Solenergiselskapet EAM Solar, som er listet på Oslo Børs, går ut av andre kvartal i år med en noe bedre omsetning sammenlignet med samme periode i fjor. Selskapet fikk inn 1,4 millioner euro, tilsvarende 13,4 millioner kroner etter dagens vekslingskurs – det kommer frem av selskapets kvartalsrapport for andre kvartal.
Fakta
EAM Solar
Er et investeringsselskap som kjøper og drifter solparker
Har i dag produksjon fra 25 parker og en forventet årsproduksjon på 38 GWh
Hovedkontor i Oslo, børsnotert i 2010
Geografisk hovedfokus på Tyskland, Spania og Italia
Største eiere er Sundt-søsknene Helene og Christian, Stein Erik Hagens Canica og Astrup-familiens Bjørgvin
Sundt-familien, Stein Erik Hagen og Eivind Astrup er storaksjonærer i investerings-selskapet.
Les også: Rekordproduksjon for EAM solar – snur minus til pluss
Selskapets resultat før ned- og avskrivninger endte på ubetydelige 300 euro, totalt for første halvår ble samme resultat negative 263.000 euro – tilsvarende 2,25 millioner kroner . Selskapet rapporterer også at de så langt i år har et negativt resultat før skatt på to millioner euro – tilsvarende omtrent 19 millioner kroner.
Store advokat-utgifter
Store deler av kostnadene selskapet har hatt i andre kvartal kommer fra utgifter til juridisk bistand. Selskapet har i lengre tid vært part i flere søksmål etter at de kjøpte en rekke solkraftanlegg i Italia på premiss om langvarige kontrakter med italienske myndigheter. Dette viste seg ikke å stemme, i tillegg til at anleggene ikke var bygget etter myndighetskrav.
Den såkalte P31-anskaffelsen fører til at selskapets fremtid er sterkt avhengig av utfallet av rettsaken som nå pågår i Milano i Italia. Selskapet skriver at de forventer en avgjørelse tidligst i slutten av 2018, men sannsynligvis tidlig i 2019.
Les også: Rettstvist gir lavere inntekter for EAM Solar
Selskapet har i andre kvartal 821.000 euro i juridiske kostnader, sammenlignet med bare 209.000 euro i operasjons-kostnader i samme periode. For hele 2017 er den samme kostnaden på enorme 6,6 millioner euro – tilsvarende 62 millioner kroner.
Imidlertid viser det justerte EBITDA-resultatet at selskapet får et positivt resultat på 0,8 millioner euro – rundt 7,6 millioner kroner. Dette er en liten nedgang fra samme periode i fjor.
Lavere produksjon enn ventet
Selskapet har for tiden seks kraftanlegg med en total kapasitet på 8.6 MW og en gjennomsnittlig årlig kraftproduksjon på 12,7 GW-timer.
Dette kvartalet produserte anleggene kraft tilsvarende 4 103 MW-timer, noe som er 1.5 prosent lavere enn ventet, ifølge selskapet. Halvårlig produksjon var også noe lavere enn selskapet selv predikerte. For årets første seks måneder produserte EAM Solar 6 133 MW-timer – rundt åtte prosent lavere enn ventet.
Selskapet forklarer avviket fra predikert produksjon med lav solstråling i årets første kvartal.
Det lille selskapet Aega ASA gjør som tyske Aquila Capital har gjort med norske småkraftverk – kjøper dem opp i stort omfang.
Aega har satset på å kjøpe opp mange små solkraftverk i Italia, og oppnå stordriftsfordeler gjennom lave drifts- og vedlikeholdsutgifter.
Nå har de nylig kjøpt Solar Park Luino – et 0,8 megawatt stort solkraftverk nær den sveitsiske grensen – for om lag 2,3 millioner euro. Det tilsvarer 22,3 millioner kroner med dagens kurs.
Selskapet hadde som mål å drive 50 solparker innen 2018. Nå driver de åtte.
– De gapte over mer enn de kunne tygge.
Det er analysen fra nåværende styreleder i Aega, bergenseren Halldor Christen Tjoflaat. Han snakker om det forrige styret i selskapet, som i desember gikk, alle som en, etter å ha foreslått en rettet emisjon mot aksjonærene sine.
