Det kommer frem av en børsmelding fra DOF mandag.
Chevron Australia har tildelt DOFs forsyningsskip Skandi Sotra en 75 dagers kontrakt, med opsjoner på forlengelse. Kontrakten står oppført med start i siste kvartal av 2017. Ifølge MarineTraffic kom skipet ned til Australia i går.
I tillegg forlenger Fugro kontrakten med selskapet for konstruksjonsskipet Skandi Olympia ut september 2018.
Wintershall har forlenget kontrakten med forsyningsskipet Skandi Gamma til midten av mars neste år, mens de samtidig har tre måneders lengre opsjon.
Samtidig skal forsyningsskipet Skandi Foula i to måneder til Svartehavet.
I 2014 var året da oljeprisen begynte å falle. For maskineringsbedriften Aarbakke AS på Bryne ble det et rekordår. Omsetningen endte på 804 millioner kroner og ny rekord.
Allerede året etter var over 150 millioner av inntektene forsvunnet, og redusert til 400 millioner kroner i 2017. Men nå ser gründer og administrerende direktør Inge Brigt Aarbakke lysere tider.
Ordrereserven har steget med 40 prosent hver måned sammenlignet med 2016. 90 millioner i mai har blitt til 190 millioner i november.
– Det er nesten for godt til å være sant, og jeg har ikke turt å si det til noen, sier Aarbakke til Stavanger Aftenblad.
Kostnadene er kuttet med 32 prosent. Inge Brigt Aarbakke mener at de klarer godt å konkurrere internasjonalt fra Bryne. Foto: Pål Christensen
Torsdag mottok han prisen som Årets kvalitetsleder fra Norsk Forening for Kvalitet og Risikostyring – og blir dermed Norges kandidat til den europeiske kvalitetsprisen som utdeles i Paris i juni.
– Vi har møtt nedturen med å satse på kvalitet. Nå håper jeg at bunnen er nådd og at det bare vil gå oppover. Vi skal i gang med budsjettmøter nå, og med den takten vi har mot slutten av 2017, vil vi øke med 100 millioner neste år, sier Aarbakke.
Flere hull
Nå ser Aarbakke at flere ordre hentes inn fra det internasjonale markedet – og det skjer bredt, fra Europa, Asia og USA.
Særlig er ordrene knyttet til utstyr som brukes nede i brønner – såkalt ned-i-hull.
Av de 800 millionene de omsatte for i 2014, var 250 millioner knyttet til ned-i-hull. I år har de økt til 300 millioner fra slikt utstyr.
– Vi har jobbet mye med å bli enda mer effektive og få kosten ned. Vi har kuttet kostnader med 32 prosent, og har jobbet enormt med å jobbe smartere. For å lykkes må kvaliteten være opp og leveringstiden lav. Og så har lav kronekurs gjort det lettere å konkurrere, forklarer Aarbakke.
Nå håper han å kunne ansette igjen.
– Jeg håper vi er ferdige med permitteringer, og at vi heller kan ansette maskinoperatører. Vi trenger egentlig flere, for å kunne levere mer, sier Aarbakke.
Dagens nyhetsbrev
AS Clipper har fremmet en intensjon om å legge inn et frivillig tilbud på alle utstående aksjer i det Stavanger-baserte gassrederiet Solvang ASA til 30 kroner pr aksje, skriver Hegnar.
AS Clipper kontrolleres av blant andre styreleder i Solvang, Michael Steensland-Brun, hvis familie også kontrollerer Solvang.
Gruppen med aksjonærer var også på banen i vår for å kjøpe rederiet, skriver E24. Da var tilbudet på 25,50 kroner. Men i april konkluderte Solvang-styret med at budet fra Stenslands-familen er for lavt til at det kunne anbefales til de andre aksjonærene. Ifølge E24 er Clipper i dag den største aksjonæren med 26,5 prosent av aksjene i rederiet.
I 2015 hadde gasstankrederiet Solvang et av sine aller beste år. Det var mye takket være den sterke veksten i amerikansk skiferolje, som resulterte i det sterkeste LPG-fraktmarkedet noensinne. For rederiet ble 2016 derimot året da markedet snudde. Gassrederiet har i år vært rammet av svikt i LPG-markedet, og svakere tall.
