Subsea 7 har fått kontrakt med Statoil på Snorre Expansion Project, som ligger i Tampen-området.
En betydelig kontrakt er for selskapet definert mellom 150 millioner og 300 millioner dollar. Altså mellom 1,2 og 2,5 milliarder norske kroner.
Avtalen er en såkalt EPCI-kontrakt, noe som innebærer ingeniørarbeid, anskaffelser, konstruksjon og installasjon.
Produksjonen av rørledningssystemet vil foregå på Subsea 7s fabrikkanlegg i Wick i Skottlan, mens prosjektledelse og prosjektering starter umiddelbart på Subsea 7s kontorer i Stavanger og Aberdeen.
Offshore operasjoner skal etter planen finne sted i 2019 og 2020.
Det hele startet med en idé Trygve Husveg fikk da han jobbet med doktorgraden sin for oljeselskapet Total på Universitetet i Stavanger. En stund etter ble Typhonix etablert i iPark på Ullandhaug, og kommersialisert fra Universitetet i Stavanger. I dag er Husveg teknologisjef i selskapet.
Fakta
TYPHONIX AS
Lokalisert på Bryne i Rogaland.
Åtte ansatte.
Har utvilklet choke- og kontrollventiler samt pumper til oljeindustrien.
En tredjedel av selskapet eies av iPark/Validè, resten eies av nøkkelpersoner/ansatte.
Forretningsideen gikk ut på at dersom vann og olje blandes mindre sammen, vil det gi store fordeler senere i prosessen.
Mindre vann i olje
Det første produktet er en egenutviklet ventil som gjør at olje og vann blandes mindre sammen når strømmen fra brønnen kommer opp til plattformen for videre prosessering. For oljeselskapene betyr dette en mer kostnadseffektiv og renere produksjon. Andre typer ventiler vil ofte gjøre at olje og vann blandes sammen i større grad.
— Med Typhonix-ventilen blir det mindre vann i olje, og mindre olje i vannet. Prosessen foregår uten å bruke kjemikalier i vannet, sier administrerende direktør i Typhonix, Ole Jørgen Engelsvoll.
Ventilteknologien var utgangspunktet for selskapet, men flere produkter har kommet til etter hvert. Nå utvikler Typhonix også pumper og spesialventiler for polymerinjeksjon, samt annet separasjonsutstyr. De nye teknologiene er alle baser på forståelsen i den første teknologien.
Testet på Oseberg og Troll
Fra installasjon offshore. Foto: Typhonix
Typhonix er nå inne i sitt 11 år som selskap. Å utvikle, teste og selge ny teknologi tar tid. Men Ole Jørgen Engelsvoll er svært fornøyd med å ha fått selskapet der det er i dag.
– Mye spennende er på gang, sier Engelsvoll, som fikk lederjobben i 2009. Da satt han alt i selskapets styre.
Ventilene har blitt testet ut og installert på flere store oljefelt. I Norge har testingen offshore foregått på Statoil-opererte felt. Først ut var Oseberg C i 2009. I 2016 ble teknologien testet på Troll C, og det også utført installasjoner testing på oljefelt i Nederland og i Mexicogulfen.
På Oseberg-feltet oppnådde Typhonix opp mot 50 prosent forbedring av vannkvaliteten under testing, mens de var oppe i 60 prosent på Troll-feltet.
– Vi driver med forebygging av separasjonsproblemer der andre fikser ved hjelp av kjemikalier og mer prosessering. I sum vil dette også gi en renere produksjon med mindre utslipp av olje i havet, sier Engelsvoll.
Ny pilottest i India
Nå er det polymerventilen som skal ut i markedet. Prototypen er testet med gode resultater, og skal installeres for første gang i India i 2020. Tidligere har prototypen vært testet hos Statoil i Porsgrunn.
– Vi har også fått kjenne på oljenedturen, men har likevel så vidt gått i pluss de fire siste årene. Da vi markedsførte de første produktene våre var markedet på bunn. Men vi ser positivt på tiden fremover, og har flere spennende prosjekter på gang, sier Engelsvoll, som også er fornøyd med at de har beholdt staben sin og unngått nedbemanninger.
