Den nye fergen som skal bygges av Oma Baatbyggeri på Stord settes i drift i Hordaland 1. januar 2020.
– Dette blir en kortreist ferge, som både bygges og settes i drift i Hordaland. Oma Baatbyggeri er kjent for høy kvalitet og god leveringsdyktighet og har tidligere bygget flere hurtigbåter for oss. Vi ser nå fram til samarbeidet om denne fergen, sier konsernleder Kjetil Førsvoll i Boreal i en pressemelding.
Boreal og Hordaland fylkeskommune signerte i vår kontrakten om drift av tre fergesamband på ni år i Hordaland. Fergen som nå er kontrahert skal trafikkere sambandet Kinsarvik–Utne.
Elektrisk
Den elektriske fergen har kataramanskrog og er utstyrt med batteripakker som kan lades fra strømnettet. I tillegg har fergen dieselmotor som reserveløsning (plug-in hybrid elektrisk). Fartøyet skal oppfylle strenge miljøkrav, noe som innebærer omfattende reduksjon i CO2-utslipp og energibruk.
– Vi tar i bruk ny teknologi, som både vil gi besparelser for miljøet og økt kvalitet for de reisende. Sambandene skal driftes elektrisk med strøm fra land. Det gir en vesentlig miljøforbedring, hele 92 prosent reduksjon av CO2-utslipp, og 74 prosent reduksjon av det totale energiforbruket, sier Førsvoll.
Sikrer arbeidsplasser
– For oss er dette bygg nummer 540, men fergen er det første el-fartøyet vi leverer. Dette er et helt nytt konsept som er skreddersydd opp mot nye miljøkrav, sier daglig leder Gustav Oma i Oma Baatbyggeri AS i samme melding.
For Oma Baatbyggeri er det nye prosjektet viktig.
– Sysselsettingsmessig er oppdraget også viktig for oss, da det vil gi en stabil arbeidssituasjon fram til vårparten 2019, sier Oma.
Fergefornyelse
De siste fem årene har Boreal investert 1,1 milliarder kroner på 15 miljøvennlige fartøy. Den nye fergen blir universelt utformet med gode sjøegenskaper.
– Vi ser fram til å få bidra til fornyelse og modernisering av fergedriften i Hordaland. Hordaland fylkeskommune og Skyss framstår som innovative med et sterkt miljøfokus, og kontrakten passer svært godt med Boreals mål om å være ledende på miljøvennlig fergedrift, sier Førsvoll fra Boreal.
Hordaland fylkeskommune ble i november i fjor hedret med pris for å satse på miljøvennlige ferger i anbudsutlysningen.
– Vi har sett økt etterspørsel blant oljeselskaper for større og mer effektive boreenheter. Den siste nedgangen har presset industrien til å gjøre store fremskritt innen teknologiutvikling, sier rigg-gründer Harald Frigstad i en pressemelding.
Han er styreformann og eier av Frigstad Group i Kristiansand.
– Vi har jobbet tett med store leverandører og sluttbrukere for å innlemme den nye teknologien i Frigstad D90 AWDTM-designet som gir våre kunder unik kapasitet og reduserte brønnskostnader, sier Frigstad.
Nå har Frigstad Offshore begynt en anbudsprosess med verft i Asia for å få pris på en semi-nedsenkbar borerigg for tøft klima i designet som datterselskapet Frigstad Engineering har utviklet.
Dette er tredje generasjon av Frigstad D90TM-designet. Dette designet er blitt brukt på tre rigger siden 2006. “Scarabeo 9” er første generasjon av designet. Riggen ble levert til Saipem i 2011 og har siden operert i Cuba, Vest-Afrika og Svartehavet.
I fellesskap med kinesiske investorer bestiltet Frigstad to større versjoner i 2012. Et prosjekt kristiansanderne solgte seg ut av i desember i fjor. Den første andre-generasjonsriggen “Bluewhale 1” ble dermed overlevert kjøper og har fullførte nettopp sin første borekampanje i Sør-Kinahavet.
