Det kommer frem i en pressemelding onsdag morgen.
– Troll har skapt store verdier og betydelige ringvirkninger i Norge. Troll fase 3-prosjektet innebærer en svært lønnsom og karboneffektiv videreutvikling av Troll-feltet i henhold til Equinors strategi om å skape betydelige verdier med lavt karbonavtrykk, sier Torger Rød direktør for Prosjektutvikling i Equinor
Det er Equinor og de andre Troll-partnerene Petoro, Norske Shell, Total E&P Norge og Conoco Phillips som sammen utøver opsjonen.
Statoil eier 30,58 prosent av feltet, mens Petoro er største eier med 56 prosent.
Aker Solutions skal levere prosjektering, anskaffelser, bygging og installasjon av en ny prosessmodul på Troll A-plattformen. Dette er en såkalt EPCI-kontrakt.
– Med utøvelse av denne opsjonen ønsker vi å sikre kontinuitet fra forprosjekteringen til gjennomføringsfasen i prosjektet. Den nye prosessmodulen er en viktig del av Troll fase 3- prosjektet og det er avgjørende for prosjektet at modulen fullføres sikkert og med høy kvalitet, sier Bjørn Laastad, prosjektdirektør for Troll fase 3.
Prosessmodulen på 1200 tonn vil bli bygget på Aker Solutions verft i Egersund mens prosjekteringsarbeidet vil gjennomføres i Bergen.
Saken oppdateres.
Kjøpesummen som skal betales av AKVA, er basert på en enterprise verdi (aksjer + netto gjeld – red. anm.) av Egersund Net på 750 millioner kroner. Av kjøpesummen forventes 70 prosent å bli gjort ved utstedelse av 7,5 millioner aksjer i AKVA til Egersund Group (basert på en kurs på 70 kroner). De gjenværende 30 prosent gjøres opp kontant, opplyser AKVA group i en børsmelding.
Transaksjonen er blant annet gjenstand for due diligence, AKVA-aksjonærenes godkjenning av utstedelse av vederlagsaksjer til Egersund Group, nødvendige statlige og børsgodkjennelser og inngåelse av endelige transaksjonsavtaler.
Utfyller
Egersund Net utfyller AKVAs produkt- og tjenestetilbud, ved å legge til nøter og fortøyninger til porteføljen. Etter fullføring av transaksjonen, vil AKVA kunne betjene sine kunder mer effektivt og utvikle bedre løsninger for hele oppdrettssyklusen med en mer komplett teknologi- og tjenesteleverandør med styrket geografisk tilstedeværelse. Videre vil Egersund Nets teknologi, produkter og ekspertise bli gitt tilgang til et bredere geografisk område gjennom AKVAs globale tilstedeværelse og distribusjonskanaler, skriver selskapet i meldingen.
Justert proforma EBITDA for Egersund Net for 2017 er foreløpig beregnet til 76 millioner kroner. I 2018 forventes inntektene å vokse med 10-15 prosent med en EBITDA-margin
i området 14-16 prosent, unntatt synergier fra å kombinere virksomheten.
Konkurranse
– Vi er svært fornøyde med denne muligheten og ser frem til å jobbe med Egersund Group i denne transaksjonen. I løpet av de siste årene har vi sett konkurransen innen merdbaserte løsninger bli stadig tøffere. Våre kunder forventer kun det beste, og ved å slå oss sammen vil vi ha det beste grunnlag for å styrke vår samlede verdi som vil gjøre våre kundeinteraksjoner og grensesnitt mer effektive. Dette vil også gjøre det mulig for oss å akselerere utviklingsarbeidet for å optimalisere våre totale merd, nett og fortøyningsløsninger, sier AKVA group-sjef Hallvard Muri som forventer betydelige salgssynergier fra oppkjøpet.
AKVAs styreleder og 50 prosents eier av Egersund Group, Hans Kristian Mong, er tilfreds med transaksjonen.
