– Dette er ting me diskuterer i brønnbåtforeininga. Det er jo endringar i denne næringa, seier styreformann i Brønnbåteiernes Forening, Bente Lund Jacobsen, til iLaks.
Det har vore ein trend lenge. Både Nordlaks, Fjordlaks, Alsaker Fjordbruk og Erko Seafood har allereie kontrahert eigne brønnbåtar. I tillegg eig Marine Harvest halvparten av hurtigveksande DESS Aquaculture Shipping.
Denne veka vart det kjent at Blom Fiskeoppdrett, Kobbevik & Furuholmen Oppdrett, Fremskridt Laks, Fylkesnes Fisk og Engesund Fiskeoppdrett får sin eigen brønnbåt, Hordagut.
– Positivt å gå saman
Lund Jacobsen i Brønnbåteiernes Forening er usikker på om reiarlaga har byrja å uroa seg allereie no, men påpeiker at liten vekst i oppdrettsnæringa, kombinert med fleire båtar, kan tilspisse marknadssituasjonen for reiarlaga.
– Eg veit ikkje om dei er så veldig bekymra enno. Men om ein ser på talet fisk som skal fraktast, så er det ingen vekst i Norge. Den er minimal, så når det kjem fleire båtar så vert det meir konkurranse, seier ho.
– Kva tenkjer du om at oppdrettarar kontraherer eigne båtar?
– Då går dei ut i ein konkurransesituasjon kor dei aller største kan halda båtane i drift sjølv. Det er sikkert positivt når dei går saman, fordi eg trur ikkje alle oppdrettarar kan ha eigen båt i full drift.
Internasjonalt
Sunnmøringen peiker på at det òg er fleire moglegheiter utover Norges landegrenser. Frå før er allereie Sølvtrans svært aktive i utanlands, med aktivitet i Tasmania, Chile og Skottland.
– Det er bekymringsfullt om ein plutseleg skal få ein overkapasitet på brønnbåt, men brønnbåtnæringa er langt framme globalt. Det er moglegheiter til å jobbe andre stader enn i Norge, seier ho.
– Me er inne i ei spanande periode. Folk er villig til å gjere endringar. Det som er viktig er at me hevdar oss i Norge og at me held ei global profil, legg ho til.
Det skriver Wilhelmsen i en pressemelding fredag.
Syngin har spesialisert seg på automatisering av logistikk, og opererer i det amerikanske og kanadiske markedet.
Satser på digitalisering
Med kjøpet styrker selskapet sin satsing på digitale tjenester.
– Med Syngin vil vi styrke vår digitale kompetanse og være bedre rustet for å støtte kundene våre i fremtiden, sier Craig Jasienski, administrerende direktør i Wallenius Wilhemsen Group i pressemeldingen.
Wilhelmsen kjøper 70 prosent av Syngin for 22 millioner dollar, noe som tilsvarer i overkant av 180 millioner kroner.
Skal redusere kostnader
I juni ble det klart at Wilhelmsen inngår samarbeid med Kongsberg, og starter et selskap som skal tilby design, styringssystem og operasjonell drift av autonome skip.
Selskapet Massterly skal lage infrastruktur og tjenestetilbud for å utvikle og drifte autonome fartøy, som skal bidra til å redusere kostnader i alle ledd og være aktuell for alle selskaper som har et transportbehov.
Det skal bygges egne landbaserte kontrollsenter for å drifte og overvåke de autonome skipene.
Autonome skip
I en rapport fra PWC svarer over en tredjedel at autonome, altså selvgående, skip er sannsynlig i overskuelig fremtid.
I september 2017 ble Sørfjorden i Møre og Romsdal testfjord for kjøring av autonome skip. I tillegg er Trondheimsfjorden godkjent som testfjord.
Verdens første autonome, hel-elektriske containerskip skal bygges i Norge med 133 millioner kroner i støtte fra Enova.
Fredag presenteres nyvinningen for president Emmanuel Macron.
Den franske presidenten har invitert både statsminister Erna Solberg (H) og oljefondets sjef Yngve Slyngstad til Élyséepalasset fredag kveld.
Der skal de delta på et rundebordsmøte sammen med lederne for de statlige pensjonsfondene i Abu Dhabi, Kuwait, New Zealand, Saudi-Arabia og Qatar.
