Finansieringen av det enorme prosjektet er i boks, og i løpet av året er planen at Skagerak Arena skal ha solcelleanlegg på taket, skriver Bergens tidende.
– 11. november spiller vi sesongens siste hjemmekamp. Innen den tid håper jeg at flomlysbehovet vårt dekkes av det nye anlegget, sier Odds daglige leder Einar Håndlykken.
Før han ble fotballeder i 2013 hadde han bakgrunn fra miljøorganisasjonene Natur og Ungdom, Bellona og Zero. Det brennende miljøengasjementet tok han med seg til fotballen, og Odd har de senere årene stått frem som Eliteseriens store miljøklubb med en rekke tiltak:
Ladepunkt for el-bil, kildesortering av søppel, fjernvarme, samt kampanjer for bruk av sykkel- og kollektivtransport til kamp.
«Har det klikket?»
Men Håndlykken og Odd sier seg ikke fornøyd med det. Først kom idéen om å bygge solcellepanel på taket av hjemmearenaen. «Han er litt rar», var det noen som tenkte om Håndlykken, ifølge ham selv.
Og da Odd-lederen snakket om å dyrke mat på stadionområdet, mente enkelte at «det hadde klikket for ham».
Nå blir solcellene en realitet, og matdyrking på ledige stadionområder er neste prosjekt.
– Det er fantastisk moro, og jeg blir jo veldig stolt over det vi får til. Odd blir en del av en viktig miljøsak. Vi har fokusert på utviklingen av egne, lokale talenter. Nå er vi et flaggskip også på miljø. Dette er vårt bidrag til en grønnere idrett, sier Håndlykken.
– Dette er lønnsomt
Det er ikke Odd som betaler for solcelleanlegget. Det er det Skagerak Energi som gjør. I tillegg bidrar Enova med omtrent halvparten, det vil si 14 millioner kroner. Det statlige selskapet bidrar til omlegging av energibruk- og produksjon i samfunnet.
– Det vi skal betale er strømutgiftene. Strøm fra solceller er i utgangspunktet noe dyrere enn vanlig strøm, men vi tror likevel at dette blir lønnsomt. Vi merker nemlig at våre samarbeidspartnere er opptatt av miljø, og at det er en økt interesse for våre sponsorater, forteller Håndlykken.
Strømmen fra taket lagres i gigantbatteri og skal blant annet brukes til flomlys og annen energibruk i tilknytning til Odds hjemmebane. Håndlykken håper og tror at andre norske klubber vil følge etter.
Les hele saken hos BT.
Preem Norge har nå ansatt Trond Ivar Jahren som ny regionsjef i Midt-Norge. Han skal få det svenske drivstoffselskapet til å vokse i regionen.
Jahren er utdannet bygg- og anleggsingeniør og har blant annet bygget opp sin egen virksomhet T. I. Jahren AS.
Stolt og glad
I en pressemelding sier daglig leder i Preem Norge, Ketil Thorsen:
– Med ansettelsen av Jahren som ny regionsjef styrker vi vår stilling i dette viktige markedet.
I meldingen uttaler Jahren selv at han er stolt og glad over å kunne begynne i selskapet.
Vil fange karbon
For bare noen dager siden meldte Preem at de ville begynne med krabonfangst i Norge. I løpet av våren skal de gjennomføre en idéstudie for karbonfangst ved selskapets raffineri i Lysekil.
De håper det skal redusere utslippene fra raffineriet dramatisk.
Finansieringen av studien kommer fra Gassnova sitt forskningsprogram CLIMIT, som ledes av Sintef i Trondheim sammen med Preem og Chalmers tekniske høyskole i Gøteborg.
Olympic Subsea ASA og Reach Subsea ASA har inngått en toårig avtale for utleie av «Olympic Challenger». Kontrakten starter i april, og inkluderer en opsjon på ett års leie, ifølge en pressemelding.
Reach skal bruke «Olympic Challenger» til ulike oppgaver innen inspeksjon, vedlikehold og reparasjoner av subsea-installasjoner, i tillegg til arbeid innen fornybar-prosjekter.
– Kontrakten er en bekreftelse på at vår strategi med en flåte av fleksible fartøy innen Blue Energy-
segmentet, har vært riktig. Fartøyenes allsidighet og mannskapenes kompetanse vil være vesentlige konkurransefortrinn når den forventede bedring i marked og oppdragsmengde etter hvert gjør seg
ytterligere gjeldende, sier styreleder Stig Remøy i Olympic Subsea.
Remøy sier at Olympic Subsea den siste tiden har valgt å ikke inngå langsiktige kontrakter på grunn av et dårlig marked.
– Når markedet nå tar seg opp, har vi derfor stor kapasitet der vi raskt kan innfri kundenes behov innen
subsea og fornybar-sektoren, sier styrelederen.