Frigstad D90 AWDTM er designet for tøft miljo og vanndybder fra 350 til 14000 fot.
Frigstad Offshore vil i første omgang prise riggen fullt utstyrt med en full hydraulisk borepakke, stigning for 14 000 fot vanndybde og trykkboringsanlegg. Det endelige utstyrsutvalget vil imidlertid være underlagt kommersielle vurderinger og klientkrav.
– Vi er glad for å avslutte året med en letebrønn i et område vi kjenner svært godt og bore et prospekt som lenge har vært en del av vår portefølje, sier Helge Hammer, sjef for Faroes norske virksomhet og driftsdirektør i Faroe Petroleum i en pressemelding.
Faroe Petroleum, har sammen med operatør OMV og partnerne Statoil og Centrica, startet boringen av letebrønn 6506/11-10 på Iris/Hades prospektet på Haltenbanken, omkring 200 kilometer fra land i den Norskehavet.
Til jobben har selskapene sendt ut Odfjell Drillings halvt nedsenkbare borerigg Deepsea Bergen.
Riggen har nylig vært innom Averøy Industripark for varmt opplag og klargjøring for dette oppdraget.
Boreoperasjonen er ventet å ta 90 dager.
Prospektet består av et Juramål (Iris) og et Krittmål (Hades) og ligger nær Morvin- og Asgaard- feltene, som opereres av Statoil.
I Iris/Hades som ligger i lisensene PL644 og PL644B, er OMV er operatør og har 30 prosent i lisensen, mens Faroe Petroleum har 20 prosent, Statoil har 30 prosent og Centrica har 2o prosent.
– Iris/Hades avslutter boreprogrammet vårt for 2017. Det har vært et meget godt år. Spesielt er vi fornøyde med å ha økt ressursanslagene for Brassefunnet som et resultat av avgrensningsbrønnen i sommer. Det må jeg takke vårt fantastiske in-house team for, sier Hammer.
Statoil går fra å være partner med en eierandel på 19 prosent til å bli operatør og eie hele 70 prosent i Martin Linge-prosjektet.
Fakta
Martin Linge-feltet ble først oppdaget i 1975, men kompleksiteten gjorde at det tok over 40 år før det kommer i produksjon.
Feltet anslås å inneholde om lag 300 millioner fat oljeekvivalenter utvinnbar olje og gass.
Total er operatør på Martin Linge-feltet med 51 prosent. Lisenspartnerne er Petoro med 30 prosent og Statoil med 19 prosent. Nå har Statoil altså kjøpt Total sin andel.
Martin Linge-prosjektet ligger rundt 26 prosent over budsjett i forhold til utbyggingsplanen, på 35,5 milliarder kroner.
Planlagt oppstart: Første halvår 2019.
– Veldig kjekt for Statoil. Dette er et viktig bidrag til vår langsiktige satsing på norsk sokkel, som vil være viktig for Statoil i mange, mange år framover, sier Arne Sigve Nylund, konserndirektør for norsk sokkel, til Aftenbladet.
Hemmelige forhandlinger
Selger er det franske oljeselskapet Total som får nesten 12 milliarder for Martin Linge-feltet (51 prosent) og Garantiana-funnet (40 prosent) på norsk sokkel. Statoil overtar begge operatørskapene og får en skattefordel verdt over 8,0 milliard kroner.
De to oljegigantene forhandlet i skjul.
– Vi fikk en henvendelse som vi valgte å følge opp med samtaler, la oss si innenfor en to måneders periode. Dette skal og må skje i fortrolighet av mange hensyn, sier Nylund.
Nyheten om salget slo mandag ned som en bombe, ikke minst hos Totals ansatte i Martin Linge-prosjektet i Stavanger.
– Jeg får inderlig håpe at når overraskelsen har lagt seg, så blir dette sett på som en mulighet for framtiden, sier fortsetter han.
Forsinkelser, overskridelser og dødsfall
– Skal Statoil nå rydde opp og redde stumpene på Martin Linge-prosjektet?
