Point Resources har utløst en opsjon og forlenger kontrakten med Aker Solutions for vedlikehold og modifikasjoner på Jotun A, Jotun B, Balder og Ringhorne i Nordsjøen.
Det skriver Point Resources i en pressemelding torsdag.
Forlengelsen gjelder fra slutten av året og løper til juni 2022.
Kontrakten mellom Point Resources og Aker Solutions ble først signert i juni 2012.
I mai avdekket Petroleumstilsynet alvorlig regelbrudd da et stigerør på 15 tonn falt åtte meter på Jotun B.
De jublet da beskjeden kom. Nå klapper de.
For da fagforbundet Lederne skulle arrangere energikonferanse, sto opprinnelig olje- og energiminister Terje Søviknes på programmet.
Da han gikk av, var spørsmålet om den nye statsråden ville ta turen i stedet. Og det ville Kjell-Børge Freiberg, skriver Aftenbladet.
Derfor løfter applausen stemningen på flyplasshotellet på Sola. Forbundsleder Audun Ingvartsen i Lederne håper på en statsråd som vil tale oljebransjens sak, basere oljeåpning av Lofoten på fakta og ikke følelser.
Og siden den nye statsråden ikke bare bor i Vesterålen, men har vært positiv til en konsekvensutredning, er håpet nå at han nå skal se på om det omstridte området kan åpnes.
Og det skulle Kjell-Børge Freiberg gjerne gjort. Men det er ikke så enkelt. For Freiberg er klar på at så lenge denne regjeringen sitter, blir det ingen konsekvensutredning.
– Synes du det er dumt?
– Jeg har hatt et annet standpunkt ganske lenge. Og hadde det vært opp til Hadsel kommune i perioden jeg var ordfører (fra 2007 til 2015, red. anm.) ville oljevirksomhet utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja vært konsekvensutredet for ti år siden, sier Freiberg til Aftenbladet.
Karl-Eirik Schjøtt-Pedersen, tidligere statsråd for Arbeiderpartiet og nå admininstrerende direktør i bransjeforeningen Norsk olje og gass, deler historier med fersk oljestatsråd Kjell-Børge Freiberg. Foto: Fredrik Refvem
Beholde Equinor-aksjene
Med jobben som oljestatsråd følger også en stor eierpost i Equinor, siden det er Olje-og energidepartementet som forvalter statens andel på 67 prosent av aksjene i selskapet – som Freiberg også omtaler som Statoil, før han korrigerer seg selv.
– Var du enig i navneskiftet til Statoil?
– Jeg bare registrerer at når du skal døpe unger og ha navn på selskap blir det alltid debatt. Nå heter de Equinor og det vil jeg forholde meg til, selv om jeg også kan bomme og si Statoil. De har gjort sine vurderinger, og slik jeg kjenner selskapet, pleier de å være gode.
– Skal staten selge seg ned i Equinor?
– Nei.
– Hvorfor ikke?
– Regjeringen har ingen planer om det. Eierskapspolitikken ligger fast.
Den ferske statsråden kom ikke alene til Sola. Magnus Tjøstheim (rådgiver), Christian Haugen (politisk rådgiver), Håkon Smith Isaksen (kommunikasjonsrådgiver) og Lars Erik Aamot (ekspedisjonssjef i olje- og gassavdelingen i departementet) følger Kjell-Børge Freiberg vestover på første opptreden som olje- og energiminister. Foto: Fredrik Refvem
Mer olje, bedre miljø
Til forsamlingen nevner han Paris-avtalen, med togradersmålet. At vi må har mer energi og mindre utslipp. Og at verdens oljeforbruk årlig øker tilsvarende produksjonen fra norsk sokkel.
For olje- og energiministeren er det ikke nødvendigvis noen motsetning mellom fossile brennstoff og klimakampen, noe han mener Paris-avtalen støtter.
– Verden skal derfor i mange år kunne bruk lønnsom, ren og sikker produsert norsk olje, samtidig som klimamålene skal nås. Det tjener Norge på, det tjener verden på, og det er bra for Norge og bra for verden, sier Freiberg.