Hydros administrerende direktør Richard Brandtzæg har utnevnt finansdirektør Eivind Kallevik som midlertidig leder av Hydros aluminiumsraffineri i Alunorte med umiddelbar virkning, opplyser selskapet i en børsmelding mandag morgen.
– Den utfordrende situasjonen ved Alunorte krever dedikert fokus og organisering utover operasjonell kompetanse og evner, sier konsernsjef Svein Richard Brandtzæg.
Hydro vil også engasjere et internasjonalt anerkjent miljøkonsulentselskap til å utføre en uavhengig gjennomgang av Alunorte.
For to uker siden opplyste helsedepartementet i Brasil at det er registrert høye nivåer av bly, natrium og andre skadelige substanser, og at drikkevann opp til 2 kilometer unna er berørt, skrev avisen Rio Times. Hydro ble da av brasilianske miljømyndigheter pålagt produksjonskutt på 50 prosent.
Hydro opplyste fredag til NTB at aluminiumsgiganten imidlertid ikke har sett tegn til utslipp fra Alunorte. Pålegget fra domstolen kommer fordi Hydro ikke har overholdt krav om bassenger som samler opp vann, ifølge Hydros kommunikasjonsdirektør Molland.
– Et krav fra miljømyndighetene er at deponiene som samler opp vann og væske skal ha 1 meter avstand fra vannspeilet og toppen av bassenget. Etter kraftig nedbør har avstanden blitt for kort, og fordi vi ikke nådde kravet på 1 meter innen fristen 26. februar fikk vi dette pålegget, sa han.
Hydro er Sør-Amerikas største aluminiumselskap etter at de kjøpte det brasilianske gruveselskapet Vales aluminiumvirksomhet i den nordlige delstaten Pará i 2011. Alunorte er verdens største aluminaraffineri.
– Vi registerer med ein smule uro at det er registert for mange skip ved utanlandske verft, seier administrerande direktør Asle Strønen i sals- og marknadsføringsorganisasjonen Norske Skipsverft.
Så langt i år har Norske Skipsverft registrert fire nybyggingskontrakter i Norge med eit samla kontraktsbeløp rundt 800 millionar kroner, skriv nett.no.
Tyrkia og Danmark
Berre sidan midten av februar er det bestilt bygging av to større fiskebåtar i utlandet, høvesvis i Tyrkia og i Danmark.
Fiskebåtreiarane vel utlandet
Strønen er også bekymra over signala frå Fjord 1-sjefen Dagfinn Neteland om at tyrkiske verft er billegare enn norske.
Betre vilkår
Spesielt når det gjeld fiskebåtar reknar Strønen med at utanlandske finansieringsordingar er med på å gjere det billegare å bygge i utlandet enn i Norge.
Han trur og fiskarane sin skepsis til den nye finansieringordninga – frå Eksportkreditt og Giek – er med på å dempe byggelysta.
Fiskarane fryktar tilbakebetalingsvilkåra er for stivbeinte til å passe i ei næring med store svingingar. Den skepsisen er det ikkje grunnlag for, etter Strønen si vurdering, men Eksportkreditt har ein jobb å gjere med å informere om at finansieringstilbodet kan vere like fleksibelt som eit vanleg banklån.
Nye tiltak
Norske Skipsverft sto i spissen for lobbykampanjen for at norske fiskebåtreiarar, ferjereiarlag og kystfraktfarty kan få finansisering gjennom Eksportkreditt sjøv om dei byggjer i Noreg.
– Det er plass til både Ulstein og Kleven
Organisasjonen er og involvert i arbeidet for å stille strengar krav til miljø- og arbeidsmiljø når Eksportkreditt er med på å finansiere leveransar til farty som blir bygd i utlandet.
I tillegg arbeider organisasjonen med å få gjennomslag for ytterlegare tiltak for å betre konkurransesituasjonen for norske verft. Kva det går ut på vil Strønen førbels ikkje opplyse om, men seier at organisasjonen er i kontakt med norske styresmakter om saka.
Robotisering, automatisering og digitalisering snakkes det hyppig om. Ifølge tillitsvalgte i oljenæringen er ikke dette noe man engster seg for.
Oljeroboter kutter jobber offshore og skaper nye på land
Åpenhet, samarbeid og villighet til endring er noen av stikkordene. Det stenger dører for ulike typer arbeid, men åpner nye for både gamle og fremtidige ansatte.
– De som ser negativt på det, har ikke peiling
En som tar det med knusende ro og ikke er engstelig for utviklingen, er varatillitsvalgt og klubbleder Oddvar Hølland i Aker Solutions Egersund.