Prognose over italiensk energiproduksjon fra solkraft frem mot 2050, målt i Gigawatt-timer. Kilde: European Comission og Statista.
– Forslaget var for dårlig
Målet med emisjonen var å skaffe til veie kapital for å finansiere selskapets vekstambisjoner, ifølge meldingen til aksjonærene. Forslaget ble stemt ned med 75 prosents flertall.
Kort tid etter sa selskapets konstituerte konsernsjef og finansdirektør opp stillingen. Styret hadde på forhånd meldt at de ønsket å gå hvis ikke forslaget gikk gjennom.
Tjoflaat stilte med stemmerett og fullmakter tilsvarende over 40 prosent av stemmene på generalforsamlingen, og var med på å stemme ned styrets forslag.
– Vi mente styrets forslag samlet sett var for dårlig, sier Tjoflaat.
28. desember ble et nytt styre valgt inn.
– Resultatet av tidligere drift er at Aega fortsatt er i startgropen, en god stund lenger enn det selskapet så for seg, sier den nybakte styrelederen.
Dette er en av solparkene Aega har kjøpt opp i Italia. Størrelsen på parkene er alle rundt 1 megawatt. Foto: Aega AS
Mener Aega har dårlig tid
Tidligere styreleder Rolf Normann ønsker ikke å kommentere Tjoflaats utsagn.
– Vi mente emisjonen var den eneste fornuftige løsningen for selskapet, og det mener jeg fortsatt. Når vi ikke fikk med oss Generalforsamlingen, hadde vi på forhånd sagt at det måtte bli opp til et nytt styre å finne veien videre, sier Normann.
Her er Aegas solparker ved 3. kvartal i fjor. Nå har de kjøpt en til, helt nord i Italia. Grafikk: Aega
Han er tidligere daglig leder av Aega Solar – managementselskapet som ble kjøpt opp av Aega ASA – og kom inn som styreleder i september i fjor.
– Hvordan ser du på fremtiden til selskapet?
– Det er forsåvidt potensiale i forretningsideen, men jeg tror det er viktig å komme seg opp i volum raskt. Ellers blir det veldig vanskelig å tjene penger, sier Normann.
– I Italia får solkraftverk feed-in-tariff i 20 år, og når det i dag er rundt 12 år igjen av disse, har Aega etter min oppfatning et svært kort tidsvindu for nye investeringer.
Feed-in-tariffen er en statlig utbetaling til bedrifter som overfører “grønn energi” til det italienske strømnettet. Avgiften belastes sluttbrukerne.
Fakta
Forlenge
Lukke
Aega AS
Startet i 2013 av gründerne Steinar Fretheim og Lars-Gøran Dysterud Hansen.
Forretningsmodell: Kjøper opp mange små solkraftverk i Italia for å oppnå stordriftsfordeler gjennom lave drifts- og vedlikeholdsutgifter.
Eier i dag åtte små solparker i Italia, på til sammen snaue 6 megavatt.
I desember 2017 gikk hele styret i selskapet etter at et forslag om ny emisjon falt sammen.
– Godt rigget for vekst
Nåværende administrerende direktør og finansdirektør, Markus Enge, mener selskapet er godt rigget for videre vekst.
– Vi har en fast kostnadsbase som ikke blir større om vi kjøper flere solparker. Dermed er det generelt gunstig for oss å få inn nye parker, siden det slår rett inn på bunnlinjen, sier Enge.
Han påpeker at ledelsen i Aega jobbet med å hente inn penger over flere runder for å oppnå en kritisk masse.
– Emisjonsforslaget ble gitt med de beste betingelsene vi kunne gi, men vi aksepterer selvsagt at eierne våre mente det ikke holdt, sier Enge.
Begge Aega-grunderne, Steinar Fretheim og Lars-Gøran Dysterud Hansen, trakk seg ut av den operative delen av selskapet i fjor. Fretheim er fortsatt en del av selskapet, mens Dysterud Hansen har solgt seg ut.
Ja, italienerne har fått med seg at landet deres er solrikt. Her er en oversikt over antall installasjoner som bruker fornybare energikilder. Sol topper statistikken ganske tydelig: 739.053 sol-installasjoner mot 3.598 vind-installasjoner. Kilde: GSE og Statista
– Strategien er fortsatt god
I dag er det første målet til Aega å komme seg opp på 20 megawatt, og igjen bli et selskap som gir utbytte til eierne sine.