– Vi legger ikke skjul på at Martin Linge har hatt utfordringer og ulykker. Vi hadde en tragisk hendelse i mai og vi har hatt utfordringer med tid og kost. Samtidig ser vi at de leveransene vi har hatt fra Sør-Korea har vært gode, sier Nylund.
Mærsk selger oljevirksomheten til Total
Statoil startet for vel ett år siden byggingen av dekkene til prosess- og stigerørsplattformene til Johan Sverdrup-feltet på Samsung-verftet i Geoje i Sør-Korea. Byggingen av plattformdekket til Martin Linge-plattformen er sterkt forsinket fra samme verft. Total måtte i juni utsette avreisen hjem til Norge.
– Vi har en del kompetanse og kapasitet i Sør-Korea som vi vil trekke veksler på. Det kan skapes gode synergier. Vi bygde blant annet Gina Krog i Sør-Korea og ser for oss å bruke en del prosjektledelseressurser derfra, sier Nylund.
– Når kommer toppdekket til Norge og når starter produksjonen på Martin Linge-feltet?
– Vi ser nok 2018 før toppdekket er i Norge, og vi skal nok et stykke ut i første kvartal. For oss blir det viktig å gå gjennom prosjektet og teknisk status i Sør-Korea før vi kan si noe om oppstart, sier Nylund.
Ingen skandale for Statoil
Martin Linge-prosjektet er ofte omtalt som et skandaleprosjekt, men Statoil ser annerledes på det.
– Martin Linge er framtidsrettet, med spennende løsninger. Det er blant annet etablert et digitalt driftssenter som gjør at installasjonen kan fjernstyres, selv om det vil være behov for folk om bord også. Dette gir oss muligheter for spennende læring, sier Nylund.
Oljegigant kommer til Rosenberg
Martin Linge skal drives fra Stavanger. Statoil åpnet selv nettopp et kontrollrom i Bergen for fjernstyring av Valemon-plattformen. Oljefunnet Garantiana, som ligger nord for Visund-feltet, vil bli styrt fra Bergen etter en utbygging.
– Vi ser paralleller her og mulighet til viktig læring på tvers, sier Nylund.
Les hele saken på aftenbladet.no.
I budsjettavtalen mellom Høyre, FrP, V og KrF innføres for første gang avgift på miljøvennlig LNG i skipsfarten.
Vi er svært overrasket over at regjeringen uten varsel, og strid med egne signaler, innfører an avgift som straffer rederier som har gått foran og satset på lavutslippsenergi. Nå må de borgerlige partiene rydde opp før det er for sent.
Den norske satsingen på LNG har vær en suksess.
De 57 LNG og LNG-hybridskipene som går i norsk farvann bidrar hvert år til å redusere klimagassutslipp tilsvarende CO2 fra 90 000 biler.
En rekke uavhengige studier, blant annet rapporter fra DNV-GL bestilt av regjeringen, dokumenterer at LNG gir betydelig lavere CO2-utslipp enn gammeldags oljebasert drivstoff. Samtidig er LNG en forutsetning for økt bruk av biogass, gode hybridløsninger med batterier og i framtiden hydrogen med null klimagassutslipp.
I biltrafikken finnes det fullgode helelektriske alternativer. Men for større, tyngre skip som skal frakte store mengder gods eller passasjerer over lengre strekninger langs norskekysten, er alternativet til LNG gammeldags diesel med høyere CO2-utslipp, og store utslipp av NOx, svovel og partikler.
Med regjeringens forslag vil flytende naturgass nå bli et langt dyrere alternativ for skipsfarten.
For et vanlig supply-skip, for eksempel Eidesviks Viking Lady som anerkjennes internasjonalt som et av verdens mest klimavennlige fartøy, vil merkostnaden bli nærmere 3 millioner hvert år. Da blir plutselig forurensende oljebasert drivstoff mer konkurransedyktig.
Vi kan ikke annet å tro at dette er et politisk arbeidsuhell skapt av sene nattetimer og behovet for å finne inndekning for andre viktige satsinger.