Så gjentar Frp-ministeren budskapet både tidligere statsråder og Equinor gjentatte ganger har sagt: Å erstatte kull med gass er et kostnadseffektivt klimatiltak. Og derfor er gass og klimatiltak to ting som går hånd i hånd.
– På norsk sokkel stiller vi strenge krav til klimautslipp, og oljeselskapene har økonomisk egeninteresse av å ha lave utslipp. Politiken virker. Vår olje- og gassproduksjon har i snitt betydelig lavere utslipp enn verdensgjennomsnittet. Derfor er det bra også for klimaet at mest mulig olje som produseres globalt, hentes opp i Norge, sier Freiberg.
– Hvor troverdige er Equinor og andre oljeselskap som bredere energiselskap og aktører i klimakampen?
– Hver dag gjøres det en fantastisk jobb, med et ønske om å gjøre ting bedre og mer effektivt. Jeg pendler mye og møter mange folk som jobber i bransjen. De forteller om hva de holder på med og gleden over det de gjør. Og da blir jeg stolt. Norge er langt framme, og vi er best på karbonfotavtrykk og det å produsere olje med lite utslipp. Og det er noen som har gjort at vi har kommet dit, og de skal ha honnør.
Samtidig er ikke statsråden fornøyd med å være best.
– Det er bra at vi er der vi er, og at vi er best i klassen, men vi skal videre. Og her virker det norske systemet, siden høy kostnad på utslipp gjør at selskapene er interessert i å utvikle ny teknologi og slippe ut mindre.
– Hva mener du med «ren norsk olje»?
– At de gjennomsnittlige CO?-utslippene fra produksjonen av olje og gass norsk sokkel er vesentlig lavere enn de globale, sier Freiberg.
For framtiden
Når en åpning av nye leteområder for oljebransjen ikke kan skje utenfor Lofoten, er det Barentshavet som gjelder. Her er to felt i drift, Snøhvit med gass og Goliat med olje, mens oljefeltet Johan Castberg er under utbygging.
Tidligere oljeminister Terje Søviknes fikk omfattende kritikk for hvordan Goliat-feltet var blitt håndtert, etter omfattende sikkerhetskritikk og debatt rundt lønnsomhet for Norge.
Freiberg vil ikke gå inn i Goliat-diskusjonen nå.
– Jeg har kjennskap til prosjektet og har registrert at det har vært diskusjon rundt Goliat. Men dette er min tredje dag på jobb. Jeg ønsker ikke å kommentere på enkeltsaker og enkeltfelt før jeg har fått satt meg inn i alle relevante fakta.
Han kaller oljebransjen Norges viktigste og suverent største næring, med stor betydning for lokalsamfunn i hele landet – også i Lofoten. Men olje- og gassressurser varer ikke evig. Nye felt må finnes for at arbeidsplassene til 170.000 personer skal ha en framtid, påpeker olje- og energiministeren.
– Heldigvis er det god aktivitet på norsk sokkel nå, og jeg er overbevist om at framtiden er lys. Men det betyr mye for mange at oljeselskapene får nytt areal de kan lete i. Hvis de ikke får tilgang, kommer det heller ikke nye prosjekt i framtiden. Man kan ikke være mot petroleumsaktivitet og for ringvirkninger.
På spørsmål fra salen om hva han tenker om tidligere olje- og energiminister Tord Liens utsagn om at de som skal avslutte norsk oljeindustri ikke er født ennå, svarer Freiberg kjapt.
– Et vakkert, fantastisk sitat!
I den månedlige offshore-rapporten til skipsmeglerselskapet Lorentzen & Stemcoco kommer det frem at det globalt er godkjent 45 nye offshore-prosjekter, så langt i 2018. Selskapet siterer Rystad Energy.
Subsea tie-backs stikker seg ut som det mest foretrukne prosjektformen i 2018. Tilsammen har det blitt godkjent subsea tie-back-prosjekter for 26 milliarder dollar til nå i år – omtrent 218 milliarder norske kroner.
I tillegg forventer analytikerne at kontrakter for ytterligere 7 milliarder dollar skal deles ut i løpet av resten av året.
Totalt beregner selskapet at det vil bli disponert 92 milliarder dollar – omtrent 774 milliarder kroner – offshore i løpet av året.