– Den underliggende strategien til Aega mener vi fortsatt er god, og denne vil vi fortsette, sier Tjoflaat.
– Vi konsentrerer oss om oppkjøp av nye kraftverk, som har lenge igjen av deres feed-in-tariff. Det skal gi en forutsigbar kontantstrøm over tid, og være en god investering for langsiktige investorer.
Flere analytikere har i lengre tid snakket varmt om solenergi. En av dem er Ivar Slengesol, som er utlånsdirektør for industri og miljøteknologi i Eksportkreditt Norge.
if("undefined"==typeof window.datawrapper)window.datawrapper={};window.datawrapper["jAHca"]={},window.datawrapper["jAHca"].embedDeltas={"100":268,"200":243,"300":243,"400":243,"500":243,"700":243,"800":243,"900":243,"1000":243},window.datawrapper["jAHca"].iframe=document.getElementById("datawrapper-chart-jAHca"),window.datawrapper["jAHca"].iframe.style.height=window.datawrapper["jAHca"].embedDeltas[Math.min(1e3,Math.max(100*Math.floor(window.datawrapper["jAHca"].iframe.offsetWidth/100),100))]+"px",window.addEventListener("message",function(a){if("undefined"!=typeof a.data["datawrapper-height"])for(var b in a.data["datawrapper-height"])if("jAHca"==b)window.datawrapper["jAHca"].iframe.style.height=a.data["datawrapper-height"][b]+"px"});
Regulatorisk risiko
Han påpeker at han ikke har kjennskap til Aegas utvikling, men tror et slikt selskap har sjanse for å lykkes.
– Det er en interessant strategi å gå etter mindre solparker, som kanskje flyr under radaren til de større investeringsfondene. Siden Aega kjøper seg inn i eksisterende solparker er den operasjonelle risikoen liten, sier Slengesol.
Risikoen ligger primært i reguleringer og politikk, ifølge utlånsdirektøren.
– Altså om hvorvidt de eksisterende prosjektene har alle konsesjoner og tillatelser på plass, og at myndighetene ikke endrer på feed-in-tariffer eller andre rammebetingelser, sier Slengesol.
(Artikkelen fortsetter under bildet).
Aega eier i dag solparker på til sammen snaue 6 megawatt. Foto: Aega
Satt av 50 mill til rettsaker
Det var akkurat dette som skjedde med norske EAM Solar. I likhet med Aega har de spesialisert seg på å kjøpe opp italienske kraftverk, men i 2015 gikk de på en kjempesmell.
Da ble 17 av totalt 21 solparker som EAM hadde overtatt året før suspendert fra å motta feed-in-tariff. Grunnlaget var anklager om dokumentforfalskning i forbindelse med bygging av parkene.
Dermed mottok EAM Solar kun markedspris for strømmen fra de 17 solparkene. Siden feed-in-tariffene utgjorde 80-85 prosent av de budsjetterte inntektene til parkene, falt lønnsomheten bort.
Saken ble et juridisk mareritt, og førte til at EAM Solar endret strukturen deres for både eierskap og drift av solparker.
De satt også av 50 millioner kroner til rettssaker.
Det lille selskapet Aega ASA gjør som tyske Aquila Capital har gjort med norske småkraftverk – kjøper dem opp i stort omfang.
Aega har satset på å kjøpe opp mange små solkraftverk i Italia, og oppnå stordriftsfordeler gjennom lave drifts- og vedlikeholdsutgifter.
Nå har de nylig kjøpt Solar Park Luino – et 0,8 megawatt stort solkraftverk nær den sveitsiske grensen – for om lag 2,3 millioner euro. Det tilsvarer 22,3 millioner kroner med dagens kurs.
Selskapet hadde som mål å drive 50 solparker innen 2018. Nå driver de åtte.
– De gapte over mer enn de kunne tygge.
Det er analysen fra nåværende styreleder i Aega, bergenseren Halldor Christen Tjoflaat. Han snakker om det forrige styret i selskapet, som i desember gikk, alle som en, etter å ha foreslått en rettet emisjon mot aksjonærene sine.
