Etter at DNO kjøpte opp 28,23 prosent av Faroe i løpet av en ti-dagers periode i april, har forholdet mellom selskap og største aksjonær vært anspent utad.
– Jeg tror nok de fleste har sett at vi er forberedt på å beskytte våre interesser og har de rådgiverne vi trenger, sier Faroe Norge-sjef Helge Hammer, som er leder for 80 ansatte i Stavanger, til Stavanger Aftenblad.
I slutten av august ba DNO Faroe om styreplass for DNO-sjef Bjørn Dale og styreleder Bijan Mossavar-Rahmani, men møtte motstand fra Faroe, som anbefalte aksjonærene å stemme imot forslaget.
– Det er fordi DNO er en konkurrent, og det hadde vært helt feil for oss å ha en konkurrent sittende i vårt styre, sier Hammer.
Etter at DNO trakk forespørselen om en generalforsamling, utvekslet selskapene skarpe ord i de påfølgende pressemeldingene. Faroe beskyldte DNO for å ha en hemmelig strategi for å ta over Faroes virksomhet og at selskapet handlet «utelukkende av egeninteresse». DNO på sin side beskrev Faroes tilnærming som arrogant, hånlig og dypt skuffende.
– Skjult agenda
– Den skarpe ordbruken i etterkant kom mer fra dem enn fra oss. De kalte oss en del ting som vi ikke kjente oss igjen i. Det vi sa, var at det ikke var i deres egeninteresse å bli representert i vårt styre. Det ville ikke vært god selskapsstyring etter britiske regler, og det er det vi skal styres etter, sier Faroe-sjef Hammer og legger til:
– Vi mener DNO har en skjult agenda med å prøve å komme seg inn i styret, og da refererer vi til at de ville prøve å få innflytelse over selskapet utover den de allerede hadde som aksjonær gjennom generalforsamlingen. Faroe har et uavhengig styre som representerer aksjonærene.
Faroes norgessjef Helge Hammer minner om at oppkjøpsproblematikken slett ikke er ny for Faroe:
– Faroe har gjennom tidene alltid hatt en stor industriell eier som har pustet oss i nakken og hatt interesse av å ta over selskapet, sier Hammer. Dana Petroleum var oppe i 27 prosents eierskap for 16 år siden. Så kom koreanske KNOC, som solgte videre til Delek. Mange var sikre på at Delek ville kjøpe Faroe før de solgte videre til DNO tidligere i år.
Spekulasjoner
Helt siden DNO kjøpte seg opp i Faroe, har det blitt spekulert i om selskapet kommer til å prøve seg på et fiendtlig oppkjøp. Samme dag som DNO kjøpte Deleks andel på 15,37 prosent i Faroe 4. april 2018, sendte de ut en melding om at selskapet ikke hadde noen intensjoner om å by på hele selskapet. I henhold til britisk lovgivning, «takeover code», innebærer en slik melding at selskapet ikke kan kjøpe seg opp til mer enn en 30 prosents eierandel før det har gått seks måneder. Hadde DNO valgt å kjøpe mer enn 30 prosent, ville de være pliktet til å by på resten av Faroe også.
4. oktober er det seks måneder siden DNO sendte ut meldingen.
Les også: Vil bli en av de store på norsk sokkel
I forrige uke møttes DNO og Faroe, der temaet var selskapsstyring. Møtet var konstruktivt, ifølge Hammer.
– Jeg blir overrasket om DNO gjør et fremstøt om to uker, og forventer ikke at de gjør det. Jeg tror ikke de er klare for det, for det er ganske mye penger som skal på bordet, sier Hammer.
Et oppkjøp av Faroe ville føyd seg inn i rekken av integreringsprosesser i Stavanger det siste året: I sommer slo italienske Eni seg sammen med HitecVision-eide Point Resources og ble Vår Energi. Før jul i fjor ble det kjent at de tyske oljeselskapene Wintershall og DEA skal slås sammen – et arbeid som har gått tregere enn ventet.