– Det er alltid utfordrende å være først ute med ny teknologi. Vi har konsentrert oss om produkter vi vet det vil være etterspørsel på. Nå skal vi ut i hele verden med produktene våre, og har store forventinger til at vi vil lykkes, sier engineering manager i Typhonix, Niels van Teeffelen.
Hovedfokus på salg
Neste år er målet å ansette en eller flere nye personer som skal jobbe dedikert med salg.
– Fremover vil vi fortsatt forske frem nyeteknologier, men hovedjobben vil være markedsføring og salg av teknologiene vi har i porteføljen i dag, sier Engelsvoll.
I 2010 flyttet selskapet ut til Varhaug, mens turen gikk videre til Bryne i fjor. Da flyttet de inn i spesialbygde lokaler for virksomheten med blant annet ny forskningslab.
Typhonix hadde i 2016 en omsetning på 5,6 millioner, en nedgang fra 8,1 millioner i 2015. Resultat før skatt var i fjor 0,1 millioner kroner mot 1,1 millioner kroner året før.
Torsdag for to uker siden tok politiet i Hammerfest arrest i NSO Crusader.
Sjømannsforbundet mener fire av de ansatte er utsatt for sosial dumping, og fikk tingrettens medhold i at det var sannsynlig at de hadde krav på mer lønn enn de har fått utbetalt.
Cog Offshore, som drifter skipet, stilte bankgaranti for kravet samme dag og fikk arresten opphevet, men saken er fortsatt ikke avklart.
Fakta
Sosial dumping
Begrep som brukes om konkurranse hvor arbeidstakeres arbeidskraft tilbys på vilkår som ligger langt under det som ellers gjelder.
I praksis innebærer sosial dumping særlig at utenlandske arbeidstakere arbeider for lønns- og arbeidsvilkår som er vesentlig lavere enn for tilsvarende arbeid utført av norske arbeidstakere.
Dels er selve timelønnen meget lav, dels holdes de også utenfor trygdesystemet og andre sosiale sikkerhetssystemer, og dels kan også selve arbeidsstedet være slik at det på langt nær tilfredsstiller kravene til et sikkert og fullt forsvarlig arbeidsmiljø.
Kilde: Store norske leksikon
Dersom kravet på en halv million kroner ikke innfris innen utgangen av året, truer Sjømannsforbundet med å gå til sak.
– Skal hindre sosial dumping
Det er Kystverket som er oppdragsgiver for fartøyet.
Etaten har stilt krav om norske lønns- og arbeidsvilkår om bord på båtene som er på kontrakt med dem.
De to siste årene har de også krevd at båtene som inngår i den statlige slepebåtberedskapen skal seile under norsk flagg.
– Vi er pålagt som statlig etat å sikre at sosial dumping ikke forekommer i våre kontrakter, sier Kjetil Aasebø, som er fagansvarlig for den statlige slepebåtberedskapen, som ligger under Kystverket.
Aasebø sier de ble orientert om tvisten rundt lønningene på NSO Crusader i august i år.
– Primært er dette en tvist mellom Sjømannsforbundet og rederiet, men vi har foretatt vurderinger parallelt og fått oversendt dokumentasjon fra rederiet, sier han.
– Ikke de rette til å vurdere kravet
Leder for Sjømannsforbundet, Johnny Hansen, mener Cog Offshore som drifter skipet har gitt de ansatte betalt for færre timer enn de har krav på.
Han sier til Sysla at de ikke så noen annen løsning enn å be om arrest i skipet.
– Når kravet er norske lønns- og arbeidsvilkår, og de har såpass mye dårligere betaling enn de skulle hatt, tyder det på at dette er sosial dumping, sier Hansen.
Aasebø synes argumentasjonen til Sjømannsforbundet er tøff.
– Ut fra vår kontakt med rederiet, synes vi det er ganske voldsomt å kalle dette for sosial dumping, så lenge de har synliggjort at de følger norske lønns- og arbeidsvilkår, sier han.
Fakta
Forlenge
Lukke
Stiller ikke krav om hvilken tariff
Om bord på NSO Crusader går de ansatte på forskjellige tariffavtaler.
