Rolls-Royce har landet en kontrakt med Tuinbouwbedrijf Marc Pittoors for levering av et 7 MWe kraftvarmeanlegg.
Anlegget som skal gi varme til nytt drivhus for tomater i Belgia skal drives av to nyutviklede gassmotorer basert på den mellomstore modellen Bergen B36:45L6-motoren. Kontrakten inkluderer også en ti år lang serviceavtale.
Etter planen skal anlegget være i drift tidlig i november 2018.
Viktig marked
– Drivhusmarkedet er veldig viktig for oss, og det er gledelig å signere en kontrakt med en svært profesjonell kunde for denne nye generasjonen av gassmotorer, sier Jeff Elliot, administrerende direktør for Bergen Engines.
Motorfabrikken på Hordvikneset i Bergen er et heleid datterselskap av Rolls- Royce Power Systems.
I tillegg til å generere strøm for drivhusets kunstige belysning og varme opp anlegget, skal motorens rensede eksosgasser injiseres i drivhuset for å øke CO2-nivået og øke planteveksten.
Fra sjø til land
For motorfabrikken i Bergen har den brå stansen i bygging av offshorefartøy vært krevende. De tre siste årene har Bergen Engines tapt trekvart milliard kroner. I fjor ble det ekstra ille.
– Det maritime markedet vil alltid være viktig for oss, men vi forbereder oss en fremtid hvor vi vil ha en 50/50 fordeling mellom land og marine-applikasjoner istedenfor 80/20 slik det historisk har vært, uttalte Elliott da motorfabrikken i september landet milliardkontrakt til to kraftstasjoner i Bangladesh.
Teknologiutviklingen må akselerere voldsomt om vi skal nå lavutsslippssamfunnet viser den helt nye Enova-rapporten «Det norske lavutslippssamfunnet etter 2050».
På oppdrag fra Enova har fem forskningsmiljøer i Norge beskrevet hvordan lavutslippssamfunnet i 2050 kan se ut.
Framtidsbildene er utarbeidet av CICERO, NTNU, Nord Universitet, cChange AS og et samarbeid mellom Vestlandsforsking og NMBU. I rapporten skisserer Enova viktige veivalg og utfordringer på vei mot 2050.
Ifølge forskerne viser framtidsbildene at teknologiutvikling ikke vil være nok til å skape morgendagens bærekraftige samfunn.
Det trengs innovasjon som kan redusere karbonfotavtrykket vårt med nye forretningsmodeller og nye måter å utforme byene våre på.
– Vi forventer at teknologiutviklingen vil akselerere, og det er viktig at vi har fullt trykk på teknologisk innovasjon, men ny energi- og klimateknologi alene vil ikke være nok. I tillegg til en rask utbredelse av lavutslippsteknologi vil vi være helt avhengige av at deler av livene våre og samfunnet generelt blir organisert på en måte som gir atskillig lavere karbonfotavtrykk.
Det sier Enovas senioranalytiker Even Bjørnstad og forfatter av rapporten i en pressemelding.
– Framover mot 2050 blir det viktig for samfunnet og næringslivet å støtte opp under all innovasjon som bidrar til å redusere karbonfotavtrykket vårt, sier Bjørnstad.
Utslippene vil øke
I bestillingen fra Enova skulle forskningsmiljøene ta hensyn til rammevilkår som global ressurssituasjon og samfunnsorganisering.
– Teknologiutvikling og øvrig innovasjon vil aldri skje i et vakuum. Skal vi se på hvordan vi kan nå lavutslippssamfunnet, må vi derfor se både på hvordan dette kan skje innen disse rammene, og hvordan et slikt framtidssamfunn utfordrer rammene, forklarer Bjørnstad.
– Den såkalte Kaya-identiteten forklarer omfanget av klimagassutslipp med fire faktorer: Befolkningsvekst, økonomisk velstandsnivå, hvor mye energi som går med til å skape de verdiene og hvor mye klimagassutslipp som den nødvendige energiproduksjonen fører med seg. Begrepene energiintensitet i økonomien og karbonintensitet i energiforsyningen brukes gjerne om disse to siste faktorene. I et globalt perspektiv har vi sett at de to sistnevnte faktorene beveger seg i riktig retning og dermed bidrar til å redusere klimagassutslippene, men befolkningsveksten og den økonomiske utviklingen har såpass stor kraft i motsatt retning at utslippene totalt sett likevel har gått opp, sier Bjørnstad.