Majoritet
– Vi har sterk tro på Egersund Net og i AKVA-gruppen på en stand-alone basis, men enda sterkere tro på dem sammen. Å delta i verdiskaping fra dette oppkjøpet, og ta en høy andel av oppgjøret i aksjer, er en forutsetning. Forutsatt at vi kommer til en endelig avtale, vil vi eie cirka 62 prosent av AKVA group. Vi har fortsatt et langsiktig mål om å være en
majoritetseier i AKVA, sier han.
Pareto Securities fungerer som finansiell rådgiver for AKVA group i forbindelse
med transaksjonen.
Utenfor Statoils forretningssenter på Forus svetter to slappe «isbjørner» i 22 varmegrader. Greenpeace protesterer mot olje- og gassutvinningen Statoil står for. For siste gang.
Innenfor gjør konsernsjef Eldar Sætre seg klar for å ta selskapet inn i fremtiden – og da må navnet som inneholder «stat» og «olje» vike, mener han og styret.
Tirsdag kveld klokken kvart over åtte sa generalforsamlingen endelig ja til endringen. Onsdag trer det nye navnet i kraft.
– En historisk beslutning, sa leder av generalforsamlingen Tone Lunde Bakker.
Eldar Sætre vil gå inn i historien som konsernsjefen som begravde Statoil til fordel for Equinor. Han er mannen helt på topp i selskapet, sjef for 20.000 ansatte.
– Hvordan kjennes det i dag, Eldar Sætre?
– Jeg skal forlate Statoil og det er et navn som jeg har hatt kjært og hatt et forhold til i så mange år, så da rører det ved mange følelser, sier Sætre til Aftenbladet. Han smiler forsiktig, blir alvorlig.
Alltid Statoils mann
Få har lengre fartstid i selskapet enn Eldar Sætre fra Sandnes. Statoil var bare åtte år da sunnmøringen ble ansatt. Siden har det vært Statoil for Sætre – inntil nå.
– Du har ikke hatt andre jobber enn i Statoil?
– Det er riktig. Foruten noen sommerjobber har jeg kun jobbet i Statoil. 4. August 1980 begynte jeg. Så dette har vært en stor del av mitt liv. Det gjør at det er mange følelser knyttet til hele prosessen, og ikke minst denne dagen. Men jeg håper og tror at det er en beslutning som er bra for selskapet, sier 62-åringen til Aftenbladet.
Under generalforsamlingen måtte han se og høre den ene etter den andre representanten fra ansatte med aksjer i selskapet ta ordet og kritisere prosessen i forbindelse med navneendringen (se lenger ned i saken).
– Både jeg og styret må noen ganger fatte beslutninger som møter motstand. For meg handler det om å forsøke å se helheten, se fremover og være i forkant. Det er det viktigste for meg, sa Sætre
– Jeg har vært nesten 38 år i selskapet og er ufattelig glad i Statoil. Men det kan ikke forhindre meg i min stilling å ta denne vanskelige avgjørelsen, sa Sætre.
Styret i Statoil vedtok 14. mars 2018 å foreslå for generalforsamlingen å endre selskapets navn fra Statoil ASA til Equinor ASA. Staten som største eier med 67 prosent av aksjene, sa ja. Dermed ble det flertall.
«Umusikalsk og provoserende»
Per Stein Stamnes, leder Industri Energi Statoil, tok ordet under generalforsamlingen. Han kalte navneendringen «umusikalsk og provoserende».
– Statoil vil i overveiende grad satse på olje og gass i årene som kommer, sa han.
Per Steinar Stamnes i Industri Energi kalte navneendringen «umusikalsk og provoserende». Foto: Anders Minge
Statoil er noe av det stolteste i norsk energihistorie, mener Stamnes. Han snakket om de enorme inntektene som olje og gass har bidratt til.
– Jeg sier klart nei til et navnebytte og håper flere støtter dette, sa Stamnes.
