går ut på at Lundin anskaffer Equinors andel i lisens PL359, som inneholder Luno II-funnet.
Før anskaffelsen eier Lundin 50 prosent av lisensen. Equinor eier frem til avtalen trer i kraft 15 prosent, mens OMV og Wintershall eier henholdsvis 20 og 15 prosent.
Etter avtalen skal Lundin betale Equinor en andel i kontanter, i tillegg til at Lundin overfører sitt 20 prosent eierskap i lisens PL825 – som blant annet inneholder Rugne-funnet – til Equinor.
Saken oppdateres.
«Digitalisering etterlater sikkerhetshull» påpekte visepresidenten i NITO, Trude Skogesal tidligere i en BT-artikkel om lærdommene fra Piper Alpha-ulykken og konsekvenser ved ny teknologi i oljebransjen.
Når sikkerhetsbarrierer digitaliseres introduseres nye risikoer, driftsformer endres og barrierenes uavhengighet svekkes. Dette er noen av de mange alvorlige utfordringene digitalisering fører med seg. På den annen side: Alle er enig om at digitalisering og ny teknologi må til for å nå klimamålene, men hva med arbeidsmiljøet?
Kompetanse og demokratisk styring må til
Vi trenger dyktige ingeniører, teknologer og fagarbeidere, men også økt digital kunnskap generelt. Smarte løsninger bygges på tverrfaglig arbeid. Det har lenge vært krav om at alle prosjekter i oljebransjen også skal bedre HMS. Viktig, men vanskelig i praksis. Og få prosjekter har HMS og arbeidsmiljø som hovedmål. Stemmen til de ansatte må derfor høres og vektlegges.
De ansatte må også få reell innflytelse på omstillinger som kommer. Frykt for tap av jobb og inntekt er reell og det trengs konkrete tiltak for å hindre bølger av ledighet. Myndighetene må selvsagt også med, da er to- og trepartssamarbeid nøkkelen.
Mange muligheter, hvis vi retter blikket rett vei
Digitalisering og automatisering kan fjerne farlige og helseskadelig oppgaver. Som på dagens boredekk: En «robot-roughneck» gjør de tyngste og farligste operasjonene.
Vi ser også nye metoder mot overeksponering av kjemikalier, gasser, vibrasjoner og støy. Intelligente sensorer kan varsle meg når grensene nærmer seg. Slike sensorer kombinert med aktiv støydemping kan begrense støyskader, en av de store postene innen varige helseskader.
Store datamengder kan samles på tvers av fag, aktiviteter, synergihendelser, planer osv. Digitalisert på rett måte kan vi få bedre risikobilde, se inn i «glasskula» og unngå hendelser.
Digitale verktøy kan også hjelpe verneombudene med oppfølging av arbeidstidsbelastning og hviletid.
Gammel og ny teknologi møtes
Cybersikkerhet og kvalitet på grunndataene vil bli viktigere. Gammel og ny teknologi møtes. Ekofisk startet opp i 1971, Gullfaks i 1986.
Det er lett å undervurdere behovet for IT-sikring og oppgradering av gammelt utstyr i iveren etter å bygge nye flotte digitale funksjoner. Den digitale grunnmuren må sikres, men da må Petroleumstilsynets forskrifter henge bedre med. Lovverket må også styrkes for å sikre nasjonal kontroll på IT-infrastruktur, sensitive data og samfunnskritiske funksjoner.
Norsk digital leverandørindustri
Sunn, smart og sikker digitalisering krever åpenbart mye ressurser og kompetanse. Hvor skal dette komme fra? Globalt samarbeid er viktig, men oljebransjen har gjennom mange år kuttet i egne rekker og blitt avhengig av globale IT-selskaper. Bransjen må ta større samfunnsansvar, styrke egenkompetanse og stimulere norsk digital leverandørindustri.
Vi kan ikke overlate digitalisering og teknologiutvikling til markedskreftene alene, slik tendensen har vært. De ansatte, tillitsvalgte og verneombud må også ha en hånd på rattet. Dette er den store utfordringen.