Stavanger-rederiet har likevel gitt gass og satset på nye skip. I midten av februar signerte Solvang en intensjonsavtale på bygging av opp til fire etylentankskip i Sør-Korea,og en måned senere var det klart at de går for alle sammen.
Få også med deg:
Politiet halser etter digi-røverne. Samfunnet digitaliseres i stadig økende tempo, og kriminalitetsutviklingen går i samme retning. Men hvem leder det digitale kriminalitetskappløpet? Politi eller røver?
NHH-professor Tor W. Andreassen sier til Bergens Tidende at han tror betalingstjenesten Vipps er ute av markedet om tre-fire år. Professoren bygger dette på at giganter som Facebook og Apple innen kort tid lanserer sine betalingsløsninger.
Statoil håper på flytende havvind i Norge og har mål om å senke kostnaden til 40-60 EUR/MWh i 2030. Oljeselskapet håper både å kunne forsyne en plattform med vindkraft og bygge en fullskala havvindpark, skriver
Montel.Familieselskapet til Anders Christian Wilhelmsen og resten av Wilhelmsen-familien, Watrium, har kjøpt 800.000 aksjer i riggselskapet Fred. Olsen Energy, skriver DN.
TTS hanker inn nye millioner på kraner. Kranleverandøren sikrer seg to nye kontrakter i Kina til 58 millioner kroner.
Verftsnæringa jubla i august då regjeringa varsla innføring av ny finansieringsordning for skipsbygging. Men etterpå er det nesten ikkje inngått nye kontraktar.
Selskapet beskriver seg best med ett ord. Det har til gjengjeld 39 bokstaver.
De vil hjelpe oljeselskapene til tekniske fremskritt og bedre lønnsomhet.
– Hunter Group kan best beskrives som et oljeserviceteknologiinvesteringsselskap, forklarer Ola Beinnes Fosse.
– Vi er børsnotert, og skal aktivt bruke aksjen som oppgjørsform for å sørge for kontinuitet og at selgerne blir med videre. Strategien som ligger i bunn, er å kjøpe 100 prosent av selskapene, tilføre kompetanse og kapital for så å akselerere ekspansjon og bygge solide industrielle selskaper.
Samfunnet digitaliseres i stadig økende tempo, og kriminalitetsutviklingen går i samme retning. Men hvem leder det digitale kriminalitetskappløpet? Politi eller røver?
Under Sysla Live i oktober, diskuterte Frode Karlsen fra politiet og etisk hacker Chris Dale blant annet nettopp dette spørsmålet.
Fakta
Forlenge
Lukke
Sysla Live
Syslas plattform for journalistikk på scenen.
5. Oktober arrangerte vi Sysla Live med teknologi i næringslivet som overordnet tema under Atea Community i Bergen.
I Sysla Live-en du kan se i denne artikkelen er Åshild Hanne Larsen fra Statoil og John Markus Lervik fra Cognite gjester.
Den erfarne politilederen var klokkeklar på spørsmål om han og kollegene har kommet lenger enn hackere og andre digitale kriminelle.
– Det er bare å erkjenne at røverne alltid leder. Det ligger i sakens natur at kriminelle alltid vil finne nye metoder for å begå kriminelle handlinger. De er innovatører og bruker nye løsninger, og vil alltid ligge foran oss, svarte Karlsen.
– Prøver å forebygge
Tjenestenektangrep, direktørsvindel og utpressing i kjølvannet av kryptering av filer er noen av de vanligste formene for digital kriminalitet mot næringslivet. Selv om den grunnleggende metodikken er kjent for politiet, endrer de kriminelle til stadighet sin fremgangsmåte.
– Det vi må gjøre, og hele tiden forsøker å bli bedre på, er å raskest mulig tilpasse oss de siste trendene og bidra til forebygging i størst mulig grad. Måten vi tilpasser politiets struktur gjennom politireformen, er ett av disse grepene, sier Karlsen.
Fakta
Forlenge
Lukke
Digitale angrep mot virksomheter
Det blir gjennomført stadig flere digitale angrep mot virksomheter.
I fjor ble 13 prosent av norske virksomheter utsatt for direktørsvindel.
Ti prosent av norske virksomheter ble utsatt for kriminalitet som de valgte å ikke anmelde.
Antall anmeldelser utført av virksomheter har sunket med 16 prosent på fire år.