Grasrotopprør blant Statoil-ansatte
Oljearbeider Trond Olsen synes det er trist at Statoil-navnet forsvinner. Foto: PRIVAT
Blant oljearbeiderne som er opprørt over endringen er Trond Olsen, som jobber med automasjon på Kristin-plattformen. Torsdag markerte han at Statoil ble Equinor med å flagge på halv stang hjemme i hagen i Nordhordland.
– Mye historien forsvinner med Statoil-navnet. Jeg har inntrykk av at det handler om å være mest mulig hipp og moderne. For meg er det den gamle oljedråpen som er Statoil-logoen, sier Olsen, som har tatt vare på et flagg fra tiden før 2009 da Statoil endret logo sist.
No er Trond Winther tilsett som dagleg leiar i konsulentselskapet, som har kontor i Stavanger, Oslo, Trondheim og Bergen.
Winther kjem frå DNV GL, kor han har vore direktør i eit prosjekt med ein dataplattform som heiter Veracity. Han tek over frå 1. juni.
– Gjennom heile karriera mi har risiko, rådgivning innan tryggleik, miljø og informasjonstryggleik vore ein rød tråd. No blir det eit veldig dedikert fokus mot dette segmentet, seier Winther.
Har vore i ein bølgedal
Proactima leverer rådgivning, verktøy og løysingar innan risikostyring. Dei har lenge retta seg inn mot olje- og gassnæringa, men etter oljeprisfallet i 2014 rettet dei seg meir inn mot havbruk, kraftnæring og samferdsle.
Etter det Winther skildrar som ein bølgedal vil han no gå inn i leiinga for å utvikle selskapet vidare.
– Selskapet er i ein fase på full fart ut av ein tøff periode. Selskapet har skapt seg ein god plattform for å ta nye, viktige posisjonar, og det gjelder å bruka denne kompetansen inn mot havbruk og infrastruktur, seier han.
Meir om Actima: Modellen viser oljesøl i vatn. No skal han brukast på lakselus.
Tek over frå gründer
Winther tek over frå Hermann Steen Wiencke, som grunnla selskapet saman med noverande styreleiar Richard Heyerdahl i 2003. Årsaka til at Wiencke sluttar som dagleg leiar, er at dei to gründerane i lag skal få selskapane under Proactima-paraplyen til å jobba betre saman.
– Vi har fleire selskap der konsulentbiten heiter Proactima, og vi verktøysutviklarselskap som heiter UXRisk. Vi skal sjå på selskapane for å få betre samhandling. Det krev litt tid, og difor har vi hatt behov for nokon som skal drive selskapet vidare.
Trond er ekstremt flink, har eit godt rykte i marknaden, og eg må seia at vi er litt stolte for å ha fått han med på laget.
if("undefined"==typeof window.datawrapper)window.datawrapper={};window.datawrapper["C3TlB"]={},window.datawrapper["C3TlB"].embedDeltas={"100":234.011364,"200":210.011364,"300":210.011364,"400":210.011364,"500":210.011364,"700":210.011364,"800":210.011364,"900":210.011364,"1000":210.011364},window.datawrapper["C3TlB"].iframe=document.getElementById("datawrapper-chart-C3TlB"),window.datawrapper["C3TlB"].iframe.style.height=window.datawrapper["C3TlB"].embedDeltas[Math.min(1e3,Math.max(100*Math.floor(window.datawrapper["C3TlB"].iframe.offsetWidth/100),100))]+"px",window.addEventListener("message",function(a){if("undefined"!=typeof a.data["datawrapper-height"])for(var b in a.data["datawrapper-height"])if("C3TlB"==b)window.datawrapper["C3TlB"].iframe.style.height=a.data["datawrapper-height"][b]+"px"});
Positive tal i fjor
Proactima kan sjå tilbake på eit 2017 med ein svak oppgang. Det er for fyrste gong sidan oljekrisa skyldte innover vestlandskysten at selskapet ser svarte tall på botnlinja.
– Tala er svakt positive, og i dei fyrste månadene i år er vi på budsjettet. Det er ein heilt anna stemning her enn dei to førre åra kor oljesektoren gjekk nedover. Pila peiker oppover no.