Klare krav fra myndighetene gir avgjørende drahjelp, noe våre politikere må merke seg. Petroleumstilsynet må ha spisskompetanse, gi råd, stille krav, ha reelt tilsyn. Forskning, utvikling og prioritering av HMS-teknologi koster, men vil gi store gevinster for oss alle.
– Me har nesten betalt inn halve kranen berre på innsparte timar på dette prosjektet her. Det er ganske formidabelt. Det er første gong me har greidd å endre heile gjennomføringsmetoden, seier Røgenes til Stord24.
– Ein ting er å investere i anlegg, men når dette endrar måten folk jobbar på så er det verkeleg imponerande å sjå. Då får me utteljing for det.
«Storen» har kapasitet til å løfte 1050 tonn, noko som gjer at han kan løfte ferdige strukturar som var utenkeleg berre for få år sidan.
– Går me tilbake til Edvard Grieg-plattforma, som berre er for få år sidan, ville ein struktur på 1000 tonn vore fordelt på 16-17 ulike seksjonar som hadde blitt heist om bord på plattforma. No gjer me det ferdig på bakken, seier Røgenes.
– I staden for å bygge med Lego har me no bygd med Duplo. Det fører til mindre sveising og mindre arbeid.
Norges største hotell til havs
Denne veka var det burger, brus og underhaldning for dei tilsette som har vore med å bygge Johan Sverdrup-bustadkvarteret. Norges største hotell til havs vart ferdigstilt på Kværner Stord mandag. Plattforma vart offisielt overlevert til Equinor i førre veke, og driftsavdelinga for Johan Sverdrup har starta jobbe med testing av alt utstyret om bord.
– Eg har aldri sett ein plattform med denne ferdigstillingsgraden seks månadar før den skal sendast ut, sa prosjektdirektør Jan Tore Elverhaug i Kværner under markeringa.
Foto: Jonas Sætre/Stord24
Tilsette blei heidra
Sjølv om det er eit halvt år før plattforma skal sendast vekk frå Stord, blei dei tilsette frå Leirvik AS, Kværner og andre underleverandørar heidra på toppen av plattforma, inne i helikopterhangaren.
Her vart det rigga til scene. Det var det lokale Stord-bandet Myhres PPT som sto for musikken, med Sissel Johnsen som gjestevokalist.
Ho arbeider til vanleg i Leirvik AS, og har sjølv vore med på bygginga av bustadplattforma.
Fleire hundre arbeidarar var samla i helikopterhangeren på toppen av Johan Sverdrup-plattforma. Foto: Jonas Sætre/Stord24
– Kjempevellukka
– Dette har vore kjempevellukka, seier konserndirektør med ansvar for prosjektgjennomføring i Kværner, Elly Bjerknes, om Sverdrup-jobben.
Ho trekkjer fram det tette samarbeidet prosjektleiinga med både Equinor, Leirvik AS, KBR og andre undervegs. Bustadplattforma er nemleg ikkje berre ein bustadplattform, men er sjølve hjartet til dei fire samankopla plattformene. Her er mellom anna kontrollrommet.
– Det er spesielt at det har vore grensesnitt mot alle dei andre plattformene på feltet. Me sit med alle hjelpesystema som skal førast til dei andre plattformene, så det har vore veldig mykje samarbeid mot dei andre leverandørane, seier Bjerknes.
Prosjektansvarleg for Johan Sverdrup i Kværner, Elly Bjerknes og administrerande direktør ved Kværner Stord, Steinar Røgenes. Foto: Jonas Sætre/Stord24
– Nok med arbeid framover
Jobben med Johan Sverdrup har på det travlaste gitt arbeid til 2000 personar. Røgenes trur likevel ikkje det blir noko stor overgang for dei tilsette når Sverdrup skal forlate verftet rundt 20. mars neste år.
– Det er det som er ulempa med å levere i tide, då må du ha nytt arbeid. Men heldigvis har me nytt arbeid. Me har framleis eit år igjen på Njord, og me byrjar no til vinteren både med Castberg og ein modul til fase 2 til Sverdrup.
– Så de kan forsikre at det ikkje blir noko permitteringar etter Sverdrup?
