I februar i år falt et lokk på 2,7 kilo ned fra et underliggende dekk helikopterdekket til proviantdekket på Kristin-plattformen. Dette skjedde i forbindelse med helikopterlanding, skriver Aftenbladet.
Lokket falt åtte meter. Fallenergien representerte 212 joule, mens rapporteringsplikten ligger på 40 joule for fallende gjenstander. Det var landorganisasjonen i Equnior som slo fast at hendelsen ikke skulle rapporteres til Petroleumstilsynet, fordi hendelsen ikke utløste noen umiddelbar faresituasjon.
Petroleumstilsynet slår imidlertid fast at hendelsen skulle vært rapportert.
Flere ganger
Dette var imidlertid ikke eneste gang Equinor unnlot å rapportere til Petroleumstilsynet om hendelser som utgjør betydelig faresituasjoner. 9. januar i år ble det gjort korrosjonsfunn på bolter og mutter rundt innløpsflens og 2. trinns separator.
Denne saken ble heller ikke meldt til Petroleumstilsynet. Graden av korrosjon var så alvorlig at det ble besluttet å stenge produksjonen og trykkavlaste anlegget. Samme da ble det også oppdaget en spenningsatt varmekabel med stor skade i kappen.
-Fire funn og hendelser som innebærer en alvorlig svekkelse eller bortfall av sikkerhetsfunksjoner eller barrierer skal i utgangspunktet meldes til oss, skriver Petroleumstilsynet i sin rapport.
Les hele saken på aftenbladet.no.
I dag skjer selve løfteoperasjonen, og Sysla Offshore er på stedet for å gi deg direkte dekning av hendelsen. Følg med på vår Facebook-side, eller her på Offshore.no for direkte dekning.
– Det siste jeg har hørt er at alt går etter planen, det sier Eskil Eriksen i Equinor.
Ifølge han gjenstår fortsatt en del arbeid. I tillegg til å gjennomføre løftet skal lekteren som plattformen er plassert på dras bort. Etter planen skal det skje klokken 10, men ifølge Eriksen kan planene ha forskjøvet seg bakover.
Les om hele operasjonen her!
Boreplattformen er i løpet av natten blitt slept på en lekter til Bømlafjorden, fra Aibel sitt verft i Haugesund. I løpet av dagen skal den løftes opp på det spesialbygde løftefartøyet Pioneering Spirit, før den fraktes til Johan Sverdrup-feltet i løpet av helgen.
BØMLAFJORDEN: Pioneer Spirit og boreplattformen, som er slept på en lekter fra Haugesund. Foto: Roar Lindfjeld / Espen Rønnevik / Equinor
Løfteskip til 18 milliarder
Skipet som skal frakte den enorme boreplattformen er verdens største fartøy for frakting av konstruksjoner, og var opprinnelig bygget for å fjerne utrangerte oljeplattformer fra Nordsjøen. Nå skal imidlertid giganten for første gang frakte en nybygget plattform ut til felt, ifølge Equinor. Skipets løftekapasitet er ifølge rederiet 48.000 tonn. Equinor skal i løpet av 2018 og 2019 frakte tre plattformdekk ut til feltet, og det tyngste – prosessplattformen – veier 26.000 tonn.
Les også: Skipet delte navn med en dømt nazist – Omdøpes til Pioneering Spirit
Pioneering Spirit har blant annet fjernet skandaleplattformen Yme i 2016, som siden 2012 hadde ligget forlatt i Nordsjøen.
Transport av spøkelsesplattformen Yme. Foto: Allseas Group.
Sparer flere måneder med arbeid
Fartøyet har installert diesel-elektriske motorer fra Rolls Royce, og kan maksimalt seile med en fart på 14 knop, som for landkrabber tilsvarer omtrent 25 kilometer i timen. Turen fra Bømlafjorden og ut til Johan Sverdrup-feltet skal ifølge Equinor ta to til tre dager.
– Vi gjør regning med at plattformen blir installert på feltet i løpet av søndagen eller mandagen, sa Eriksen til Sysla onsdag.
Vanligvis bygges plattformen i deler på land og fraktes ut for montering på feltet. På grunn av den enorme løftekapasiteten til Pioneering Spirit kan man bygge hele plattformen på land, noe som er enklere og tidsbesparende. Det reflekteres også økonomisk.