Mens offiserene går på offshore service-avtalen, som er den samme som ansatte på forsyningsskip og ankerhåndteringsbåter jobber under, går matroser og motormenn på den såkalte Buksèr – og bergingsoverenskomsten.
Det er den samme som mannskapet på mindre taubåter jobber under, også kalt taubåtavtalen.
Hvilken tariff som benyttes om bord, legger ikke Kystverket seg borti.
– Vi stiller ikke krav om hvilket tariffområde som skal gjelde, så lenge det tilbys norske lønns- og arbeidsvilkår, sier Aasebø.
Kan holde igjen betalingen
Det samlede kravet fra de fire ansatte er på like over en halv million kroner, i etterbetaling for det siste året.
– Der har vi fått en oversikt fra rederiet over mannskapets lønn. Vi vet at det blir diskutert om den er i henhold til gjeldende tariff, men det er ikke vi de rette til å vurdere, sier Aasebø.
– Har ikke dere en plikt til å sørge for at kravene dere stiller i kontrakten blir overholdt?
– Vi gjør våre undersøkelser og har bedt rederiet redegjøre for status etter at det ble tatt arrest i båten. De har tidligere i år redegjort skriftlig for at dersom det er operert i uoverensstemmelse med tariffen, skal de etterbetale det. Her avventer vi dokumentasjon fra rederiet, sier Aasebø.
– Hva gjør dere dersom det viser seg at de har betalt for lite?
– Da har vi mulighet til å holde igjen utbetalingen fra oss. Det er det tvangsmiddelet vi har for å sikre at vilkårene blir overholdt, sier Aasebø.
I juni i år ble Norsk Sjømannsforbund kontaktet av fire sjøfolk om bord på fartøyet NSO Crusader.
Siden 2012 har offshore-skipet vært på kontrakt med Kystverket, og inngått i den statlige slepebåtberedskapen.
Beredskapsområdet er Nord-Norge, og båten har ved flere anledninger bistått fartøy i vanskelige situasjoner langs kysten.
Varselet til forbundet gikk ut på at de ansatte hadde fått for lite lønn i henhold til kontraktene og tariffavtalen, ifølge Johnny Hansen, leder i Sjømannsforbundet.
Beordret arrest
De ansatte, med forbundet i ryggen, mener de har fått cirka 10.000 kroner for lite i lønn hver per måned, og krevde til sammen en halv million kroner i etterbetaling for det siste året.
– Når kravet er norske lønns- og arbeidsvilkår, og de har såpass mye dårligere betaling enn de skulle hatt, tyder det på at dette er sosial dumping, sier Hansen.
Fakta
Forlenge
Lukke
Sosial dumping
Begrep som brukes om konkurranse hvor arbeidstakeres arbeidskraft tilbys på vilkår som ligger langt under det som ellers gjelder.
I praksis innebærer sosial dumping særlig at utenlandske arbeidstakere arbeider for lønns- og arbeidsvilkår som er vesentlig lavere enn for tilsvarende arbeid utført av norske arbeidstakere.
Dels er selve timelønnen meget lav, dels holdes de også utenfor trygdesystemet og andre sosiale sikkerhetssystemer, og dels kan også selve arbeidsstedet være slik at det på langt nær tilfredsstiller kravene til et sikkert og fullt forsvarlig arbeidsmiljø.
Kilde: Store norske leksikon
Torsdag for to uker siden tok Sjømannsforbundets advokat saken til Hammerfest tingrett, som besluttet at skipet skulle tas i arrest med bakgrunn i kravet.
– Det er trist å måtte gå så langt for at folk skal få betalingen de har rett på.
Hansen mener det var helt nødvendig å be om at skipet skulle tas i arrest, noe han anslår de ber om 4-5 ganger i året i snitt.
– Ledelsen i rederiet trenerte saken i månedsvis, og til slutt fikk både vi og sjøfolkene nok. Når også skipets nåværende kontrakt gikk mot slutten, så vi ingen annen løsning enn å ta arrest i skipet, sier Hansen.
