– Jeg er veldig spent på hvordan navnet blir mottatt. Og så er jeg veldig fornøyd med at vi har funnet en godt norsk navn som til og med inneholder en særegen norsk bokstav, sier Siri M. Kalvig til Aftenbladet. – Nysnø? Hva har det med investeringer å gjøre? Les også: «Fornybar-Siri»: – Vi skal ta visse sjanser – Det er kanskje litt uvant med én gang. Men tanken bak er at nysnø er noe nytt og rent. Det gir også assosiasjoner til det norske og nordiske. Og så får vi med oss poenget med temperatur. Målet for fondet er jo å redusere utslippene av klimagasser på verdensbasis slik at vi klarer FNs tograders-mål. Altså at den globale temperaturstigningen ikke skal overstige to grader celsius. Positive følelser Kalvig mener ordet «nysnø» gir positive assosiasjoner, skaper gode følelser hos folk. – Nysnø er noe nytt og friskt, noe som skaper en endring i landskapet. Akkurat som målet til fondet, nemlig en diversifisering av norsk økonomi, sier hun. Les også: Siri Kalvig skal lede Fornybar AS Selv om nok blir «Nysnø» i dagligtale, er det fulle navnet altså «Nysnø Klimainvesteringer AS». – Ja, det er viktig å fortelle hva dette er når vi skal markedsføre oss hjemme og ute. Derfor skal hele navnet være med i alt vi kommuniserer ut. Nysnø på engelsk? – Apropos kommuniserer: Hva er nysnø på engelsk? – Ja, det finnes faktisk ikke noe eget engelsk ord for nysnø. Korrekt oversatt blir det vel «freshly fallen snow». Men svært mange engelskspråklige vil forstå det norske ordet nysnø. Det likner på «new snow», og selv om dette ikke er et vanlig engelsk begrep, så er det forståelig. Les også: De vil hjelpe bedrifter å søke støtte til grønne prosjekter Kalvig er veldig fornøyd med å få et vaskeekte norsk navn på fondet, og også at kombinasjonen «nor/nord» ikke brukes denne gangen. Det er oppbrukt i norsk sammenheng. – Som du ser så på logoen, så bruker vi ø-en bevisst i designet. Det kan likne på en smilende jordklode, eller kurven i en graf. Pop i utlandet Kalvig har hørt fra språkfolk at ø faktisk er blitt en populær bokstav i utlandet, for eksempel i Frankrike. – Vi er også inspirert av Snøhetta og Norrøna som jo er internasjonale aktører. Disse har gått foran og vist at det fint går an å skape en merkevare selv med en sær, norsk bokstav. – Er det du som har funnet på navnet? – Dette har vært en fin, kreativ prosess sammen med styret og reklamebyrået Fasett. Navnet er også forankret i næringsdepartementet.

De siste ukene har EUs medlemsland vært i harde sluttforhandlinger med folkevalgte fra EU-parlamentet og eksperter fra EU-kommisjonen om energimålene for 2030. Nå er konklusjonen nådd: * Andelen fornybar energi skal ligge på minst 32 prosent. * Energibruken skal effektiviseres med minst 32,5 prosent. * Samtlige medlemsland skal utarbeide planer for å vise hva de gjør nasjonalt. Skjerpet innsats De nye målene innebærer en vesentlig skjerping av innsatsen. Fram til nå har EUs mål vært 27 prosent fornybar energi og 27 prosent energieffektivisering innen 2030. En god nyhet, også for Norge, mener klima- og miljøminister Ola Elvestuen (V). Han var tilfeldigvis på besøk i EU-hovedstaden Brussel da de siste brikkene falt på plass i morgentimene onsdag. – Det er veldig bra at 28 land er enige om å heve ambisjonsnivået, sier Elvestuen til NTB. Vil importere mindre Spørsmålet om energieffektivisering er likevel følsomt for olje- og gassnæringen i Norge. Grunnen er at strengere tiltak for å spare på energien i EU kan føre til redusert behov for import av gass fra Norge. EUs klimakommissær Miguel Arias Cañete er tydelig på at EU nå skal gjøre seg mindre avhengig av utenlandske leverandører. EU skal bruke mindre penger på dyr olje og gass fra utlandet og i stedet investere mer på hjemmebane, lover han. – Europa er med god margin verdens største importør av fossile brensler. Det setter vi nå en sluttstrek for. Denne enigheten er et kraftig dytt i retning av europeisk energiuavhengighet, sier Arias. «En utfordring» Elvestuen er varsom i vurderingene av hva EUs nye linje vil bety. Han understreker at flere land eksporterer til EU, og at Norge drar fordel av å være en stabil og pålitelig leverandør. I tillegg vil behovet for import av gass påvirkes av hvilken strategi enkeltland i EU velger nasjonalt, påpeker han. – Men det grønne skiftet i norsk økonomi er en utfordring. Vi må legge enda større vekt på å få en mer variert økonomi, og vi må forberede oss på en tid der olje og gass blir en mindre del av økonomien, sier Elvestuen. – Dette er noe energiselskapene i Norge må planlegge ut fra, fastslår han. Konsekvensutredning EU har så langt ikke offentliggjort noen oppdatert konsekvensutredning av de nye energimålene. Men lignende scenarioer ble analysert i en utredning som ble lagt fram i 2016. EU så da nærmere på hva som ville skje hvis EU gikk inn for energieffektivisering på 33 prosent og en andel fornybar energi på 28 prosent innen 2030. Konklusjonen var at gassimporten i et slikt scenario ville bli omtrent 23 prosent lavere enn om energimålene ble stående på 27 prosent.