Kategoriarkiv: Offshore.no
Subsea 7 kjøper Siem Offshore Contractors GmbH
Det kommer frem i en børsmelding på morgenkvisten.
Åtte strake år med røde tall for Stavanger-selskap
– Fjoråret ble verre enn jeg hadde trodd. Det har vært tungt å snu selskapet, sier konsernsjef Bjørn Torkildsen i Incus Investor.
Det Stavanger-baserte investeringsselskapet, som inntil 2016 var kjent som Scana Industrier, har kjempet i bratt motbakke i mange år.
Selskapet har ikke hatt positivt resultat siden 2009, og totalt er om lag 1,1 milliarder kroner tapt de siste åtte årene.
Fakta
Forlenge
Lukke
Incus Investor
Tidligere Scana Industrier
Investeringsselskap med hovedkontor i Stavanger
Etablert som industrikonsern da Scan Armatur og Scan Paint fusjonerte i 1987
Om lag 500 ansatte i datterselskapene.
John Arild Ertvaag og familien (Camar AS) er største eier med 21,7 prosent av aksjene.
Flere ganger har selskapet vært avhengig av krisehjelp fra banker og aksjonærer for å unngå konkurs.
Også i fjor ble det rødt på bunnlinjen. Resultatet før skatt ble minus 76 millioner kroner.
– Det er fortvilende at det tar så lang tid å få selskapet tilbake i pluss, sier Torkildsen.
Bedring i sikte
Incus Investor har virksomhet i flere segmenter, men de viktigste er oljemarkedet og produksjon av stålkonstruksjoner. Stålverket Björneborg i Sverige er det største datterselskapet og har leveranser til skipsindustrien som et av sine viktigste markeder.
– Både petroleum og stål har de siste årene vært rammet av svært dårlige tider. Det har forsinket prosessen med å snu selskapet, sier Torkildsen.
Konsernsjefen ser likevel klare lyspunkter. Begge kjernemarkedene er nå i ferd med å hente seg inn igjen.
– Det er det viktig for meg å understreke. Det går stadig bedre med datterselskapene våre.
Nye kontrakter
Han peker på at det i høst ble delt ut store hovedavtaler i oljebransjen – kontrakter som nå begynner å dryppe på Scana Offshore. I januar ble det signert avtaler for 40 millioner kroner, og selskapet får flere forespørsler enn på lenge.
Stålmarkedet preges fortsatt av dårlige kontrakter inngått for noen år siden, men der begynner marginene nå å ta seg opp, og virksomheten blir dermed mer lønnsom.
Scana til retten for å få utbetalt 70 millioner i Kina
– Hvordan blir 2018 for konsernet?
– Det blir bedre enn det vi har lagt bak oss. Men også dette året vil preges av at vi gradvis jobber oss oppover.
– Kommer dere endelig til å gå i pluss?
– Jeg skal være veldig forsiktig med å spå resultatet. Men det er selvsagt håpet, sier Torkildsen.
Snuoperasjon
Han overtok som styreleder i selskapet for snart fire år siden og satte da i gang en prosess for å rydde opp. Høsten 2015 overtok han posisjonen som toppsjef.
– Når er redningsoperasjonen fullført?
– Jeg vil si at vi nå er kommet til et punkt hvor vi kan si at det er ryddet opp så mye at selskapene er klare for vekst.
Våren 2015 ble det besluttet å legge om hele konsernets strategi. Scana Industrier gikk fra å være et industrikonsern til å bli et investeringsselskap. Et år senere ble navnet endret for å manifestere endringen.
Oppkjøp på vent
Og i fjor vår sa Torkildsen at han var klar for å investere i nye datterselskaper. Siden har det imidlertid skjedd lite, og foreløpig er salget av Scana Propulsion for 84 millioner kroner den eneste handelen som er gjennomført.
– Årsaken er at høsten i fjor ble tøffere enn ventet. Dermed måtte vi bruke kreftene på forbedringer i de selskapene vi allerede hadde. Men strategien er på ingen måte lagt på is, vi vil fortsatt være på jakt etter bedrifter vi kan kjøpe.
Mener timingen er god for å kjøpe oljebedrifter
– Har dere egentlig penger å kjøpe for?