– Nesten dobbelt så lang arbeidsuke
Tvisten dreier seg om hvor mange timer om dagen de fire sjøfolkene skal ha betalt for.
I arbeidsavtalen deres står det at de skal ha lønn etter den såkalte taubåtavtalen, som ifølge kjennelsen fra Hammerfest tingrett er en “Buksér- og beregningsoverkomst som er inngått mellom NHO Sjøfart og Norsk Sjømannsforbund”.
Tariffavtalen er imidlertid basert på 35,5 timers arbeidsuke, mens saksøkerne ifølge kjennelsen har hatt 12 timers arbeidsdager, og dermed jobber 84 timer i uken.
Fakta
Tariff på skipet
Om bord på NSO Crusader går de ansatte på forskjellige tariffavtaler.
Mens offiserene går på offshore service-avtalen, som er den samme som ansatte på forsyningsskip og ankerhåndteringsbåter jobber under, går matroser og motormenn på den såkalte Buksèr- og bergingsoverenskomsten.
Det er den samme som mannskapet på mindre taubåter jobber under, også kalt taubåtavtalen.
Sjømannsforbundet mener at også matroser og motormenn burde gå på offshore service-avtalen, men det er altså ikke det som er bakgrunnen for at de ba om at båten skulle tas i arrest.
“Det må derfor foretas en omregning av lønnen fra 35,5 timer til 84 timer per uke. Ved benyttelse av en omregningsfaktor blir denne I,6948. Faktoren er basert på den vanlige måten partene i arbeidslivet omregner tariffavtalens grunntall til faktisk timetall”, skriver tingretten i kjennelsen.
Fryktet at de skulle rømme fra kravet
De beordret arrest i skipet, siden de fant at kravet til sjøfolkene var sannsynliggjort.
En annen faktor talte og for arrest, ifølge tingretten: Skipet er annonsert for salg.
Neste år mister nemlig NSO Crusader sin kontrakt til Solstad Farstad og ankerhandleren Far Sabre, og eieren ønsker å selge skipet når kontrakten går ut ved nyttår.
“Dersom de nåværende eierne selger skipet, vil en inndrivelse av de krav som har pantesikkerhet i skipet bli vesentlig vanskeliggjort”, skriver tingretten, som mener at det “gir grunn til å
frykte for at tvangsfullbyrdelse av kravet ellers vil bli forspilt eller vesentlig vanskeliggjort om arrest ikke tillates, eller at tvangsfullbyrdelsen må skje utenfor riket”.
Politimannskaper gikk om bord i NSO Crusader samme dag som kjennelsen ble signert, og tok skipet i arrest ved å frata kapteinen nødvendige seilingspapirer. Senere samme dag fikk han papirene tilbake.
– Vi var om bord om morgenen og tok arrest etter beslutningen fra tingretten. Selskapet stilte en garanti som tingretten var fornøyd med, og de leverte da ut igjen dokumentene og opphevet arresten samme dag, sier Andreas Haugaasen, leder for politivakta i Hammerfest.
Den 11. desember ble arresten formelt opphevet av tingretten i Hammerfest.
– Dette er urettferdig
Skipet eies av Bodø-rederen Tord U. Kolstad, og er det eneste skipet han har igjen i rederiet Nor Supply Offshore.
Kolstad sier han er uenig med Sjømannsforbundet i saken. Han bekrefter at skipet er lagt ut for salg etter at kontrakten går ut ved årsskiftet, men viser til management-selskapet for ytterligere kommentarer.
Det er COG Offshore ved Karmøy som drifter skipet.
– Jeg synes dette er dypt urettferdig og ikke kjekt i det hele tatt. Når vi hører folk begynne å snakke om sosial dumping – det er til å begynne å grine av. Det er vrøvl, sier daglig leder Knut Atle Ertsland i selskapet.
– Handlet i god tro
Cog Offshore overtok driften av båten etter Troms Offshore i 2014, forteller han.
– Vi har handlet i god tro og holdt de hyrene vi ble forelagt av mannskapet og deres tillitsvalgte den dagen vi tok over driften av båten.
Kravet fra mannskapet og de tillitsvalgte den gang var at båten skulle gå på den såkalte taubåtavtalen, ifølge Ertsland.