Det var Macron som tok initiativ til å samle dem. Han ville nemlig ha hjelp til å bruke investeringer aktivt i kampen for å nå målene i klimaavtalen fra Paris.
Nytt rammeverk
Arbeidet startet på klimakonferansen som Macron arrangerte i desember i fjor for å markere Parisavtalens toårsdag.
Tanken har vært at de seks fondene skal utarbeide nye internasjonale standarder for klimavennlige investeringer.
Nå skal Slyngstad presentere resultatet. Det tar form av et rammeverk med en rekke prinsipper for hvordan klima kan integreres i forvaltningen av store fond.
Solberg har tro på prosjektet.
– Jeg tror investorer kan påvirke selskapers klimapolitikk. Disse fondene er store. De betyr noe. Derfor kan de være med på å sette standarder, sier hun.
Miljøbevegelsen har tidligere gitt regjeringen stryk på klima.
Frivillig innsats
I det nye rammeverket går fondene riktignok forsiktig fram.
Etterlevelse av prinsippene er basert på frivillighet, påpekes det.
Ifølge rammeverket bør fond «vurdere å akselerere investeringene» i selskaper som utvikler og tar i bruk mer klimavennlig teknologi.
Investorer bør dessuten «vurdere mulighetene for å redusere sin eksponering for klimarelatert risiko», heter det videre.
Samtidig er tanken at fondene skal begynne å stille strengere krav til hvordan selskapene de investerer i, rapporterer om sitt eget fotavtrykk på klimaet.
Lang tidshorisont
Det nye rammeverket antas å få begrensede følger for driften av oljefondet i Norge. Det skyldes at fondet i stor grad allerede følger de prinsippene som legges fram.
Det positive er at de nå får med seg flere, mener Solberg.
Hun framhever dessuten at store statlige pensjonsfond gjerne har et langsiktig perspektiv når de gjør investeringer. Det gjør at det blir viktigere for dem å legge vekt på farene ved framtidige klimaendringer.
– For investorer med en lang horisont medfører klimaendringene en finansiell risiko. Det betyr at de er tjent med å integrere denne risikoen i investeringsstrategien, sier Solberg til NTB.
Hun mener det langsiktige perspektivet også kan føre til at klimavennlig teknologi verdsettes høyere.
– Ny klimateknologi vil være et finansielt pluss. Det er den positive siden ved dette.
Flere nordmenn sier de er villige til å begrense oljevirksomheten for å verne miljøet.
Bilateralt møte
Under besøket i Élyséepalasset skal Solberg også ha et kort bilateralt møte med Macron.
Der står helt andre spørsmål på agendaen, som EUs nye plan for innvandrings- og asylpolitikken, den voksende handelskonflikten mellom Europa og USA, Norges kandidatur til FNs sikkerhetsråd og neste ukes NATO-toppmøte i Brussel.
Men litt snakk om fotball-VM blir det nok også. Møtet finner nemlig sted rett etter kvartfinalen mellom Frankrike og Uruguay.
Equinor har inngått en avtale om å kjøpe 100 prosent av aksjene i det danske energihandelsselskapet Danske Commodities (DC) for 400 millioner euro, melder selskapet fredag.
Ifølge Equinor er DC et av Europas største selskaper innen kortsiktig energihandel, og kjøpet skal være et ledd i å gjøre oljegiganten til en “bredt energiselskap”.
DC er også aktive innen kortsiktig gasshandel, og leverer tjenester til energimarkedet.
Saken oppdateres.
Det Florø-baserte fergeselskapet har et nybyggsprogram på 25 ferger, hvor DNB og Nordea sto for lånefinansieringen inntil i går, torsdag.
Nå får de flere med på laget: Garantiinstituttet for eksportkreditt (GIEK) gir for første gang garantier til norske skip som bygges ved norske verft.
Det vil si at deler av risikoen flyttes fra bankene til den statlige etaten, noe som gjør bankene i stand til å låne ut mer penger.
Foto: Fjord1
Den første fergen GIEK nå garanterer for er allerede levert, fra Havyard i juni (se bilde).
– Det er positivt at vi har en garantiordning som bidrar til at en kan bygge ferger ved norske verft, sier Bøe.
Flytter risiko fra bankene
Det statlige garantiinstituttet går inn med 900 millioner kroner i garantier i ni elektriske ferjer som bygges ved Havyard og Fjellstrand verft på Vestlandet.
