Den 5-8. februar i år førte Petroleumstilsynet tilsyn med Norske Shell og selskapets styring av tekniske barrierer på Draugen innenfor fagområdene teknisk sikkerhet og overflatebeskyttelse.
Der ble det funnet brudd på regelverket innen flere områder.
Under tilsynet ble det kjent at en gasslekkasje som skjedde den 27. desember i 2016 på Draugen ikke ble meldt til Petroleumstilsynet. Lekkasjen var i forbindelse med en ventilstem.
– Hendelsen ble ikke meldt til Ptil. Ut fra opplysninger gitt i forbindelse med tilsynet vurderer vi at denne lekkasjen kunne utgjort en fare ved endringer i omstendigheter, skriver Ptil i tilsynsrapporten.
Gasslekkasjer av mindre alvorlig karakter skal meldes skriftlig til Petroleumstilsynet første arbeidsdag etter at situasjonen inntraff eller ble oppdaget dersom de kunne utgjort en fare ved endrede omstendigheter, påpeker Ptil i rapporten.
Les også: Reuters: Shell selger seg ut av Draugen
Manglende krav og oppfølging
Kitty Eide, kommunikasjonssjef for Shell Drift og Prosjekt i Norge, ønsker ikke å svare på konkrete spørsmål om det som går fram i tilsynsrapporten på nåværende tidspunkt.
– Vi går gjennom forbedringspunktene og avvikene som er identifisert og beskrevet av Ptil, og skal svare Ptil først, sier hun.
I rapporten påpeker Ptil avvik i forbindelse med at det ikke er gjort vurderinger om Draugen tåler verste prosessbrann – det verst tenkelige brannscenarioet.
Det ble også identifisert mangelfull fastsetting og oppfølging av ytelseskrav til barriereelementer, det vil si brannbekjempelse.
Blant annet påpekes det at det på Draugen stilles krav om at sprinkelventiler skal åpne innen akseptabel tid, uten at det er oppgitt hva som er tidskravet.
Det påpekes at testingen av brannvannsystem er mangelfull. Mens det i en veiledning til en forskriftsbestemmelse anbefales å gjennomføre en test av sprinkelventilene årlig, er intervallet for fullskala test på Draugen satt til fem år.
Om det brukes andre løsninger en det som er anbefalt, skal det kunne dokumenteres at dette gir et tilsvarende sikkerhetsnivå som angitt i forskriften.
«I forbindelse med tilsynet er det ikke dokumentert at definert testfrekvens av brannvannsystemet på Draugen oppfyller forskriftens krav,» står det i tilsynsrapporten.
Ikke godt nok testet
Det heller ikke dokumentert at responstiden til alle dysene er innenfor tidskravene.
Maksgrensen for responstiden for vann i den mest fjerntliggende dysen er 30 sekunder. To av systemene er kun testet via dumpelinje til sjø. Da disse to systemene ble testet i 2013, før brannvannsystemet på Draugen ble ombygd, var responstiden på 60 og 70 sekunder.
Flere forbedringspunkter
I tillegg til regelbruddene ble det også påpekt en rekke forbedringspunkter knyttet til brannbekjempelse under tilsynet.
Norske Shell har fått frist til 31. mai 2018 med å redegjøre for hvordan avvik og forbedringspunkt vil bli håndtert.
– NorthConnect er vurdert å ha et samfunnsøkonomisk overskudd på 14 milliarder kroner bare på norsk side. Det er høyere enn det som har ligget til grunn for noen av de tre siste mellomlandskablene som har fått konsesjon, sier administrerende direktør Oluf Ulseth i Energi Norge til NTB.
Han mener regjeringen må si ja til kabelforbindelsen mellom Sima i Hardanger og Peterhead i Skottland, til tross for at LO, Norsk Industri, Norsk Hydro, SV, Sp, Rødt og store deler av Ap vil ha hele prosjektet skrinlagt.
Les også: Kværner frykter at kabel til Skottland ødelegger for dem
Frykter danskene
Ulseth framholder at Norge ikke er alene om å vurdere kabelprosjekter til Storbritannia.