– Dukker det opp interessante muligheter, er jeg trygg på at vi skal få orden på finansieringen, sier Torkildsen og peker på at det gir større handlingsrom at selskapet er børsnotert.
Som børsnotert selskap kan det blant annet være en mulighet å hente frisk kapital ved å utstede nye aksjer. Et annet alternativ er lån i banken.
Torkildsen roser eiernes lojalitet gjennom mange tøffe år.
– Mange av våre aksjonærer har vist usedvanlig stor tålmodighet, og det er jeg veldig takknemlig for. Jeg føler meg sikker på at de til slutt vil bli belønnet, sier Torkildsen.
Nøkkeltall Incus Investor
Infogram
Rekord i vindkraftproduksjon – venter nye rekorder hvert år fremover
I dag presenterer Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) en rapport over vindproduksjonen i Norge i 2017.
Rapporten viser at produksjonen aldri har vært høyere enn i fjor, men rådgiver i NVE, David Edward Weir betegner fjoråret som et år helt på det jevne.
– Det var et ganske normalt år, med produksjonsindeks bare to prosent over normalen, sier han.
NVE bruker en såkalt produksjonsindeks for å måle år opp mot hverandre. Fjorårets produksjon er delt på produksjonen over et normalår som blant annet er regnet ut ifra årets vindforhold. Fasiten for 2017 er 102 prosent. 2016 var et svært dårlig år for norsk vindkraft, noe NVE forklarte med dårlige vindforhold.
I 2017 var vindforholdene bedre, men ikke optimale. I Sør-Norge var forholdene bedre enn normalt, mens de var verre i nord.
Slik så det ut i 2016: Fra rekordår for norsk vind til dårligste vindår på lenge
Kraftig effektøkning. Kilde: NVE
Kan forsyne 316.000 leiligheter
Likevel var altså den samlede produksjonen på 2,85 terrawattimer (TWt), mot 2,1 TWt i 2016 og 2,5 TWt i 2015. Med et gjennomsnittlig strømforbruk på 9000 KWt i året, er det produsert nok strøm til å forsyne 316.000 leiligheter med elektrisitet i et år.
Oppgangen forklares med at tre nye vindkraftverk på Tellenes, Egersund og Hamnefjell ble satt i drift i 2017.
– 2017 var et rekordår, men vi ser at med den utbyggingen som skjer nå, vil det settes nye rekorder hvert år fremover, sier Weir.
Vindkraftverkene har også åpnet for utenlandske investorer som er på jakt etter avkastning, skrev E24 i fjor. Statlige subsidier gjør det attraktivt for store selskaper som Google, som på nevnte Tellenes i Rogaland er eneste kunde.
De statlige subsidiene vil opphøre fra 2020, der de «såkalte grønne sertifikatene» opphører.
Les også: Innvier Norges største vindpark
For første gang over 1GW
I 2017 økte den samlede effekten på norske vindkraftanlegg med 324 MW, en oppgang på hele 37,5 prosent mot 2016. Årsaken er de tre nye anleggene.
For første gang har vindkraftverk i Norge en effekt på over 1 GW. Dette tallet kommer til å øke betraktelig i fremtiden, hvor 1,6 GW vindkraft var under bygging ved utgangen av 2017. Dette tilsvarer omtrent 5,4 TWh produksjon, altså dobbelt så mye som ble produsert i fjor.
Derimot utgjør vindkraft stadig en veldig liten prosentandel av den totale norske elektrisitetsproduksjonen. I 2017 kom 1,9 prosent fra vind.
– Det blir spennende å se hva som skjer neste år. Vi har høye forventninger til de nye vindturbinene som kommer nå, sier Weir.
Regjeringen endrer loven: lar Color Line flagge Kiel-fergene til NIS
Her seiler det første Johan Sverdrup-plattformdekket mot Norge
Fra byggingen startet i slutten av juni 2016 har det gått under 20 måneder å produsere. Statoil skriver i et internt nyhetsbrev at dette muligens er en verdensrekord.
Seks uker til Haugesund
På lørdag dro skipet White Marlin fra Sør-Korea med kurs mot Norge. Turen tar omtrent seks uker og ender i Haugesund. Der skal Aibel bistå med å installere to kraner. Deretter forsetter den ut i havet til Johan Sverdrup-feltet hvor den skal sammenstilles med første av fire plattformer.
