Riggbransjen er blant segmentene som ble hardest rammet av oljekrisen som begynte i 2014. Mindre aktivitet førte til lavere etterspørsel etter rigger.
– Det har vært mørkt. Vi vet at dette er en syklisk bransje, men denne bølgedalen har vært mørkere og dypere enn tidligere, sier administrerende direktør Jakob Korsgaard i Maersk Drilling Norge.
Fakta
Forlenge
Lukke
Maersk Drilling Norge
Datter av dansk riggselskap
Hovedkontor på Forus
850 ansatte
Fire rigger i drift på norsk sokkel, ytterligere to det neste året
Omsatte for om lag fem milliarder kroner i fjor
Selskapet nådde aktivitetstoppen på nyåret i 2015. Da var ni rigger i aksjon på norsk sokkel, og en tiende under bygging.
– Siden har det vært kontinuerlig nedgang for samtlige riggoperatører. Vi har i dag fire aktive rigger i Norge, sier Korsgaard, som også er styremedlem i bransjeorganisasjonen Norges Rerderiforbund.
Mange måtte gå
I januar 2015 hadde selskapet 1350 ansatte i Norge, men i dag er antallet 850. Dermed har 500 mistet jobben.
– Det samme antallet var rekruttert i årene forut for krisen for å bemanne opp.
37 rigger i opplag i Norge og Storbritannia
På få år gikk altså 500 medarbeidere inn dørene og ut igjen av Maersk Drillings norske avdeling.
– Burde dere ikke planlagt bedre?
– Det er et betimelig spørsmål. Men det er markedskreftene som rår. Vi forholder oss til de prosjektene som finnes der og da. Vi kan ikke la være å bli med på anbudsrunder. Det illustrerer behovet for i størst mulig grad å opprettholde et jevnt høyt aktivitetsnivå, sier Korsgaard.
Situasjonen er fortsatt vanskelig i riggmarkedet, men nå ser det litt lysere. Maersk har snart to rigger tilbake i drift på norsk sokkel. Maersk Reacher begynner i oktober en toårig kontrakt med Aker BP, og Maersk Inspirer har fra neste år en langtidsavtale på Yme-feltet for Repsol.
– Det skjer mer enn på lenge, og vi ser optimistisk på tiden som ligger foran oss, sier Korsgaard.
Maersk Inspirer skal jobbe minst fem år for Repsol påYme-feltet. Foto: Kristian Jacobsen.
Høyere priser
Nordea-analytiker Janne Kvernland bekrefter at det ser bedre ut for riggnæringen enn på lenge.
– Etterspørselen etter rigg er på kraftig vei oppover. Det skyldes at kostnadene i næringen har blitt så lave at oljeselskapene nå vil ha rigger igjen. Generelt ser vi positivt på riggmarkedet framover og tror på videre vekst, sier Kvernland.
Ser litt lysere på framtiden
Hun viser til at det også betyr høyere priser. Ratene for avanserte flyterigger i Nordsjøen er mer enn doblet og ligger i dag på knapt tre millioner kroner per døgn.
– Også for andre typer rigger er prisene på vei opp, sier Kvernland, som peker på at ratene på bunnen knapt dekket kostnadene ved å drifte riggene.
Noen snakker om at næringen har gjennomført en dugnad for å presse ned kostnadene. Det er Korsgaard uenig i.
– Det er feil bruk av uttrykket. Dugnad er noe jeg gjør når jeg selger pølser for Forus & Gausel Idrettslag. For industrien er dette ren business. Den skal tjene penger og drive bærekraftig. Når vi i enkelte tilfeller byr på kontrakter med beskjedne maringer, er det for å forbli aktuelle og beholde kompetanse – ikke fordi vi er på dugnad, sier Korsgaard.
Da det ble mindre å gjøre på norsk sokkel, falt også leieprisene for rigger kraftig. Inntektene dekket knapt kostnadene ved å drifte riggene.
– Vi inngikk de mindre lukrative avtalene for å holde riggene i drift og beholde kompetanse i selskapet. Heldigvis er prisene bedre i dag, sier Korsgaard.
Maersk skal satse på logstikk framover. Foto: Ritzau Scanpix/Axel Schutt/via REUTERS
Store endringer
I august ble det kjent at Maersk Drilling skal skilles ut av A.P. Møller Maersk og børsnoteres som selvstendig selskap neste år. Bakgrunnen for endringen er at det danske morselskapet i 2016 offentliggjorde at det skal bli et rendyrket logistikkselskap. I fjor ble Maersk Oil solgt til franske Total.
Maersk Drilling skal imidlertid beholde dagens navn, og det ligger i kortene at morselskapet beholder en vesentlig eierpost. Ifølge E24 anslår DNB Markets riggselskapets verdi til om lag 40 milliarder kroner.