Å oppnå et globalt lavutslippssamfunn innenfor rammen av Parisavtalen innebærer betydelige utslippskutt innen 2050.
OECD forutsetter en årlig økonomisk vekst på 3 prosent i denne perioden. Om energieffektiviseringen og dekarboniseringen av økonomien ikke tiltar i styrke, men fortsetter i samme tempo som de siste årene, vil de globale utslippene ifølge Enova ikke gå ned mot 2050, men i stedet øke med over 50 prosent.
– Verdiskaping gjennom økonomisk aktivitet er det som gir samfunnet både offentlige velferdstjenester og forbruksgoder. Det er i rollen som arbeidstakere og lønnsmottakere de fleste av oss tar del i denne verdiskapingen. Effektivisering gjennom teknologisk utvikling fører sammen med globaliseringen til at det stadig må skapes nye arbeidsplasser, og økonomisk vekst blir derfor en politisk nødvendighet i et markedsøkonomisk samfunn. Det betyr at det er energiintensiteten og karbonintensiteten vi i hovedsak kan gjøre noe med for å nå lavutslippssamfunnet. Da vil ikke tradisjonell teknologisk innovasjon være nok, mener Bjørnstad.
Trenger mer innovasjon
Bjørnstad viser til at de årlige ratene for reduksjon av energiintensitet og karbonintensitet må dobles med henholdsvis fem- og ti-gangen de neste årene om vi skal komme i mål. Dagens utvikling ikke raskt nok.
– Da vil det ikke være nok med tradisjonell energieffektivisering og forbedring av teknologi. Vi må også tenke nytt om hvordan vi kan leve gode liv med et lavt karbonfotavtrykk, sier Bjørnstad.
Ordningen gir null inntektsskatt for norskkontrollerte rederier, men i stedet betaler rederiene skatt basert på fartøyenes tonnasje, noe som gir betydelig lavere rate.
– Den nye ordningen vil gjelde fra 1. januar 2018 til 31. desember 2027 med en beregnet årlig verdi på 200 millioner kroner, skriver ESA i en pressemelding.
Den eksisterende særordningen ble godkjent av ESA i 2007 og gikk dermed ut ved utgangen av fjoråret. I to omganger har ESA gitt midlertidige omganger, men denne gangen gjelder forlengelsen altså ti år fram i tid.
– Sjøfart er en sektor med sterk internasjonal konkurranse, og Norge kan bruke statsstøtte for å holde viktig maritim kompetanse i EØS, slår ESA-president Sven Erik Svedman fast.
Den nye ordningen omfatter også vindmøllefartøyer, noe den ikke har gjort tidligere.
Tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB) viser at de norske klimagassutslippene var 0,6 millioner tonn CO2-ekvivalenter lavere i 2016 enn i 2015. Til sammen ble det sluppet ut 53,3 millioner tonn klimagasser fra norsk territorium.
– Veitrafikk hadde den største utslippsreduksjonen fra 2015 til 2016 med 3,6 prosent. Også for olje- og gassutvinning, industri og energiforsyning var det en nedgang, mens det var en økning for øvrige utslippskilder, skriver SSB.
Oljeraffinering
Innenfor industrisektoren var nedgangen størst fra oljeraffinering og petrokjemisk industri.
– Her var utslippene 0,3 millioner tonn, eller 6 prosent, lavere i 2016 enn året før.
Utslippene fra jordbruket har ligget på omtrent samme nivå siden 1990, men nedgang fra andre utslippskilder, særlig fra industrien, har gjort at jordbruket nå står for en større andel av CH4- og N2O-utslippene enn tidligere.
Dagens nyhetsbrev
Fra Statoil kom med Johan Castberg-planene kom forrige uke, har kontrakter dryppet inn som etterlengtede førjulsgaver til flere oljeserviceselskap.