For nytilsette Winther vert det viktig å ha fleire bein å stå på. Innan 2020 vil han at mellom 40 og 50 prosent av omsetnaden skal kome frå andre sektorar enn olje- og gassnæringa. I 2014 kom 75 prosent av inntektene frå olje- og gassnæringa.
– Vi har sett oss ut kraftbransjen, samferdsle og havbruk som tre utvalde områder for framtida. Der blir det fullt trøkk, men vi vil heller ikkje snu ryggen heilt til olje og gass, seier han.
I dag kom RNB, som altså ikke er musikksjangeren, men revidert nasjonalbudsjett.
Her kan regjeringen gjøre enkelte endringer i statsbudsjettet, og bevege penger i budsjettet. De må derimot få godkjennelse fra Stortinget før det er endelig.
De viktigste endringene innenfor olje- og gassnæringen er følgende:
Regjeringen foreslår å øke bevilgningen til Gassnova med 80 millioner kroner for å følge opp prosjektet med fangst, transport og lagring av CO2. 11 av millionene er for administrasjon i Gassnova, og 69 millioner til selve prosjektet. I tillegg fikk de 200 millioner over statsbudsjettet i høst. Pengene skal dekke forprosjektering av transport, lager og inntil to fangstanlegg.
I redegjørelsen skriver regjeringen at de vil gi Norcem tilskudd for å gjennomføre forprosjektering av CO2-fangst-anlegget på deres anlegg i Brevik. De dropper Yara på Herøya utenfor Porsgrunn. Fortum Oslo Varme på Klemetsrud i Oslo er fortsatt med i dansen, der regjeringen sier de skal ta stilling til om det også skal gi tilskudd til dem.
.mc4wp-form input[name="_mc4wp_required_but_not_really"] { display: none !important; }
Lete- og feltutviklingskostnader er økt med 600 millioner kroner som følge av endringer i boreplaner og prioritering av brønner.
Investeringene innen petroleumssektoren er ventet å øke, og staten bruker dermed mer penger for å refundere deler av investeringene.
Staten oppjusterer anslaget for hvor mye de vil tjene fra petroleumsvirksomhet i år med 41,3 milliarder kroner. Det bringer den anslåtte kontaktstrømmen fra petroleumsvirksomhet til 224 milliarder kroner i 2018. Årsaken er, naturlig nok, den økte oljeprisen.
Regjeringen budsjetterer med 20,4 milliarder ekstra i kontaktstrøm fra deres direkte økonomiske engasjement i petroleumsvirksomheten.
Yara i Porsgrunn. Foto: NTB Scanpix
Bruk av oljepenger:
Regjeringen vil ta ut mindre penger fra Statens pensjonsfond utland (Oljefondet) enn planlagt. Det er nå redusert til 225,5 milliarder kroner, ned 5,6 milliarder kroner siden i høst. Regjeringen forklarer valget med lavere utgifter i folketrygden og økte utbytteinntekter fra selskaper der staten har en eierandel.
Prosentvis tas 2,7 prosent av Oljefondet ut, mot 2,9 prosent som var beregnet i fjor høst. Regjeringen betegner dette selv som en «normalisering av finanspolitikken, etter flere år med kraftig vekst i bruken av oljeinntekter».
Regjeringen mener at vi nå går over i en fase hvor oljefondet flates ut, og at bruken av oljeinntekter må strammes inn.
Selv om regjeringen understreker at de bruker mindre oljepenger enn de sa, er det det høyeste beløpet av oljepenger over et statsbudsjett noen sinne. Grunnen til at prosentandelen av fondskapitalen er så lav er den enorme økningen i oljefondet. Siden 1. januar 2017 har oljefondet økt med 900 milliarder.
Statens inntekter fra olje og gass har økt med 100 milliarder fra 2016 til 2018. Netto kontaktstrøm fra petroleumsindustrien har økt fra 123,8 milliarder kroner i 2016 til 224,3 milliarder kroner i 2018 (anslag).