Kilde: Krisino-rapporten og Nasjonal kommuniksjonsmyndighet
Noe av utfordringen, ifølge Karlsen, er at politiet ofte blir koblet inn på et sent stadium.
– Eller andre ganger ikke i det hele tatt. Det er fortsatt slik i 2017 at det er knyttet en viss grad av skam til det å bli utsatt for dette. Man føler seg dum fordi man har latt seg lure, eller fordi man har hatt smutthull. Den manglende åpenheten kan gjøre det vanskelig for politiet å oppklare sakene, sier han.
Chris Dale i Netsecurity Foto: Adrian Søgnen
Enig i at politiet er bakpå
Chris Dale er en av Norges mest kjente etiske hackere. Som penetrasjonstester i Netsecurity er jobben hans blant annet å avdekke smutthull i norske bedrifters digitale infrastruktur. Han mener også at politiet halser etter.
– På den ene siden er politiet i økende grad flinke til å sikre bevis, etter at angrep har skjedd, på en effektiv måte. Utfordringen ligger i å forhindre angrep i forkant, og der er det ingen tvil om at røverne klart leder an, sier han.
Han sier seg enig med Karlsen i at manglende åpenhet om problematikken er et problem.
– Jeg tror bedrifter må legge stoltheten til side, når man vurderer dette. Jeg ville sagt: Vær transperent, og gå ut og fortell hva ditt selskap har gjort for å motvirke angrep, men at dere likevel ble hacket. Vis kunder og allmennheten at dere er åpne. Det vil gi stor preventiv effekt om noen går foran og tør å snakke om dette, sier Dale.
.mc4wp-form input[name="_mc4wp_required_but_not_really"] { display: none !important; }
NYHETER OM TEKNOLOGIENE SOM ENDRER NÆRINGSLIVET
Ved inngangen til september i år var det offentleggjort kontraktar for 9,7 milliardar kroner ved norsk verft.
Status i dag er 10,2 milliardar kroner, takka vere kontrakten Brødrene Aa nettopp har inngått om å levere tre hurtigbåtar til Kina.
Frykta for at uvissa rundt regelverket for den nye finansieringsordninga skulle få skipsreiarane til å sette seg på gjerdet ser ut til å vere godt begrunna, skriv Nett.no.
Vakum i marknaden
I første kvartal offentlegjorde norske verft ni kontraktar for til saman fire milliardar kroner. I andre kvartal av var det 18 farty for til saman 5,2 milliardar, i tredje kvartal fire skip for 0,8 milliardar og så langt i fjerde kvartal altså tre hurtigbåtar til Kina for 250 millionar kroner.
Ordreinngange tørka nesten heilt inn etter at den nye finansieringsordinga vart varsla.
– Vi har ei næringsvennleg regjering, som blant anna ved sitt framlegg om ei ny innanlandsk statleg finansieringsordning for skip legg til rette for ei sunn utvikling for industrien. Det er eingang slik at frå tidspunktet ei ordning blir presentert til den er operativ kan det oppstå eit vakum i marknaden – og dette ser vi klare indikasjonar på, seier administerande direktør Asle Strønen i bransje- og marknadsføringsorganisasjonen Norske Skipsverft.
Innanlandsordninga
Regelendringa for kva Eksportkreditt og Garantiinstituttet for eksportkreditt (GIEK) kan vere med og finansiere gjer at også ferjer, fiskebåtar, transportskip for innanlands frakt, hurtigbåtar og brønnbåtar blir omfatta av finansieringsordinga som skal stimulere eksport av norske skip og skipsutstyr.
Endringa innber at Noreg får på plass ei såkalla innanlandsordning, som også andre land har tatt i bruk, som gjer at norske reiarar som byggjer skip til bruk i Noreg får nyte godt av finansieringsordingane Eksportkreditt tilbyr.
Ventar på detaljane
Men detaljane i regelendringa er ikkje på plass, og det er det som har sett bestilling av nye skip på vent.
Strønen sa til Nett.no tidlegare i haust at han håpa næringa skulle få klarsignal om at det berre var å bestille nye skip, og at skip vert bestilt no også blir omfatta av ordninga sjølv om detaljane i regelverket ikkje er avklart.
– Vi håpar at verkemiddelapparatet opnar for å kontrahere med forbehold, sa Strønen.