Tilbudsside-bekymringer
Lorentzen & Stemcoco skriver også at bekymringer for at et krympende tilbud av olje overgår bekymringer for handelskrig og medførdende lavere BNP – noe som kan gi en svakere etterspørsel etter olje.
– Disse tilbudsside-bekymringene er tydelig mer i fokus enn noe reduksjon i etterspørsels-siden som følge av handelsfriksjon, skriver Lorentzen & Stemcoco.
Ifølge analytikerne i selskapet synker den Iranske oljeeksporten raskere enn ventet. Ved hjelp av å spore oljetankere er det beregnet en omtrentlig nedgang i oljeeksport fra Iran på mellom 0,5 og 0,6 millioner fat per dag.
Forsiktig oppgang i oljeproduksjon
I USA synker oljelagrene, og produksjonen har vært svakere enn ventet de første to ukene av august. Produksjonen tok seg imidlertid opp i siste halvdel av måneden, og landets produksjon ligger nå på 11 millioner fat olje per dag, skriver Lorentzen & Stemcoco.
Oljeeksporten fra OPEC viser en svak oppgang i august, fra 32,2 millioner fat olje per dag til 32,4 millioner fat per dag i slutten av måneden. Saudi Arabia var predikert til å stå for en økning på 0,1 millioner fat per dag.
Onsdag ettermiddag kommer det meldinger fra OPEC som mener at etterspørselen etter olje komme til å overstige 100 millioner fat per dag, det skriver E24.
I den månedlige offshore-rapporten til skipsmeglerselskapet Lorentzen & Stemcoco kommer det frem at det globalt er godkjent 45 nye offshore-prosjekter, så langt i 2018. Selskapet siterer Rystad Energy.
Subsea tie-backs stikker seg ut som det mest foretrukne prosjektformen i 2018. Tilsammen har det blitt godkjent subsea tie-back-prosjekter for 26 milliarder dollar til nå i år – omtrent 218 milliarder norske kroner.
I tillegg forventer analytikerne at kontrakter for ytterligere 7 milliarder dollar skal deles ut i løpet av resten av året.
Totalt beregner selskapet at det vil bli disponert 92 milliarder dollar – omtrent 774 milliarder kroner – offshore i løpet av året.
Tilbudsside-bekymringer
Lorentzen & Stemcoco skriver også at bekymringer for at et krympende tilbud av olje overgår bekymringer for handelskrig og medførdende lavere BNP – noe som kan gi en svakere etterspørsel etter olje.
– Disse tilbudsside-bekymringene er tydelig mer i fokus enn noe reduksjon i etterspørsels-siden som følge av handelsfriksjon, skriver Lorentzen & Stemcoco.
Ifølge analytikerne i selskapet synker den Iranske oljeeksporten raskere enn ventet. Ved hjelp av å spore oljetankere er det beregnet en omtrentlig nedgang i oljeeksport fra Iran på mellom 0,5 og 0,6 millioner fat per dag.
Forsiktig oppgang i oljeproduksjon
I USA synker oljelagrene, og produksjonen har vært svakere enn ventet de første to ukene av august. Produksjonen tok seg imidlertid opp i siste halvdel av måneden, og landets produksjon ligger nå på 11 millioner fat olje per dag, skriver Lorentzen & Stemcoco.
Oljeeksporten fra OPEC viser en svak oppgang i august, fra 32,2 millioner fat olje per dag til 32,4 millioner fat per dag i slutten av måneden. Saudi Arabia var predikert til å stå for en økning på 0,1 millioner fat per dag.
Onsdag ettermiddag kommer det meldinger fra OPEC som mener at etterspørselen etter olje komme til å overstige 100 millioner fat per dag, det skriver E24.
Siden 2009 har det ikke vært samlet inn tall over norske sjøfolk. Da sluttet Rederiforbundet å samle inn opplysninger, mens Statistisk sentralbyrå (SSB) sluttet allerede i 1998.
Tidligere i år besluttet næringsminister Torbjørn Røe Isaksen (H) at det igjen skulle samles inn tall, og nå foreligger oversikten fra SSB.