Få også med deg:
Statoil er i Oslo tingrett dømt til å betale et milliardbeløp til riggeier Cosl. Bakgrunnen er at Statoil sa opp en kontrakt med riggen Cosl Innovator etter dødsulykken på riggen i desember 2015. Cosl har i tingretten fått medhold i at hevingen av kontrakten var urettmessig.
Tidligere Bergen Group-sjef Asle Solheim er i Stavanger tingrett frikjent på alle punkter. Han ble av Maritime Construction Solutions, som mener at de tapte cirka 50 millioner kroner etter at Bergen Group slo seg konkurs i 2015.
Conoco Phillips skaper betydelig trøbbel for Venezuelas oljesektor etter at selskapet tok kontroll over landets oljeverdier i Karibien. (E24)
Øystein Stray Spetalen-selskapet Standard Drilling opplever fremdeles innvirkninger fra krisen i supply-næringen, og så inntektene ende på 287.000 dollar , ned fra 1,85 millioner dollar i første kvartal 2018. (E24)
Statoil terminerte kontrakten med Cosl Innovator etter en dødsulykke på Troll-feltet, 30. desember 2015.
En 53 år gammel arbeider mistet livet og fire andre ble skadd da en bølge traff riggen.
Riggeier Cosl valgte å saksøke Statoil, og rettssaken begynte i Oslo tingrett 6. februar i fjor.
Bakgrunn: Statoil-topp skal vitne etter dødsulykke
Cosl mente at Statoil urettmessig hadde sagt opp kontrakten etter ulykken. Cosl mente at ulykken «var umulig å forutse», og at Statoil ville spare penger
3,5 milliarder kroner
I dommen fra Oslo tingrett som kom tirsdag heter det at Statoils terminering av kontrakten er urettmessig. Det melder DN.
Nå dømmes Statoil å betale Cosl full leie for riggen i tre måneder, for deretter å betale 70 prosent av leien for den resten av perioden.
Det vil si at Statoil er dømt til å betale 3,5 milliarder kroner til Cosl.
– Ingen av partene vant fullt ut
– Vi har mottatt tingrettens dom og konstaterer at ingen av partene har vunnet saken fullt ut. Vi vil nå gå gjennom dommen og ta stilling til om den skal ankes, sier pressetalsmann Eskil Eriksen i Statoil til DN.
Avisen skriver at ifølge dommen er kanselleringen av kontrakten rettmessig. I Statoil vil en nå vurdere dommen.
Saken oppdateres.
På den siste dagen av oktober i fjor sendte en rekke maritime interesseorganisasjoner, fagforeninger og en miljøvernforening et brev til medlemmene i Stortingets Finanskomité, Energi- og miljøkomité, Næringskomité, Transport- og kommunikasjonskomité, samt de parlamentariske lederne.
I brevet argumentere avsenderne med konsekvensene innføring av CO2-avgift på flytende naturgass vil ha for den maritime næringen:
Å fjerne fritaket betyr at det innføres en avgift på kroner 0,91 per standard kubikkmeter gass. Selv om avgiften gir begrensede inntekter til staten, rammer forslaget rederier, verft og resten av den norske maritime klyngen som har fulgt politiske signaler og satset offensivt på utvikling av miljøvennlig energi.
500 000 tonn økt CO2-utslipp
– Vi kan ikke annet å tro at dette er et politisk arbeidsuhell når Høyre, FrP, V og KrF vil innføre avgift på miljøvennlig LNG i skipsfarten, skrev Leiv Arne Marhaug og Tore Woll i Energigass Norge i Sysla i fjor høst og mente at de borgerlige partiene nå måtte rydde opp.
I dag presenterte regjeringen ved Finansminister Siv Jensen det reviderte nasjonalbudsjettet for 2018. I budsjette kommer det frem at myndighetene ønsker å fortsatt opprettholde avgiftene på flytende naturgass – også kalt LNG.