Håpar på oppdrag
I starten av september i år vona Strønen at det ville bli inngått nye skipsbyggingskontraktar i løpet av hausten.
– Det er kontraktar som er diskutert gjennom våren og sommaren som ikkje har funne si avslutning enno. Vi veit at det er nye ordrar på gang, seier han.
Slik er det også i dag, det er nye skip under planlegging, men uvisst når reiarane bestemmer seg for å gå i gang.
Må har meir
Ordreinngangen så langt i år er ikkje stor nok, etter Strønen si vurdering.
– Dette volumet er dessverre ikkje tilstrekkeleg til å halde eit tilstrekkeleg aktivitetsnivå i næringa, seier Strønen.
– Hunter Group kan best beskrives som et oljeserviceteknologiinvesteringsselskap. Vi er børsnotert, og skal aktivt bruke aksjen som oppgjørsform for å sørge for kontinuitet og at selgerne blir med videre. Strategien som ligger i bunn, er å kjøpe 100 prosent av selskapene, tilføre kompetanse og kapital for så å akselerere ekspansjon og bygge solide industrielle selskaper, forklarer Ola Beinnes Fosse.
36-åringen med bakgrunn fra DNB Markets og tidligere roller som CFO og CEO i Rem offshore, har tatt plass ved bordet sammen med Vegard Urnes. Sistnevnte har jobbet med transaksjoner innen oljeservice siden omkring 2000, hvor av de siste årene som gründer og leder av Navis Finance. Nå har de funnet sammen i selskapet Hunter Group, like ved Aker Brygge.
Les også: Nå forlater han Rem-skuta
– Tanken bak investeringene er å hjelpe oljeselskapene til å få mer ut av eksisterende felt ved å introdusere produkter og teknologi som muliggjør en mer kostnadseffektiv utvinning. Dette vil igjen forbedrer lønnsomheten og verdiskapingen til oljeselskapene og våre porteføljeselskaper, oppsummerer Urnes.
Fakta
Forlenge
Lukke
Hunter Group
Et børsnotert oljeserviceteknologiinvesteringsselskap
Vil hjelpe oljeselskapene til å få mer ut av eksisterende felter ved å introdusere produkter og teknologi.
Selskapet teller tre ansatte i Oslo, men eier også Dwellop i Stavanger med 33 ansatte.
Duoen har også med seg Eirik Bergsvik på laget. Han har blant annet ledet National Oilwell Norge og Interwell. I rollen som Vice President for Business Development skal han bidra med kompetanse under oppbyggingen av det nye selskapet. Bergsvik er i tillegg styreleder i Dwellop, som Hunter Group kjøpte opp for 185 millioner tidligere i år.
Langsiktige investeringer
Men det er ikke rask profitt investeringsselskapet jakter på, når de nå er i gang med å kjøpe aktuelle selskaper i Norge. I tillegg til Dwellop sitter investeringsselskapet på Badger Explorer, som står bak den mye omtalte grevlingen som skulle revolusjonere leteboring.
Les også: Den skulle revolusjonere leteboring på sokkelen. Slik endte det
– Vi har «de lange brillene» på i forbindelse med investeringene, og fokusere på lønnsom vekst innenfor nisjer som har nærhet til produksjon, og det er på nåværende tidspunkt ingen tidsbegrensinger på investeringene våre, forklarer Fosse.
287 millioner til rådighet
Per andre kvartal i år hadde investeringsselskapet 287 millioner kroner på bok. Duoen legger ikke skjul på at de har øynene åpne med tanke på å gjøre flere kjøp, men at de er selektive i sine valg.
– Vi ser etter andre muligheter for investeringer, og det er ikke noe problem å få kjøpe noe. Vi har blant annet takket nei til rundt 27 transaksjoner. Det er viktig for oss å ikke la oss stresse av markedet. Vi må være fornuftige og investere riktig og ikke minst til riktig pris for å skape verdier for våre aksjonærer. Kapitalstruktur har sterkt fokus på, sier Fosse.
– I utgangspunktet er vi interessert i å snakke med flinke folk og dyktige miljøer, og vi er veldig nysgjerrige på hva som rører seg av teknologi innen oljeservice og hvordan vi kan være med på å videreutvikle selskaper. Vi er veldig ydmyke for de pengene vi har hentet og vi sitter her i Hunter Group for å få til noe. Gjør vi ikke det, deler vi heller ut pengene våre investorer har puttet inn, og finner oss noe annet å gjøre, slår Urnes fast.