– Dersom NorthConnect stanses eller forsinkes, risikerer vi at det blir danskene som sitter igjen med fortjenesten av å handle med vår kraft, framholder han.
Energi Norge ser også andre positive sider ved kabelforbindelsen, som er planlagt med en overføringskapasitet på 1.400 megawatt.
– Kabelen kan bidra til å avlaste sentralnettet her hjemme, redusere innenlandske nettinvesteringer og bedre forsyningssikkerheten på Vestlandet, hevder Ulseth.
Les også: Nær 90 millioner i EU-støtte til norsk-skotsk kraftkabel
Høringen utsatt
Konsesjonssøknaden til de fire energiselskapene som står bak NorthConnect, er for øyeblikket til behandling hos Norges vassdrags- og energidirektorat. I egen høringsuttalelse framholder Energi Norge at den overveiende delen av verdiskapningen i kabelprosjektet vil komme samfunnet til gode.
Høringsfristen var i utgangspunktet satt til 15. april, men Statnett har søkt om og fått godkjent en utvidelse av fristen til 22. juni. NVE vil deretter komme med sitt råd overfor Olje- og energidepartementet.
– Vi vil behandle NorthConnects søknad i tråd med regelverket og føringene fra Stortinget, sa olje- og energiminister Terje Søviknes (Frp) til NTB tidligere denne måneden.
Les også: Søviknes avventer høring om omstridt kraftkabel
Kritiske
Stikk i strid med Energi Norges påstander skriver aluminiumsprodusenten Norsk Hydro i sitt høringssvar at kraftkabelen kan bidra til økt strømpris og svekket forsyningssikkerhet.
– Kabelen har betydelig kapasitet, og det må forventes betydelige endringer i kraftflyt mellom Norge og Storbritannia, noe som påvirker systemdriften i Norge og dermed både priser og tariffer for Hydros verk, skriver Stein Øvstebø, Hydros leder for kraftsystemer, nett og konsesjoner, i en epost til Klassekampen.
Også NHO-organisasjonen Norsk Industri er kritisk til kabelen, i likhet med LO og flere av organisasjonens forbund. For Kværner på Stord er det selve traseen som blir problematisk. Kabelen vil nemlig sveipe innom områder der selskapet tidligere har ankret opp store prosjekter, som eksempelvis Aasta Hansteen-plattformen, ifølge Sysla.no
Omstridt
Ap-leder Jonas Gahr Støre trosset LO, AUF, en rekke fylkeslag og flere enn hundre ordførere da han fikk landsstyret med seg på et ja. Forutsetningen var at en rekke «ufravikelige krav» skal innfris.
Selv har han gått langt i å antyde at NorthConnect-kabelen aldri vil bli realisert.
– Det skal høstes erfaringer av eksisterende kabler og kabler som er under bygging, før det blir snakk om å gi en ny konsesjon. Det er først langt ut på 2020-tallet at spørsmålet om NorthConnect skal bygges eller ikke, blir aktuelt. Og lenge før det er det avklart at kabler skal eies og drives av det offentlige. Dermed blir det ingen NorthConnect-kabel, sa Støre til NTB da saken var oppe til behandling på Stortinget i mars.
Det går frem av innkallingen til generalforsamling i Solstad Farstad, som gikk ut forrige uke, og som Maritimt Forum Haugalandet og Sunnhordland omtalte i går.
I det siste punktet i innkallingen, signert styreleder Terje Vareberg, står det at styret ber generalforsamlingen slutte seg til følgende punkt:
“Endre selskapsnavnet til Solstad Offshore ASA fra og med 1. oktober 2018. Forslaget er for å etterkomme en forespørsel fra Sverre A. Farstad”.
Allerede i januar i år uttrykte Farstad at han ønsket navnet ut.
Ble sittende med 1,4 prosent
Det hadde ulmet lenge da Farstad 23. januar i år varslet at han ville trekke seg fra styret i rederiet – en beslutning han hadde tatt før jul i fjor.
Foto: Ogne Øyehaug
Farstad var styreleder i Ålesund-rederiet Farstad Shipping, inntil selskapet fusjonerte med Solstad Offshore og Deep Sea Supply i sommer.