– Vi har visst i to år at det skulle finnes en strukturell løsning for Maersk Drilling, og jeg er overbevist om at dette er den beste løsningen, sier Korsgaard.
Maersk Drilling blir selvstendig selskap
Et annet alternativ var å selge virksomheten til et industriell aktør – på samme måte som Transocean har overtatt Songa Offshore.
– Har det vært vanskelig å finne en kjøper?
– Prosessene foregår på et annet nivå enn mitt, så det kan jeg ikke uttale mig om, men det er positivt at der er funnet en god løsning, sier Korsgaard.
– Hva betyr børsnoteringen for de ansatte?
– For de fleste vil det meste være som i dag. Jeg har inntrykk av at nyheten ble godt mottatt i organisasjonen. Folk er fornøyd med å kunne jobbe videre under Mærsk-navnet, sier Korsgaard.
Maersk Drilling har i dag 23 rigger på verdensbasis. 13 av disse opererer i nordsjøbassenget – i Norge, Danmark, Nederland og Storbritannia.
– Virksomheten i Norge er en vesentlig del av totalen,
Selskapet omsatte i fjor for om lag fem milliarder kroner i Norge, ned fra 6,5 milliarder året før.
– Nedgangen står likevel ikke i forhold til fallet i aktivitet, fordi vi også har hatt noen gode kontrakter som ble inngått før krisen, sier Korsgaard.
Hvert år har Sjøfartsdirektoratet et såkalt fokusområde, hvor de prøver å skape bevissthet rundt enkelte temaer knyttet til sikkerhet til sjøs.
Tidligere har fokuset vært rettet mot brann, sikker arbeidsplass om bord, hviletid og bemanning, og sikkerhetsstyring. For 2019 er det miljø som står på agendaen.
Slik testes svovelinnholdet i drivstoffet.
– Vi ser behov for å sette et konkret fokus på miljø, i tillegg til de mer tradisjonelle sikkerhetsområdene, sier sjøfartsdirektoratets kommunikasjonssjef Dag Inge Aarhus.
Les også: Slik skal svovelsyndere fakkes fra luften
Nye regler har innskrenket hvor mye svovel det kan være i drivstoffet, og Sjøfartsdirektoratet vil nå ta et realt oppgjør med svovelsynderne.
– Det er alltid noen som vil snike seg unna regelverket for å spare penger, sier Aarhus.
Fungerer som et alkometer
Direktoratet skal bruke droner for å sjekke svovelinnholdet i skipenes drivstoff. Sysla har tidligere skrevet om dronen, som er testet gjennom sommeren. Dronen er produsert av amerikanske Lochead Martin, og er kjøpt av Kystverket. Kystvakten opererer den, og nå har Sjøfartsdirektoratet festet på en sensor som fanger opp svovelinnholdet.
Les også: Slapp ut fem liter svovel for mye – fikk 100.000 i gebyr
Fakta
Forlenge
Lukke
Svoveldirektivet
Ble vedtatt av EU i 2012, og trådte i kraft 1. januar 2015.
Svovelinnhold-grensen i bunkers (drivstoff) ble redusert fra 1 til 0,1 prosent på skip som seiler innenfor Østersjøen, store deler av Nordsjøen og Den engelske kanal (det europeiske SECA-området).
Om lag 10.000 skip driver godstransport i dette området.
Under 300 av disse seilte før de nye reglene med løsninger som gjorde at de oppfylte kravene.
Resten har enten måttet gjøre kostbare ombygginger eller bruke drivstoff som koster mer enn drivstoff med høyere svovelinnhold.
Ifølge WWF bidrar luftforurensing fra skipsfart til 50.000 for-tidlig-dødsfall i Europa hvert år, og helsekostnader alene forbundet med denne forurensingen er estimert til 60 milliarder euro hvert år.
Kilde: Thema og Norsk industri
Dronene skal fly bak skip, og vil fungere som et alkometer hvor høyt svovelinnhold vil slå ut. Sjøfartsdirektoratet må så gjøre tilsyn, med drivstoffprøver fra de mistenkte skipene. Ved bruk av dronen kan de altså sjekke mange skip på kort tid, for å peile ut de mest mistenksomme.
I 2015 ble svovelinnhold-grensen i bunkers (drivstoff) redusert fra 1 til 0,1 prosent på skip som seiler innenfor Østersjøen, store deler av Nordsjøen og Den engelske kanal (det europeiske SECA-området).
Skipet skal bistå boreaktivitet utenfor Qatar med en ikke-navngitt, men betydelig operatør i landet.
Skipet er på vei til Ras Laffan i Qatar, og vil være i hyre fra slutten av september.
Det forrige engasjementet til Far Swan var i Australia.
Skipet er bygget i 2006.
