Solstad Farstad-fartøyet Far Statesman har fått kontrakt med Eni for støtte til arbeid utenfor Indonesia.
Det skriver Solstad Farstad i en børsmelding fredag.
Kontrakten er på fem måneder og begynner i juli.
Oljedirektoratet har gitt Total E&P Norge boreløyve for brønn 6406/6-5.
Brønnen skal bores fra Scarabeo 8, og gjelder boring av en undersøkelsesbrønn i utvinningstløyve 255 B.
Total er operatør med en del på 40 prosent. De andre rettshaverne er Equinor Energy med 30 prosent og Petoro med 30 prosent.
Brønnen blir boret om lag 12 kilometer nord for gassfunnet Linnorm og 270 kilometer sørvest for Brønnøysund, og skal der teste juraprospektet Jasper.
Dette er den første brønnen som blir boret i løyvet.
Oljedirektoratet har også gikk Equinor Energy boreløyve for brønn 7220/5-3, som skal bores fra Songa Enabler.
Boreprogrammet for brønnen gjelder boring av en undersøkelsesbrønn i utvinningsløyve 532, og er den niende brønnen som blir boret i løyvet.
Equinor er operatør med en del på 50 prosent. De andre rettshaverene er Eni Norge med 30 prosent og Petoro med 20 prosent.
Brønnen blir boret om lag 3 kilometer nord for gassfunnet 7220/5-2 Nuntak i Johan Castberg-feltet, om lag 245 kilometer nordvest for Hammerfest, og skal der teste juraprospektet Skruis.
Vard har et driftsresultat på minus 133 millioner for andre kvartal, mot minus fire millioner for samme periode i fjor.
Resultatet før skatt er på minus 314 millioner, mot minus 70 millioner for andre kvartal i 2017.
Ifølge Nett.no skyldes nedgangen i resultatene at verdier på bestilte skip har gått ned, samt et bokført valutatap på 110 millioner etter et byggelån til verftet Vard Pomar i Brasil.
Ordrebok på 44 skip
Vard har to skip som er klassifisert som under arbeid og et som er klassifisert som ferdig. Da verdiene ikke er som forventet da kontraktene ble inngått, bokfører Vard et tap på 122 millioner kroner på skipene.
Det er ikke kjent hvem som bestilte skipene, men Island Offshore fikk utsatt levering av offshoreskip fra Vard da offshorekrisen kom.
Et av disse ble nylig overtatt av Island Offshore etter ombygging til bruk i vindkraftindustrien.
Ved utgangen av første halvår hadde Vard en ordrebok på 19,1 millioner kroner, sammenlignet med 13,2 millioner samme til i fjor.
Ordreboken består av 44 skip, 29 med Vard-design.
Kontrakter for 10,1 milliarder
Så langt i år har verftskjempen offentliggjort kontrakter for 10,1 milliarder kroner.
Onsdag ble det kjent at den norske verftskjempen blir tatt av børs i Singapore.
Vard eier fem skipsverft i Norge, to i Brasil, to i Romania og ett i Vietnam.
De norske verftene heter Vard Aukra, Vard Brattvaag, Vard Brevik, Vard Langsten og Vard Søviknes.
Seismikkselskapene Petroleum Geo-Services (PGS) og TGS Nopec Geophysical starter et nytt 3D-multiklient-prosjekt øst i Canada.
Det skriver PGS i en børsmelding fredag.
Undersøkelsen vil dekke rundt 3400 kvadratkilometer.
Data fra prosjektet vil bli hentet med PGS Ramform Sterling, og vil bli tilgjengelig fra første kvartal 2019.
Tidligere i juli ble det klart at PGS gjør helomvending og snur blodrøde tall til solid overskudd.
Omsetningen i andre kvartal lå på stabile 239,7 millioner dollar, mot 240,5 i samme periode i fjor.
Driftsresultatet endte på 136 millioner dollar. En oppgang fra andre kvartal i fjor da PGS endte på 112,5 millioner dollar.
Samtidig har selskapet klart å snu resultatet etter skatt fra minus 32,2 millioner dollar til et overskudd på 10,4 millioner dollar.