Fusjonen skjedde etter flere mislykkede forsøk på å finne en selvstendig løsning på gjeldsproblemene i et av Norges største offshore-rederier, hvor Farstad-familien var hovedeier.
Etter sammenslåingen, som skjedde med Kjell Inge Røkkes Aker og John Fredriksens Hemen Holding i ryggen, ble Farstad-familien sittende med en eierandel på rundt 1,4 prosent i det nye rederiet
Klarte ikke reise til Skudeneshavn
Da Farstad trakk seg fra styret, hadde han flere ganger uttrykt misnøye med prosessene som fulgte etter fusjonen.
Ingen fra Farstad-systemet var med da kabalen for den nye toppledelsen skulle legges, og i august i fjor meldte Solstad Farstad om store nedbemanninger ved Farstads tidligere hovedkontor i Ålesund.
Les også: Farstad-båten har blitt Solstad-oransje
I styret var det kun Sverre Farstad fra Ålesund-rederiet.
– Jeg har strengt tatt bare møtt en gang, på Gardermoen. Jeg har ikke klart å reise til Skudeneshavn, sa Farstad til Sysla i januar.
– Tungt følelsesmessig
Dagen etter at han trakk seg fra styret, sa Sverre Farstad at han ville få familienavnet fjernet fra rederiet.
– Vi er jo ikke involvert i dette lenger, sa Farstad.
Han fortalte at det hadde vært en påkjenning for ham personlig, at Ålesund-kontoret har kommet så mye dårligere ut av fusjonen enn han mener han var forespeilet.
– Det har vært tungt følelsesmessig å se gode folk forsvinne ut av rederiet, sa Farstad.
9. mai skal generalforsamlingen i det som inntil videre heter Solstad Farstad ta stilling til forslaget.
– Vi roper om deling uansett hvor vi er, sier sjefen i Digital Norway, Tor-Olav Mørseth.
For omtrent ett år siden forlot han jobben som sjefredaktør i Adresseavisen til fordel for toppjobben i Digital Norway – Toppindustrisenteret. Nå blir han kalt hele Norges digitalsjef, og skal få norske selskaper til å samkjøre digitalisering på tvers av bransjer.
Fakta
Forlenge
Lukke
Digital Norway
Ledes av Tor-Olav Mørseth
Næringslivsdrevet initiativ for å digitalisere norske virksomheter.
Har 15 norske selskaper som eiere.
Blant annet Telenor, Statoil, Schibsted og Kongsberg.
Det offentlige er også inne på eiersiden.
Målet er å gjøre norske bransjer bedre rustet i møte med fremtidens konkurranse.
– Digitalisering er ikke et mål, det er et middel for å øke konkurransekraften, sier Mørseth.
Selskapet har femten eiere, deriblant store selskaper som Statoil, Telenor og DNB. Sammen med eierene skal Digital Norway bidra til å samkjøre digitaliseringen på tvers av bransjer i Norge.
– Hvis vi kan bidra med å utløse en del av de mekanismene som bidrar til å dra landet fremover, så er jeg glad for det. Det er ikke alle bedrifter som har store digitaliserings-prosjekter, som å bygge en digital tvilling, men de trenger kanskje bare et lite push. Vi vil hjelpe dem til å finne det første enkle steget i riktig retning.
Kaken skal bli større
Mørseth viser til hvordan banknæringen kom sammen på midten av 90-tallet og laget felles standarder for minibanker og betalingsterminaler.
Foto: Anita Vedå
– De forstod at det var noen ting som ikke var lurt å gjøre på egenhånd, og i dag så har vi løsninger som BBS og BankAxept. De forstod at dette ikke var noe de trengte å konkurrere om, det de konkurrerer om er den siste kundekontakten.
Han mener at ikke alle i en bransje trenger å være med på prosjektene fra start, men at de fort kommer til å innse hvor viktig deltakelsen kan bli.
– Jeg har tro på å vise frem hva som er mulighetene, og at mekanismene fungerer. Du trenger ikke ha med alle sammen fra starten av for å få i gang et prosjekt. Bankene samlet alle som ville kjøre på, og til slutt ble det dumt å stå utenfor.