– Vi er et selskap som er listet på børs, så vi er til salgs alle dager børsen er åpen. Det eneste vi er opptatte av, er at et selskap som vil kjøpe oss gjør det på rett måte og at det kommer alle aksjonærene til gode – ikke bare de store, sier Faroe-sjef Hammer.
Aftenbladet har uten hell forsøkt å få DNO i tale gjentatte ganger fra 19. til 24. september. Stavanger-kontoret til DNO henviser til hovedkontoret i Oslo, og opplyser samtidig at toppleder Bjørn Dale ikke ønsker å stille til intervju på nåværende tidspunkt. DNO skriver kryptisk at Dale kan være tilgjengelig for intervju i forbindelse med andre relevante nyheter som måtte komme opp.
Faroe tjener fett
Til tross for en turbulent vår på aksjonærsiden, har Faroe Petroleum levert et heftig resultat i første halvår. Med god hjelp fra en høyere oljepris, leverte Faroe et resultat før skatt på 73 millioner pund (784 millioner kroner). I april gjorde Faroe sitt hittil største funn, og selskapet forventer at Iris Hades-funnet vil resultere i 42 millioner fat oljeekvivalenter netto.
I andre halvår skal Faroe bore ytterligere seks letebrønner, med både Rungne og Brasse Øst på listen, samt en avgrensningsbrønn for å bekrefte funnstørrelsen på Iris Hades-funnet. I første halvår produserte Faroe 12.402 oljeekvivalenter i snitt per dag, og det er ventet høyere produksjon i andre halvår.
Tror på nye funn
– Vi er veldig optimistiske når det gjelder framtiden. Tidligere boringer viser at vi treffer på en av tre brønner, så om vi holder den raten oppe, kommer vi til å gjøre to funn det kommende året, sier Hammer.
I DNO går det også så det svinger. Selskapet melder om inntekter i første halvår på 289 millioner dollar – opp 83 prosent fra samme periode i fjor. Som et resultat vil selskapet gi aksjonærene et årlig utbytte på 434 millioner kroner, utbetalt i to omganger. Dette er første gang på 13 år at DNO gir utbytte til aksjonærene sine. Selskapet hadde en fri kontantstrøm på 142 millioner dollar i første halvår.
Etter at DNO overtok Origo og gjorde comeback på norsk sokkel etter 20 års fravær, signaliserte DNO-sjef Bjørn Dale at selskapet skulle gjøre nye oppkjøp for å komme raskt i gang med egen produksjon på norsk sokkel. Fra venstre: Ørjan Gjerde, Bijan Mossavar-Rahmani, Bjørn Dale og Svein Ilebekk. Foto: Ola Myrset
I Kurdistan tråkker Norges eldste oljeselskap foten på gassen, og venter en produksjonsøkning fra Peshkabir-feltet med ytterligere 50.000 fat olje om dagen, slik at feltet mot slutten av året ligger på rundt 50.000 fat hver dag.
– Vi har halde på med dette i mange år og vore med på fleire tenderar, sa skipsdesignar Thomas Brathaug hos Vard på eit vindkraftseminaret i Ålesund tidlegare i månaden.
Brathaug viste fram fem ulike modellar av Vard sine eigenutvikla serviceskip for vindkraftanlegg til havs på vindkraftseminaret i går, skip frå knappe 60 til 90 meter. Dette er skip der teknikarane bur på skipet og går over til vindkraftanlegget på gangbru.
Han anslår marknaden frå fem til ti slike skip i året. Trass i den beskjeden storleiken på marknaden er Vard sin vurdering at det likevel er rett å satse på slike skip, for å skaffe seg ytterlegare bein å stå på, skriv Nett.no.
Les også: Havyard skal bygge to nye vindmølleskip
Betre og billegare
Brathaug sin vurdering er at for kvar runde er forventningar om at skipsdesignarane skal kome opp med eit framlegg til skip som både er billegare og betre enn ved førre runde.