Det er ventet at byggeplaner for 100 milliarder på sokkelen annonserer i desember, og Castberg-uttbyggingen utgjør halvparten. Også Wintershalls konsernsjef Mario Mehren sier til Sysla at det nye selskapet Wintershall DEA har høye ambisjoner og store planer for norsk sokkel.
Men i dag kunne Aker Solutions, TechnipFMC og OneSubsea juble over vedlikeholdsjobb fra Statoil på mer enn 500 planlagte brønner på Johan Castberg og Snorre.
– Vi har inngått langsiktige avtaler som varer i 25 år med alle opsjoner inkludert. Det gir økt forutsigbarhet og stabile rammebetingelser både for leverandørene og oss, sier Statoils direktør for anskaffelser, Pål Eitrheim.
Kontraktsverdiene er åtte milliarder kroner med varighet til 2023. Dette gir arbeid offshore og onshore, hovedsaklig på Ågotnes-basen utenfor Bergen og Polarbase i Hammerfest.
Med opsjonene er verdien på tyve års jobb for selskapene estimert til 40 milliarder.
Aker Solutions er inne i en god ordrestim. I går kom milliardkontrakt på Yme, mens Castberg-utbyggingen ga forrige uke milliardjobb med Statoil og designkontrakt på boligmodulen fra det asiatiske verftet som bygger Castberg-skipet.
Få også med deg:
Datagründer er nå den største eieren i Greenstat. Kjetil Myrlid Aasen kjøpte en million aksjer i siste emisjonsrunde. – Vi er ydmyke over at folk velger å satse langsiktig på oss, sier lederen.
Hydro vil investere over en milliard for å doble produksjonen på Husnes. Det vil gi 90 nye arbeidsplasser når Hydro starter opp den stengte produksjonslinjen av primæraluminium.
Odfjell sluttfører terminal-salg. Salget av en tankterminal i Singapore er sluttført. Kjøper blar opp omtrent 300 millioner dollar etter gjeld. Odfjells andel av salget er omtrent 150 millioner dollar. (E24)
Vekst i gjennomsnittslønnen innen petroleum og engineering er på 3,4 prosent i år, mot 2,1 prosent i fjor. Veksten er høyere enn i privat sektor totalt, som hadde en vekst på 1,9 prosent. (Tekna)
Fornyet optimisme hos Vard Aukra, permitterte får komme tilbake på jobb. Flere nye kontrakter innen havbruk og fiskefartøy har gitt verftet en boost. (ilaks)
Slottet får solceller på taket. Fungerer testanlegget, kan store deler av taket bli dekket med solceller. (E24)
Scatec Solar venter flere kontrakter i Sørøst-Asia etter Malaysia-kontrakten onsdag. Regionen kan bli selskapets største og viktigste, mener konsernsjef Raymond Carlsen. (Finansavisen)
Det var en nedgang i norske klimagassutslipp. I 2016 sluppet ut totalt 53,3 millioner tonn klimagasser fra norsk territorium. Det r drøyt 1 prosent mindre enn året før og bekrefter utviklingen i de foreløpige tallene som ble publisert i mai. (SSB)
Hydro har tatt en investeringsbeslutning om å oppgradere og starte opp den andre produksjonslinjen på Husnes. Med begge produksjonslinjer i drift vil Husnes doble produksjonen av primæraluminium.
Oppstarten av den stengte linjen vil skje med bruk av nye teknologielementer, noe som vil gi bedre ytelse enn da linjen stengte i 2009. Det er forventet at linjen vil starte produksjonen første halvår 2020 og skape 90 nye arbeidsplasser på Husnes.
– Vi har tro på fortsatt aluminiumproduksjon i Norge. Vi legger til nye teknologielementer i denne oppstarten, og med det bygger vi et robust og fremtidsrettet verk på Husnes. For Husnes betyr dette økt lønnsomhet, lavere energiforbruk og flere arbeidsplasser, sier konserndirektør og leder for Primærmetall i Hydro, Hilde Merete Aasheim.