– Det er med aller største frustrasjon at jeg må meddele at vi ikke har lyktes i vår refinansiering av selskapet. En refinansieringsplan som hadde som mål at alle som har lånt oss penger skulle få alle sine penger tilbake, skriver Skaugen i et brev til aksjonærer og obligasjonseiere.
Han skriver at de har jobbet «meget hardt» for å få til en plan, men at det nå går mot en «forventet avvikling».
– Jeg beklager det virkelig. Det har ikke stått på å forsøke. Det har bare ikke lykkes, skriver Skaugen.
– Ansvaret er mitt alene, og jeg og min familie taper mest av oss alle.
IM Skaugen har over 500 ansatte over hele verden, ifølge selskapets hjemmeside. Kontorene ligger i Singapore og Oslo.
Selskapet ble dannet i 1916. Det skiftet nylig navn til IMSK SE.
Eidesvik Offshore melder onsdag om kontrakter for to av selskapets skip. Det er oljeselskapet Equinor som har utvidet kontrakten for de to Offshore-skipene Viking Avant og Viking Energy.
Det melder selskapet i en børsmelding.
Viking Avant får utvidet kontrakten ut 2019, mens Viking Energy får arbeid fra selskapet ut april 2020.
– Begge skipene har arbeidet for Equinor siden de var ferdig bygget i henholdsvis 2004 og 2003, og vi er veldig fornøyd med tilliten Equinor igjen viser oss gjennom utvidelsen av kontrakten, sier administrerende direktør i Eidesvik Offshore Jan Fredrik Meling i børsmeldingen.
Selskapet skal levere komplett fundamentdesign, tilhørende stålkomponenter med steinadapterplate med tårnbolter, fjellforankringsbolter (FATBAR), integrerte fjellboringsjigg- og montasjesystem og øvrige stålkomponenter.
Leveransen skal være klar i siste halvdel av 2019.
Peikko Norge betegner kontrakten som betydelig.
Vind Energi AS står bak prosjektet. Siemens Gamesa leverer de 70 turbinene.
De to selskapene vil nå videreføre samarbeidet som blant annet førte til den nye standarden for såkalte “subsea-juletrær” på norsk sokkel.
Johan Castberg-prosjektet skal få installert den nye teknologien, i tillegg til Troll, Askeladd og Aker BPs Ærfugl.
Det er ikke klart hva som ligger i avtalen.
Laget ny standard
Sysla skrev i juni om den nye standarden Aker Solutions og Equinor lagde da oljekrisen stod på som verst.
Da fremhevet salgssjef i Aker Solutions, Liv-Runi Syvertsen, at kostnadene ble redusert med opptil 50 prosent da Aker Solutions og Equinor gikk sammen om å fjerne krav og se hvordan de kunne løse utfordringene bedre.
Mer av kaken
Slike samarbeid mellom selskapene har også styrelederen i Aker Solutions AS, Linda Litlekalskøy Aase, tatt til orde for.
Tidligere denne måneden sa hun til Sysla at oljeserviceselskaper som Aker Solutions må få en større del av kaken, når oljeselskapene går med så store marginer som de gjør.
En av løsningene hennes var å inngå tettere samarbeid og partnerskap med operatører som Equinor.
«Taupo», som den nye båten heiter, skal gå for SalMar frå 1. januar.
Fakta
Prosessbåt-konseptet går ut på at fisken slaktes/bløgges i fabrikk om bord, og kjøles raskt ned til ønsket kjernetemperatur.
I forhold til brønnbåttransport reduseres fiskens stress og dødelighetsrate, og smittefare generelt sett.
Prosessbåt metoden er svært fordelaktig i tilfeller med fisk med redusert helsetilstand pga sykdom , avlusningsoperasjoner etc.
kilde: iLaks
– Sjølv om konseptet ikkje er nytt, så vil «Taupo» vere ein av dei første båtane som er designa og bygd berre for dette formålet. SalMar har alltid vore i front på test av nye metodar som skal optimalisere drift, og me ser eit potensial i dette og ynskjer å teste det ut i eigen organisasjon, seier Olav-Andreas Ervik, administrerande direktør i SalMar, til iLaks.
Rivande utvikling
Napier har på sitt vesle kontor ved Langevåg på sør-Bømlo i Hordaland blitt verdsleiande på prosessbåt-teknologi med sin «Tauranga». Napier eig og driv fartyet som sidan 2008 har gått som prosessbåt for Marine Harvest. No vert den andre i rekka, «Taupo», snart klar. Neste sommar kjem «Taupiri».
– Den har me ikkje kontrakt på enno, så det jobbar me med, seier dagleg leiar i Napier, Kjetil Tufteland, til iLaks.