– Det er beklagelig om dette ikke blir rettet opp i revidert statsbudsjett, skriver interesseorganisasjonen Kystrederiene i en pressemelding.
Ifølge organisasjonen vil gjeninnføringen føre til en kostnadsøkning for LNG på 25 prosent. I tillegg vil den føre til 500 000 tonn økte CO2-utslipp fra skipsfarten frem mot 2030.
– Flere av våre medlemsrederier har valgt å investere i LNG for å bidra til reduserte klimagassutslipp. Denne avgiften rammer disse rederiene direkte og bidrar til å gjøre omlegging til klimavennlig skipsfart økonomisk ugunstig, skriver Tor Arne Borge, administrerende direktør i Kystrederiene.
– De negative konsekvensene er tydelige
Det er ikke bare Kystrederiene som reagerer, også Norges Rederiforbund ved direktør Harald Solberg uttrykker misnøye nok en gang.
Ifølge en rapport DNV GL har gjort på vegne av Rederiforbundet vil avgiften føre til like mye økte CO2-utslipp som man hadde redusert ved å elektrifisere hele den norske fergeflåten. Solberg mener avgiften, som var ment for å gi reduserte utslipp, vil føre til at det motsatte skjer.
– Den nye CO2-avgiften på LNG straffer de som har satset på klima- og miljøteknologi i skipsfarten. Skip som har den beste tilgjengelige teknologien får en ekstraregning på to – tre millioner kroner i året med den nye avgiften. Det er skuffende dersom avgiftsendringen fra i fjor høst ikke reverseres nå som de negative konsekvensene er så tydelige, uttaler Solberg.
.mc4wp-form input[name="_mc4wp_required_but_not_really"] { display: none !important; }
NYHETER OM DET MARITIME NÆRINGSLIVET
Få også med deg:
Arbeidet med å byggja verdas første hydrogen-elektriske ferje går frå dialogfasen til anbodsfasen. Dei tre reiarlaga Boreal Sjø, Fjord1 og Norled er alle inviterte til å by på kontrakten.
I årets første kvartal går Eidesvik Offshore fra et positivt driftsresultat til negative 71 millioner kroner.
Songa Bulk selger samtlige skip: Salget gir Songa Bulk 13 688 aksjer i Star Bulk i tillegg til nærmere 1,2 milliarder kroner.
Konsolideringen av Tide førte til at DSD økte driftsinntektene med 70 prosent til 5,9 milliarder kroner i fjor. Nå vil ledelsen ha et skikkelig resultatløft. (Finansavisen)
Planen er at ferja skal segle på sambandet Hjelmeland – Skipavik – Nesvik på riksveg 13 i Rogaland frå hausten 2021.
Sysla skreiv i fjor haust om dei tre reiarlaga Norled, Fjord1 og Boreal som har hatt dialog med Vegvesenet om utviklinga av ferja. No er alle tre vald ut til ein anbodsrunde. Det skriv Vegvesenet i ei pressemelding.
Tilboda skal leverast til hausten.
Les òg: Nå starter jakten på noen som vil bygge hydrogenferge
Få sertifiserte delar
Ferjebygginga kan verte eit langt lerret å bleika.
I pressemeldinga skriv Vegvesenet at arbeidet er omfattande, og mange aktørar, som til dømes Sjøfartsdirekotratet og Direktoratet for samfunnstryggleik og beredskap (DSB) er involvert.
Det er nemleg få komponentar i eit hydrogensystem som allereie er sertifisert for bruk på sjøen. I tillegg krevjast det nye kaier på Hjelmeland og Nesvik, då dei noverande kaiene vert for små.
Håpet til Vegvesenet er at ei slik hydrogenelektrisk ferje skal redusera dei årlege CO2-utsleppa frå sambandet med 4 000 tonn CO2 i året mot dagens utslepp. Utsleppet frå ferja vil berre verte vatn, og ein unngår både utslepp av CO2 og svevestøv.