– De som ikke har peiling, ser negativt på dette. Automatisering er noe som gjør oss enda sterkere og endrer måten vi kommer til å jobbe på i fremtiden, sier Hølland.
Han poengterer at det er snakk om en endring i arbeidsmønsteret. Fremtidens arbeidstakere må ha mer digital kompetanse, og de erfarne i selskapet må belage seg på en annen hverdag med nye arbeidsoppgaver.
– Det vil fortsatt være behov for folk, men vi er helt avhengig av å følge med i tiden. Man har jo holdt på med dette spørsmålet i mange år. Det er bare et annet fokus i dag.
Roy Inge Nilsen. Arkivfoto: Lars Idar Waage
– Robotisering er en selvfølge
På Rosenberg Verft er det ifølge tillitsvalgte Roy Inge Nilsen mange diskusjoner om fremtiden med digitale og robotiserte løsninger.
– Det vil gjøre oss mer produktive og effektive. For sveiserne våre sin del kan det komme helsemessige fordeler av robotisering. Tungt og repeterende arbeid kan automatiseres. Det frigjør kapasitet og demper belastning, sier han.
Som mange andre ser han for seg at folk kan komme til å miste jobben på grunn av roboter, men at det fortsatt vil være et behov for de en annen plass. Han mener robotiserte og digitaliserte løsninger frigjør kapasitet til å styrke andre områder.
– Dette er jo ikke noe nytt. Måten man gjør ting på endrer seg hele tiden. Bare se tilbake på tiden man brukte målebånd og tommestokk til å måle avstander. Nå bruker vi laser for å gjøre akkurat det samme, men ingen har mistet jobben sin for det, sier Nilsen.
Les hele saken på aftenbladet.no
– Vi ser en utvikling fremover med færre folk som jobber offshore og flere på land. Det er noe folk ønsker, og våre roboter gjør det mulig. Det gir også muligheten til å bygge nye høyteknologiske arbeidsplasser, sier Raunholt til Aftenbladet.
Selskapet har siden 2005 utviklet en robotløsning for ubemannede boredekk. Denne er på vei ut til flere land- og vannbaserte borerigger i 2018. Det betyr ikke nødvendigvis at det blir færre arbeidsplasser.
I fjor ble bedriften kjøpt av et stort amerikansk selskap, børsnoterte Nabors Industries – med verdens største landbaserte riggflåte.
Roboter skaper flere arbeidsplasser
Mange tenker at robotene kommer for å stjele arbeidsplasser, men for RDS er det annerledes. Raunholt har jobbet med roboter i mange år og ser at det er et kompetanseskifte og i deres tilfelle skapes det behov for flere arbeidsplasser.
– Skaper robotisering og digitalisering flere jobber?
– For oss gjør det jo åpenlyst det. Trenden har jo vært at man har flyttet produksjonen ut i verden for å spare. Mye kan man begynne å flytte hjem igjen fordi robotteknologi gjør at man kan produsere billigere i høytkostland.
Har solgt sin første borerobot
Med robotiseringen ser Raunholt at det skapes ny industri og arbeidsplasser. Det motiverer ham. Og han ser at et kompetanseskifte som blir stadig mer aktuelt.
– Jeg tror det er ekstremt viktig med omskolering. Måten man arbeider på har endret seg betraktelig. Istedenfor å sitte på en dreiebenk, så programmerer du en dreiebenk, sier gründeren.
Fylte opp ordrebøkene da de fikk ny eier i utlandet
Tilbake i 2015 var de 17 ansatte i RDS. De er nå flere og ser også behov for å styrke stallen ytterligere.
– Vi er i dag 26 ansatte. Vi ansatte akkurat fem personer og har planer om å være mellom 35 til 40 i løpet av året, bekrefter Raunholt.
Øker sikkerheten og sparer millioner
Målet med robotløsningen er å hjelpe oljeselskapene med å effektivisere boringen. Uten folk på dekk øker det sikkerhet samtidig som man sparer tid og penger.
– Denne erstatter en viktig funksjon i en boreoperasjon og automatiserer hele prosessen. Manuelt gjøres denne 4000 ganger årlig, sier gründeren.
Nå skal robotene overta boredekket
Roboten på bildet kalles for en «drillflowrobot» og sørger for at monteringen av rør på oljerigger skal være så effektive og presise som mulig.
– Det våre roboter gjør er å øke effektiviteten og sikkerheten. Selv om denne automatiseringen tar vekk behovet for mennesker på boredekket, trengs det fortsatt folk til å kontrollere systemet, sier Lars Raunholt.
– En borerigg koster Statoil og andre oljeselskaper fem til seks millioner hver dag, så deres løsning kan gjøre store endringer. Har det blitt bevist?