Hydro Husnes produserer i dag rundt 95.000 tonn primæraluminium på årsbasis. Med gjenåpningen vil aluminiumverket produsere rundt 190.000 tonn aluminium i året.
– For å holde driftskostnadene nede i perioden siden 2009 har vi brukt utstyr og komponenter fra den stengte linjen til drift og vedlikehold i den produserende linjen. Dette gjør at vi må oppgradere den stengte linjen før vi starter, og tar også da inn nye teknologielementer som vil bidra til økt ytelse og lavere energiforbruk, sier Aasheim.
Forventet investeringskostnad for oppgradering og oppstart er 1,3 milliarder kroner (reelt 2017). Endelig byggebeslutning er forventet i Q3 2018.
Husnes har i dag 245 ansatte, og ble et heleid Hydro-selskap 1. november 2014.
Det nystartede energiskapet jobber seg oppover i det små.
Våren 2016 ble den første åpne folkeemisjonen gjennomført i det nystartede energiselskapet. Da tegnet 247 aksjonærer seg for tilsammen rundt 8 millioner. Prisen lå på 1,50 kroner per aksje, og høyeste investering var på 625 000.
Gjennom november har selskapet gjennomført en rettet emisjon mot sine eksisterende aksjonærer. Det endte med 4,1 millioner friske kroner i kapital, med en pris per aksje på 1,65.
if("undefined"==typeof window.datawrapper)window.datawrapper={};window.datawrapper["cVltL"]={},window.datawrapper["cVltL"].embedDeltas={"100":483,"200":397,"300":371,"400":354,"500":354,"600":354,"700":354,"800":354,"900":354,"1000":354},window.datawrapper["cVltL"].iframe=document.getElementById("datawrapper-chart-cVltL"),window.datawrapper["cVltL"].iframe.style.height=window.datawrapper["cVltL"].embedDeltas[Math.min(1e3,Math.max(100*Math.floor(window.datawrapper["cVltL"].iframe.offsetWidth/100),100))]+"px",window.addEventListener("message",function(a){if("undefined"!=typeof a.data["datawrapper-height"])for(var b in a.data["datawrapper-height"])if("cVltL"==b)window.datawrapper["cVltL"].iframe.style.height=a.data["datawrapper-height"][b]+"px"});
– Veldig fornøyd
Selskapet som har tatt sikte på å bli «det grønne Statoil» har lagt ambisiøse mål for seg selv.
– Hvordan har det gått så langt?
– Vårt løp er å hente inn litt penger underveis for å gjennomføre langsiktige satsinger. I stedet for å hente inn én stor sum og ha det på bok, henter vi inn så vi har nok for det nivået vi er på. Slik sett er vi veldig fornøyd med denne runden, svarer daglig leder Vegard Frihammer i Greenstat.
Greenstat og NEL inngår samarbeid om bygge hydrogenfabrikker i Norge
Totalt var det 65 av 298 aksjonærer som tegnet seg i denne runden, og fylte 75 prosent av tegningen på 3,3 millioner aksjer. De resterende 25 prosent legges ut til nye aksjonærer like over nyttår. Pengene skal brukes til å bygge opp datterselskapene Greensight, Greenmakers og Greenstat Hydrogen.
– Målet var ikke å hente mest mulig fra eksisterende aksjonærer. De har jo allerede investert i selskapet, så denne runden var svært positiv i så måte.
Tjente fett på gamblingaksjer
Kjetil Myrild Aasen var den som kjøpte desidert flest aksjer under emisjonen. Med en engangsinvestering på 1,65 millioner kroner seilet han umiddelbart opp som selskapets største enkeltaksjonær.
Han har i stor grad holdt seg unna medienes søkelys, og har ikke svart på Syslas henvendelser. BA skrev at Aasen hadde en inntekt på 23,65 millioner kroner i fjor. Brorparten tjente han ved salg av aksjer i selskapet Gaming Innovation Group (GIG), som leverer tjenester og systemer rettet mot gamblingselskaper, og interaktiv underholdning.
– Jeg er ingen daytrader. Jeg har stort sett et langsiktig perspektiv, sa Myrlid Aasen til avisen, og fortalte at han investerer i gründerbedrifter «mer med hjertet enn med hjernen».