– Fordi skipet var tilgjengelig når vi trengte det sparer vi tre til seks måneder med arbeid. Det at vi kan starte produksjonen tidligere enn normalt vil gi en positiv økonomisk effekt, sa Eriksen i Equinor.
Rederiet Prestfjord fra Sortland i Vesterålen har bestilt en ny tråler utviklet av Rolls-Royce Marine, skriver selskapet i en pressemelding.
– Dette blir trolig verdens mest avanserte fiskebåt, spesielt med tanke på miljø og effektiv bruk av energi, sier salgsdirektør Monrad Hide i Rolls-Royce i pressemeldingen.
– Vi er opptatt av kontinuerlig utvikling, og sørge for at flåten vår til enhver tid er så effektiv som mulig – både med tanke på miljø og fangst, sier Knut Roald Holmøy, administrerende direktør i Prestfjord AS, i samme melding.
Den nye tråleren har typebetegnelsen NVC 372 og er arrangert for bunntrål og pelagisk trål i arktiske farvann. Fartøyet skal fiske etter både hvitfisk og reker.
Gondan Shipyard i Spania skal bygge tråleren, med levering i 2020. Tråleren er ca. 77 meter lang og har innredning for 29 personer.
Det viser en oversikt vi har hentet ut fra vår nye oversikt Skipsdata (klikk her for å teste selv).
Siden mai 2015 har vi holdt oversikt over opplagsflåten gjennom Opplagsregisteret.
I september det året registrerte vi 50 båter i bøyene. Innen januar 2016 var tallet doblet til 100.
Derfra gikk det bare én vei, til det toppet seg i januar 2017. Da registrerte vi 180 norske offshorefartøy i opplagsbøyene – nesten én tredjedel av den totale norske offshoreflåten på om lag 600 skip.
Konsekvensen var et inntektsfall på over 12 milliarder kroner, og tusenvis av arbeidsledige sjøfolk.
Til sammen 18.700 ansatte har mistet jobben i medlemsrederiene til Rederiforbundet siden 2015.
Hvorvidt et skip er i arbeid, hvem det er i arbeid for og hvilket flagg det seiler under, har stor betydning for redere, sjøfolk og oppdragsgivere.
Derfor har vi tatt oversikten ett steg videre, og hentet inn store mengder data fra flere kilder: Skipsdata gir informasjon om hele den norske offshore-flåten, inkludert båtene som ligger i opplag.
82 skip levert
Ut fra oversikten kan vi også lese når skipene ble levert.
Ved å avgrense søket i Skipsdata til skip levert etter 2014, går det frem at til sammen 82 offshorefartøy er levert i perioden frem til i dag.
if("undefined"==typeof window.datawrapper)window.datawrapper={};window.datawrapper["oAtNh"]={},window.datawrapper["oAtNh"].embedDeltas={"100":475,"200":475,"300":450,"400":450,"500":450,"700":450,"800":450,"900":450,"1000":450},window.datawrapper["oAtNh"].iframe=document.getElementById("datawrapper-chart-oAtNh"),window.datawrapper["oAtNh"].iframe.style.height=window.datawrapper["oAtNh"].embedDeltas[Math.min(1e3,Math.max(100*Math.floor(window.datawrapper["oAtNh"].iframe.offsetWidth/100),100))]+"px",window.addEventListener("message",function(a){if("undefined"!=typeof a.data["datawrapper-height"])for(var b in a.data["datawrapper-height"])if("oAtNh"==b)window.datawrapper["oAtNh"].iframe.style.height=a.data["datawrapper-height"][b]+"px"});
De fleste norske offshoreskipene er bygget ved norske verft.
Offshore-skip bestilt per år. Kilde: Industri Energi
Som det fremgår av grafen over, falt bestillingene av nye offshoreskip hos norske verft i takt med oljeprisen etter 2014.
Det året ble det bestilt 34 slike skip, og 41 ble levert.
10 ut av opplag
Nye, svindyre og høyt belånte båter, var nok ikke det rederiene ønsket seg mest mens de kjempet for å holde hodet over vannet.