Svaret frå Vard er å rette merksemda mot løysingar som reduserer dødtida til teknikarane som skal arbeide på vindkraftanlegga. Det handlar om at kundane får eit alternativ som gir billegare kostnadar for kvar time teknikarane arbeider enn til dømes bruk av helikopter eller reine skyssbåtar som går inn og ut på dagen.
Opp 50 milliarder euro på ett år
Fleire land vil bygge ut vindkraft til havs, anlegga blir større og kostnadane går ned. Vindkraftmarknaden veks mykje raskare enn venta.
I fjorårets marknadsrapport spådde Norwegian Energy Partners at det internasjonalt skal investerast over 100 milliarder euro i vindkraftanlegg fem år fram i tid. Investeringa omfatta alt frå prosjektering til ferdig bygde vindkraftanlegg til havs, og vedlikehalds- og inspeksjonsarbeid som følgjer med.
No er anslaget for kommande femårs-periode, til og med 2023, auka med 50 milliarder euro, til over 150 milliarder euro – over 1400 milliarder kroner – i følgje direktør David S. Ottesen i Norwegian Energy Partners.
Tore Guldbrandsøy, analytiker hos Rystad Energy i Stavanger, sier utsiktene for norsk gasseksport til Europa er gode i årene fram mot 2040. Dette til tross for at den totale etterspørselen etter gass i Europa de neste 20 årene vil være på omtrent samme nivå som i dag.
– Hovedbildet vi ser er at totaletterspørselen av gass i Europa er flat framover. Selv om fornybar tar økende markedsandeler, vil fallende kullforbruk sikre god etterspørsel etter norsk gass. Videre er gassproduksjonen til importlandene i Europa fallende, hvor størst fall er i nederlandsk gasspropduksjon. Dette gjør at importbehovet fra Norge, Russland og LNG er økende, sier Gulbrandsøy til Aftenbladet.
Les også: OD er bekymret for at oljeselskapene ikke vil lete etter gass
Norge må derfor konkurrere med russisk gass og forsendelser av LNG på skip, i første rekke fra USA.
– Norge er godt rustet i konkurransen, men framover i tid er det LNG fra USA som over tid vil ha betydning for prisbildet, forklarer Gulbrandsøy.
Rekordsommer
Mellom mai og august eksporterte Gassco 36,8 milliarder standard kubikkmeter gass til Europa. Gassco har ansvar for den norske gassinfrastrukturen.
Fakta
Forlenge
Lukke
Gassco har operatøransvaret for den norske gassinfrastrukturen. Selskapet prioriterer og tildeler kapasitet til gassprodusentene. I tillegg lager Gassco planer for mulige framtidige utbygginger av systemet.
Gassco eier imidlertid ikke infrastrukturen. Selve transportrørene eies av Gassled. Gassledd er eid av noen av de store oljeselskapene, samt en del finansielle eiere.
I 2017 transporterte Gassco på årsbasis 117,4 milliarder standard kubikkmeter gass gjennom rørsystemet fra Norge til Europa. Dette var den klart høyeste eksporten gjennom 40 år med norsk gasseksport.
Ifølge Gassco tilsvarer dette volumet ni ganger ganger energien i den årlige norske vannkraftproduksjonen.
Vanligvis er det mest gasseksport om vinteren, men i sommer lå gasseksporten til Europa på et normalt vinternivå. 2017 var et rekordår for eksport av norsk gass, og sommerens leveranser ligger enda høyere enn for samme periode i rekordåret i fjor.
Mer produksjon
– Grunnlaget for de høye leveransene er selvsagt at norsk gass er etterspurt i Europa som en trygg og pålitelig energikilde. Sokkelen har levert større volumer enn tidligere, og i tillegg har transportsystemet håndtert de økte volumene godt, sier Frode Leversund, administrerende direktør i Gassco, i en pressemelding.
Norge dekker i dag vel 25 prosent av Europas gassforbruk. I fjor lå inntektene som følge av gasseksporten på rundt 200 milliarder kroner, noe som utgjorde vel en fjerdedel av verdien av den norske vareeksporten.