Ifølge meldingen fra selskapet er det en kraftig reduksjon i driftskostnadene som forklarer forbedringen.
En intern granskingsrapport fra Equinor avdekker nå hva som gikk galt da strømmen gikk på Oseberg Sør, natt til fredag 14. mai.
Både hovedkraft og nødkraft var ute, og nødlys, brannvann, belysning på helikopterdekk, markeringslys i boretårn og kraner var i svart.
Midt på natten, klokken 02.59, ble 100 ansatte evakuert fra plattformen.
Granskingen viser at strømmen gikk i forbindelse med en planlagt vedlikeholdsstans. Feilen oppstod feilen da mannskapet skulle sette strømmen tilbake på hovedkraft.
– Installasjonen var nedstengt, anlegget var fritt for hydrokarboner og med ytre barrierer satt, skriver kommunikasjonssjef Bård Glad Pedersen i Equinor i en e-post til Sysla.
Oseberg Sør-plattformen startet produksjon i 2000, på Oseberg-feltet 130 kilometer nordvest for Bergen. Olje- og gassfeltet ble funnet i 1979, og er blitt utvidet med nye installasjoner flere ganger.
Tapte 190 millioner kroner
I granskingsrapporten, som Sysla har fått tilgang til, er hendelsen kategorisert som rød av Equinor. Det er den høyeste alvorsgraden Equinor bruker.
Den planlagte stansen til Equinor ble forlenget med 15 dager, noe som ble svært kostbart. Med en produksjon på 21.000 fat olje dagen, og en oljepris på 76 dollar på tidspunktet, tilsvarer tapet 190 millioner norske kroner.
Equinors eierandel på Oseberg Sør er 49,3 prosent, og oljeselskapets tap blir deretter. De andre rettighetshaverne er Petoro (33,6 %), Total E&P Norge (14,7 %) og ConocoPhillips (2,4 %).
– Klassifiseringen rød 1 knytter seg til produksjonstapet nedstengingen medførte som følge av forsinket oppstart etter revisjonsstansen, sier Glad Pedersen.
Han understreker at oljefatene ikke er borte, og at tapet som sådan er utsatt produksjon.
I andre kvartal 2018 produserte Equinor tre prosent mindre olje på norsk sokkel enn i samme periode året før. En del av forklaringen var slike planlagte vedlikehold, forklarte finansdirektør Hans Jakob Hegge til Sysla torsdag.
– Vi har hatt ti store revisjonsstanser. Ofte har første og fjerde kvartal høyest produksjon, mens andre og tredje kvartal er i vedlikeholdssesong, sa Hegge.
Fakta
Dette skjedde da strømmen gikk på Oseberg Sør
13. mai var det planlagt vedlikeholdsarbeid på Oseberg Sør.
Under revisjonsstansen gikk plattformen på nødkraft, da sikringer skulle skiftes.
Da arbeidet var ferdig klarte ikke mannskapet å legge nødaggregatet tilbake til beskyttet modus. Mannskapet begynte å feilsøke, men kom ikke i mål til klokken 23.00, og bestemte at de skulle ta opp igjen arbeidet neste dag. I mellomtiden skulle de legge over kraftforsyning til hovedkraften igjen.
Dette fikk de ikke gjort, og de så røyk og kjente en svilukt.
Nødaggregatet ville heller ikke starte igjen, og 100 arbeidere ble evakuert.
Oseberg Sør var ute av normal drift i 15 dager, frem til 7. juni. Produksjonstapet tilsvarer 190 millioner kroner.
Fant to avvik
Den direkte årsaken til strømbruddet var at to asykrone nett (hovedkraften og nødkraften) ble koblet sammen.
Equinors granskingsgruppe har funnet ut at flere sikkerhetsbarrierer ble brutt eller manglet, og at det var to avvik.
Det ene avviket er at en såkalt Is-limiter ikke var byttet ut siden oppstarten i 2000, til tross for at levereandøren anbefaler at delen skiftes ut hvert femte år.