Noen av båtene som ble levert gikk rett inn på kontrakter, mens andre fikk såvidt vært i jobb før de måtte i bøyene.
Vestland Offshore sitt nye forsyningsskip Vestland Cygnus fikk ett oppdrag før hun ble lagt i opplag.
Bare et halvt år etter levering sendte eierne skipet tilbake til byggeverftet Fjellstrand for å bygge henne om for å betjene havvindindustrien.
Likevel er det de nyeste skipene som har klokket inn flest timer i jobb gjennom krisen.
10 av de 82 skipene i denne oversikten har gått ut av opplag de siste månedene (klikk her for å se hvilke). Nå ligger bare seks av skipene levert etter 2014 i opplag.
For verftene har oljekrisen forårsaket vel så mye hodepine som for rederiene.
I 2015 utgjorde offshoreskipene 78 prosent av ordreboken til verftene. Av 68 skip i bestilling ved inngangen av året, var 53 slike fartøy.
Lang bakrus
Med så mange egg i en kurv, var det nok mange verftseiere som fikk økt puls utover høsten 2014.
Saken fortsetter under bildet
Dette er noen av båtene som er levert siden krisen slo inn. Bildene er fra Syslas nye oversikt Skipsdata. Klikk på bildet for å se utvalget. Montasje: Adrian Søgnen
Ett år etter at oljekrisen var et faktum, høsten 2015, opplevde norske verft den største tørken i nye bestillinger på ti år.
Siden 2016 har det såvidt Sysla kjenner til ikke blitt bestilt ett eneste nytt skip til offshoreaktivitet knyttet til olje og gass her til lands.
For verftene har bakrusen vart lang. Og den er ennå ikke over.
Tapte 268 millioner på ett skip
I januar i år hadde norske verft fortsatt 11 offshoreskip liggende, som skulle vært levert for lenge siden. Skipene var bestilt tilbake i 2013 og 2014, og opprinnelig var kontraktene verdt til sammen rundt seks milliarder kroner.
Ett av nybyggene som til sist fant sin eier, er bygg nummer 379 hos Kleven. Det avanserte offshoreskipet ble bestilt av malaysiske IES Energy, som skulle betale nærmere en halv milliard kroner for fartøyet.
Les også: Derfor ble 2016 et forferdelig år
Allerede i juli 2016 måtte de kansellere kontrakten.
Da Kleven til slutt fant en ny kjøper, måtte de gå betydelig ned i pris. Til sammen tapte verftsgruppen 268 millioner kroner på skipet, som holdt på å knekke ryggen på hele konsernet før nye eiere kom inn med friske penger.
Klikk her for å sjekke ut Skipsdata!
– Dette er en stor dag. Prosjektet har gode resultater på kvalitet og sikkerhet og er levert på kost og tid. Aibel har gjort en veldig god jobb, og det er derfor de har de fått jobben med å bygge plattformdekket til prosessplattformen for Johan Sverdrup fase to, sier Margareth Øvrum.
Hun er avtroppende direktør for teknologi, prosjekter og boring i Equinor. De siste årene har gigantutbyggingen av Johan Sverdrup-feltet tatt mye av hennes tid. Nå venter nye oppgaver – i Brasil.
Flytter langt bort
– Tenk at jeg får anledning som 59-åring å få gyve løs på nye, spennende oppgaver. Jeg sier alltid ja til nye utfordringer og nå skal jeg flytte til Brasil, sier Margareth Øvrum.
Det var i slutten av april at den gang Statoil, nå Equinor, meldte om flere endringer i konsernledelsen. Blant annet ble det kjent at selskapets virksomhet i Brasil er blitt så viktig at det blir et eget forretningsområde med Margareth Øvrum som direktør.
Kjempe og suksess
Suksessfeltet Johan Sverdrup har kuttet utbyggingskostnadene med rundt 35 milliarder. Stortinget godkjente utbyggingen av kjempefeltet i 2015, og anslått prislapp var da 124,6 milliarder kroner. Men i London i februar kunne selskapet fortelle at prisen blir 88 milliarder, en kostnadsreduksjon på 30 prosent.
Fakta
Forlenge
Lukke
Johan Sverdrup-feltet
Ligger på Utsirahøyden i Nordsjøen, 160 kilometer vest for Stavanger.
