Kategoriarkiv: Offshore.no

Lerøy tjente godt på høyt volum

Lerøy Seafood Group oppnådde et driftsresultat på 861 millioner kroner i tredje kvartal 2017, mot 481 millioner kroner i samme periode i fjor. – Vi oppnår den høyeste omsetning og det høyeste driftsresultat per tredje kvartal i konsernets historie, sier Lerøys konsernleder Henning Beltestad i pressemelding. Dette tilsvarer et driftsresultat før biomassejustering per kilo på 17,4 kroner mot 14,8 kroner på samme tid i fjor. – Det er vi fornøyd med, men vi har fortsatt rom for betydelige forbedringer, og det er der vi har vårt fokus, fortsetter han. Lerøy Seafood Group rapporterer en omsetning på 4.373 millioner kroner i tredje kvartal i år sammenlignet med 4.268 millioner kroner i samme periode i 2016. I kvartalet ble det høstet 46 tusen tonn, sløyd vekt, laks og ørret, som tilsvarer en økning på 45 prosent sett i forhold til samme periode i 2016. Høye laksepriser Konsernets resultat før skatt og før verdijusteringer knyttet til biologiske eiendeler ble 899 millioner kroner i årets tredje kvartal mot 534 millioner kroner i samme periode i fjor. – Manglende vekst i produksjonen, god utvikling i etterspørselen og en svekket norsk krone, har gitt svært høye priser på laks sett i et historisk perspektiv, sier konsernlederen. – Gjennom tredje kvartal 2017 har en sesongmessig økning i høstet volum i Norge lagt noe press på spotprisene for laks og ørret og pristrenden gjennom kvartalet har derfor vært fallende, sier Beltestad. Utfordrende i Hordaland Lerøy påpeker at selskapet har hatt en god utvikling i Midt og Nord, men er påvirket av en akuttsituasjon for laks i Hordaland. I siste del av tredje kvartal oppstod det en krevende situasjon på enkeltlokaliteter i Hordaland som krevde tiltak, herunder forsert utslakting. Dette svekket resultatet betydelig negativt i kvartalet. Inn i fjerde kvartal 2017 er situasjonen normalisert, men hendelsen vil, alt annet likt, medføre et noe lavere volum i slutten av året og inn 2018, sier Beltestad. For årets ni første måneder rapporterer konsernet en omsetning på 14.057 millioner kroner, en økning på 14 prosent sammenlignet med tilsvarende periode i fjor. Det gir et driftsresultat før verdjusteringer så langt i år på 2.939 millioner kroner sammenlignet med 1.826 millioner kroner i fjorårets 9 første måneder. Resultat før skatt og verdijusteringer knyttet per tredje kvartal 2017 er 3.033 millioner kroner sammenlignet med 1.901 millioner kroner i samme periode i fjor.

Skulle revolusjonere leteboring. 14 år og 385 mill. senere har den kun boret to meter i Brumunddal