Vi får mange blinkskudd på Instagram. Her forteller vi historien bak noen av øyeblikkene på havet. Har du et bilde, merk det med #sysla
::Tor Voldsund – november 2016 – Island Earl::
Redder sjøsyk fugl
Matrosen på Island Offshore-fartøyet Island Earl var på vei fra Holland til Edinburgh.
Vanligvis har supplyskipet en besetning på rundt 15 stykker, men noen ganger får de ekstra bemanning om bord. Men det er mer arbeid, enn hjelp.
– Fuglen var sjøsyk. Det bli de ofte når de lander og blir for lenge på en stor båt. Da må vi redde ved å få den i sjøen igjen, forteller fugleredder Voldsund.
– Fuglene blir desperate etter mat, så de begynner å spise blant annet småstein. Vi har prøvd flere ganger å mate de, både med brød og vann, men uten hell.
Det dreier seg om investeringer på rundt én milliard kroner.
– Det pågår en revolusjon i energisektoren. Få er klar over hvor fort teknologien nå utvikler seg. Vi skal være med på det som skjer, sier Talle til Bergens Tidende.
Klarer ikke holde tritt
Da Hydro for ti år siden reduserte driften og la ned de gamle Søderberg-ovnene, kom solcelleselskapet Norsun til kommunen.
Peder Vindedal kvalitetssjekker produksjonen. Foto: Rune Sævig
Vannkraften ble tatt i bruk til å produsere såkalte monokystallinse silisium-wafere, syltynne silisiumskiver, som er komponenter til solceller.
Etter år med prøving og feiling, usikkerhet og permitteringsrunder, har etterspørselen etter solceller fra Årdal eksplodert.
– I dag kunne vi ha solgt ut fabrikken to ganger. Vi klarer ikke holde tritt med etterspørselen. Alt tyder på at veksten vil fortsette, sier Talle.
Bare grønn energi
Én årsak er at komponentene produseres på grønn energi, og ikke på energi fra kullkraftverk, som i Kina. Det har gitt konkurransefortrinn. Store solcelleprodusenter krever at delene lages av grønn energi.
I tillegg får selskapet tilbakemeldinger om at komponentene gir høy effektivitet for solcellepanelet.
Fakta
Forlenge
Lukke
Norsun
Det er seriegründer Alf Bjørseth som står bak ideen om etableringen av Solar i Årdal. Han står også bak det mer kjente børsnoterte selskapet REC.
Etter mange år med røde tall viste driften ved Solar i Årdal i fjor overskudd på 19,8 millioner kroner.
Norsun er datterselskap av Scatec, som er Alf Bjørseths inkubator og selskap for utvikling av nye selskaper.
På Norsuns kundeliste står nå selskaper som Tesla, LG, Panasonic, Hyundai og Sunpower, der franske Total er eier.
I fjor investerte fabrikken 70 millioner kroner i ny teknologi som gjør svinnet i produksjonen mindre.
De neste årene blir investeringene langt høyere:
Det skal bygges enda en fabrikk på Årdalstangen på 6000 kvadratmeter. Bemanningen skal økes med nær 100 nye personer. Det er snakk om sivilingeniører og operatører som læres opp av fabrikken.
Mange unge interesserte
Allerede neste år blir en ny pilotfabrikk bygget, der ny produksjonsteknologi skal testes ut.
Nils Arild Neshagen håndterer metallstavene som skal sages opp i syltynne blader – wafers. Foto: Rune Sævig
Planen om utvidelse har fått støtte fra ulike offentlige instanser som EUs utviklingsfond og Innovasjon Norge.
Prisene raser nedover
Prisen på solceller har på verdensmarkedet sunket med 90 prosent siden 2007. Talle tror prisen skal ytterligere ned, og at stadig mer effektiv produksjon er nøkkelen for å lykkes.
– Jeg er brennsikker på at markedet for solceller skal vokse. For oss handler det om å fornye og effektivisere teknologien. Vi må lykkes med de teknologiske løsningene, sier Talle.
Les hele artikkelen på bt.no.