Første fase skal etter planen starte opp sent i 2019.
Andre fase av prosjektet i 2022.
Oljen fra feltet vil bli ført i rør til Mongstad-terminalen i Hordaland.
Gassen vil bli ført til Statpipe og videre til prosesseringsanlegget Kårstø på Karmøy.
Investeringer for første fase anslått til rundt 88 milliarder kroner. Andre fase vil ha investeringen på pluss minus halvparten.
Feltet skal drives med kraft fra land.
Kilde: Equinor
For noen uker siden ble det kjent at også prosjektdirektør for Johan Sverdrup-utbyggingen forlater prosjektet. Kjetel Digre har sagt opp jobben sin i statsoljeselskapet. Han går til Aker BP.
– Jeg er helt sikker på at prosjektet er i gode hender med Trond Bokn, som overtar etter Digre, sier Margareth Øvrum.
Sparer tid på kjempeløft
Fredag skal «Pioneering Spirit», som er verdens største løftefartøy, løfte plattformdekket på 22.000 tonn om bord og frakte det til Johan Sverdrup-feltet.
Sysla Offshore er på stedet for å gi deg direkte dekning av hendelsen! Følg med fredag formiddag!
– Fartøyet skal løfte tre av fire Johan Sverdrup-plattformen. Det blir noen av de største løftene som er gjort med skip i verden, sier pressekontakt Eskil Eriksen.
Det er kun stigerøreplattformen av de fire som er satt sammen offshore i enkle moduler. Det skjedde tidligere i vår.
– Tidsbesparelse er på seks til åtte måneder ved å ferdigstille plattformdekkene mest mulig på land, ifølge Øvrum og Eriksen.
Skrøt av Aibel
Før boreplattformdekket til Johan Sverdrup-feltet forlot Haugesund torsdag holdt Øvrum en tale på verftet. Hun skrøt av leverandør Aibel.
– Jeg skal sitte på gamlehjemmet om noen år og ha god samvittighet for å ha satset på norsk industri, sa Øvrum.
Aibel fikk kontrakten på å bygge dekket til boreplattformen på Johan Sverdrup i februar 2015. Kontrakten har en verdi på åtte milliarder kroner.
Se og hør intervju med Margareth Øvrum fra Sysla Live tidligere i år: Nå må vi være raskere på labben
Slik så det ut da boreplattformdekket til Johan Sverdrup-feltet forlot Haugesund torsdag ettermiddag. Foto: Jon Ingemundsen
Torsdag satte energi- og miljøkomiteen sitt godkjentstempel på planene, opplyser saksordfører og Arbeiderpartiets oljepolitiske talsperson Hege Haukeland Liadal til NTB.
– Det er et klart flertall for utbyggingen på Stortinget, sier Liadal. Av partiene i komiteen var det kun Miljøpartiet De Grønne (MDG) og SV som vendte tommelen ned.
Castberg-feltet er det hittil største norske oljefeltet i Barentshavet, og forventede utvinnbare oljereserver er 558 millioner fat olje, som er såpass gigantisk at planen måtte innom Stortinget før den kan bli godkjent av Olje- og energidepartementet (OED).
Naturvernforbundet mener Castberg-utbyggingen er en klimabombe og oppfordret Stortinget i april om å legge planene i skuffen, men ble altså ikke hørt.
Samtidig har Ap fått gjennomslag for kravet om at oljen fra Barentshavet, innbefattet Castberg-feltet, skal føres i land i Finnmark, opplyser Liadal.
– Oljeproduksjonen i Barentshavet skal komme folk i Finnmark til gode gjennom arbeidsplasser og styrking av lokalsamfunnene, sier hun.
Stortingsflertallet ber også om at utredningene fra Barents Sea Oil Infrastructure om ulike løsninger for ilandføring skal legges fram for Stortinget i løpet av 2018.
Fra før er det kjent at planene om å elektrifisere feltet er droppet fordi det ikke ville lønne seg. Uten elektrifisering vil feltet, ifølge Natur og Ungdom, slippe ut like mye CO2 i løpet av et år som over 120.000 biler.
– Ja, det var triste nyheiter å få, seier administrerende direktør Håvard Ulstein i Island Offshore.