Polarled åpner i løpet av året
Gassco forventer også at den første gassen kommer fra Polarled i løpet av året. Polarled-rørledningen går fra Aasta Hansteen-plattformen i Nordsjøen til Nyhamna utenfor Kristiansund.
– Med Polarled har vi en komplett gassmotorvei fra Norskehavet til Europa. Vi forventer stor interesse for denne regionen fra en rekke aktører og tror at dette vil legge grunnlaget for nye funn og mye aktivitet. Vår erfaring er at når infrastrukturen er på plass, vil letingen bli intensivert i nærliggende områder, sier Leversund.
Med åpningen av Polarled sier Tore Gulbrandsøy i Rystad Energy at eksporten av norsk gass til Europa vil styrkes ytterligere. Under ti prosent av gasstransporten fra norsk sokkel vil gå gjennom Polarled basert på nåværende funn. Troll-feltet er her den desidert største og bidrar med rundt 30 prosent av den norske gassproduksjonen.
Usikkert i Barentshavet
Likevel er ikke det norske transportsystemet for gass komplett. Transportmuligheter fra Barentshavet mangler.
– Det ville vært veldig bra om det ble funnet økonomi for transportledninger av gass fra Barentshavet som kunne koblet seg på transportinfrastrukturen for gass. Nå er det ikke plass til gass fra Barentshavet i Snøhvit-systemet hvis dette ikke utvides ytterligere. Med ledningsnett på plass fra Barentshavet, ville det også gjort det mer attraktivt å lete etter gass i Barentshavet, understreker Gulbrandsøy.
Les også en tidligere kommentar fra Klaus Mohn: Bånn gass i Barentshavet
– Det er viktig at vi har et føre-var-perspektiv. Vi ser at det er flere utfordringer knyttet til bruk av hydrogenperoksid og lusebehandling. Inntil vi har mer kunnskap på plass foreslår vi at det skal være forbudt å slippe ut lusemidler ved oppdrettsanlegg, sier fiskeriministeren.
Nærings- og fiskeridepartementet vil om kort tid sende et forslag til midlertidige tiltak på høring. Forslaget innebærer at legemidler mot lakselus til såkalt badebehandling kun kan brukes når behandlingen gjøres i brønnbåt, ikke i merd med presenning.
Det midlertidige forbudet vil gjelde oppdrettsanlegg som ligger i reke- eller gytefelt, eller nærmere enn 500 meter fra slike felt. Vannet som er brukt til lusebehandlingen må transporteres bort fra anlegget.
Nesvik møtte oppdrettsnæringen i forrige uke. Tema for møtet var bruk av brønnbåt og behandling i merd på anlegget.
– Regjeringen ønsker å legge til rette for bærekraftig vekst i oppdrettsnæringen. Det vil alltid være et visst behov for å bruke legemidler i oppdrett, men vi skal ikke ha en bruk som gir uakseptable effekter på miljøet, sier statsråden.
Leveransen inkluderer dynamisk posisjonering, navigasjon, thrusterkontroll, automasjonssystemer og en elektropakke med batterier til hybriddrift og energistyringssystemer. Det skriver selskapet i en børsmelding.
Det er Offshore Heavy Transport (OHT) som har bestilt utstyret. Kontrakten har en verdi på 13 millioner dollar, som etter dagens kurs er om lag 106 millioner norske kroner.
OHT har opsjoner på ytterligere tre fartøy. Det første bygges på China Merchant Heavy Industries (CMHI), og skal være i drift fra 2021.
Lundin Norway har avsluttet boring og prøveproduksjon av en avgrensningsbrønn i sørvestlige del av Barentshavet, det melder oljedirektoratet i dag.
Brønnen ble boret på olje- og gassfunnet «Alta» hvor man oppdaget karbonbergarter for fire år siden. Ressurs-anslagene var før boring på mellom 15 og 41 millioner standard kubikkmeter (Sm3) – noe som tilsvarer mellom 94 og 257 millioner fat oljeekvivalenter.