– Kvar båt har betydelege forbetringar i teknologi. Vasketid og alt går ned på kvar båt. Det ei rivande utvikling, men dei ser tilsynelatande like ut.
Saka held fram under biletet.
Dagleg leiar i Napier, Kjetil Tufteland. Her utanfor kontorbygget ved Langevåg på sør-Bømlo. FOTO: Ole Alexander Saue.
Bratt kurve
– Korleis kan det vere så stor skilnad mellom to båtar som vert ferdigstilt med eit halvt års mellomrom?
– Dette er så nytt, så grafen går bratt oppover i byrjinga. Deretter vil det flate ut. Brønnbåtar er utvikla over 40 år, så der er det liten forskjell frå ein båt til ein annan.
Både «Taupo» og «Taupiri» vert bygd lokalt hos Fitjar Mekaniske Verkstad (FMV) på Fitjar.. For knapt to veker sidan vart «Taupo» sjøsett, og allereie i byrjinga av desember skal båten prøvast ut, før den skal gå på kontrakt for SalMar frå 1. januar.
– Her er det berre å henge med
Verftsdirektør Hugo Strand meiner det er stor utvikling i oppdrettsbåtar, og at teknologien berre vil bli betre og betre. Dei byrja med arbeidsbåtar i 2010, og signerte sin første avtale for brønnbåtbygging i 2014.
– Me trur at det vil vere behov for både brønn- og prosessbåtar. Det vert berre meir og meir fokus på fiskevelferd, helse og kvalitet. Det er då ny tonnasje, fabrikkar og metodar for avlusing kjem. Det er heile tida i utvikling. Me trur ikkje utviklinga har sett sin ende. Det er ein haug med faktorar som driv fram betre båtar, nye løysingar og betre utstyr. Her er det berre å henge med, seier Strand.
Saka held fram under biletet.
Hugo Strand ved Fitjar Mekaniske Verksted. FOTO: Ole Alexander Saue.
Ervik i SalMar opplyser til iLaks at dei sjølv vurderte å kontrahere eigen brønnbåt, men endte til slutt opp med Napier sin «Taupo».
– Me landa på at me på noverande tidspunkt er betre tent med å la dei som er spesialistar på dette fagfeltet ta seg av bygging og drift av både brønnbåtar og prosessbåtar, seier Ervik til iLaks.
Kan endre oppdrettsnæringa
Dei har enno ikkje vurdert fleire båtar med tilsvarande teknologi. Likevel er dei klar over at dette er teknologi som kan endre oppdrettsnæringa betydeleg.
– Er dette framtida?
– Det vil tida vise. Erfaringane me haustar med Taupo vil etter kvart gi oss ein god peikepinn på dette, seier Ervik.
Fincantieri kontrollerer no 94,73 prosent av aksjane i Vard, etter ein prosess som starta med at Fincantieri hausten 2016 la fram eit bod på alle aksjane i Vard.
No er Fincantieri kome dit at generalforsamlinga i Vard har vedteke at Vard skal strykast frå notering på Singapore-børsen, skriv Nett.no. Minoritetseigarane har også fått melding om at dei har rett til å selje aksjane sine – fordi Fincantieri eig over 90 prosent av aksjane – i ein periode også etter at bodet frå Fincantieri går ut.
Heileigd datterselskap
Målet til Fincantieri er å ta over alle aksjane i Vard og gjere selskapet til eit heileigd datterselskap i Fincantieri-konsernet.
Fakta
Forlenge
Lukke
Vard er en verftsgruppering med hovedkontor i Ålesund.
Fem av totalt ti verft, Aukra, Brattvaag, Brevik, Langsten og Søviknes, samt spesialselskaper innen design, elektro, innredning og rør, er hjørnesteinsbedrifter i Møre og Romsdal og Grenlandsregionen.
Vard har også fem verft i Brasil, Romania og Vietnam, samt flere spesialselskap i Canada, USA, Kroatia, Polen, India og Singapore.
Kjelde: Vard
Fincantieri eigde 55,63 prosent av aksjane i Vard då bodet på resten av aksjane kom. Bodet verdsette heile Vard til 1,7 milliardar kroner.
Den første responsen vart ikkje som Fincantieri hadde håpa og det italienske skipsbyggingskonsernet nådde i først omgang berre eigarskapet til rundt 75 prosent av aksjane.
Siste frist
Trass manglande respons gav Fincantieri ikkje opp. Ved å kjøpe små postar over børs og legge fram bodet på nytt, kombinert med å stadig forlenge fristen har Fincantieri altså kome opp i 94,73 prosent eigarskap.
No er altså fristen for å takke ja til bodet forlengja nok ein gong. Men denne gangen står det i børsmeldinga, som kom tidlegare denne månaden, at Fincantieri ikkje vil forlengje fristen ut over 15. oktober.