En slik Is-limiter skal ifølge granskingsrapporten bryte feilstrømmer for å senke kortslutningsnivået på nødtavlen. Det påpekes at delen fortsatt er til testing, og det dermed ikke er klart om denne fungerte som den skulle.
Kritiserer ledelsen
Samtidig kritiseres styringen da nødkraften ikke ville skifte modus:
Ledelse og fagavdelinger samhandlet ikke godt nok sammen da de valgte å legge tilbake til hovedkraft etter at det ble problemer med å skifte modus på nødkraften.
Equinor konkluderer med at en kombinasjon av dårlig design, dårlig forståelse for systemet og dårlig samhandling hadde skyld i hendelsen.
Equinors nye kvartalsrapport er den første de legger frem etter det mye omtalte navneendringen i vår. Statoil ble til Equinor, og selskapet skulle få bort de umiddelbare assosiasjonene til både stat og olje. Det nye selskapet var et bredt energiselskap.
Resultatene for dette kvartalet viser at Equinors satsinger innen fornybar energi fortsetter å være en utgiftspost for selskapet.
– Vi hadde et veldig bra første kvartal, med mye vind og vindturbinene gikk. I dette kvartalet har det vært noe mindre vind, så det rent operasjonelle resultatet er lavere innen fornybar, sier Hegge.
Fornybar energi er så lite at det ikke har fått sin egen kolonne i det offentlige regnskapet. Under «annet», der fornybar inngår, er det notert et driftstap på 68 millioner dollar i andre kvartal. I fjor var tapet på 80 millioner dollar i samme periode.
– Det er riktig at vi ikke har skilt ut fornybar som et eget segment. Det er en del av totalen. På lang sikt vil dette endre seg, når vi vil investere fremover. I 2030 vil 15 til 20 proesnt av investeringene være innen fornybar, sier Hegge.
Hans Jakob Hegge, konserndirektør i Equinor.
Solgte mye dyrere olje
Equinor kan vise til en økning på 58 prosent i justert driftsresultat mot samme periode i fjor.
– Når vi justerer for sesong og vedlikehold, må vi tilbake til 1. kvartal i 2012 for å finne tilsvarende resultat. Da var oljeprisen på over 100 dollar, sier finansdirektør Hans Jakob Hegge i Equinor.
Derimot viser det totale resultatet en nedgang på 15 prosent sammenlignet med samme periode i fjor.
Etter 2014 dalte oljeprisen, men begynte å øke igjen i fjor. Equinor solgte olje for en gjennomsnittspris på 67,4 dollar per fat i andre kvartal i år, mot 45,1 dollar på samme tid i fjor.
Hegge sier at oljeprisen har mye av forklaringen for det gode resultatet, men at økningen ikke alene kan forklares med økningen i oljepris.
– Vi har hatt så mye lavere kostnader at vi ville også hatt et sterkt resultat med lavere oljepris. Vi har en gjennomsnittlig balansepris på 21 dollar per fat, og er med det også beredt for lavere priser, sier Hegge.
Equinor peker på at det justerte driftsresultatet har økt med 58 prosent, mens oppgangen i oljepris er på 48 prosent.
Les også: Slik spådde analytikerne Equinor-resultatet
if("undefined"==typeof window.datawrapper)window.datawrapper={};window.datawrapper["63b1U"]={},window.datawrapper["63b1U"].embedDeltas={"100":271.011364,"200":247.011364,"300":247.011364,"400":247.011364,"500":247.011364,"700":247.011364,"800":247.011364,"900":247.011364,"1000":247.011364},window.datawrapper["63b1U"].iframe=document.getElementById("datawrapper-chart-63b1U"),window.datawrapper["63b1U"].iframe.style.height=window.datawrapper["63b1U"].embedDeltas[Math.min(1e3,Math.max(100*Math.floor(window.datawrapper["63b1U"].iframe.offsetWidth/100),100))]+"px",window.addEventListener("message",function(a){if("undefined"!=typeof a.data["datawrapper-height"])for(var b in a.data["datawrapper-height"])if("63b1U"==b)window.datawrapper["63b1U"].iframe.style.height=a.data["datawrapper-height"][b]+"px"});
To felt verdsatt mer
Dog spiller oljeprisen inn på andre måter enn rene økte inntekter. Økningen får også effekt for nedskrivingene i regnskapet. Nedskrivinger på to felt på norsk sokkel er reversert, som betyr at Equinor tror feltene er mer verdifulle nå enn de gjorde før.