Prognose over italiensk energiproduksjon fra solkraft frem mot 2050, målt i Gigawatt-timer. Kilde: European Comission og Statista.
– Forslaget var for dårlig
Målet med emisjonen var å skaffe til veie kapital for å finansiere selskapets vekstambisjoner, ifølge meldingen til aksjonærene. Forslaget ble stemt ned med 75 prosents flertall.
Kort tid etter sa selskapets konstituerte konsernsjef og finansdirektør opp stillingen. Styret hadde på forhånd meldt at de ønsket å gå hvis ikke forslaget gikk gjennom.
Tjoflaat stilte med stemmerett og fullmakter tilsvarende over 40 prosent av stemmene på generalforsamlingen, og var med på å stemme ned styrets forslag.
– Vi mente styrets forslag samlet sett var for dårlig, sier Tjoflaat.
28. desember ble et nytt styre valgt inn.
– Resultatet av tidligere drift er at Aega fortsatt er i startgropen, en god stund lenger enn det selskapet så for seg, sier den nybakte styrelederen.
Dette er en av solparkene Aega har kjøpt opp i Italia. Størrelsen på parkene er alle rundt 1 megawatt. Foto: Aega AS
Mener Aega har dårlig tid
Tidligere styreleder Rolf Normann ønsker ikke å kommentere Tjoflaats utsagn.
– Vi mente emisjonen var den eneste fornuftige løsningen for selskapet, og det mener jeg fortsatt. Når vi ikke fikk med oss Generalforsamlingen, hadde vi på forhånd sagt at det måtte bli opp til et nytt styre å finne veien videre, sier Normann.
Her er Aegas solparker ved 3. kvartal i fjor. Nå har de kjøpt en til, helt nord i Italia. Grafikk: Aega
Han er tidligere daglig leder av Aega Solar – managementselskapet som ble kjøpt opp av Aega ASA – og kom inn som styreleder i september i fjor.
– Hvordan ser du på fremtiden til selskapet?
– Det er forsåvidt potensiale i forretningsideen, men jeg tror det er viktig å komme seg opp i volum raskt. Ellers blir det veldig vanskelig å tjene penger, sier Normann.
– I Italia får solkraftverk feed-in-tariff i 20 år, og når det i dag er rundt 12 år igjen av disse, har Aega etter min oppfatning et svært kort tidsvindu for nye investeringer.
Feed-in-tariffen er en statlig utbetaling til bedrifter som overfører “grønn energi” til det italienske strømnettet. Avgiften belastes sluttbrukerne.
Fakta
Forlenge
Lukke
Aega AS
Startet i 2013 av gründerne Steinar Fretheim og Lars-Gøran Dysterud Hansen.
Forretningsmodell: Kjøper opp mange små solkraftverk i Italia for å oppnå stordriftsfordeler gjennom lave drifts- og vedlikeholdsutgifter.
Eier i dag åtte små solparker i Italia, på til sammen snaue 6 megavatt.
I desember 2017 gikk hele styret i selskapet etter at et forslag om ny emisjon falt sammen.
– Godt rigget for vekst
Nåværende administrerende direktør og finansdirektør, Markus Enge, mener selskapet er godt rigget for videre vekst.
– Vi har en fast kostnadsbase som ikke blir større om vi kjøper flere solparker. Dermed er det generelt gunstig for oss å få inn nye parker, siden det slår rett inn på bunnlinjen, sier Enge.
Han påpeker at ledelsen i Aega jobbet med å hente inn penger over flere runder for å oppnå en kritisk masse.
– Emisjonsforslaget ble gitt med de beste betingelsene vi kunne gi, men vi aksepterer selvsagt at eierne våre mente det ikke holdt, sier Enge.
Begge Aega-grunderne, Steinar Fretheim og Lars-Gøran Dysterud Hansen, trakk seg ut av den operative delen av selskapet i fjor. Fretheim er fortsatt en del av selskapet, mens Dysterud Hansen har solgt seg ut.
