Kategoriarkiv: Offshore.no

Forlenger rammeavtale for Solstad Farstad-skip

Solstad Farstad har fornyet rammeavtalen med det nederlandske oljeselskapet SBM Offshore for offshoreshipet Normand Installer, opplyser rederiet i en børsmelding. Avtalen gjelder for 2019 og 2020, og SBM vil bruke Normand Installer i minst 114 dager i 2019 og 105 dager i 2020. Normand Installer er eid av selskapet NISA, som er eid halvt om halvt av SBM Offshore og Solstad Farstad.

Sterk oppsving for nynotert tørrbulkselskap

Tørrbulkrederiet Star Bulk ble notert på Oslo Børs i juli i år, og la frem rapport for andre kvartal natt til onsdag. Den viser en bunnlinje på 10,7 milliarder dollar, noe som er en god stigning fra underskuddet på 10,2 millioner dollar i samme kvartal i 2017. Inntektene steg med over 50 mill. Det justerte driftsresultatet (EBITDA) endte opp på 53 millioner dollar – en økning fra 25,7 millioner dollar i samme kvartal i fjor. Star Bulk hadde en inntekt på 132 millioner dollar i andre kvartal, som utgjør en stigning på 50 millioner dollar. I rapporten skriver administrerende direktør Petros Pappas at styret er fornøyd med å kunne levere det tredje lønnsomme kvartalet på rad, og at de er fornøyde med å ha fått Arne Blystad inn i styret. Kjøpte flåten til Songa Bulk Han kom inn i styret da Star Bulk ble notert på børsen, samtidig som selskapet kjøpte flåten til Blystad-eide Songa Bulk. Ifølge Seatrade-Maritime var avtalen verdt 327,95 millioner dollar, noe som er i nærheten av 2,6 milliarder norske kroner.

Faroe har funnet mye mer olje enn de først trodde

I en operasjonell oppdatering for første halvår 2018 er det en hel del positivitet å spore fra Faroe Petroleum. Etter ytterligere evaluering av resultatene fra letebrønnen ved Iris/Hades i Norskehavet, øker selskapet ressursanslaget for funnet til mellom 63 og 322 millioner fat oljeekvivalenter. Det er OMV og Deepsea Bergen som borer på feltet. På tross av nedsalget av Folgeberg til Dyas på 15 prosent dette halvåret, øker Faroes ressurser med 44 prosent, ifølge selskapet. Varsler flere nyheter fra feltet De mener det kan komme flere nyheter fra Iris/Hades-feltet. – Det er tatt beslutning om å bore en avgrensningsbrønn i et lovende område sør for funnbrønnen, som kan bekrefte funnstørrelsen, skriver selskapet. I første halvår var produksjonen i gjennomsnitt 12.402 milliarder fat olje per dag. Neste halvår har Faroe skrudd opp produksjonsforventningene til mellom 12.000 og 14. milliarder oljefat per dag. Helge Hammer, Faroe Petroleum. Arkivfoto: Ola Myrset Økte kontantbeholdning I en kommentar til oppdateringen uttaler Faroe Norge-sjef Helge Hammer at kontantbeholdningen har økt med om lag 95 millioner kroner i løpet av dette halvåret. – Det er til tross for at vi er inne i en tung investeringsfase, sier Hammer. Han mener selskapet ligger godt an i henhold til planen om å øke produksjonene til 35.000 fat om dagen på norsk sokkel senest i løpet av 2022. I april solgte Faroe Fenja-feltet til Suncor Energy med en pris på omtrent 429 millioner kroner. De endelige halvårsresultatene slippes 18. september. Podcast link

Oljebransjen mangler arbeidskraft

I oljefylket Rogaland peker pilene oppover igjen. I år er arbeidsledigheten 3,5 prosent. Det er 26 prosent færre enn på samme tid i fjor, melder Rogalands Avis. – De fleste økonomer er enige om at ved en arbeidsledighet på 2,5 til 3 prosent, så skjer det et skifte i arbeidsmarkedet. Da går man fra et overskudd av arbeidskraft, til mangel på arbeidskraft, sier seniorrådgiver Truls Nordahl i Nav Rogaland til avisa. Han forteller at det nå begynner på bli mangel i flere sektorer, spesielt oljenæringen. – Det er ikke kjempekritisk ennå, men vi hører om økende bekymring blant bedriftene, sier han. Derfor ser Nav igjen mot utlandet, akkurat som de gjorde i «glansdagene» før oljekrisen i 2014. Men selv om ledigheten har gått ned i oljenæringen, er flesteparten av de nye jobbene midlertidige. – Selskapene er fortsatt i en omstilling. De tjener ikke nok penger til at de tør å ansette faste, sier Nordahl.