Han sier månedslønnen var avtalt lang tid før de overtok, og at den var beregnet ut fra antall arbeidstimer man erfaringsmessig hadde på dette skipet i denne tjenesten.
– Båten ligger normalt i beredskap ved kai og rykker ut ved behov.
Ertsland sier de tillitsvalgte godtok dette da de tok over driften av skipet, og at mannskapet siden har fått de årlige økningene i lønn de skal ha etter det.
Over en halv million
– Vi har spurt mannskapet direkte om det er noe de er misfornøyde med, svaret er at det er det ikke, sier han.
Cog-sjefen sier han ikke liker Sjømannsforbundets fremgangsmåte i saken.
– De har vært om bord flere ganger de siste fire årene og vi har vist dem all den dokumentasjon de ville se. De har ikke nevnt med ett ord at de anså noe som problematisk, før de plutselig i sommer begynte å interessere seg veldig, sier Ertsland.
Han er ikke er enig i at de har trenert saken.
– Det har gått tid, men vi har ikke trenert. Det er ikke en sak vi kan avgjøre på sparket. Vi har søkt råd hos Rederiforbundet, det er såpass komplisert, sier han.
Bankgarantien på 550.000 kroner ble stilt umiddelbart etter arresten, og skipet var klart til operasjon igjen etter noen få timer, påpeker han.
– Det var ingen forsinkelser på skipet. Garantien blir stående mens saken pågår, så må vi finne ut hva som er rett. Det er i alles interesse, sir han.
Kan havne i retten
Hansen i Sjømannsforbundet bekrefter at de har hatt inspeksjon om bord i NSO Crusader tidligere, etter at Cog offshore overtok driften.
– Men da var båten under fremmed flagg, og det var andre tillitsvalgte, sier han.
Det er kun de siste to årene Kystverket har stilt krav om norsk flagg på båter som inngår i beredskapen. Før det var det kun krav om norske lønns- og arbeidsvilkår, og NSO Crusader gikk på Panama-flagg.
Nå fortsetter båten driften som normalt frem til kontrakten går ut ved nyttår.
Sjømannsforbundet har varslet søksmål dersom kravet ikke innfris innen 31. desember i år.
Vard har inngått kontrakt med Orten Fiskeriselskap i Aukra kommune utenfor Molde om å bygge et fiskefartøy. Byggingen vil starte i mars 2018, og levering skal skje i tredje kvartal neste år. Kontraktsverdien er på rundt 40 millioner, opplyser selskapet i en pressemelding.
Fartøyet, som er designet av Seacon i Måløy, er 15 meter langt, åtte meter bredt, og er utviklet for line- og garnfiske. Orten Fiskeriselskap drives i dag av Torstein og Øystein Orten. Fartøyet Ragnhild Kristine vil bli erstattet av det nye fartøyet.
Les også: Skal bygge isbrytende cruiseskip for 2,7 milliarder
– Vi kjenner godt til Vard Aukra, som holder til rett over fjorden for oss. Vi har sett hvilke fartøy som leveres fra verftet, og for oss var valget enkelt. Å bygge lokalt gir oss trygghet på kvalitet og leveringstid, og kort veg til verftet forenkler vår oppfølging av byggeprosessen, sier daglig leder Torstein Orten.
Det nye fartøyet vil ha plass til åtte personer, dobbelt så mange som fartøyet Ragnhild Kristine har. Selskapet planlegger å doble besetningen når fartøyet tas i bruk.
Rettssaken foregår i Milano i Italia, og en dommer har blant annet bedt Enis administrerende direktør Claudio Descalzi og hans forgjenger Paolo Scaroni møte opp i retten 5. mars.
Eni og Shell anklages for korrupsjon og bestikkelser under oppkjøpet av oljefeltet OPL245 i Nigeria 2011.
Eni avviser imidlertid at de har gjort noe galt, og sier de har handlet i tråd med nigeriansk lov.
– Eni var ikke involvert i disse påståtte korrupte handlingene. Det mener vi rettssaken vil stadfeste, uttalte Eni onsdag.