Han understreker at det ikke skal gå ut over konkurransen, men heller gjøre kaken større.
Olje- og gassnæringen må se utover
En av Digital Norways viktigste oppgaver er ifølge Mørseth å hjelpe de ulike bransjene å lære hvordan andre bransjer har løst problemer med digital teknologi.
Han tror særlig olje- og gassnæringen har blitt for innovervendt de siste årene, og ikke sett så mye på hvordan andre bransjer takler utfordringer ved hjelp av digital teknologi.
Foto: Sigrid Haaland
– Som næring er nok opplevelsen av hvor mye den digitale teknologien bidrar til endring litt mindre hos olje- og gass enn det vi ser i andre bransjer. Olje- og gassnæringen har gjort det så bra at den kanskje er blitt litt innovervendt.
Han er klar på at petroleumsnæringen er viktig for Norge, og kommer til å være det i mange år fremover.
– Det viktigste vi kan bidra med, er det som kan gjøre norsk kontinentalsokkel mer lønnsom. Hvis ikke lønnsomheten opprettholdes kommer det til å bli svært trøblete for Norge.
Fakta
NOR og NIS
I 1987 ble Norsk Internasjonalt Skipsregister (NIS) etablert, sideordnet med Norsk Ordinært Skipsregister (NOR).
Intensjonen var at norskeide skip registrert i utlandet skulle bli overført til NIS, og derved tilbakeført til norsk flagg.
Regler om NOR finnes i sjøloven av 1994 kap. 2, mens NIS er regulert i en spesiallov av 12. juni 1987. Begge registrene er landsdekkende og administreres fra samme kontor i Bergen.
Både NIS og NOR stiller krav til skipenes sikkerhet og sjødyktighet.
Den viktigste forskjellen mellom dem er at skip kan registreres i NIS på grunnlag av en løsere tilknytning til Norge enn den som kreves for registrering i NOR, og at NIS-skip stilles friere enn NOR-skip i forhold til visse deler av norsk lovgivning, blant annet lovgivningen om mannskapets lønns- og arbeidsforhold.
På den annen side kan NIS-skip ikke føre last eller passasjerer mellom norske havner eller gå i fast rute med passasjerer mellom norsk og utenlandsk havn.
Kilde: Sjøfartsdirektoratet og SNL
Tidligere i år satte Norge ny rekord for skip som seiler under Norges to flagg. Det finnes veldig god statistikk på antallet skip med norsk flagg, men statistikken over antallet norske sjøfolk glimret med sitt fravær i snart ti år.
Statistisk sentralbyrå sluttet å føre statistikk i 1998, og Rederiforbundet sluttet å hente inn bemanningstall i 2009.
Nå har næringsminister Torbjørn Røe Isaksen (H) besluttet å samle inn statistikken igjen.
– Det er viktig å ha en samlet oversikt over hvor mange som jobber på sjøen, ikke minst for å se hvordan utviklingen av norske sjøfolk har vært over tid, sier Isaksen til Sysla.
Dårlig statistikkgrunnlag
Beslutningen ble tatt etter at Sysla for to uker siden skrev om det dårlige statistikkgrunnlaget over norske sjøfolk.
– Jeg bet meg merke i den saken, og den korte oppsummeringen er at den oversikten burde vi hatt, sier Isaksen.
Torbjørn Røe Isaksen i heis. Foto: Gerhard Flaaten / Sysla
Flere Sysla har snakket med, mener at det manglende statistikkgrunnlaget henger sammen med at Direktoratet for sjømenn ble nedlagt i 1991. Direktoratet ble lagt ned som følge av opprettelsen av NIS (Norsk internasjonalt skipsregister) i 1987.
Fra NIS ble innført og frem til 1990 viser tallene at antallet utenlandske sjøfolk i den norske handelsflåten overgikk antallet norske etter NIS-ordningen ble innført.
Derfra finnes det kun anslag over det totale antallet norske sjøfolk.