Beslutningen om hvem som skal bygge Yara Birkeland utsatt igjen

Yara er fortsatt ikke klare til å kunngjøre hvilket verft som skal bygge verdenssensasjonen. – Det er et varierende antall aktører som er potensielle. Vi er kommet langt i prosessen, men vil ikke kunngjøre noe før vi har inngått en kontrakt, sier Bjørn Tore Orvik. Utsatt flere ganger Prosjektsjefen i Yara beskrives som den viktigste drivkraften bak Yaras satsing på verdens første helelektriske- og helautonome containerskip.  Dette er ruten fartøyet skal seile. Illustrasjon: Kongsberg Opprinnelig skulle han kunngjøre hvem som fikk kontrakten med å bygge fartøyet i slutten av 2017. Så ble det utsatt til første kvartal 2018. I juni sa Orvik til Nett.no at det er seks verft som har regnet på prosjektet, hvorav flere norske. Først i månedsskiftet september / oktober venter han å kunne gå ut med hvem som skal bygge Yara Birkeland, som etter hvert skal bli verdens første autonome skip, sier Orvik nå. – Hva skyldes utsettelsene? – Hovedgrunnen er at vi vil ha på plass det som skal skje på landsiden før vi går i gang med byggingen av skipet. Melding fra Sysla: Det er mange som følger prosessen rundt Yara Birkeland med argusøyne. Flere av dem møter du på Sysla Live: Ocean 2018 i Bergen 18. september. Da intervjuer vi blant andre Morten Nakjem i FFI, Tom Eystø i Massterly og Asgeir Sørensen i Amos (NTNU) om hvordan Yara Birkeland og andre autonomiprosjekter kan snu shippingnæringen på hodet. Les mer her eller nederst i artikkelen. Mye gjenstår på landsiden Dersom alt går etter planen skal fartøyet frakte gjødsel mellom Yaras fabrikk på Herøya og havnene i Brevik og Larvik fra årsskiftet 2019 / 2020. Her blir kaien til Yara Birkeland, på Herøya utenfor Porsgrunn. Bygget er under riving, og etterpå skal kaien rives. Foto: Yara Datoen for oppstart av byggingen er avhengig av ledig kapasitet på verftet som får jobben, sier Orvik.   – Båten er bare én brikke. På landsiden er det mange utfordringer som må løses. Rivingien av bygg og kai som skal gjøre plass til det nye logistikkløsningen Yara Birkeland har startet.  Selskapet Kalmar skal levere tjenestene på land – integrert levering, kraner og autonome kjøretøy. – Feiler som regel i overgangene Kongsberg skal stå for løsningene på skipet, som er tegnet av Marin Teknikk på Sunnmøre. – Hvilke utfordringer har dukket opp når det gjelder fartøyet? – Siden vi skal bygge en båt uten ballast, er dette med stabilitet et tema. Så er det dette med overgangene mellom sjø og land, og kommunikasjon. Det er store mengder informasjon som skal sendes uten forsinkelse, sier Orvik. I videoen under ser du hvordan skipet skal operere Å få systemene på land og på båten til å snakke sammen er imidlertid den største bøygen i prosjektet. – Der det feiler, er som regel i overgangene fra ett system til et annet, og en fagdisiplin til en annen. Å bygge et batteridrevet containerskip er ikke så komplisert i seg selv. – Sammenligner du for eksempel med de elektriske fergene er mye likt. Det er stålskrog og batteridrift. Det er mer på kontraktssiden, spesielt med tanke på ansvar for interfacer, at det er litt utfordrende, sier Orvik. Artikkelen fortsetter under bildet  Denne tegningen viser hvordan hele løsningen skal se ut, inkluderer båt, kran og straddle carrier. Illustrasjon: Yara Autonomi kompliserer I tillegg er det komplisert  å implementere den autonome funksjonaliteter i etterkant av den manuelle løsningen fartøyet skal seile med i starten.  Med hjelp av GPS, radar, kameraer og sensorer skal skipet etterhvert kunne navigere rundt annen båttrafikk og legge til og fra kai helt på egen hånd. – Løsningen forventes å være full autonom og godkjent av myndigheter 2 år etter at skipet er satt i drift, sier Orvik. Fakta Yara Birkeland Kapasitet: 120 20-fots kontainere Lengde: 79,5 meter Bredde: 14,8 meter Dyptgående fullastet: 6 meter Marsjfart: 6 knop Maksfart: 13 knop Dødvekt: 3200 tonn Batterikapasitet: 7 – 9 MWh Kilde: Kongsberg  All infrastruktur på skipet som skal muliggjøre autonom drift må imidlertid helt være klar allerede når skipet sjøsettes. Her gjelder det å se for seg alle tenkelige scenarioer: Det er mye dyrere og mer tidkrevende å endre på ting når skipet er bygget, enn å få det riktig fra starten av. – Dette er et stort prosjekt som vi jobber med hele tiden. Dersom vi ikke får noen overraskelser med så mange verdensnyheter i et prosjekt, er det en overraskelse i seg selv, sier Orvik. Ti ansatte jobber fulltid med prosjektet Ti ansatte hos Yara jobber fulltid med prosjektet. I tillegg er det eksterne prosjektorganisasjoner i Kalmar og Kongsberg involvert. Orvik tror Yara Birkeland kan endre måten vi løser logistikkutfordringer på. – Når vi først får etablert en slik løsning, har vi en veldig konkurransedyktig konstellasjon. Bjørn Tore Orvik . Foto: Kjetil Haanes, Nett.no I 2017 var det anslått at Yara Birkeland ville koste anslagsvis 25 millioner dollar, noe som er tre ganger dyrere enn et vanlig skip på samme størrelse. Men driftskostnadene vil bli kuttet med 90 prosent, ettersom det elektrisk drevne skipet hverken vil ha behov for drivstoff eller mannskap. Orvik tror også slike konsepter vil endre driftskonseptene i shipping. – Det jeg personlig tror vil skje er at logistikkselskapene vil ta initiativ til slike løsninger. Jeg tror de som vil tre inn i dette er markedet er selskaper eller innovative rederier som dagenes  rederiene ikke anser som konkurrenter i dag, sier Orvik.  Støtte fra Enova Det finnes i dag ingen helautonome fartøy i verden og det er få hel-elektriske båter. Samtidig er det bred interesse for et slikt konsept, og spredningspotensialet er derfor stort. Løsningene Yara ser for seg på sjø og land kutter til sammen 750 tonn CO2 i året og reduserer energibruken betraktelig. Enova har gitt tilsagn om 133,6 millioner kroner i støtte til prosjektet. Det selvkjørende skipet utfordrer også mangelen på regelverk. Yara er i dialog med Sjøfartsdirektoratet og Kystverket om nødvendige dispensasjoner for å kunne sjøsette et skip uten mannskap. I en krisesituasjon skal fartøyet kunne gå fra ti knop til full stopp på to båtlengder. Autonomi i vinden Autonomi til sjøs er i vinden som aldri før. I fjor omtalte Sysla DNV GLs innovasjonsdirektør Bjørn Hauglands blogg på Huffington Post, hvor han presenterte visjonen om ubemannet sjømattransport.  Samtidig meldte også Rolls Royce at de har store planer, og Siemens har uttalt at de tror Norge kan bli best i verden på ubemannede skip. På Sysla Live: Ocean 2018 intervjuer vi noen av Norges fremste eksperter om den siste utviklingen på feltet, og hvordan norske bedrifter kan posisjonere seg for å lede veien når skipsfarten automatiseres. Det er bare å booke en billett til Bergen 18. september. Les mer her.