-Når vi så White Marlin seile av sted kunne vi endelig puste ut litte gran. Jeg er meget stolt over alle som har bidratt her, det har vært en stor bragd, sier Ståle Nordal, som har ansvaret for Johan Sverdrup plattformdekkene som bygges i Sør-Korea i brevet.
Plattformdekket er produsert ved Samsung-verftet i Sør-Korea, på øyen Geoje, og skal brukes på stigerørsplattformen på Johan Sverdrup.
Foto: MPro/Statoil
– Februar 2018 var et ambisiøst mål
Byggingen har vært et samarbeid mellom Samsung-verftet, Statoil og Aker. Stigerørsplattformen er en av fire plattformer som utgjør feltsenteret på Johan Sverdrup i første fase av prosjektet.
Aker Solutions har vært ansvarlig for prosjektering og innkjøp for dekkene til stigerørs- og prosessplattformene, mens Samsung Heavy Industries har hatt ansvare for bore-, utstyrs- og boligplattformene.
-Da vi la planene for stigerørsplattformen for omtrent tre år siden, satte vi februar 2018 som et ganske ambisiøst mål for sail-away. Det at vi nå i, samarbeid med våre leverandører, klarer å levere på dette, under budsjett og med gode HMS resultater, føles ganske spesielt, sier Kjetel Digre, prosjektdirektør for Johan Sverdrup i brevet.
Færre ledige sjøfolk og olje-bemanningsselskap ansetter som aldri før
Til sjøs faller arbeidsledigheten, hvor det i januar i år var nesten 500 færre arbeidsledige sjøfolk enn det var for et år siden. De nye tallene fra Nav viser at det ved månedskiftet januar/februar var 873 helt eller delvis ledige sjøfolk registrert hos etaten.
Ledighetstall fra NAV. Illustrasjon: Adrian Søgnen
– Det er selvfølgelig en tragedie for den enkelte som mister jobben, men som stand synes jeg vi har klart oss godt gjennom krisen, sierHans Sande, administrerende direktør i Norsk Sjøoffisersforbund.
Etter oljenedturen startet høsten 2014 tok det noe tid før fallet i aktivitet gjorde utslag i sysselsettingstallene.
Ser man på tallene til Nav, var det høsten og vinteren 2015 den virkelige oppsvingen kom. Det toppet seg foreløpig i februar 2016, og arbeidsledigheten falt noe mens aktiviteten tok seg midlertidig opp gjennom sommeren.
Men så økte arbeidsledigheten dramatisk igjen senhøsten. Det desiderte toppunktet kom i januar i fjor, da hele 1340 sjøfolk var registrert som arbeidsledige hos Nav.
Tallene fra Nav er ikke fullstendige, siden de bare registrerer navigatører, maskinister, matroser og motormenn. Andre grupper sjøfolk, slik som elektrikere, kokker og forpleining blir ikke fanget opp i ledighetsstatistikken for sjøfolk på den måten Nav klassifiserer yrker. Derfor er de reelle ledighetstallene for sjøfolk høyere.
Foto: Odd Nerbø
Samtidig kan Sysla bringe på banen at bemanningsbyrået Head Energy aldri før har ansatt så mange til olje- og energibransjen som i januar 2018.
Selskaper som Head Energy var blant de første som merket oljekrisen, og helt siden slutten av 2013 har de opplevd at oljeselskaper leide inn færre arbeidere enn tidligere.
De siste tre månedene har selskapene i snitt ansatt én person om dagen, og har nå passert 260 ansatte totalt. På toppen i 2015 var antallet 270, så de nærmer seg.
Halvparten av disse er fast ansatte.
– Fremtiden ser lysere ut. Vi merker at markedet er langt bedre nå, sier konsernsjef i Head Energy i Bergen, Morten Leikvoll.
Og en liten apropos fra i går: Leirvik AS feiret sin aller første internasjonale produksjon. Arbeidet skal hindre nedbemanning etter ferdigstillingen av boligmodulen til Johan Sverdrup-plattformen. Se bilder fra kakefesten her.