Vil ikkje vera lønsam
Tidlegare i år skreiv Sysla om at Wärtsilä og Boreal Sjø samarbeider om formgjevinga av ein konseptbåt, og at dei allereie har reservert skipsnamnet «Hydrogen».
– 2021 er realistisk, men spenstig. Eg er imponert og ydmyk overfor målsettingene norske styresmakter sett her. Det er høge krav og spenstige visjonar, sa Ove Wilhelmsen, administrerende direktør i Wärtsilä Ship Design til Sysla i januar.
– Kva er verdien av ei slik hydrogenferje?
– Eg kan ikkje gå ut med nokon priser, men slik dei er i dag, er nok ikkje hydrogenferjer ein naturleg løsning prismessig. Difor er det bra at styresmaktene seier at dei vil prøva det. Når volumet stig vil også prisane kome ned, sier Wilhelmsen.
Med samlede driftsinntekter på 1,5 milliarder kroner overgår sjømatselskapet så vidt omsetningen fra første kvartal i fjor på 1,42 milliarder kroner. Resultat etter skatt endte imidlertid på 228 millioner kroner for kvartalet – som er en signifikant oppgang fra negative 60 millioner i samme periode i fjor.
Selskapet skriver de har økt slaktevolumet med 34 prosent sammenlignet med første kvartal i 2017. Selv om snitt-spot-prisene sank fra rundt 66 kroner per kilo til i nærheten av 60, kunne selskapet innkassere en større omsetning. Grieg Seafood slaktet nemlig mesteparten av fisken i slutten av perioden – da prisene var høyest.
– Tilbudet av laks har så langt i år vært noe lavere enn tidligere forventet, noe som bør sees i sammenheng med lavere sjøtemperaturer i Norge enn normalt. Ovennevnte prisoppgang er likevel et tegn på at den underliggende etterspørselen etter laks er god, skriver selskapet i en børsmelding.
Tredobler slaktevolum i British Columbia
Omsetningen for driften i British Columbia viser en kraftig økning. Fra en inntjening på 78,5 millioner kroner i førsta kvartal 2017, viser tallene nå en tilnærmet tredobling av resultatet for samme periode i år. Resultat (EBIT) per kilo gikk fra 14,10 til 22,65 kroner. Dette sammen med en tredobling av slaktevolumet ga et resultat på 85,1 millioner – opp fra 17,4 i samme periode i 2017.
– Kostnadene gikk ned i kvartalet sammenlignet med fjerde kvartal 2017 og er resultat av en lengre periode med stabil biologi. Håndtering av alger og bedre fôring har i denne forbindelse vært viktig, skrive selskapet.
?if("undefined"==typeof window.datawrapper)window.datawrapper={};window.datawrapper["REWT0"]={},window.datawrapper["REWT0"].embedDeltas={"100":371,"200":304,"300":304,"400":304,"500":304,"700":304,"800":304,"900":304,"1000":304},window.datawrapper["REWT0"].iframe=document.getElementById("datawrapper-chart-REWT0"),window.datawrapper["REWT0"].iframe.style.height=window.datawrapper["REWT0"].embedDeltas[Math.min(1e3,Math.max(100*Math.floor(window.datawrapper["REWT0"].iframe.offsetWidth/100),100))]+"px",window.addEventListener("message",function(a){if("undefined"!=typeof a.data["datawrapper-height"])for(var b in a.data["datawrapper-height"])if("REWT0"==b)window.datawrapper["REWT0"].iframe.style.height=a.data["datawrapper-height"][b]+"px"});
Øker smoltkapasitet
Selskapet skriver at de ønsker å øke produksjonen med minimum ti prosent per år de neste to årene. Kostnadsmessig er ambisjonsnivået å ligge på linje med sine konkurrenter eller under. For å øke produksjonen skal selskapet øke sin smoltkapasitet.
– Som del av dette har Grieg Seafood inngått samarbeidsavtaler med Norway Royal Salmon (NRS) og Bremnes Seashore for utvidelse av selskapenes smoltkapasitet i henholdsvis Finnmark og Rogaland, skriver selskapet.