Dof Subsea sikrer jobb til to skip

Dof Subsea melder tirsdag ettermiddag om flere nye kontrakter. Skandi Constructor skal utføre vedlikeholdsarbeid i Atlanterhavet for MHI Vestas Offshore Wind. Kontrakten begynner i slutten av årets tredje kvartal og sikrer jobb til fartøyet frem til slutten av året. I tillegg har selskapet fått mer jobb til Skandi Singapore gjennom “flere kontrakter”, ifølge Dof. Fartøyet skal bistå med ROV- og dykkerarbeid i Stillehavet for flere selskaper i løpet av årets siste kvartal.

Gikk fra opplag til å sikre seg flere års arbeid

Det er den semi nedsenkbare boreriggen COSL Pioneer som skal ut i arbeid, melder selskapet tirsdag. Riggen skal utføre produksjonsboring på prosjektet til Nexen Petroleum, Buzzard Phase II, i britisk sektor. Fra plugging til boring Ifølge meldingen skal borekampanjen gå av stabelen i februar 2019, og bestå av minst seks brønner. Selskapet forventer å bruke mellom 16 og 18 måneder på arbeidet. Det vil sikre jobb for COSL Pioneer frem til tredje kvartal i 2020, som for tiden arbeider med en pluggekampanje (P&A) på britisk side av Nordsjøen. Pluggearbeidet er også for Nexens, som er et av de største oljeselskapene på britisk sektor. I opplag utenfor Bergen COSL Pioneer startet året med å gå fra opplag ved CCB-Basen i Ågotnes utenfor Bergen, og ut det som ble et nær 12 måneders langt pluggearbeid for Nexans. – Dette er en fantastisk nyhet å dele med våre ansatte før sommeren begynner, uttalte Jørgen Arnesen, administrerende direktør i COSL Drilling Europe AS, i en pressemelding.