Ja, italienerne har fått med seg at landet deres er solrikt. Her er en oversikt over antall installasjoner som bruker fornybare energikilder. Sol topper statistikken ganske tydelig: 739.053 sol-installasjoner mot 3.598 vind-installasjoner. Kilde: GSE og Statista
– Strategien er fortsatt god
I dag er det første målet til Aega å komme seg opp på 20 megawatt, og igjen bli et selskap som gir utbytte til eierne sine.
– Den underliggende strategien til Aega mener vi fortsatt er god, og denne vil vi fortsette, sier Tjoflaat.
– Vi konsentrerer oss om oppkjøp av nye kraftverk, som har lenge igjen av deres feed-in-tariff. Det skal gi en forutsigbar kontantstrøm over tid, og være en god investering for langsiktige investorer.
Flere analytikere har i lengre tid snakket varmt om solenergi. En av dem er Ivar Slengesol, som er utlånsdirektør for industri og miljøteknologi i Eksportkreditt Norge.
if("undefined"==typeof window.datawrapper)window.datawrapper={};window.datawrapper["jAHca"]={},window.datawrapper["jAHca"].embedDeltas={"100":268,"200":243,"300":243,"400":243,"500":243,"700":243,"800":243,"900":243,"1000":243},window.datawrapper["jAHca"].iframe=document.getElementById("datawrapper-chart-jAHca"),window.datawrapper["jAHca"].iframe.style.height=window.datawrapper["jAHca"].embedDeltas[Math.min(1e3,Math.max(100*Math.floor(window.datawrapper["jAHca"].iframe.offsetWidth/100),100))]+"px",window.addEventListener("message",function(a){if("undefined"!=typeof a.data["datawrapper-height"])for(var b in a.data["datawrapper-height"])if("jAHca"==b)window.datawrapper["jAHca"].iframe.style.height=a.data["datawrapper-height"][b]+"px"});
Regulatorisk risiko
Han påpeker at han ikke har kjennskap til Aegas utvikling, men tror et slikt selskap har sjanse for å lykkes.
– Det er en interessant strategi å gå etter mindre solparker, som kanskje flyr under radaren til de større investeringsfondene. Siden Aega kjøper seg inn i eksisterende solparker er den operasjonelle risikoen liten, sier Slengesol.
Risikoen ligger primært i reguleringer og politikk, ifølge utlånsdirektøren.
– Altså om hvorvidt de eksisterende prosjektene har alle konsesjoner og tillatelser på plass, og at myndighetene ikke endrer på feed-in-tariffer eller andre rammebetingelser, sier Slengesol.
(Artikkelen fortsetter under bildet).
Aega eier i dag solparker på til sammen snaue 6 megawatt. Foto: Aega
Satt av 50 mill til rettsaker
Det var akkurat dette som skjedde med norske EAM Solar. I likhet med Aega har de spesialisert seg på å kjøpe opp italienske kraftverk, men i 2015 gikk de på en kjempesmell.
Da ble 17 av totalt 21 solparker som EAM hadde overtatt året før suspendert fra å motta feed-in-tariff. Grunnlaget var anklager om dokumentforfalskning i forbindelse med bygging av parkene.
Dermed mottok EAM Solar kun markedspris for strømmen fra de 17 solparkene. Siden feed-in-tariffene utgjorde 80-85 prosent av de budsjetterte inntektene til parkene, falt lønnsomheten bort.
Saken ble et juridisk mareritt, og førte til at EAM Solar endret strukturen deres for både eierskap og drift av solparker.
De satt også av 50 millioner kroner til rettssaker.
Selv med en lovende teknologi utviklet av Det norske veritas, ble oppstarten for gründerne i Halfwave svært turbulent. Like etter oppstart i 2012 kom oljekrisen, og de første seks årene bar preg av høyere investeringer og store underskudd.
Samtidig har inntektene økt enormt, og selskapet har nå fått kontrakter med noen av de største i markedet. Teknologien beskrives som banebrytende.
Investeringsselskapet EV Private Equity var med og støttet oljegründerne gjennom produktutvikling og produksjonsfasen. Men etter å ha brukt to år og hundre millioner kroner mer enn planlagt er konklusjonen klar: Dette gjør de ikke igjen.
– Vi har sett at det er alt for usikkert å investere i ny olje- og gassteknologi fra start, sier styreleder Einar Gamman i EV Private Equity.