Mens GIEK stiller garanti, stiller Kommunal Landspensjonkasse (KLP) med pengene.
– Er dette mer en håndsrekning til bankene enn til Fjord1?
– Med nybyggingsprogrammet vårt er det behov for å ha flere finansieringskilder. Fjord1 har en finansieringsramme med DNB og Nordea, og garantiordningen bidrar til mulighet for finansiering av eventuelle andre nybygg. GIEK-ordningen er veldig positiv for totalrammen til vårt investeringsprogram, sier finansdirektør Bøe i Fjord1.
Leverte kanonresultat
Fergeselskapet til Per Sævik går så det griner, og leverte tidenes største overskudd i fjor.
Driftsoverskuddet før av- og nedskrivinger endte på 985 millioner kroner i 2017, mot 730 millioner året før.
På tampen av fjoråret etablerte Fjord1 en totalfinansiering på nesten 4,5 milliarder kroner i lån for å realisere nybyggingsprogrammet og refinansiere eksisterende lån.
Når GIEK nå trer inn i denne finansieringen og garanterer for 900 millioner kroner, bekrefter Banksjef for store bedrifter i DNB, Ole Lund, at det bedrer mulighetene for å låne mer penger i fremtiden.
– Garantiordningen bidrar videre til at finansieringen trekker mindre kapital for banksyndikatet i denne transaksjonen, noe som igjen betyr at bankene vil ha større kapasitet til å bidra til finansiering av eventuelle flere nybygg, skriver han i en e-post til Sysla.
Vanskelig periode
Den første av de ni fergene er levert, mens de resterende skal leveres løpende frem til oktober 2019.
Klikk på faktaboksen for å lese mer om Fjord1
Fakta
Forlenge
Lukke
Fjord1
Hovedkontor i Florø og Per Sævik som største eier.
Har en eksisterende fergeflåte på 61 ferger og driver fergedrift på offentlige kontrakter på Vestlandet.
Til sammen driver Fjord1 27 fergesamband.
Selskapet eier også fire passasjerbåter.
Til sammen har fergerederiet bestilt 25 nye ferger den siste tiden, hvorav 5 er levert.
Av de 14 som bygges her til lands, har altså 9 nå fått GIEK-garanti.
I tillegg har rederiet bestilt 11 ferger fra de utenlandske verftene Tersan, Cemre og Sefine, hvorav 4 er levert.
Alle fergene skal driftes med null- og lavutslippsteknologi basert på elektrisk framdrift.
Det er første gang det bygges ferger i Norge som skal driftes i Norge, med statsgaranti av GIEK.
– Etter en vanskelig periode i olje-, gass- og offshore-markedene er det gledelig at norske verft omstiller seg mot nye segmenter og prosjekter, sier administrerende direktør i GIEK Wenche Nistad i en e-post til Sysla.
Les også: GIEK-sjefen skulle ønske hun hadde vært strengere
Helt ny ordning
Tidligere har det kun vært mulig å søke GIEK-garantier for skip som skal brukes utenfor Norge.
I statsbudsjettet for 2018 foreslo Regjeringen å opprette en ny midlertidig låne- og garantiordning i GIEK og Eksportkreditt Norge for kjøp av skip fra verft i Norge til bruk i Norge.
Den midlertidige ordningen skal bidra til å sikre arbeid til norske verft, som har gått gjennom en formidabel omstilling de siste årene.
Klikk på faktaboksen for å lese mer om GIEK
Fakta
Forlenge
Lukke
GIEK
Garantiinstittutet for eksportkreditt i Norge, en etat underlagt Nærings- og fiskeridepartementet som fremmer norsk eksport gjennom å stille garantier på vegne av staten.
Hadde ved utgangen av fjoråret 438 løpende garantier, på til sammen 91,1 milliarder kroner i utestående garantiansvar.
Ved årsskiftet hadde de satt av 7,7 milliarder kroner til tap og nedskrivinger.
Det ble gitt 160 tilbud om nye garantier for 15,9 milliarder kroner, mens det ble utstedt 158 garantier for 11,8 milliarder kroner i 2017.
GIEK er et supplement til private finansinstitusjoner, og skal resultatmessig gå i balanse over tid.