I de nigerianske rettsdokumentene som dukket opp i mars, kom det fram at det nigerianske finanstilsynet mener elleve personer har begått «offisiell korrupsjon».
Shell, Eni og Enis lokale datterselskap Agip skal til sammen ha gitt 801 millioner dollar til nigerianske politikere og forretningsmenn. Beløpet tilsvarer nærmere 6,8 milliarder kroner etter dagens kurs.
Tidligere president Goodluck Jonathan og tidligere oljeminister Dan Etete skal være blant dem som mottok bestikkelser. Også Etete er innkalt til retten i Milano.
Tildelingen av OPL245 kostet snaue 1,3 milliarder kroner. Feltet antas å inneholde 9 milliarder fat råoljereserver, over fire ganger så mye som Gullfaks-feltet i Nordsjøen. Avtalen har ført til økt oppmerksomhet om omfattende korrupsjon i oljeindustrien i Nigeria.
Kinesiske myndigheter har lansert sitt system for klimakvoter, melder Miljødirektoratet.
Utviklingen av det nasjonale kvotesystemet i Kina vil skje gradvis. I første omgang innlemmes kraftsektoren, som står for rundt tre milliarder tonn CO2 av landets utslipp.
Til sammenlikning var Norges samlede utslipp av klimagasser litt over 53 millioner tonn i 2016.
Les også: – Fakling står for to prosent av Norges samlede CO2-utslipp
Operativt om et år
Det er likevel rundt et år til klimakvotehandelen er i gang.
Før systemet er operativt, skal virksomhetens klimagassutslipp verifiseres. Det er en prosess som er ventet å ta cirka 12 måneder, ifølge Kinas planleggings- og utviklingsdepartement (NDRC), som offentligjorde nyheten i dag.
Miljødiretoratet rådgir
Miljødirektoratet har bistått kinesiske myndigheter siden 2012 for å få det kinesiske kvotesystemet opp og stå.
«Vi har blant annet bidratt til utvikling av et registrer for kjøp og salg av klimakvoter, systemer for hvordan man skal måle, beregne og rapportere klimagassutslipp fra bedriftene og regler for tildeling av gratiskvoter», skriver Miljødirektoratet i pressemeldingen.
Kinesernes langsiktig mål er at alle klimagassutslipp i landet skal reduseres mye gjennom en kombinasjon av klimakvoter, avgifter og andre virkemidler.
I Enovas fjerde runde med landstrøm-støtte deles over 47 millioner kroner ut for at ni havner skal få nye landstrømanlegg på plass. I konkurransen vant havner fra Egersund i sør til Hammerfest i nord frem.
– Det største prosjektet denne gangen finner vi i Hammerfest, hvor det skal settes opp i alt ti landstrømanlegg i ulike størrelser. Etter utbygging kan havna tilby landstrøm blant annet til den betydelige fiskeflåten og offshoreflåten som anløper Hammerfest, sier Enovas administrerende direktør Nils Kristian Nakstad i en pressemelding.
I Enovas arbeid for Norges omstilling til lavutslippssamfunnet er også maritim næring et fokusområde. Hele sju prosent av klimagassutslippene fra sjøfarten skjer ifølge Enova mens skipene ligger helt i ro ved kai, så strøm fra land kutter store utslipp.
Følgende ni prosjekter får støtte fra Enova i denne runden:
Støttemottaker
Sted
Støtte fra Enova
Hammerfest Havn KF
Hammerfest
13 020 000 kr
Omya Hustadmarmor AS
Elnesvågen, Fræna
10 500 000 kr
Eigersund Næring og Havn
Kaupanes, Egersund
9 000 000 kr
KS Coast Center Base
Coast Center Base, Ågotnes
3 723 750 kr
Stord Hamn
Eldøyane, Stord
3 263 000 kr
North Agency AS
Lanes terminal, Tromsø
2 455 000 kr
Mosjøen Havn KF
Mosjøen
2 275 000 kr
Vedø Eiendom AS
Husøy, Karmøy
1 575 000 kr
Grenland Havn IKS
Tangenkaia, Porsgrunn
1 235 550 kr
Sum
47 047 300 kr
Nye muligheter neste år
Etter denne fjerde runden har Enova bidratt til å realisere over 60 prosjekter langs kysten. Samlet har det vært delt ut støtte på over 350 millioner kroner.