Same dag som Statoil skifta namn til Equinor, inngjekk selskapet intensjonsavtale med Akastor sitt dotterselskap Akofs Offshore om brønnintervensjonstenester på norsk sokkel.
Heilt sidan 2006 er det Island Offshore som har utført desse tenestene for Equinor, og inntektene frå brønnintervensjonsarbeidet har vore berebjelken i heile Island Offshore-konsernet.
Milliardavtalar
Avtalen med Akofs Offshore er på fem år, med opsjon på tre år, og verdien er på rundt tre milliardar kroner.
Håvard Ulstein vil ikkje seie så mykje om korvidt det Røkke-kontrollerte selskapet pressa prisane mykje ned.
– Nei, det får det selskapet svare på. Ein må uansett ha djupe lommer for å operere i denne bransjen.
ULSTEINVIK: Adm. dir. Håvar Ulstein gler seg over høgare oljepris, men må finne seg i å ha mist Equinor-kontraktane for brønnintervensonsskipa Island Frontier og Island Wellserver.
Oljeprishopp kan hjelpe
Ulstein har uansett ikkje gitt opp håpet om at det likevel kan kome nye kontraktar med Equinor.
– Og med ein oljepris på rundt 80 dollar fatet, så reknar vi uansett med at også andre selskap er interesserte i dei tenestene desse skipa kan utføre.
Oppstart på kontrakten med Equinor er i første halvdel av 2020, og Akofs Offshore skal utføre arbeidet med skipet Akofs Seafarer.
– Vi har arbeid for desse to skipa ut 2019, så vi har litt tid på oss for å finne nye oppdrag, seier Ulstein.
Les også: Island Offshore permitterte 160 og lot dem søke på sine egne jobber med dårligere betingelser
Titanic-kartlegging først neste år
Sist veke vart det også klart at Titanic-ekspedisjonen vert utsett med eitt år.
Det var selskapet Oceangate Expeditions som planla ein ti veker lang kartleggingekspedisjon av vraket av Titanic.
Island Offshore skulle bruke Island Pride til å huse ekspedisjonsdeltakarar og fungere som støttefartøy under ekspedisjonen.
Tekniske problem
Ekspedisjonen skulle utførast i sommar, der Island Pride skulle gå ut frå St. Johns på Newfoundland.
Men på grunn av tekniske problem med ein ubåt, er ekspedisjonen utsett til neste sommar.
– Dette var sjølvsagt også trasig, men dette var trass alt ein kortvarig kontrakt. No ser vi på andre mulegheiter for oppdrag til Island Pride i den perioden skipet skulle jobbe med dette oppdraget, seier Ulstein.
Trass i to dårlege nyheiter på kort tid, ser Ulstein også lyspunkt.
– Det viktigaste er at no ser oljeprisen ut til å ha stabilisert seg på rundt 80 dollar fatet. Det er dette som skal til for å få opp aktiviteten og dermed også få opp ratene.
Les mer: Island Offshore fikk ny kriseplan i desember i fjor: Eierne ville gå inn med 369 millioner kroner for å sikre at rederiet overlever oljenedturen. Kreditorene ble bedt om å skyve på gjelden.
Finanskomiteen på Stortinget ber regjeringen komme med et opplegg for å la oljefondet investere i infrastruktur innen fornybar energi som ikke er på børs.
En samlet finanskomité ba torsdag regjeringen komme tilbake til Stortinget med forslag til et konkret mandat for dette i neste års melding om Statens pensjonsfond utland (SPU), eller oljefondet.
Arbeiderpartiet, SV, KrF, MDG og Rødt ber dessuten regjeringen vurdere om unoterte investeringer i fornybar energi skal være utenfor de grønne mandatene eller innenfor, slik regjeringen selv antyder, ifølge en pressemelding fra Ap.
– Hvis de skal ligge innenfor miljømandatene, peker vi på at disse må utvides vesentlig i forhold til dagens rammer som allerede er overoppfylt, sier stortingsrepresentant Svein Roald Hansen (Ap) som er saksordfører.
SVs finanspolitiske talsperson Kari Elisabeth Kaski er skuffet over at regjeringspartiene og Ap ikke vil gå lenger. Hun peker på at miljømandatene i dag «bare» utgjør 75 milliarder kroner.