Les også: Nå skal Røe Isaksen telle norske sjøfolk
Den viser at det gjennom 2017 var i gjennomsnitt 19.809 norske sjøfolk på norske skip. Statistikken omfatter personer med norsk fødselsnummer og maritimt arbeidsforhold, registrert blant bedriftene som omfattes av rapporteringsplikten til den såkalte A-ordningen.
Dette er en nedgang fra 20.739 i 2016 og 21.232 i 2015.
– Fornøyd
Næringsministeren er likevel fornøyd med tanke på den maritime krisen Norge har vært gjennom i kjølvannet av de fallende oljeprisene.
Les også: Disse grafene viser norske sjøfolks historie
– Disse tallene viser to ting. Først og fremst at det fortsatt er mange sjøfolk i Norge. Oljeprisfallet var en skikkelig trøkk for næringen, og mange sjøfolk mistet jobben. Dessuten ser vi at antallet gjennom denne perioden har holdt seg ganske stabilt, konstaterer han overfor NTB.
Røe-Isaksen mener tiltakene som regjeringen har satt i gang, med en aktiv politikk for å få rederiene til å flagge skipene sine hjem til Norge, har ført fram. Han sier at nettolønnsordningen har vært viktig for å opprettholde antallet norske sjøfolk.
Oversikten viser at antall sysselsatte norske sjøfolk på utenlandske skip har gått ned, mens det har gått opp i de norske skipsregistrene.
– Antall arbeidsledige sjøfolk går ned, og jeg tror at vi over tid vil se at det blir flere norske sjøfolk på norskregistrerte skip. Jeg regner med vekst framover, sier han.
– Overrasket
Røe-Isaksen sier at han ble mildt sagt overrasket da han overtok som næringsminister i januar, og fant ut at det ikke lenger fantes en oversikt.
– Det var tall litt her og litt der, men ingen nøyaktig oversikt. Dette mener jeg er viktig for å kunne se hvor mange som jobber på sjøen til enhver tid, ikke minst for å se hvordan utviklingen har vært over tid, sier han.
Røe-Isaksen legger til at departementet nå vil fortsette med å bestille disse tallene jevnlig framover.
Må analyseres
Torsdag skal Sjømannsforbundet delta på et møte i departementet der tallene skal analyseres nærmere.
Forbundsleder Johnny Hansen sier at de nye tallene viser at den anslagsvise oversikten forbundet har operert med, er ganske nær de tallene som departementet nå har fått fra SSB.
Men Hansen avventer nærmere informasjon om grunnlaget og om hvilke stillinger som er tatt med i oversikten.
Det Bergen-baserte selskapet Offshore Sensing står bak verdenssensasjonen, som har fått tittelen som verdens første autonome sjøfartøy til å krysse Atlanterhavet.
Skipet har seilt sin egen sjø i to og en halv måned, i konkurransen «Microtransat Challenge». Den årlige konkurransen talte i dag tre deltakere, og ingen har noensinne maktet stykket å komme seg over til den europeiske siden av havet.
I år klarte en bergensk båt det.
Les også: Her styrer det autonome fartøyet rett mot lystbåten
Drevet av seil og solceller
«Sailbuoy» teller 2 meter i lengde, og strekker seg en halv meter over havoverflaten. Med seil som fremdrift, og en smart solcelledrevet datamaskin som kan posisjonere seil for å navigere, har den stått i mot harde bølger og nysgjerrige fiskeres vrede.
– Det er størst problemer med kysten. Den tåler helt fint å bli overkjørt bli kjørt ned av et lasteskip, men bare spretter unna. Hurtiggående katamaraner tåler den nok ikke, og vi har flere ganger opplevd at fiskere har plukket opp båten eller prøvd på det, sier daglig leder for Offshore Sensing, David Peddie.
Båten brukte 80 dager på å slingre seg over totalt 5 100 kilometer over havstykket på 3000 kilometer.
Via satellitt har Peddie kunnet holde følge med båten på dens ferd over Atlanterhavet, med dataleveranser på timesbasis. Han har også kunnet gi den beskjeder, som for eksempel å unngå oljeplattformer.