Kilde: GIEKs årsrapport 2017
10 milliarder
Fra å nesten utelukkende bygge offshorebåter inntil oljeprisen kollapset i 2014, fylles nå ordrebøkene med passasjerskip, fiskebåter og ferger.
Finansiering i den nye ordningen gis på kommersielle vilkår. Garanti-delen av ordningen i GIEK ble operativ i januar og har i 2018 en ramme på 10 milliarder kroner.
Nå går altså ni prosent av 2018-rammen til Fjord1.
Artikkelen fortsetter under bildet
Slik skal fergen som bygges hos Fjellstrand se ut.
Kan bli mer til Fjord1
Innen utgangen av 2019 skal samtlige bestilte ferger i nybyggingsprogrammet være levert (se fakta). Men det kan bli enda flere.
– Vi vurderer løpende GIEK-søknader sier Bøe.
De neste årene skal det deles ut en rekke nye fergeanbud langs kysten. De skal Fjord1 konkurrere om.
– Det vil komme anbudsutlysninger både på Vestlandet og i Nord Norge, hvor det antas å bli stilt krav om miljøvennlige fartøy, noe som kan innebære nybygg eller ombygginger av fartøy, sier Bøe.
Ventet på regelendring
Mens GIEK utsteder garantier på vegne av den norske stat, er det Eksportkreditt Norge som utsteder selve lånene når staten går inn i prosjektene.
I dette tilfellet var ikke lovendringene på plass som kunne la Eksportkreditt gi lån til Fjord1, og det ga rom for KLP.
Som annonsert i en pressemelding fra Nærings- og fiskeridepartementet forrige uke, kan imidlertid Eksportkreditt Norge nå gi lån til skip som skal brukes i Norge og bygges i Norge.
GIEK kan derfor stille garanti overfor lån fra både kommersiell bank og Eksportkreditt Norge, under denne ordningen.
– Flere miljøvennlige ferger
GIEK har så langt gitt to tilbud om garanti under den nye ordningen, men jobber med flere søknader og har fått mange henvendelser.
Henvendelsene har så langt hovedsakelig omfattet finansiering av ferjer, brønnbåter og servicebåter til oppdrettsvirksomhet, ifølge den statlige etaten.
– GIEK-garantien kan bidra til økt aktivitet på norske verft og til at vi kan beholde arbeidsplasser i Norge. Samtidig vil vi nå få flere miljøvennlige ferjer på Vestlandet. Det er et godt eksempel på hvordan næringslivet, gjennom nye løsninger, leder an i det grønne skiftet og bidrar til å sikre et bærekraftig velferdssamfunn, sier næringsminister Torbjørn Røe Isaksen (H) ifølge en melding fra GIEK.
Saken oppdateres.
Kongsberg Gruppen har inngått avtale med Rolls-Royce om å kjøpe Rolls-Royce Commercial Marine, for 500 millioner britiske pund, tilsvarende 5,3 milliarder kroner.
Det skriver selskapet i en børsmelding fredag morgen.
Rolls-Royce har fire divisjoner: Aerospace, Power Systems, Defence og Commercial Marine.
I Norge er det omlag 2 300 Rolls-Royce ansatte, hvorav 1 600 i Rolls-Royce Marine AS, mens cirka 700 er ansatt i Bergen Engines AS.
«Transaksjonen er strukturert som et kjøp av Rolls-Royces virksomhet knyttet til maritime produkter, systemer og tjenester, og som drives av datterselskaper av Rolls-Royce plc. Transaksjonen omfatter ikke Bergen Engines eller Rolls-Royce’s Naval Business,» skriver Kongsberg Gruppen.
– Kjøpet av Rolls-Royce Commercial Marine gjør oss til en mer helhetlig leverandør til maritim industri, sier Geir Håøy, konsernsjef i Kongsberg Gruppeni en melding.
Kongsberg Gruppen opplyser at den endelige kjøpesummen vil være avhengig av Rolls-Ryce Commercial Marines kontantbeholdning, gjeld og arbeidskapital på gjennomføringstidspunktet for transaksjonen.
Dickson mistet ektemannen Behnam Ahmadi i Turøy-ulykken. I over to år har hun ventet på endelige svar på hvordan ulykken kunne skje.
Torsdag kom endelig konklusjonene som kan gi litt ro.