Senest i vår trakk regjeringen fram den «langsiktige og strategiske satsingen» på LNG i skipsfart. I nasjonal transportplan sier regjeringen at LNG er blant løsningene som vil ha potensiale for å utløse større utslippsreduksjoner i flere viktige deler av sjøtransporten.
Denne avgiften er det motsatte av strategisk satsing.
Uten at regjeringen har analysert konsekvensene eller varslet næringen, innføres en avgift som rammer de mest miljøvennlige skipene i norske farvann. Når partiene nå går inn i de avsluttende forhandlingene i Stortinget, forventer vi at de rydder opp dette arbeidsuhellet.
I 2017 kan vi ikke være bekjent av å gjøre det vanskeligere å velge miljøvennlig.
– Vi går fra etterpåklokskap til innsikt i sanntid. Vi får nye og billige sensorer. Det er bare å se på start-ups: Vi får en overflod. Det er mange aktører som tar denne virkeligheten på alvor og utnytter mulighetene det gir. Her kommer kampen til å tilspisse seg i det som blir en jungel av leverandører.
Anders Waage Nilsen, kreativ Netlife Research Bergen, gir seg i kast med en ganske formidabel oppgave. Han skal forutsi sentrale trekk i fremtidens havbruksnæring.
Kapital
– Lett er det nye tung. Før var det å ha mye kapital viktigst for å lykkes i mange verdikjeder. Realkapital i form av kostbar produksjonsteknologi er på mange måter et drivanker. Det har vi sett i mange sektorer. Teknisk gjeld gjør deg tung i steget. Åpenhet og evne til samhandling blir et strategisk fortrinn, spår han.
Den gamle mottakshallen til Englandsbåten, på Skoltegrunnskaien i Bergen, er smekkfull av utstillere i oppstartskategorien, industriaktører og nysgjerrige under den første utgaven av konferansen Ocean 2017.
– Før ble alt samlet i store serverparker. Nå samles data i skyen, fortsetter Waage Nilsen. – Data blir en stadig viktigere råvare, sier han, og mener med det moteordet «Big data».
Maskinlæring
– Anvendt maskinlæring blir et konkurransefortrinn. Å forstå mønstre i store datasett blir viktigere. Autonome droner blir i ulike former en del av hverdagen. Dette kommer ikke til å bare prege havbruk. Dette kommer til å prege nesten alle sektorer, ikke minst logistikk, sier han, og legger til at markedet for kunstig intelligens vil bli «vanvittig stort i tiden fremover».
– Lavt miljøavtrykk gir høy avkastning. Som vi har sett i havbrukssektoren; det vil bli økende krav til sporbarhet. Grønn produksjon blir belønnet i markedet. Det vil tvinge seg frem strengere reguleringer. Kundeorienterte virksomheter vinner terreng, sier han med godt skjult adresse til børsvinnere som Amazon og Alibaba.
Algoritmer
– Digitalisering endrer organisasjonskartet. Algoritmer tar beslutninger. Evnen til kontinuerlig innovasjon blir forretningskritisk. Det stilles mer krav til tverrfaglige partnerskap, sier Waage Nilsen, og viser som eksempel til bankenes Vipps-samarbeid – i en sektor som tidligere har vært preget av sterk konkurranse.
De ansatte er informert om at et mulig salg av Roll-Royce sin virksomhet for styremaskiner i sin helhet kan bli aktuelt.
Det melder selskapet i en pressemelding.
Vurderer tilbud
Styremaskiner kontrollerer bevegelsene til roret på et skip og Rolls-Royce har levert styremaskiner til mange tusen fartøy. Nå vurderer selskapet å overføre denne virksomheten til en ny eier.
Konsernet vurderer per i dag tilbud fra potensielle kjøpere. Forslaget skal drøftes med de tillitsvalgte før en eventuell beslutning om salg blir tatt.
Samarbeid
Rolls-Royce vil fortsatt levere som avtalt til sine kunder, og styremaskiner vil være en del av systemleveransene til selskapet også i fremtiden. En mulig ny eier av virksomheten vil derfor bli en naturlig samarbeidspartner for Rolls-Royce.