Hør Podcast-serien: Veien mot «det grønne Statoil»
Greenstat har gitt tilbud om leveranse av hydrogen til flere av rederiene som nå kjemper om å vinne hydrogenferge-anbudet på Hjelmeland. Illustrasjon: Greenstat
Frihammer sier han er svært ydmyk og takknemlig for at folk velger å satse langsiktig på energiselskapet.
– Vi legger jo hodet på blokken og ber folk satse pengene på oss.
Tidligere har Trond Mohn, Christian Michelsen Research og Universitetet i Bergen vært de største eierne.
– Kommer ikke til å tjene penger før 2020
Analytiker Karl Johan Molnes sa til Sysla i 2015 at hydrogen er som en baby, og at selskapene må få tid til å vokse opp.
Selv om det sakte med sikkert går i riktig retning for Greenstat er det langt igjen til mål.
– Ingen kommer til å tjene penger på hydrogen før i 2020, tror Frihammer.
Greenstat-prosjekt i Tyssedal: I denne fabrikken vil de erstatte kull med hydrogen
Alt handler fortsatt om å posisjonere seg i markedet, mener han. På styremøtet forrige uke ble det vedtatt å opprette et nytt selskap – Greenstat energy.
– Det kommer vi til å ha fokus på gjennom 2018, der planen er å satse på tre-fire prosjekter som sikter seg inn energisalg til næringsbygg og borettslag, sier Frihammer.
Dagens nyhetsbrev
Stortinget ga regjeringen stemmene de trengte for å avslutte det norske bidraget til operasjon Triton. I dag fikk Kripos beskjed om at Olympic Commander trekkes ut av Middelhavet neste år.
Per oktober i år hadde Norge brukt 132 millioner kroner på innsatsen siden oppstarten. Regjeringen ønsket ikke å videreføre det norske bidraget i 2018, og bevilget dermed ingen midler i sitt forslag til statsbudsjett.
Flere opposisjonspartier varslet kamp om forslaget, og justiskomiteen på Stortinget innstilte på å be regjeringen forhandle med Frontex om mulig forlengelse.
Forslaget ble imidlertid nedstemt i Stortinget mandag, med 57 mot 45 stemmer.
– Med andre ord har regjeringen og støttepartiene stemt for å avslutte hele operasjonen, og det ble vedtaket, sier komiteleder Lene Vågslid (Ap) til Sysla.
Hun er skuffet over resultatet.
– Høyre og FrP får svare for hvorfor de gjør dette. Jeg mener forslaget var godt og burde vært vedtatt, sier hun.
Justis- og beredskapsdepartementet har begrunnet forslaget med at flyktningestrømmen over Middelhavet har gått ned.
Siden starten i 2015 har norsk innsats i middelhavet ført bidratt til at 35.596 personer ble reddet, nesten 4000 av dem var barn.
Få også med deg:
I dag ble en oppgradert Stavangerfjord overlevert fra Fosen Yard og tilbake til Fjord Line. Den “nye” danskebåten har 60 ekstra lugarer.
Rådmannen i Stord vil øke kommunens låneopptak med 5,7 millioner kroner for å sikre seg en over fire mål stor havnetomt på Eldøyane.
Høyre advarer mot å skjerpe miljøkravene til kystruten. – Et viktig tilbud for kystbefolkningen settes i fare, mener partiet.
Etter nærmere 100 år, legges kystradiostasjonene i Tjøme, Florø og Vardø ned ved nyttår. Ifølge Telenor får endringen ingen betydning for brukerne.
Bibby Offshore har landet en kontrakt med Maersk Oil UK som omfatter havbunnsinstallasjoner og rørinspeksjon på den britiske sokkelen.
Otto Gregard Tidemands Eastern Bulk Holding tapte 12,1 millioner dollar i fjor. Men nå peker pilene opp i tørrlastmarkedet. (Finansavisen)
.mc4wp-form input[name="_mc4wp_required_but_not_really"] { display: none !important; }
NYHETER OM DET MARITIME NÆRINGSLIVET