– Vi har ikke sett resultatene enda, men vi har gjennomført flere studier som beviser at vi kan bespare selskapene for mellom 20–40 riggdøgn med robotisert teknologi. Det tilsvarer omtrent 200 millioner kroner i året, sier han.
??
Striden mellom regjeringa og sjømannsorganisasjonane handlar om reglane for å segla under NIS-flagg, eit av to norske flagg skip kan selga under. NIS betyr Norsk internasjonalt skipsregister, og stiller ikkje krav til norske lønns- og arbeidsvilkår i like stor grad som NOR-flagg (Norsk ordinært skipsregister) gjer. NOR-flagg krev norsk tariff, noko NIS-flagg ikkje gjer.
Onsdag sa den nye næringsministeren Torbjørn Røe Isaksen at regjeringa ville halde fram med å endra lovverket. Konsekvensen kan verta at 700 tilsette i Color Line, det einaste rederiet med utanriksferjer under norsk flagg, mister jobbane deira. Dei 700 jobbar med hotell- og restauranttenester på skipa.
I eit intervju med Klassekampen fredag seier Isaksen at han trur dei 700 ikkje vil ha noko problem med å få ny jobb.
– Kva som skjer vidare, er Color Lines ansvar, og vi veit ikkje kva dette vil enda med. Men det er sånn at norsk økonomi går bra, arbeidslausa er på veg ned, og dei tilsette i Color Line bur på mange forskjellige stadar slik at det ikkje er éin kommune eller eitt fylke som vert spesielt ramma. Det er all grunn til å tru at dersom nokon mistar jobben, så vil dei aller fleste få en ny jobb ganske raskt, seier han.
Color Magic på jomfrutur. Foto:Brøymer Bjørn/Aftenposten
Tillitsvald: – Berre tull
Det kjem ikkje strakstiltak frå regjeringas side, antydar ministeren.
– Mi vurdering foreløpig er at vi har eit godt offentlig system med Nav og liknande som er rigga til å kunne handsame dette. Vi har ein velferdsstat nettopp for å sikra at folk som mistar jobben skal få god hjelp, held han fram.
Hovudtillitsvald i Color Line, Ronny Øksnes, er ikkje samd med statsråden.
– Dette er berre tull. Stort sett alle dei tilsette bur rundt Oslofjorden, og det vil bli eit trøkk med arbeidslause der, seier Øksnes til Klassekampen.
Andre maritime nyhende:
Dei fleste norske hamner er kommunale, med forskjellige avgifter og standarder. Kystrederiene foreslår eit statleg hamneorgan etter mønster frå Avinor.
Mosvolds Rederi, Njord Shipping og deira medinvestorar har kasta seg over tørrlastmarknaden med over ein milliard kroner i investeringar.
Solstad Farstad har sikra seg kontrakt med Statoil for forsyningsskipet Normand Fortune.
Fjord 1 og Torghatten gjorde det godt på ferjedrift i fjor, og begge auker utbyttet til aksjonærene. Fjord1 Catering selde over 800.000 sveler ombord på ferjene. (Finansavisen)
MPC Container Ships er i ein oppbyggingsfase og gjekk med tap i fjerde kvartal. Flåten nærmar seg 60 fartøy, og selskapet planlegg kjøp av fleire skip. (Finansavisen)
Havyard Group tapar pengar, men trur ein snuoperasjon vil retta på dette. (Finansavisen)
Røkke-kontrollerte Ocean Yield henter 759 millioner kroner og planlegger kjøp av enda flere skip. (Finansavisen)
John Fredriksens tekniske sjef Olav Eikrem sluttar i gruppa. Både han og Frontline Management-sjefen avviser at det ligg nokon dramatikk bak. (Finansavisen)
Tidligere i uken slo Riksrevisjonen fast at Samferdselsdepartementet ikke har nådd målene om å flytte mer frakt fra bil til båt og bane.
Kystrederiene, en organisasjon for rederier med 350 båter som i hovedsak går i kystfart, mener et «Havinor» vil kunne hjelpe til med å nå det målet, ifølge Dagens Næringsliv.
De ønsker seg et organ etter mønster av flyplassenes Avinor, som kan bidra til å harmonisere havnenes IT- og logistikkløsninger, stille krav om landstrøm overalt og andre endringer.
– Avgjørende for sjøtransport er at havnene fungerer optimalt som transportterminaler mellom sjø og land. Imidlertid styrer Kystverket som den statlige transportetat bare i farledene. I havneområdene hersker havnestyre og kommune. Havnene faller derfor utenfor den statlig styrte transportstrukturen. Mens hovedveier, jernbane og farleder styres ut fra nasjonale planer, ledes havnene ut fra lokale prioriteringer. Hver havnhar sine mål, systemer og avgifter, sier direktør Tor Arne Borge i Kystrederiene.