Omtrent 100 ansatte kan bli påvirket av en virksomhetsoverdragelse hvis den finner sted. Dette gjelder i hovedsak aktiviteter i Brattvåg i Haram kommune.
Dagens nyhetsbrev
Austevoll-rederiet vil ha inn 500 friske millioner og skyve på gjeld.
I går meldte DOF at hovedeierne vil stille med 400 millioner i emisjonen, som har som formål å øke eierandelen i det deleier datterselskapet Dof subsea.
Frederik W. Mohn er kommet inn på eiersiden i Møgster offshore (33,6 prosent gjennom selskapet Perestroika, mens Helge Møgster kontrollerer resten gjennom selskapet Laco), som har skiftet navn til Møgster Mohn Offshore.
Planene forutsetter at kreditorene går med på å gi DOF pusterom noen år til.
Få også med deg:
I drøye to måneder har mannskapet trent seg om bord i Statoils nye superrigg til kai utenfor Bergen. Så snart været duger, stikker Askeladden og søsterriggen Askepott ut på sokkelen.
Siem-fartøy bistår i ubåt-jakt i Argentina. Offshorefartøyet Sophie Siem har ankommet leteområdet med seg en fjernstyrt ubåt fra USA, for å delta i søket etter en ubåt med 44 om bord.
Værvindu gir ratedobling i Nordsjøen. Bedre vær i sikte betyr riggflyttingsoppdrag i Nordsjøen, til stadig høyere rater. Sveaas-rederiet Viking Supply Ships får igjen best betalt, skriver Hegnar.
Statoil etablerer nytt operasjonstøttesenter på land. Skal øke effektiviteten og potensialet fra produksjonen på norsk sokkel med nytt “digitaliseringssenter”.
Fjord1 ble børsnotert i august i år, og har hatt fremgang. Rederiet leverer et resultat etter skatt på 169,3 millioner kroner i tredje kvartal, mot 155 millioner i fjor. Også omsetningen økte for Fjord1, skriver E24.
Rederiforbundet er sterkt kritisk til budsjettforliket, skriver Finansavisen. Det er et skudd for baugen for gassdrevne skip, og gjør det vanskeligere å forsvare satsing på grønn skipsfart, mener næringen.
Nedturen over for Marin Teknikk. Det kommer høyst sannsynlig til å bli offentliggjort flere skipsbyggingskontrakter der skipsdesignselskapet står for designet i løpet av året, sier styreleder i Marin Teknikk.
Reach Subsea snur skuta og leverer positive tall i 3. kvartal. Selskapet melder om et resultat før og etter skatt på 2,8 millioner kroner, mot minus 6,2 millioner i samme periode året før, skriver Hegnar.
Statoil er frifunnet for erstatningskrav fra Norsk Helikopterservice. Stavanger tingrett mener at konsernet ikke opptrådte illojalt eller begikk kontraktsbrudd.
Tingrettssaken som ble avgjort mandag dreide seg om hvorvidt Statoil urettmessig har brutt en avtale om levering av helikoptertjenester, herunder spørsmålet om en endelig bindende avtale ble inngått, eller om den forble på intensjonsstadiet, skriver Stavanger Aftenblad.
Retten var ifølge avisen av den oppfatning at det ikke forelå en formell avtale. Statoil ble dermed frifunnet fra kravet om å erstatte helikopterselskapets tap ved at avtalen om levering av tjenester ikke ble gjennomført.
Av dommen fremgår det at retten heller ikke kan se at det etter bevisførselen er holdepunkter for illojal opptreden fra Statoils side. Konsernet valgte å bryte intensjonsavtalen med Norsk Helikopterservice etter at politiet siktet en Statoil-ansatt og en leder i helikopterselskapet for grov korrupsjon.
– Vi konstaterer at Stavanger tingrett har avsagt en dom som er i samsvar med Statoils påstand, sier kommunikasjonsleder Morten Eek i Statoil til avisen.
Norsk Helikopterservice er også dømt til å betale Statoils sakskostnader på 2,5 millioner kroner.