– Nei, eg kjem aldri til å forsikre det. Men det ligg ingenting sånt i korta no. Me har godt med grunnarbeid framover. Det er full aktivitet no heile vegen. Det blir ikkje noko pustepause her.
Sjå bilete frå innsida av bustadplattforma hos Stord24!
Den endte på 944,56 poeng, opp 0,26 prosent.
Austevoll Seafood gjorde det aller best blant sjømatselskapene, og aksjen økte med 7,33 prosent i verdi i løpet av dagen. Lakseoppdrettsselskapet Bakkafrost og Lerøy Seafood Group opplevde også verdivekst på henholdsvis 5,48 og 5,11 prosent. Marine Harvest var den nest mest omsatte aksjen og gikk fram med 1,66 prosent.
Danske Bank oppgraderer nå sine anbefalinger og kursmål innenfor sektoren, melder TDN Direkt.
– Vi ser raskt økende konsum av laks i de fleste markeder så fort prisene kommer ned til rundt 55 kroner kiloen. Vi finner det oppløftende at norsk lakseeksport til Frankrike er tilbake på 2016-nivåer på tross av vesentlig høyere detaljhandelpriser, skriver Danmarks største bank- og finanskonsert i rapporten, ifølge Hegnar.
Fakta
Om LOS Energy:
Leverandør av kraft til det norske bedriftsmarkedet
Kundeportefølje på over 20 TWh, som tilsvarer årsforbruket til om lag 1,3 millioner husholdninger.
Heleid datterselskap av Agder Energi AS med kontorer i Oslo, Kristiansand, Södertälje, Gøteborg og Arendal.
Det betyr likevel ikke at prisene er lave: Årets september-pris er den fjerde høyeste siden år 2000. I tørre tall ble systemprisen for september i snitt 47,98 euro/MWt, og dette er altså markant høyere enn gjennomsnitt for september de siste 10 årene (34,7 euro/MWt).
Men sett i forhold til august i år, så faller prisen med 3,7 euro/MWt.
Stormfulle høyder
Det ble en stormfull værmåned, og både «Florence» fra orkansesongen i USA og stormen «Knud» bidro til fallet i strømprisen. Forbruket vårt er heller ikke veldig høyt i september, og med høy vindkraftproduksjon i hele Nord-Europa, så knekker strømprisen periodevis sammen.
For når vinden sammenfaller med såpass mye nedbør, blir det solgt mye billig «elvekraft». Den høye vannføringen i elvene bidrar igjen til at vintermagasinene stenges for produksjon, og dermed står fyllingsgraden i magasinene stille. Pluss på med mye nedbør i fjellet, og vi ender
opp med en forbedring av magasinsituasjonen – i en tid på året der magasinene tradisjonelt øker lite.
Dobbelt så mye nedbørsenergi
For Norges del kom det faktisk dobbelt så mye nedbørsenergi som normalt i september. Ha i bakhodet at september normalt sett er en nedbørsrik måned, og vi ser at det fryktede scenariet med en tørr høst nå er nesten avblåst.
Siden det fram til nå har vært tørt vær siden februar, var magasinene ikke på sitt høyeste da vi gikk inn i september – slik de vanligvis er. Det betyr at det var bra med plass i magasinene til å ta imot alt regnvannet, og vannkraftsystemet er nå ganske nær å være i balanse.
Ser vi ut over Nordens grenser, noterer vi oss at strømprisen i disse dager er usedvanlig høy. Det er mange år siden vi så slike nivåer, for eksempel i det tyske markedet.
Årsaken til dette er sammensatt, men flere utfall av kjernekraft i Europa og frykt for flere slike stans i kjernekraftleveransen utover høsten betyr nå mye for prisingen.
Har Einar Aas saken påvirket september-prisen?
Svaret på det er nei. Den nordiske systemprisen er bestemt av helt konkrete fysiske forhold, som vind, vannføring, forbruk og utenlandske priser.
Einar Aas var aktiv i det som kalles det finansielle kraftmarkedet, der aktører kan overlate prisrisiko til hverandre.