!function(e,t,s,i){var n="InfogramEmbeds",o=e.getElementsByTagName("script")[0],d=/^http:/.test(e.location)?"http:":"https:";if(/^\/{2}/.test(i)&&(i=d+i),window[n]&&window[n].initialized)window[n].process&&window[n].process();else if(!e.getElementById(s)){var r=e.createElement("script");r.async=1,r.id=s,r.src=i,o.parentNode.insertBefore(r,o)}}(document,0,"infogram-async","https://e.infogram.com/js/dist/embed-loader-min.js");
Tror nettolønnsordningen har holdt antallet stabilt
Flere har tatt til orde for at en slik statistikk burde finnes, deriblant leder i Sjømannsforbundet Johnny Hansen. Han etterlyste en oversikt over utviklingen av antallet norske sjøfolk på NIS-skip.
– Jeg er bekymret for at den er negativ, sa Hansen til NTB i februar.
De siste årene har myndighetenes nettolønnsordning, hvor rederiene får kompensasjon for å bruke nordmenn på skipene sine, bidratt til at sysselsettingen av nordmenn har gått opp i NIS, men ned i NOR (Norsk ordinært skipsregister).
Leder i Sjømannsforbundet, Johnny Hansen. Foto: Ole Palmstrøm, LO Media
Næringsminister Isaksen tror at denne ordningen har opprettholdt antallet norske sjøfolk.
– Jeg tror at antallet sjøfolk har holdt seg stabilt på grunn av nettolønnsordningen, og nå går ledigheten også ned for dem. Vi har klart å komme oss igjennom en av de største økonomiske krisene i Norge, med et maritimt miljø som skal vokse igjen, sier Isaksen.
SSB har fått oppdraget fra Næringsdepartementet om å lage statistikkene, og Isaksen venter svar før sommeren.
Oversikten vil romme alle sjøfolk som er registrert som arbeidstakere i Norge. Det er uklart hvor langt tilbake i tid den nye statistikken vil gå. Statistikken skal også samles inn i fremtiden.
Selskapene Aker BP og Cognite skal arbeide sammen med Solution Seeker. Selskapet skal levere tjenester knyttet til kunstig intelligens for å optimere produksjonen på Alvheim-feltet, det skriver selskapet i en melding.
Les også: Sheri (30) valgte bort Petrobras og IBM for å utvikle noe helt nytt
– Med Alvheim starter en spennende reise, sammen med AkerBP og Cognite, for å levere kunstig intelligens for å optimalisere olje- og gassproduksjonen basert på datadrevne modeller, sier administrerende direktør i Solution Seeker, Vidar Gunnerud.
Lærer hvordan feltet oppfører seg
– De dataene vi jobber med er sktremt “dirty”. Det vil si at det er mye støy i dataene, forklarte Bjørn-Erik Dale til Sysla-journalist Chris Ronald Hermansen under Sysla Live tidligere i år.
Solution Seeker har arbeidet i over ti år med å utvikle AI-applikasjoner. De tolv ansatte som holder til i Oslo har arbeidet med hvordan de kan bruke AI sammen med oljebransjens digitale tvillinger – en digital kopi av plattformen – til å predikere hvordan olje- og gassfeltene faktisk vil oppføre seg.
Sheri Shamlou og Bjørn-Erik Dale jobber i Solution Seeker, som har holdt på med AI siden før AI var et begrep. Foto: Sigrid Haaland
Les også: – Data må være som oksygen i luften. Alltid tilgjengelig.
– En digital tvilling er kun en modell på ressursen, ikke ressursen selv. I vår løsning kobler vi oss direkte på feltets sensorer og lærer hvordan det faktisk oppfører seg. Vi kombinerer historikk og sanntidsdata. På toppen av dette lager vi modeller basert på kunstig intelligens, som blant annet åpner for langt mer nøyaktige prediksjoner enn noen gang før, forklarte daglig leder Vidar Gunnerud til Sysla tidligere i år.
– En demonstrasjon
I dag strømmes data fra Aker BPs produksjon direkte til Cognite sin dataplattform. Herfra kan Solution Seeker implementere sin applikasjon for kunstig intelligens og gjøre prediksjoner.