Etter to måneder med produksjonstesting kan Lundin kan nå melde at resultatene er bedre enn ventet.
Forventer å oppjustere ressursanslag ytterligere
Før den utvidede produksjonstesten økte anslagene til mellom 115 og 390 millioner fat oljeekvivalenter, nå skriver selskapet at de forventer at anslagene vil øke ytterligere samtidig som de minimerer usikkerheten. Nye anslag er ventet tidlig neste år.
– Vi skal selvfølgelig gjøre nye vurderinger av reservegrunnlaget. Usikkerhetsspennet var fra 115 til 390 millioner fat før boringen- Vi har fått redusert usikkerheten, men vi kommer tilbake til tallfestingen i 2019, sier norgessjef i Lundin Kristin Færøvik til DN.
Det var riggen Leiv Eriksson som boret avgrensningsbrønnen i Barentshavet, og produksjonsvolumet ble sendt inn i tankskipet Teekay Scott Spirit og skal leveres til Mongstad og deretter solgt.
Petroleumslisens 609, hvor brønnen er lokalisert, er operert av Lundin Norway. Selskapet har en eierandel på 40 prosent av lisensen, og partnerene DEA Norge og Idemitsu Petroleum Norge har en eierandel på 30 prosent hver.
Oljedirektoratet skriver at Lundin og partnere vil jobbe med en utbyggingsløsning for funnet.
Det såkalte «svinnet» er lavere enn tilsvarende periode i fjor. Om lag 1,5 millioner færre fisk har dødd merdene i Hordaland, men fremdeles er svinnet på et høyt nivå.
Regiondirektør i Mattilsynet, Ole Fjetland, mener det er på høy tid at oppdrettsnæringen samarbeider mer om bedre fiskehelse for å heve fiskehelsen i merdene.
Noe av det som bekymrer fiskehelsetjenesten er at det så langt i år har vært fire utbrudd av den svært smittsomme og farlige virussykdommen ILA (infeksiøs lakseemeni) i Hordaland og Sogn og Fjordane.
Det er den samme sykdommen som i sin tid la hele laksenæringen i Chile og på Færøyene i ruiner.
Nesten 70 oppdrettsanlegg i de to fylkene er nå pålagt flere former for restriksjoner for å hindre smittespredningen i fjordsystemet.
ILA-utbrudd
ILA-utbruddene i Hordaland har skjedd i Lerøys to anlegg, Storoksen på Askøy og Buholmen i Austevoll samt og anlegget Altanes i Bjørnefjorden som selskapet Bolaks driver.
I tillegg kommer Bakjestranda, som drives av Nordfjord forsøksstasjon i Sogn og Fjordane.
I fjor hadde Hordaland og Sogn og Fjordane to ILA-utbrudd, og året før var det ingen.
Slutter å spise
Samtidig viser tall fra Veterinærinstituttet at antall oppdrettsanlegg med laksesykdommen PD (pankreas disease) nå er 10 flere enn på samme tid i fjor.
PD er også en virussykdom. Den fører til at fisken slutter å spise, veksten blir lav og det er høy dødelighet.
Fjordene på Vestlandet regnes som gjennominfiserte av PD, og i Hordaland var det i perioden til og med august i fjor 40 oppdrettsanlegg med påvist PD.
Sprer seg raskt
Nå er Norge delt inn i såkalte produksjonsområder, og de to produksjonsområdene som omfatter Vestlandet har 53 anlegg med PD-utbrudd. I enda 70 anlegg foreligger mistanke om sykdomsutbrudd.
Fagdirektør ved Veterinærinstituttet, Brit Hjeltnes, sier situasjonen på Vestlandet er vanskelig, og sykdommen sprer seg raskt mellom anleggene.