«Dødens dal»
Selskapet har lagt om investeringsstrategien. Nå går de kun inn med midler til selskaper som er kommet over det Gamman kaller «dødens dal» – også kjent som kommersialiseringsfasen.
– Det er to hovedgrunner til at usikkerheten blir for stor. For det første er oljebransjen syklisk – plutselig stuper oljeprisen og kundene legger seg fullstendig bakover. For det andre er kvalifiseringskravene enorme når en ny teknologi skal inn i dette markedet, hvor det årlig omsettes for milliarder av dollar.
Fakta
Såkornfond
Et aktivt eierfond som består av både statlig og privat kapital, og som investerer i innovative oppstartbedrifter.
For å kunne få finansiering må bedriften være i utviklingsfasen, ha internasjonale ambisjoner og være yngre enn fem år.
Såkornfondene er private investeringsselskaper, og forvaltes på kommersiell basis på oppdrag fra Innovasjon Norge og Nærings- og fiskeridepartmentet.
Formålet er at den statlige investeringen skal bidra til å utløse mer risikokapital fra private investorer.
Kilde: Innovasjon Norge
Gamman etterlyser større sikkerhet for investorer i den tidlige fasen. Det er han langt fra alene om.
Statens Såkornfond AS
ProVentures er Norges største private investeringsselskap rettet mot olje- og gassgründere i tidlig fase. Sammen med Foreningen for innovasjonsselskaper i Norge (FIN) fremmer de nå forslag om å etablere et nytt selskap: Statens Såkornfond AS.
– Denne problemstillingen er ikke unik for hverken oljenæringen eller EV Private Equity. Venturefond rettet mot helseteknologi og annen kapital- og tidkrevende høyteknologi sier akkurat det samme: Det er ikke holdbart å gå inn i selskaper i en såpass tidlig fase, sier daglig leder i FIN, Daniel Ras-Vidal.
– For at Norge skal kunne skape nye, banebrytende teknologier, må staten ta unna for mer av risikoen.
– Utlendinger blir sjokkerte
Såkornfond er fond som består av både statlig og privat kapital, tiltenkt innovative oppstartbedrifter (se faktaboks).
Den nye rapporten “SEP Monitor – Scaleup Norway 2017” viser at:
Norge er på 60 prosent av snittet i Europa og 25 prosnet av snittet i Norden når det gjelder tilførsel av risikokapital til vekstbedrifter. Det tilsvarer i overkant av seks milliarder kroner, og 0.20 prosent av brutto nasjonalprodukt (BNP).
EU-gjennomsnittet ligger på 0,33 prosent av BNP, mens det nordiske gjennomsnittet er langt høyere, på 0,50 prosent.
Samtidig vokser antallet vekstbedrifter i Norge med 40 prosent, noe som er raskest i Europa.
– Utlendinger blir sjokkerte når jeg forteller dem dette. Landet som sitter på verdens største oljefond investerer knapt i nyskapning hjemme. Sverige investerer for eksempel seks ganger mer, sier Ras-Vidal.
Rapporten viser også at det er vesentlig bedre tilgang på vekstbedrifter i Norge enn det er på risikokapital.
Tanken er at Statens såkornfond AS langt på vei skal endre dette.
Nytt fem-milliardersfond
Forslaget er at staten setter inn fem milliarder i fondet, for deretter å opprette et fond-i-fond-system. Her kan de beste private forvaltningsmiljøene søke om å forvalte mindre fond, hvor de selv må bidra med minimum halvparten.
– Private investorer vil dermed tape mindre og vinne mer. Prinsippet er at Statens Såkornfond over tid skal generere et lite overskudd som det kan bruke til å reinvestere. Det blir et såkalt evergreen-selskap, slik man nylig har etablert i Sverige og Finland, sier Ras-Vedal.
Beløpet på fem milliarder mener han er nødvendig for å kunne legge opp til at noen bedrifter vil gå konkurs eller avvikles, mens mange gjør det middels godt, og noen få blir veldig suksessrike.
– Dette er velkjent hos private investeringsselskap og i forskninglitteraturen. Et fåtall selskaper står gjerne for 80 prosent av verdien av den samlede porteføljen, sier Ras-Vedal.
Et ekspertutvalg er i disse dager i gang med å vurdere om bedriftenes tilgang på kapital er god nok, og om er det forskjeller på tvers av bransjer og regioner.