– Reverseringene er knyttet til endring i langsiktig oljepris og valutaprisforutsetninger, sier Hegge.
Equinor vil ikke si hvilke felt dette gjelder.
For norsk sokkel er produksjonen gått ned med 3 prosent i andre kvartal mot samme periode i fjor. Dette skyldes delvis naturlig nedgang, altså at feltene blir eldre, men også at flere felt har gjennomgått vedlikehold dette kvartalet.
– Vi har hatt ti store revisjonsstanser. Ofte har første og fjerde kvartal høyest produksjon, mens andre og tredje kvartal er i vedlikeholdssesong, sier Hegge.
Kraftverket Bujagali er Ugandas største og ett av de største i Afrika. Det ligger ved byen Jinja, der Nilen renner ut fra Victoriasjøen sentralt i landet.
Med en kapasitet på 25 megawatt, ville kraftverket vært blant de 25 største i Norge, og det dekker nesten halvparten av energibruken i Uganda, opplyser SN Power i en pressemelding. I forbindelse med salget refinansieres anlegget noe som skal gi uganderne billigere strøm i tiden som kommer.
– Dette er en stor dag for alle involverte, sier konsernsjef Torger Lien i SN Power. Avtalen sikrer Uganda ren og stabil energi i flere tiår framover. Dette er også et faktisk bevis på at vi etterlever vår strategi om å investere i fornybar energi i land under utvikling i Afrika og Asia.
Etter planen skal kraftverket overføres til den ugandiske staten i 2043, og det er ventet å ha en levetid på ytterligere 70 år.
SN Power er 100 prosent eid av Norfund, et statlig norsk selskap som er en del av norsk utviklingspolitikk. Norfund skal bidra til økonomisk vekst og bærekraftig utvikling gjennom investeringer i blant annet vannkraft og annen fornybar energi.
Electromagnetic Geoservices (EMGS) hadde inntekter på 7,9 millioner dollar i andre kvartal, noe som tilsvarer 64,3 millioner kroner. Det er en nedgang fra 8,3 millioner dollar i samme periode i 2017.
Driftsresultatet før av- og nedskrivinger (EBITDA) endte på minus 819.000 dollar, ned fra et overskudd på 2,3 millioner dollar i fjor.
Rød bunnlinje
Heller ikke bunnlinjen ser særlig positiv ut, sammenlignet med fjoråret. Resultat før skatt ble minus 6,1 millioner dollar, og etter skatt endte underskuddet på 6,2 millioner dollar.
Det tilsvarer 50 millioner kroner.
I fjor hadde EMGS et underskudd på 6 millioner dollar i andre kvartal.
Selskapet venter å fortsett ha to skip i operasjon i 2018. Et av skipene ventes å gå i Asia, mens det andre ventes å operere i Europa, Afrika og Amerika.
Venter krevende marked hele 2018
I kvartalsrapporten skriver EMGS at de venter et krevende marked for oljeservice med høy usikkerhet gjennom 2018.
Samtidig har selskapet notert en økende kommersiell aktivitet, og opplever særlig økt interesse og diskusjoner rundt potensielle multiklient-undersøkelser utenfor Norge.
Torsdag legger Subsea 7 frem resultatene for andre kvartal.
Resultatet for andre kvartal kom på 74 millioner dollar, mot 146 millioner dollar for samme periode i fjor.
Selskapet fikk et EBITDA-resultat på 186 millioner dollar i andre kvartal, mot 340 millioner dollar i samme periode i fjor.
Omsetningene steg derimot fra 1,02 milliarder dollar til 1,16 milliarder dollar, som tilsvarer 9,4 milliarder kroner.