– I fjor steg PD-tallene voldsomt i løpet av høsten. Grunnen var sannsynligvis at det kom en ny forskrift i september i fjor som påla økt screening av fisken for PD-viruset. Sykdommen ble da oppdaget tidligere. Det gjenstår å se hvordan denne høsten utvikler seg, sier Hjeltnes til Bergens Tidende.
Hun mener også det er uunngåelig at næringen får spredte utbrudd av ILA, og at sykdomstilfeller vil vende tilbake.
– Samtidig ser vi at helsen til oppdrettsfiskens gjeller – fiskens lunger – er svekket de siste årene. Det reduserer fiskens generelle helsetilstand. Det er næringen selv som melder om de økte problemene, sier Hjeltnes.
Færre fisk dør i merdene
Ifølge tall fra Fiskeridirektoratet var svinnet i merdene i Hordaland frem til og med august i år, 7.667.000 fisk
Det er en nedgang sammenliknet med rekordåret i fjor, da 9.240.000 laks og regnbueørret døde i tilsvarende periode. Hordaland var i fjor det fylket med aller mest dødsfisk, der svinnet i merdene utgjorde 22,5 prosent av all fisk som ble satt ut.
På landbasis er svinnet hittil i år 34.278.000 fisk, mot 35.312.000 i tilsvarende periode i fjor.
«Svinnet» inkluderer «dødsfisk, rømming, fisk som er destruert, utkast ved slakteri eller transport, fisk som er tatt av rovfisk/rovdyr og uregistrert svinn.» Ofte dør mye fisk når fisken avluses med kjemikalier eller varmtvannsbehandling.
Flere rømmer
Når det gjelder antall rømninger går tallene i motsatt retning.
For 2018 har Fiskeridirektoratet ved utgangen av august mottatt 25 rapporter om rømningshendelser fra oppdretterne selv. De omfatter om lag 144.500 laks og regnbueørret.
Det er mangedobling i forhold til i fjor da bare 20.000 fisk var rapportert som rømt.
Vil tømme sjøområder for fisk
Regiondirektør i Mattilsynet, Ole Fjetland, mener problemene i merdene må sees under ett.
– Vi kan ikke løse alle disse utfordringene med at Mattilsynet gjør stadig nye vedtak eller oppdrettsmerdene får stadig nye behandlinger. Ingen andre områder har så mye oppdrettsfisk som Hordaland. For å holde smittepresset nede trenger vi en god anleggsstruktur. Det har vi ikke i dag, sier Fjetland.
Med det mener han at større sjøområder med jevne mellomrom tømmes helt for fisk. Gjøres dette mellom hver fiskegenerasjon som settes ut, reduseres smittepresset i sjøen og man forhindrer at smitte overføres fra en generasjon til en annen.
Les også: – Nye og bedre lokaliteter er nødvendig for å skape bærekraftig vekst
Men for å få det til må oppdretterne samarbeide bedre enn i dag.
– Vi skulle ønske oss en næring som var mer opptatt av å ta fatt i de bakenforliggende årsakene til utfordringene, og ikke så mye på å klage på de vedtak Mattilsynet fatter, sier Fjetland.
Les også: Laksetopp gir oppdretterne skylden for dårlig rykte
Lerøy Seafood er en av de store oppdretterne på Vestlandet. Ifølge konserndirektør havbruk, Stig Nilsen, har selskapet ILA-tall på nivå med fjoråret.
– Antall tilfeller med påvist PD-virus har dessverre vært stabilt over en lengre periode, vedgår Nilsen.
Han viser til at det har vært arbeidet for få finne en vaksine mot PD, og at selskapet har store forventninger til at en ny vaksine som er tatt i bruk kan bedre situasjonen.
Når det gjelder rømming fastholder Nilsen at selskapet har som mål null rømninger. Det har de ikke klart i år.
– Dessverre har vi hatt hendelser i Hordaland som har medført at noen hundre regnbueørret har rømt. Det er beklagelig.
Kan bli bedre
Når det gjelder svinn, regner Nilsen med at Lerøy i år vil få bedre overlevelse i merdene enn tidligere år.