Les også: Dette selvkjørende norske skipet vekker oppsikt
Spin-off fra Christian Michelsen Research
Han har selv båret frem båten, først som forsker på Christian Michelsen Research (CMR) i Bergen. Etter at båten startet som et deltidsprosjekt for 12-13 år siden, ble selskapet Offshore Sensing skilt ut i 2014. Fortsatt sitter CMR med størst eierskap i selskapet. Peddies eget selskap og BTO har de nest største aksjepostene.
Fra 2014 begynte det Fantoft-baserte selskapet å selge de autonome båtene kommersielt. I 2017 hadde de et overskudd på en halv million kroner. 2018 lover enda bedre.
18. september er autonome skip tema på Sysla Live i Grieghallen. Les mer om arrangementet her.
– Typisk er det forskningsmiljøer som har kjøpt den. Industri sitter litt lengre inne, sier Peddie.
– Båten brukes til å gjøre målinger på havet. Det er ekkolodd på den, så man kan lete etter fisk. Den kan måle bølger, vær, vind, salt, temperatur eller oksygen i vannet.
Les også: Her skal verdens første selvkjørende kontainerskip bygges
– Et bidrag som viser at dette virkelig virker
Ørnulf Jan Rødseth har jobbet mye med autonome skip, og er leder for Forening for autonome skip. Han sier at det er imponerende hva Offshore Sensing har fått til.
– Det er fascinerende. For overvåkning og testing som krever nokså lite energi, er dette fantastisk interessant, sier han.
– Samtidig har det antakelig begrenset anvendelse for det jeg holder på med. Robustheten er på en helt annen måte enn hva et skip kan være, og det er ikke så stort skadepotensial. Det er nok ikke veldig avanserte antikollisjonssystemer i dette. Uansett er det et bidrag som demonstrerer at teknologien virkelig virker, sier han.
Da «Sailbuoy» kom til Irland, hadde Peddie en avtale om at noen skulle plukke opp båten. Det klarte de ikke, og båten satte dermed seil for Bergen. Overfarten fra Irland til Bergen via Shetland er ventet å ta halvannen måned.
Onsdag publiserte Sysla en gjennomgang av kvartalsrapportene til de fem største børsnoterte offshorerederiene i Norge.
Kun et av rederiene endte i pluss i andre kvartal. Samlet hadde selskapene et negativt resultat på 1,4 milliarder i kvartalet.
Les også: Kun ett offshorerederi i pluss i andre kvartal
Analytiker anbefaler opplag
Inge Moy, offshoreanalytiker i Westshore Shipbrokers, sier til Sysla at de ikke vil kommentere kvartalsresultatene i seg selv, men at de registrerer at inntjeningen ikke er god nok til å dekke tapene.
Derimot ser ikke markedet veldig lyst ut utover høsten, sier Moy.
Inge Moy. Foto: Westshore Shipbrokers
– Et stort antall rigger går av kontrakt inn mot vinteren, der det faktisk er 34 prosent færre rigger på kontrakt sammenlignet med i dag. Dette gjør at det er for mange båter i markedet. Vår anbefaling er at båtene legges i opplag i denne perioden, sier Moy.
En annen Westshore-megler, Gøran Røstad, sa til Sysla for en måned siden at omtrent 40 skip må ut av markedet for å skape balanse.
En gjennomgang av kvartalsrapportene viser at flåtene for de fem nevnte rederiene ved utgangen av andre kvartal ser slik ut:
Solstad Farstad: 141 skip. 47 av dem i opplag.
Dof: 67 skip. 5 av dem i opplag.
Siem Offshore: 41 skip. 4 av dem i opplag.
Havila: 23 skip. 4 av dem i opplag.
Eidesvik: 22 skip. 8 av dem opplag.
Prøv vår nye skipstjeneste Skipsdata, og få oversikt over skipene på norsk sokkel.
Dårligere marked enn forventet
På lengre sikt ser utsiktene bedre ut, sier Moy.
– Oljeselskapene tjener mer penger enn de noen gang har gjort, og skal investere mye og bore mange nye brønner. Det skal aktiveres og kontraheres en rekke nye rigger neste sommer, der det vil bli en ti prosents økning i antall rigger på jobb neste sommer, sier han.
Med andre ord vil markedet gå inn i en voldsom bølgedal i vinter, og en påfølgende topp til sommeren.