Dette er ikke det samme som spotmarkedet for strøm, der prisene fastsettes, og Aas-saken påvirket derfor ikke september-prisene her.
Priskommentaren er skrevet av Andreas Myhre, direktør for kraftforvaltning i kraftselskapet LOS Energy.
Statkraft har hatt som mål å opparbeide seg en større portefølje, der ambisjonen er å ha 6.000 MW vindkraft innen 2025.
Med oppkjøpet av vindkraftvirksomheten til Element Power Group i Irland og Storbritannia, får de 1550 nye MW inn i selskapets vindprosjekter. 1300 av disse er i Irland.
Transkasjonene ble gjennomført i dag, 2. oktober. The Times meldte om samtalene i helgen.
Det er i avisen Klassekampen den danske politikeren kaster seg inn i den norske debatten.
Regjeringen i Norge vil endre reglene slik at Color Line kan flagge Kiel-fergene sine i Norsk internasjonalt skipsregister (NIS). Dette kan koste 700 sjøfolk jobben, ettersom det å flagge skip i NIS åpner for billigere, utenlandsk arbeidskraft.
Les også: Derfor krangler Røe Isaksen og sjømannsorganisasjonene om et flagg
I leserinnlegget i Klassekampen skriver Magnus Heuniche og medforfatter Geir Pollestad (Sp) at regelendringen vil ødelegge for hele Norden.
– Flere og flere aktører i Norden frykter nå en dominoeffekt ved en norsk beslutning som vil ødelegge det som frem til i dag har vært et godt arbeidsmarked med nordiske lønns- og arbeidsbetingelser, skriver politikeren fra Socialdemokratiet, Arbeiderpartiets danske søsterparti.
Han peker på at både Fjord Line, DFDS, og fagforeninger i hele Norden er uenige i beslutningen. Danske og svenske fagforeninger har tidligere reist til Oslo for å demonstrere mot vedtaket.
– I denne saken bør statsråden og den norske regjeringen legge prestisjen til side og følge en god norsk fjellvettregel, «vend i tide – det er ingen skam å snu».
Les også: Frykter at 700 sjøfolk ofres for å få statsbudsjettet til å gå opp
Debatten har pågått i hele år, og det er ventet at regjeringens innstilling kommer i statsbudsjettet, som legges frem kommende mandag.
Altus Intervenion, som driver vedlikehold på olje- og gassbrønner, har fått ny sjef i Norge og Danmark.
Cathrine Bjaarstad overtok mandag 1. oktober etter Carl Kyllingstad, som har fungert midlertidig som daglig leder. Kyllingstad blir nå operasjonssjef i selskapet.
– Altus Intervention Norge og Danmark er et veldrevet selskap kjent for sin høye kvalitet. Selskapet har en spennende kombinasjon av unik teknologi, dyktige medarbeidere og en kontraktsportefølje som gir grunnlag for vekst i årene som kommer, uttaler Bjaarstad i en melding.
Hun kommer fra jobb som industriell partner i Hitecvision. Siden 2016 har hun vært administrerende direktør i Hitec-eide Aquamarine Subsea.
Cathrine har oppnådd imponerende resultater i sine tidligere jobber. Hennes kombinasjon av operasjonell erfaring blir et verdifullt bidrag til oss i Altus Intervention. Jeg er glad for å ønske Cathrine velkommen til vårt team i en spennende fase i utviklingen av selskapet, uttaler konsernsjef Åge Landro.
Altus Intervention har hovedkontor på Forus og 1100 ansatte globalt.
Hjemme på Nøtterøy går Bjarki Uglenes Petursson gjennom bagen en siste gang for å sjekke om han har fått med seg alt: Pass, sjømannsbok, vaksinasjonskort og visum må være lett tilgjengelig.
Om få timer begynner han på reisen som skal ende opp i Nigeria to døgn etter.
Når han kommer frem, skal han mønstre på gigantskipet Norman Maximus – Solstad Offshores nyeste og dyreste skip, som er på kontrakt med Saipem.
– Matrosfagbrevet reddet meg
Petursson gikk ut fra styrmansskolen i 2017.