– Mattilsynet etterlyser bedre samarbeid mellom oppdretterne for å få smitte ut av fjordsystemet. Er tiltaket som foreslås fornuftig?
– Ja, mer samarbeid og bedre koordinering av brakkleggingene vil være en fordel. Samtidig er det behov for større grad av samhandling mellom næring og tilsyn. Etter at Mattilsynet opphevet soneforskriften for regionen i 2017, har vi fått en situasjon hvor brakkleggingssonene stykkes opp og etableres noe tilfeldig. Både næring og tilsyn har et potensial for forbedring. Næringen gjennom styrket samhandling. Mattilsynet gjennom mer helhetlig tilnærming og i mindre grad «sak til sak behandling», mener Nilsen.
Prisen var mandag formiddag 80,94 dollar per fat, men fortsatte å klatre utover dagen og lå mandag kveld på 81,36 dollar fatet. Dette er det høyeste nivået siden november 2014.
Prishoppet kommer etter at Organisasjonen av oljeeksporterende land (OPEC) og andre globale produsenter har ignorert press fra USAs president Donald Trump om å redusere oljeprisene.
Det bekrefter maritime myndigheter i Puerto Montt, ifølge flere chilenske medier. Det skal ha tatt rundt en uke å fjerne rundt 100 tonn laks, som har gått i oppløsning og blitt til en flytende masse. Ifølge rapportene skal alt ha gått etter planen, skriver iLaks.
Fra tømmingen av «Seikongen». FOTO: Intendencia Región de Los Lagos
Forliste i oktober i fjor
«Seikongen» forliste ved ved landsbyen Chonchi, like sør for Castro på Isla Chiloé i sørlige Chile i oktober i fjor.
Hevingen av brønnbåten ble først fullført i begynnelsen av august. Kort tid etterpå starter slepingen av båten mot havnebyen Talcahuano, men den ble nektet å legge til havn av byens borgermester.
Han fryktet at den råtne laksen ville utgjøre en helserisiko for befolkningen. Båten ble også nektet anløp til flere andre havner.
Båten har den siste tiden ligget utenfor Puerto Montt i påvente av en løsning.
Fra tømmingen av «Seikongen». FOTO: Intendencia Región de Los Lagos
Desinfiseres
Fylkesmann i Los Lagos, Harry Jürgensen, bekrefter til Soy Chile, at avfallet fra båten skal transporteres til et anlegg eid av Fiordo Austral.
Her skal avfallet tørkes om til slam, før det godkjennes av det chilenske helsedepartementet, og kjøres ut til et deponi i kommunen Osorno i Los Lagos-regionen.
«Seikongen» skal nå desinfiseres. Deretter blir brønnbåten fraktet til en havn. Det er ennå ikke avgjort hvilken havn dette blir.
Eier av brønnbåten, Empresas Maritimas of Chile, opplyser søndag til Bio Bio Chile at de skal reparere båten og få den i drift igjen.
Grieg NLs oppdrettsprosjekt i Newfoundland og Labrador består i å utvikle en betydelig produksjon av laks i Placentia Bay, Newfoundland.
Det skriver iLaks.
Ifølge kontrakten blir AKVA group, via sitt canadiske datterselskap AKVA Group North America, eksklusiv leverandør av fôringssystemer og fôrflåter for perioden frem til 2026.
Les også: Grieg-gruppens milliardprosjekt i Øst-Canada får grønt lys
Flåtene skal bygges lokalt, og kontrakten omfatter minst åtte flåter.
Det endelige antall lekter er avhengig av endelig antall lisenser og lokaliteter utstedt og godkjent av provinsen Newfoundland og Labrador og føderale myndigheter, fremgår det av en børsmelding fra AKVA group.
Avsluttende salgskontrakter bestemmes av AKVA group og Grieg NL når endelig utforming av fôrflåter er avtalt.
Leveransen er anslått å begynne med de første tre flåtene i andre kvartal 2020.