– Jeg sitter igjen med inntrykket av at Havarikommisjonen har gjort alt for å komme til bunns i saken. Rapporten er grundig og omfattende, og jeg er veldig takknemlig for den jobben som er gjort, sier Dickson.
Har fått svar
Hun og de andre etterlatte fikk en lang gjennomgang av rapporten før den ble offentliggjort for allmennheten.
– Det er mye informasjon og mange følelser. Men jeg føler vi har fått svar på mye av det vi lurte på, sier Dickson.
Selv om det var godt å få svar, er det spesielt ett punkt i rapporten som smerter: Konklusjonen om at det ikke ble gjort nok etter den nesten identiske ulykken i Skottland i 2009 (se hovedsak).
– Det er klart det er litt vanskelig å fordøye det. Det er vondt, sier Dickson.
– Skal ikke kunne skje
Hun sier dette er et av punktene de vil se nøyere på når de nå skal gå nøyere gjennom den 100 sider lange rapporten. Det tror hun også blir utslagsgivende for hvorvidt det blir erstatningssøksmål.
– Svarene vi får i rapporten, vil være avgjørende for det.
– Men det er klart at rapporten er kritisk til Airbus, den er jo det. Det ventet vi også på forhånd, sier Dickson.
I rapporten kommer Havarikommisjonen med 12 konkrete råd til Airbus og ulike myndighetsorganer.
– Jeg er glad for at det kommer flere konkrete råd. Nå håper jeg de blir tatt alvorlig, og at vi unngår at noe lignende skjer igjen. Det skal ikke være mulig at det skjer to så like ulykker, sier Dickson.
Havyard skal levere en ny brønnbåt til Norsk Fisketransport, melder selskapet torsdag.
I tillegg får Fosnavåg-rederiet opsjon på enda en brønnbåt. Den har de frist til sommeren 2019 med å benytte seg av.
Ønsker 100 prosent lik båt
Dette blir søsterskip nummer fire og fem til allerede eksisterende «Havtrans», «Namsos», og «Steigen» hos Norsk Fisketransport (NFT).
– Vi er storfornøyd med «Steigen» som i juni i fjor ble feiret med en folkefest av en båtdåp i Steigen, sier administrerende direktør i NFT, Oddleif Wigdahl, i en melding.
Kontrakten blir Havyards 147. bygg, og er identisk med deres bygg nummer 127 – nemlig «Steigen».
Fem forretningsområder er med
Selskapet opplyser at alle de fem forretningsområdene i Havyard Group er med i leveransen:
Fish Handling (MMC First Process) skal levere alt av fiskehåndteringssystemet om bord.
Power & Control (Norwegian Electric Systems og Norwegian Control Systems) skal levere alt fra bro til propell.
Ship design & Solutions står for designet.
Shipbuilding Technology skal utruste skipet sammen med Production & Services.
Mener de har unik fordel
Administrerende direktør i Havyard Group, Geir Johan Bakke, sier i meldingen at denne samhandlingen på tvers av forretningsområdet i konsernet, gir dem en fordel som ingen andre leverandører har.
– Brønnbåtbygging er komplisert, og vi hadde en del tekniske utfordringer da vi bygde Namsos for NFT, men som igjen resulterte i et godt levert Steigen, sier Bakke.
– At NFT ønsker en 100 prosent lik brønnbåt som søsterskipet Steigen sier veldig mye om hvor bra resultatet ble.
– Dette er en ny milepæl på veien inn i det kinesiske markedet, og en kjempegod nyhet for sjømatbedriftene våre. Nå kan lakseprodusenter fra hele Norge selge laks til Kina. Det er et enormt potensial i Kina for videre utvikling av handelen med sjømat, sier fiskeriminister Per Sandberg i en pressemelding torsdag.
Torsdag melder Oma Baatbyggeri og Norled at de har signert kontrakt om levering av 2 passasjerkatamaraner på 39 meter med kapasitet for 296 passasjerer.
Verftet har levert båtypene til flere norske rederier tidligere.
Båtene skal settes i passasjertrafikk i Troms, mellom Tromsø, Finnsnes og Harstad.
Fartøyene skal leveres i september og desember 2019, som verkstedets bygg nummer 541 og bygg nummer 542.
Kontrakten sikrer jobb for båtbyggerne på Stord ut hele 2019.
Oma Baatbyggeri skal også levere ny batteriferge som skal settes i drift i Hordaland i 1. januar 2020.