– Det har vært reaktivert ganske mange skip i forventning om det bedrede markedet, men markedet var dårligere enn forventet. Dermed fikk man en dårlig balanse, spesielt på PSVer i britisk sektor, sier han.
I et nytt dokument Oljefondet har offentliggjort, krever fondet at selskapene i deres portefølje tar grep for å stoppe forsøplingen av havet.
– Styrer bør forstå de videre miljømessige og sosiale konsekvensene av deres forretninger, skriver de i rapporten.
Fondet lister opp fire punkter som rettesnor for selskapene:
Integrere bærekraft i havet i sine strategier
Integrere materielle havrelaterte risikoelementer i deres risikostyring
Vise åpenhet om prioriteringer og rapportere parametre og mål
Opptre ansvarsfullt og transparent i havrelatert forvaltning
Forsøplet strand i Aten. Foto: Thanassis Stavrakis/AP Photo
Overfor E24 sier direktør i Oljefondet, Yngve Slyngstad at punktene er forventninger til styrene om at de må tenke gjennom følgene av sin aktivitet med tanke på omgivelsene.
– Vi kommer ikke til å si konkret hva de skal gjøre, men det vi ber om er at de rapporterer mer om hva de gjør, sier han til nettavisen.
Les hele dokumentet her (ekstern lenke).
Har utelukket selskaper før
At Oljefondet går ut med forventninger til selskapene i deres portefølje er ikke nytt. Tidligere har de utelukket selskaper på bakgrunn av mistanke om grov korrupsjon, barnearbeid, grove overtramp på menneskerettighetene og andre etiske normer. Oljefondet har tidligere utelukket flere selskaper fra sin portefølje, på bakgrunn av brudd eller mistanke om brudd på deres retningslinjer.
At de nå tar grep for å stoppe forsøplingen i havet, hører sammen med et ledd i en langsiktig finansiell strategi for å sikre verdien i Oljefondets portefølje. Slyngstad sier til E24 at han tror mange selskaper ikke har tatt inn over seg at investorer ber dem tenke over forholdene som påvirker investorene langsiktig.
Tidligere har han sagt til samme avis at selskaper må gjøre mer enn bare å tjene penger.
Hvordan skal vi leve av havet i fremtiden? Erna Solberg og Ole-Eirik Lerøy er blant gjestene på Sysla Live 18. september for å svare på det.
Alvorlige konsekvenser
Oljefondet har aksjeposter i 946 selskaper som er mer enn 20 prosent eksponert mot havet. Det tilsvarer en samlet verdi av 475 milliarder kroner, drøye åtte prosent av den totale aksjebeholdningen i oljefondet.
Fakta
Forlenge
Lukke
Oljefondets havinvesteringer:
Statens pensjonsfond utlands investeringer i selskaper som har mer enn 20 prosent eksponering mot havet.
Tall i milliarder kroner.
Forvaltning av havressurser:
Matprodusenter: 124
Foredling av sjømat: 59,1
Havfiske: 1,5
Forurensning til havs:
Shipping: 33,7
Marin turisme: 9,3
Offshore olje og gass: 48,0
Forurensning fra land:
Mat og drikkevarer: 62,1
Plastemballasje, produksjon og salg: 210,3
Avfall og avfallsvann: 32,8
Ny bruk av havet:
Fornybar energi: 12,4
Oppdrettsbransjen: 0,4
Totalt: 475,1 milliarder kroner. (Sammenlagt er tallet høyere, fordi noen selskaper er aktive i flere bransjer).
Kilde: Statens pensjonsfond utland (tall per 15. mai 2018)
Dersom selskapene ikke har gode planer for å hindre plastforsøpling og utslipp til havet, kan det få alvorlige følger både for havmiljøet og for dem selv, sier Slyngstad til E24.
– Dette kan være noe selskapene kommer til å føle direkte i form av beskatning eller reguleringer, eller tap av anseelse og oppfatningen av om de har en ansvarlig forretningsvirksomhet som gjør at de får lisens til å operere på lang sikt.
Prosjektet heter “Maritim kompetanse i en digital fremtid” og lanseres onsdag.
Det er Sjøoffiserforbundet, Rederiforbundet, akademia og utvalgte bedriftsledere som står bak prosjektet. Sluttrapporten skal leveres i februar neste år.