– Vi ønsker å utvikle dette markedet slik at stadig flere fartøy bygges med mulighet til å ta imot strøm fra land. Denne gangen mottok vi 14 søknader, under halvparten så mange som i forrige runde, noe som kan tyde på at de mest gryteklare prosjektene nå har fått støtte. Vi er imidlertid fortsatt et godt stykke unna at utviklingen går av seg selv, sier Enova-sjefen.
I 2018 blir det lagt opp til to runder for å få støtte til landstrømanlegg, hvor den første konkurransen lyses ut allerede i januar med søknadsfrist i mars.
– Det blir mulig å søke Enova om støtte til landstrøm også neste år.
– Dette er en enestående sak i nasjonal sammenheng. Økokrim har større nettverk og mer spisskompetanse enn et regionalt politidistrikt, derfor ba vi om at de overtok saken, sier politiadvokat Trygve Ritland i Vest politidistrikt til Aftenbladet.- Jeg kan bekrefte at vi har overtatt etterforskningen av «Harrier», sier politiadvokat Magnus Engh Juel i Økokrim.
Les også: «Tide Carrier, er alt under kontroll?»
Unngikk miljøkatastrofe
Det var 22. februar i år at lasteskipet, som den gang bar navnet «Tide Carrier» grunnstøtte og deretter var i ferd med å drive rett opp i fjæresteinene ved Hellestøstranden og Sele på Jæren.
Etter en bergingsaksjon – der en miljøkatastrofe med nød og neppe ble avverget – ble skipet slept til kai i Gismarvik i Tysvær.
Under en inspeksjon om bord fant Miljødirektoratet dokumentasjon på at hensikten med skipet var å frakte det til opphugging på ei strand i Pakistan. Metoden kalles beaching og er ulovlig. Det førte til at myndighetene, for aller første gang i Norge, tok et skip i arrest og politianmeldte saken på grunn av mistanke om ulovlig eksport av avfall.
Siden juli har «Harrier» ligget i opplag i Spindsfjorden utenfor Farsund, og der ligger skipet fortsatt.
Det er antydet at eieren, rederiet Julia Shipping, nå ønsker å seile skipet til Tyrkia for lovlig opphugging, men saksbehandlingen for å få dette i orden er på langt nær sluttført.
Enestående også for Økokrim
– Det er etterforskningens omfang og kompleksitet, sammen med forgreninger til utlandet, som gjør at vi har overtatt saken, sier politiadvokat Magnus Engh Juel i Økokrim til Aftenbladet.
Han bekrefter at saken er enestående i sitt slag også for Økokrim. Det er nå vel åtte måneder siden både Miljødirektoratet og Kystverket politianmeldte forhold knyttet til lasteskipet.
– Jeg kan ikke si så mye annet enn at saken er under etterforskning, sier Engh Juel. Han vil ikke gi noe anslag for hvor langvarig etterforskningen kan bli.
– Har dere koplet inn politi i andre land?
– Av hensyn til etterforskningen ønsker jeg ikke å gå nærmere inn på det, sier politiadvokaten.
Les også: Lasteskipet «Tide Carrier» er tatt i arrest
Det viser de foreløpige produksjonstallene fra Oljedirektoratet (OD) for november. Totalt hadde industrien denne måneden en gjennomsnittlig dagsproduksjon på 1.813.000 fat olje, NGL og kondensat.
Oljeproduksjonen er dermed på rundt 9 prosent under ODs prognose, og omtrent 1,7 prosent under prognosen hittil i år.
De viktigste årsakene til at produksjonen i november var lavere enn ventet, er at Goliat var stengt hele måneden og at produksjonen på blant annet Gina Krog- og Draugenfeltet ble lavere enn ventet.
Det totale gassalget har derimot hatt en oppgang, og var på 10,9 milliarder standard kubikkmeter (GSm3). Dette er 0,2 GSm3 mer enn måneden før.