Utvalget er nedsatt av Nærings- og fiskeridepartementet, og rapporten legges frem 1. mars.
– Hunter Group kan best beskrives som et oljeserviceteknologiinvesteringsselskap. Vi er børsnotert, og skal aktivt bruke aksjen som oppgjørsform for å sørge for kontinuitet og at selgerne blir med videre. Strategien som ligger i bunn, er å kjøpe 100 prosent av selskapene, tilføre kompetanse og kapital for så å akselerere ekspansjon og bygge solide industrielle selskaper, forklarer Ola Beinnes Fosse.
36-åringen med bakgrunn fra DNB Markets og tidligere roller som CFO og CEO i Rem offshore, har tatt plass ved bordet sammen med Vegard Urnes. Sistnevnte har jobbet med transaksjoner innen oljeservice siden omkring 2000, hvor av de siste årene som gründer og leder av Navis Finance. Nå har de funnet sammen i selskapet Hunter Group, like ved Aker Brygge.
Les også: Nå forlater han Rem-skuta
– Tanken bak investeringene er å hjelpe oljeselskapene til å få mer ut av eksisterende felt ved å introdusere produkter og teknologi som muliggjør en mer kostnadseffektiv utvinning. Dette vil igjen forbedrer lønnsomheten og verdiskapingen til oljeselskapene og våre porteføljeselskaper, oppsummerer Urnes.
Fakta
Forlenge
Lukke
Hunter Group
Et børsnotert oljeserviceteknologiinvesteringsselskap
Vil hjelpe oljeselskapene til å få mer ut av eksisterende felter ved å introdusere produkter og teknologi.
Selskapet teller tre ansatte i Oslo, men eier også Dwellop i Stavanger med 33 ansatte.
Duoen har også med seg Eirik Bergsvik på laget. Han har blant annet ledet National Oilwell Norge og Interwell. I rollen som Vice President for Business Development skal han bidra med kompetanse under oppbyggingen av det nye selskapet. Bergsvik er i tillegg styreleder i Dwellop, som Hunter Group kjøpte opp for 185 millioner tidligere i år.
Langsiktige investeringer
Men det er ikke rask profitt investeringsselskapet jakter på, når de nå er i gang med å kjøpe aktuelle selskaper i Norge. I tillegg til Dwellop sitter investeringsselskapet på Badger Explorer, som står bak den mye omtalte grevlingen som skulle revolusjonere leteboring.
Les også: Den skulle revolusjonere leteboring på sokkelen. Slik endte det
– Vi har «de lange brillene» på i forbindelse med investeringene, og fokusere på lønnsom vekst innenfor nisjer som har nærhet til produksjon, og det er på nåværende tidspunkt ingen tidsbegrensinger på investeringene våre, forklarer Fosse.
287 millioner til rådighet
Per andre kvartal i år hadde investeringsselskapet 287 millioner kroner på bok. Duoen legger ikke skjul på at de har øynene åpne med tanke på å gjøre flere kjøp, men at de er selektive i sine valg.
– Vi ser etter andre muligheter for investeringer, og det er ikke noe problem å få kjøpe noe. Vi har blant annet takket nei til rundt 27 transaksjoner. Det er viktig for oss å ikke la oss stresse av markedet. Vi må være fornuftige og investere riktig og ikke minst til riktig pris for å skape verdier for våre aksjonærer. Kapitalstruktur har sterkt fokus på, sier Fosse.
– I utgangspunktet er vi interessert i å snakke med flinke folk og dyktige miljøer, og vi er veldig nysgjerrige på hva som rører seg av teknologi innen oljeservice og hvordan vi kan være med på å videreutvikle selskaper. Vi er veldig ydmyke for de pengene vi har hentet og vi sitter her i Hunter Group for å få til noe. Gjør vi ikke det, deler vi heller ut pengene våre investorer har puttet inn, og finner oss noe annet å gjøre, slår Urnes fast.
Tidligere Statoil-sjef Helge Lund har skutt inn 43 millioner oljekroner i et investeringsselskap, som blant annet skal gi gaver til veldedige formål.
Innlegget Starter investeringsselskap dukket først opp på Petro.no.