Få også med deg:
Awilco Drilling henter 500 mill og har bestilt ny rigg. Riggselskapet slår til med den første nybyggsordren på fire år i det heteste riggsegmentet som bare blir hetere, ifølge riggmeglerhus. (Hegnar.no)
John Fredriksen ga lån til Seadrill på 13 milliarder kroner. Bankene krevde at Fredriksen fortsatt skulle være stor aksjonær etter restruktureringen. Men innen tre år har Fredriksen lov til å selge seg kraftig ned i Seadrill. (DN)
Statoil er allerede en av Brasils største oljeprodusenter, men også resten av det amerikanske kontinentet blir stadig mer aktuelt for oljekjempen. (Finansavisen)
Samtidig som Bergen Group presenterte negativt resultat for 2017, kom nyheten om at de kjøper det bergensbaserte rør- og avløpsselskapet Vitek.
Odfjell Drilling går fra tap til positive kvartalsresultater på slutten av 2017. Selskapet hadde et netto driftsresultat før skatt på 11 millioner USD mot negative 69 millioner USD i samme periode i 2016. Store deler av den negative netto driftsresultatet i Q4 2016 kommer fra avskrivninger, forfall av lån og nedskrivninger av verdier i selskapet.
Med null gjeld, båter som er i drift, lave kostnader og en pen kontantbeholdning, er Standard Drilling i en god posisjon. (Finansavisen)
Awilhelmsen-gruppens riggselskap Awilco Drilling henter 500 millioner kroner til å vokse. Planen er å få levert inntil fire nye Nordsjø-rigger mens verftsprisene er lave. (Finansavisen)
Tross knallrøde tall på bunnlinjen, kan Polarcus se litt lysere på tilværelsen med økt ordrebok og større finansiell handlefrihet etter restruktureringen. (Finansavisen)
Ship Finance har betalt cirka 2 milliarder dollar i utbytte til eierne siden 2004. Nå tjener selskapet penger påoppturen i tørrlast. (Finansavisen)
Tor Olav Trøim henter 10 millioner dollar i ny egenkapital til sin tørrlastsatsing i 2020 Bulkers. (Finansavisen)
Reach Subsea vurderer å ta inn flere båter. – Vi er absolutt i vekstmodus, sier finansdirektørBirgitte W. Johansen. (Finansavisen)
ABB skal levere ladere til elektriske busser i Trondheim
Trondheim skal etter planen ta i bruk 35 elektriske busser levert av Volvo og Heuliez. Bussen skal kjøre fire ruter i trønderhovedstaden og får med det den største flåten av elektiske busser i Norge.
ABB har vunnet kontrakten for levering av ladere til bussene. Begge modellene skal lades av ABB sin Heavy Vehicle Chargers. Dette er det første prosjektet i verden hvor busser fra ulike leverandører kan lades av samme lader.
Bussene lades på endestasjonene før neste avgang, og selve ladingen foregår i løpet av tre til seks minutter. Dette gir muligheter for mindre og lettere batterier, som sparer kostnader, ifølge ABB
Stordriftsfordeler
– Dette gir oss stordriftsfordeler og avkastning på investeringen, men også støtte til vår fremtidsrettede tenkning om å levere moderne infrastruktur til regionen, det sier Per Olav Hopsø, leder for transportkomiteen i Trøndelag fylkeskommune.
Han håper at Trondheim kan høste miljøgevinster av prosjektet.
–Ved hjelp av innovative bedrifter som ABB kan Trondheim bli enfossilfri innen kort tid
Det er Tide buss som har fått oppdraget av Trondheim kommune å drifte bussene.
Eidesvik mister inntjening i fjerde kvartal og ender med negativt resultat
Inntjeningen til rederiet går ned i fjerde kvartal 2017 sammenlignet med året før. Fra en omsetning på 209,4 millioner i fjerde kvartal 2016 går selskapet ned til 133 millioner i 2017. Også driftsresultatet før ned- og avskrivninger går kraftig ned, fra 136 millioner til 33 millioner i 2017.
Dette ender med et resultat før skatt i fjerde kvartal 2017 på negative 220,6 millioner. Det er likevel ikke like mye som resultatet året før, på negative 514,7 millioner kroner.
Nedgangen i omsetning kommer i hovedsak fra seisimikk-delen av selskapet. Omsetningen i fjerde kvartal 2016 halveres til året etter – fra 97,5 millioner til 48,7 millioner.