Varsler mulig søksmål mot Marine Harvest etter storrømming i Chile

I juli meldte Marine Harvest om en «betydelig rømming» ved anlegget Punta Redonda etter et forrykende uvær. Det sto rundt 900.000 fisk med en snittvekt på 3,4 kilo i anlegget, skriver iLaks. Felipe Riesco. FOTO: Chilenske Miljøverndepartementet En rekke chilenske medier melder nå at Felipe Riesco, statssekretær i det chilenske Miljøverndepartementet, har levert inn en klage mot oppdretteren hos Chile’s State Defense Council (CDE) i Puerto Montt. Dette er et offentlig organ som forsvarer, representerer og gir juridisk rådgivning til den chilenske staten. – Vi mener situasjonen i området er alvorlig, og har betydelige konsekvenser for miljøet. Det er derfor vi gikk til CDE for å levere klagen, slik at saken kan undersøkes, sa Riesco, ifølge El Mercurio. Han ber organet etterforske rømmingen, og eventuelt ta ut søksmål på bakgrunn av miljøskader. Ifølge loven er det CDE som eventuelt må bringe søksmålet inn for retten. Riesco, som ble statssekretær så sent som i juni, ønsker også at produksjonen skal stoppe på lokaliteten så lenge etterforskningen pågår.

Frøy Vest Rederi skaffer seg 20 meter lang servicebåt

Frøy Vest Rederi får bygget en 20 meter lang servicebåt hos Sletta Verft i Mjosundet i Aure. Det skriver selskapet i en melding. Hvor mye det skal koste å bygge båten vil ikke daglig leder i Frøy Vest Rederi, Joar Gjerde si noe detaljert om. – Dette er en kostbar investering for oss, og båten ligger i øvre sjiktet sammenlignet med tidligere investeringer. Båten har avansert teknologi og er kanskje den mest avanserte servicebåten i Frøy-gruppen, det er klart det er kostbart, sier Gjerde til Sysla. Sletta Verft, som skal bygge båten, er et lokalt eid skipsverft etablert rett etter krigen. Verftet bygger i hovedsak båter for oppdrettsnæringen. Designet av båten er gjort av Tomra Engineering i Tomrefjord. Den nylig bestilte båten skal ifølge meldingen være utrustet med det “siste innen teknologi for avanserte serviceoperasjoner spesielt rettet mot havnæringen”. I tillegg skal båten ha stor løftekapasitet og mye dekksutstyr. – Vi er svært fornøyd med å kunne velge Sletta Verft i sterk konkurranse med flere norske og utenlandske verft. Sletta er konkurransedyktig på pris og vi har lange og gode erfaringer med dem, uttaler Gjerde i meldingen.  Bygget for mulige fremtidige miljøkrav Båten vil inneholde en batteripakke med kapasitet på 170 kWh som ifølge selskapet vil redusere utslipp, minske drivstoff-forbruket og bedre komforten. Selskapet sier selv at pakken er “(…) den største batteripakken installert på større servicebåter til nå.” – Hybridløsningen medfører selvsagt en ekstrainvestering som vi håper å ha spart inn i løpet av noen år. Vi sparer ikke bare utgifter til drivstoff, men også til vedlikehold, sier Gjerde. Han mener de nå får en båt som skal være god nok for eventuelle fremtidige miljøkrav. – Vi vet at det er sterkt fokus på utslippskrav, og utelukker ikke at det kan bli spesifikke krav også for oss i fremtiden. Vi må være fremoverlente og ha båter som er bygget for fremtiden, sier Gjerde. Båten er forventet å bli levert i tredje kvartal 2019.

Kraftanalytiker frykter skyhøye strømpriser til vinteren

Tyske kjernereaktorer kan bli nødt til å redusere produksjonen, slik de franske har gjort, fordi vannet i elvene er så varmt at det ikke lenger er i stand til å kjøle ned reaktorene. Analysesjef Tor Reier Lilleholt i Wattsight tror en nedstengning av tyske kjernereaktorer kan påvirke norske strømpriser. – Dersom strømprisen stiger i Europa, vil det bidra til at norske produsenter eksporterer mer strøm i stedet for å spare vann til vinteren, sier Lilleholt til Dagens Næringsliv. Siste uke i juli falt magasinfyllingen til 60 prosent, ifølge statistikken til Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE). Lilleholt understreker at en våt høst kan reparere mye før vinteren kommer, men at en tørr høst kan forverre situasjonen. – I januar, februar og mars blir det virkelig spennende. Dersom det ikke kommer nok nedbør i løpet av høsten, så kan produsentene bli tvunget til å spare på vannet. Da kan vi fort få en økning i strømprisen på 50 prosent, til rundt 70 øre per kilowattime, sier han til avisa.