Nå har dette skipet en digital tvilling
– Norske sjøfolk har i flere tiår brakt med seg sin erfaring og kunnskap inn i bedrifter i den maritime klyngen og er helt avgjørende for mye av den innovasjonskraften som finnes i denne næringen. Hvis den norske maritime klyngen skal fortsette å være verdensledende, er det viktig at vi har gode utdannings- og forskningsinstitusjoner og den riktige kompetansen for fremtiden. Derfor går nå arbeidstaker og arbeidsgiversiden sammen for å kartlegge fremtidens behov, uttaler Hans Sande i Sjøoffiserforbundet i en melding.
– Fantastisk mulighet
Ifølge Rederiforbundets konjunkturundersøkelse er it-kompetanse noe av det det vil være størst behov for i årene framover.
Disse kjemper om shippingdataene
– Det teknologiske skiftet vi står overfor, kan bli en fantastisk mulighet for det maritime Norge, mener administrerende direktør Harald Solberg i Rederiforbundet.
– Dette gir oss muligheten til å bygge nye maritime verdikjeder som vil gi arbeidsplasser og verdiskaping over hele landet. Samtidig er det nå vi legger grunnlaget for at næringen har den kompetansen den trenger også i en digital fremtid. Derfor er dette prosjektet så viktig, sier Solberg
– Vi har brukt 21 måneder fra vi og partnerne valgte konsept til produksjonsstart. Det er ny rekord for Equinor, uttaler Torger Rød, direktør for Prosjektutvikling i Equinor.
Selskapet melder i dag at produksjonsstart for Visund Nord IOR er planlagt allerede 2. september. Dette er to måneder før plan.
Fakta
Forlenge
Lukke
Visund-feltet
Ligger 22 kilometer nordøst for Gullfaks
Startet produksjon i 1999
Er bygget ut med en flytende bore-, prosesserings- og boligplattform
Oljen går i rørledning til Gullfaks for lagring og eksport
Visund Nord
Startet produksjon i november 2013
Ligger 10 kilometer fra Visund A-plattformen
Består av en standard havbunnsramme med to brønner koblet til Visund A
Forventede utvinnbare reserver: 29 mill. fat o.e
Visund Nord IOR er en utbygging på havbunnen med to nye brønner, begge boret av riggen Deepsea Bergen.
[Les mer om riggen Deepsea Bergen og andre rigger på vår nye tjeneste Riggdata]
Deepsea Bergen, en Aker H-3.2-rigg har boret de to brønnene.
Ved hjelp av en brønnramme, som er knyttet opp til eksisterende bunnramme på Visund, sendes oljen videre til Visund-plattformen.
Dette skal ifølge selskapet gi 13,3 millioner ekstra oljefat til det 19 år gamle Visund-feltet.
Sparte 200 millioner
Equinor skriver at Visund Nord IOR vært en hurtigutbygging med fokus på forenkling og standardisering. Kostnadene har sunket fra budsjetterte 1,5 milliarder til 1,3 milliarder.
Prosjektdirektør Tone Kristin Børslid i Equinor forklarer innsparingene slik:
– Vi utnytter eksisterende infrastruktur på en effektiv måte ved å gå via bunnrammen Visund C som ligger 70 meter unna. Den nye bunnrammen er en kopi av denne, uttaler direktøren.
– Vi har oppnådd synergieffekter med andre prosjekter og vi har til og med vært heldig med været under installasjonene.
Sikrer lengre levetid
Technip FMC har hatt ansvaret for selve arbeidet som har foregått på havbunnen gjennom en såkalt EPCI-kontrakt, som betyr at selskapet har gjort ingeniørarbeid, anskaffelser, konstruksjon og installasjon.
Bilde fra installasjonen av brønnrammen på havbunnen. Foto: Equinor
Gunnar Nakken, områdedirektør for Drift Vest i Equinor mener mindre utbygginger som kobles opp mot eksisterende infrastruktur er et eksempel på noe man vil se mer av fremover.
– Slik kan vi bygge ut nye funn til en lavere kostnad, og vi sikrer lengre levetid og dermed også arbeidsplasser på de eksisterende feltene, uttaler han.