– Man vil ikke få noen reell satsing på infrastruktur. Man risikerer også å fortrenge andre miljøinvesteringer som i dag ligger innenfor miljømandatene, sier Kaski til NTB.
Hun er også skuffet over at en samlet finanskomité ikke går lenger enn å si at man skal se på det såkalte kullkriteriet, som er styrende for om selskaper som er investert i kull, kan kastes ut av oljefondet eller ikke.
– Vi hadde fremmet forslag om mye mer omfattende kriterier enn dagens kriterier, sier Kaski.
Offshorerederiet har tre nyheter å melde torsdag morgen. Alle tre gjelder mer arbeid til Solstad Farstad i Brasil.
Brasilianske Petrobras har gitt selskapet en tre års kontrakt for ankerhåndteringsfartøyet BOS Tapazio (bygget i 2005). Oppstart er første kvartal 2019, og fartøyet går dermed fra jobb til jobb, uten nedetid.
Denne avtalen kan forlenges med to år, melder selskapet.
Flere avtaler blir forlenget
Ankerhåndteringsskipet Far Santana (bygget i 2000) har fått forlengelse på sin nåværende kontrakt i Brasil, slik at skipet får seile for Petrobras frem til andre kvartal neste år.
Far Santana har en ROV (undervannsrobot) om bord, som er egnet for operasjoner på havdyp ned mot 3000 meter. Den nåværende kontrakten går ut i andre kvartal i år, så lengden på denne nye avtalen blir på rundt ett år.
Den siste kontrakten i denne omgangen går til forsyningsskipet Far Saga (bygget i 2001). Dette er også en forlengelse av nåværende kontrakt som skulle vare til andre kvartal 2018.
To nye år i Brasil
Med den nye avtalen fra Petrobras skal Far Saga arbeide for selskapet inntil andre kvartal 2020.
Skipet har to ROV-er om bord, som begge tåler havdyp på rundt 3000 meter.
Alle tre fartøyene skal støtte undersøkelse- og produksjonsaktivitet på den brasilianske sokkelen.
Olympic Subsea øker inntektene med 18 millioner til 97,8 millioner i første kvartal av 2018 sammenlignet med samme periode i fjor. Av dette utgjør inntekter fra subsea- og fornybarsegmenter 85 millioner kroner, som gir en EBITDA på 13 millioner kroner, skriver selskapet i en melding.
Les også: Offshorerederiene har mistet 12,4 milliarder i inntekter
De økte inntektene sørger for at selskapet snur et negativt totalt driftsresultat (EBITDA) i første kvartal av 2017 til et positivt i årets kvartal.
Det har vært tøffe tider for de norske offshore-rederiene. De børsnoterte rederiene Havila, Olympic og Solstad Farstad har alle sett fall i inntektene på over 60 prosent.
Ser oppsving etter svak periode
– Det har som forventa vore ein sesongmessig svak marknad med lav aktivitet. I denne perioden valde vi a? legge fleire av skipa i midlertidig opplag for a? redusere kostnadane. Fra? mars har vi sett eit oppsving i marknaden, seier styreleiar Stig Remøy i Olympic Subsea ASA, i meldingen.
Les også: Nå har Stig Remøy nesten alle subsea-båtene i arbeid
Etter avskrivninger på 34 millioner og finanskostnader på 48 millioner, ender imidlertid resultatet på negative 29 millioner, ned fra 115,8 millioner i første kvartal av 2017.
Resultat før skatt ender på negative 76,5 millioner, sammenlignet med positive 85,7 millioner i førsta kvartal av fjoråret.
Økt aktivitet innen fornybar
Stig Remøy og Olympic Subsea meldte tidligere i mai at de skal rendyrke satsingen innen subsea og fornybar energi. Nå melder selskapet at de merker økt aktivitet fra fornybar energi-industrien i løpet av året, og tror at en høyere og mer jevn oljepris vil gi bedring i subsea-markedet.
– I marknaden for fornybar energi ser vi auka aktivitet dei neste kvartala, og vi ser ogsa? gradvis forbetring innanfor subsea pa? grunn av stabil oljepris og la?gare break-even for oljeselskapa, uttaler Remøy i meldingen.