Karl Johnny Hersvik, CEO, Aker BP og John Markus Lervik, CEO, Cognite har samarbeidet i flere år. Her fra Sysla Live tidligere i år. Foto: Adrian Søgnen
– I tillegg til verdien prosjektet gir til optimaliseringen av produksjonen, så er dette en demonstrasjon av hvordan vi ønsker å jobbe med partnere gjennom plattformen til Cognite, sier Signy Vefring i Aker BP.
Les også: – De dataene vi jobber med er ekstremt “dirty”
Applikasjonen fra Solution Seeker skal kunne ta i bruk de enorme mengdene med data fra sensorer på plattformen for å løse optimaliseringsproblemer. Dette skjer ved at systemet analyserer historiske og direkte datastrømmer for å gi den beste måten å produsere fra feltet på.
Solution Seeker har utviklet applikasjonen sammen med blant andre Conoco Phillips, Lundin og Aker BP.
Det betyr at det NOR-flaggede forsyningsskipet blir på oppdrag for Mærsk til 1. august.
I november sikret skipet seg fast jobb i seks måneder til 1. juni, med mulig forlengelse på seks måneder til.
Nå får Havila i hvert fall to måneder til.
Selskapet melder om oppkjøpet i en pressemelding mandag.
Deepocean, undervannsselskapet med hovedkvarter i Haugesund, har kjøpt Delta Subsea i USA. Delta eier ti ROVer fra Shilling, basert i Montgomery, Texas. Med oppkjøpet søker Deepocean å utvide sine operasjoner i den meksikanske delen av golfen til også å romme det amerikanske markedet.
Selskapene vil ikke gå ut med kjøpesummen.
I 2016 kjøpte investeringsfondet Triton seg inn som hovedaksjonærer i Deepocean.
Forrige ukes sterke oljepris holder seg også inn i denne uken. Det var riktignok en svak prisnedgang i Asia mandag, men bare på 0,8 prosent. Ifølge Investing.com skyldes nedgangen nyheten om at USA har satt inn flere borerigger i USA. I forrige uke kom fem nye rigger i produksjon, noe som bringer totalen i USA opp til 820, det høyeste antallet siden mars 2015.
Fortsatt sterk
Men hverken Donald Trumps Twitter-advarsler til Opec eller det at USAs oljeproduksjon går ytterligere opp har altså noen særlig negativ effekt på den sterke oljeprisen.
Den er nå på sitt høyeste siden november 2014, og økningen er på 12 prosent bare i år.
Det er tydelig at markedet tror på en ytterligere prisøkning. Mye avhenger av Saudi-Arabia, og kongedømmet har nylig signalisert at de vil fortsette begrenset oljeproduksjon for å holde oljeprisen oppe.
12. mai blir det avgjort om USA fortsetter sanksjonene mot Iran, Opecs tredje største produsent. Det vil også bidra til høyere pris.
Investorer tilbake
Bloomberg skriver om oljepris på snart 85 dollar, og melder at økningen i oljeprisen gjør at investorer nå strømmer tilbake til råvarefond som opererer i oljesektoren. Slike investeringer er høyere enn på mer enn et år.
Et eksempel er Westbeck sitt energifond som gikk ned 17 prosent i 2017. Hittil i år har fondet en verdiøkning på 11 prosent til tross for sterk nedgang så seint som i februar.
Ifølge Bloomberg tror hedgefondet Commodities World Capital på en oljepris på ca 85 dollar i andre halvår i år.
Offshore-selskapet Subsea 7 skriver i en melding mandag morgen at de har lagt inn et bud på 7 USD per aksje – 16,7 prosent høyere enn siste kurs, som endte på 6 USD fredag. Med budet verdsetter Subsea 7 selskapet til litt over to milliarder USD, eller omtrent 15,6 mrd. norske kroner.
– Vårt tilbud setter selskapet i en robust finansiell posisjon og gir en meningsfull premie. Vi ser betydelig fortjeneste i en slik transaksjon for alle aksjonærer, skriver Jean Cahuzac, administrerende direktør i Subsea 7 i meldingen.
Ifølge meldingen innebærer tilbudet at Subsea 7 betaler for selskapet i kontanter, eller opp til 50 prosent i Subsea 7 aksjer, og den resterende andelen i kontanter.
Styret i McDermott har avslått tilbudet.