Sist Sysla intervjuet 23-åringen mønstret han på sin femte båt i Solstad Offshore, som rederiet nå heter, etter at det i går skiftet navn fra Solstad Farstad.
Da var han vikarmatros.
Les også: – Det er bedre å jobbe som matros enn å være arbeidsledig styrmann
– Det som kanskje har reddet meg i de månedene etter at jeg løste ut styrmanns-sertifikatet, er det at jeg har matrosfagbrevet fra før, sier han.
Men denne gangen kommer til han å gå rett opp på broen.
Peturssons plan har endelig lyktes: På arbeidskontrakten står det Andrestyrmann junior.
– Nå er jeg endelig der jeg vil være.
Se hvordan det står til på arbiedsmarkedet for sjøfolk her
Bjarki Uglenes Petursson på broen på Normand Maximus. Foto: Privat
Satser
Som andrestyrmann junior får han ta ut DP-timene sine, og løse ut såkalt ubegrenset DP-sertifikat.
Sertifikatet kreves av noen befraktere for at man skal kunne jobbe på broen under visse operasjoner.
For å få sertifikatet må en ha gått vakter mens et skip ligger på DP (dynamisk posisjonering) i et visst timetall – vanligvis tilsvarende 120 arbeidsdager.
Les også: Her tar de Normand Skipper ut av opplag
!function(e,t,n,s){var i="InfogramEmbeds",o=e.getElementsByTagName(t)[0],d=/^http:/.test(e.location)?"http:":"https:";if(/^\/{2}/.test(s)&&(s=d+s),window[i]&&window[i].initialized)window[i].process&&window[i].process();else if(!e.getElementById(n)){var a=e.createElement(t);a.async=1,a.id=n,a.src=s,o.parentNode.insertBefore(a,o)}}(document,"script","infogram-async","https://e.infogram.com/js/dist/embed-loader-min.js");
totalt ledige sjøfolk
Infogram
Det er ingen krav til at rederiet skal ha noen ansatt i stillingen som andrestyrmann junior på Normand Maximus.
– Da kan det virke som at de satser på deg?
– De satser i hvert fall på folk som er nyutdannet. Det er bra, det gir nyutdannede en sjanse til å få erfaring og kompetanse, sier Petursson.
– Håper å få jobb her
Båten han jobber på, Normand Maximus, er et av verdens største og mest avanserte offshoreskip. Konstruksjonsfartøyet kostet nærmere tre milliarder kroner å bygge.
– Første gang jeg så den, før jeg mønstret på, tenkte jeg bare «wow». Det er en fin båt, og sikkert den største jeg noensinne kommer til å være på.
Turnusen er fem uker på og fem uker av.
Petursson har kontrakt til han er ferdig med DP-sertifikatet.
Foto: Privat
– Så håper jeg jo selvfølgelig at jeg kan få fast jobb på denne båten, sier han.
At han nå mønstrer på i Nigeria passer ham fint.
– En av grunnene til at jeg ble sjømann er at jeg vil reise verden rundt i verden, se nye ting og møte nye folk. Denne går over hele verden, så det hadde vært optimalt.
– Står du på litt ekstra får du en sjanse
Da oljeprisen stupte i 2014, hadde 23-åringen akkurat satt seg på skolebenken for å bli styrmann.
Petursson har tidligere sagt til Sysla at det var noe stusselig å sitte der og utdanne seg til et yrke der folk ble sagt opp i hopetall.
Rederiet han jobber i nå har sagt opp folk i hopetall, og mange har fått endringsoppsigelser som gjør at de har gått fra kaptein til overstyrmann, for eksempel.
Petursson var ikke i tvil om at han ville prøve seg likevel.
– Det ordnet seg, slik du sa det ville?
– Det gjorde det. Man må bare ta tiden til hjelp når situasjonen er slik som den er. Så kan man ha flaks eller uflaks, men jeg tror at hvis man står på litt ekstra så får man en sjanse. Man må bare vise hva man kan.
Petursson var med på å ta forsyningsskipet Normand Skipper ut opplag. Klikk play under for å se videoen.