– Ambisjonene var at grevlingen skulle ut og grave på sokkelen i 2009. I 2011 klarte man å grave to meter på land i Brumunddal, og det er det man har å vise til per i dag. Man har ikke klart å få teknologien ut på markedet, og spiralen blir da fort nedadgående. Administrerende direktør i Hunter Group, Vegard Urnes, oppsummerer kort statusen for teknologien de tok over, da et knippe investorer gikk inn i Stavanger-selskapet Badger Explorer igjennom en kriseemisjon for et knapt år siden. Fakta Forlenge Lukke Hunter Group Et børsnotert oljeserviceteknologiinvesteringsselskap Vil hjelpe oljeselskapene til å få mer ut av eksisterende felter ved å introdusere produkter og teknologi. Selskapet teller tre ansatte i Oslo, men eier også Dwellop i Stavanger med 33 ansatte. Siden 2003 er det ifølge direktøren brukt nærmere 400 millioner på å sette oppfinnelsen, som raskt fikk det oversatte kallenavnet grevlingen, ut i live. «Målet er å designe og produsere et redskap som kan bore 100 meter innen utgangen av 2014. Deretter skal det etter planen produseres to fullverdige Badger-verktøy som skal testes i 2016. For at disse testene skal bli gjennomført, er Badger Explorer avhengig av at partnerne i prosjektet er enige i å gå videre» skrev selskapet selv i en rapport for tre år siden. Da hadde personene bak for lengst tatt imot blant annet Rogaland fylkes forsknings- og nyskapingspris for oppfinnelsen. Men til tross for partnere som Statoil, ExxonMobil, Chevron og Wintershall med på laget – slik gikk det ikke. Les også: Vellykket test for grevlingen 30 meter grevling Som følge av de manglende resultatene, dukket det sist vinter opp behov for kapital. Et knippe finansfolk, deriblant Urnes, møtte personene bak Badger Explorer. Sponsorene var slitne, og selskapet i ferd med å gå tom for penger. – Vi stilte oss spørsmål om hvordan vi kunne skape aksjonærverdier. Vi sa til markedet at vi skulle se på teknologien og hva som må til, i tillegg til at vi ønsket å gjøre oppkjøp innenfor oljeservice. Timingen var meget bra, og vi fikk tilbud om 650 millioner kroner på 15 minutter. Vi tok imot 300 av dem, forteller Urnes. Les også: Badger nærmer seg kommersialisering Finansdirektør Ola Beinnes Fosse forklarer mer om selve konseptet bak grevlingen, som best kan beskrives som en borerobot på over 30 meter, med store mengder elektronikk og måleinstrumenter som samler inn data på sin vei ned i havbunnen. Grevlingen skal bore seg ned og på egenhånd tygge seg gjennom havbunnsedimentene på jakt etter olje og gass. Illustrasjon: Badger Explorer/Hunter Group – I stedet for at en rigg gjør borejobben ved kartlegging og leting av olje- og gassforekomster, så sender du ned et rør, eller da en grevling, som borer av seg selv. På den måten øker man kunnskapen om reservoaret og sparer store kostnader forbundet med leteaktiviteten. Det var en fascinerende visjon som potensielt skulle erstatte kompliserte riggoperasjoner, og det eneste du ikke fikk var den fysiske borekaksprøven, sier Fosse. Kun til engangsbruk Potensielt vil oppfinnelsen eliminerer svært store kostnader i forbindelse med leting, da grevlingen vil koste langt mindre enn en letebrønn. Dagens eiere er samstemte: Hvis man får til det, så er det revolusjonerende og enormt kostnadsbesparende. Men 14 år etter de første planene, er det fremdeles et stort hvis. – Ideen er fantastisk, men det gjenstår fremdeles en del utfordringer. For eksempel vil man under normale boreoperasjoner bytte borekrone omkring hver 3-500 meter. Men grevlingen kan man ikke ta opp igjen. Den graver seg ned og tetter igjen hullet bak seg, og er med det kun til engangsbruk. Hvis den stopper etter 50 meter så har man mistet den, og står igjen uten å kunne finne ut hva som gikk galt, forteller Urnes. Les også: Grevlingen nærmer seg klar for sokkelen Det er ifølge direktørene også store utfordringer knyttet til å skape aksjonærverdier av Badger-teknologien, noe de finansielle investorene skal ha vært klar over da de gikk inn i selskapet. Enkelte av investorene ville legge ned Badger med en gang Hunter Group tok over, på grunn av manglende resultater. Samtidig hadde personene bak grevlingen gjennomført forskning innen høyt trykk, høy temperatur og eroderende miljøer som muligens kunne brukes. – Vi stilte oss spørsmålet om vi kunne ta delkomponenter og bruke det i andre applikasjoner eller anvende det på andre måter, for det var jo flinke folk som stod bak. Vi hyret inn Rystad Energy for å se på potensialet for teknologien, sier Urnes. Ola Beinnes Fosse (t.v.) og Vegard Urnes i Hunter Group. Foto: Audun Hageskal One way or the other Til slutt satt selskapet igjen med det de mente var to hovedspor: Gå til Asia og si at de kunne bore 150-300 meter med grevlingen, eller kommersialisere produktet ved å la andre selskaper utvikle teknologien videre. Prosessen derfra og frem til i dag, har ført til at det nå er ingen ansatte igjen i Badger Explorer. – Vi avventer tilbakemelding fra China National Petroleum Corporation (CNPC) i Kina, men det gjenstår å se om vi kan få til en avtale. Vi skal vurdere om dette er verdt å bruke tid på, men det er ingen garanti. Vi har heller ikke gått bort ifra at grevlingen kan brukes på norsk sokkel. Men det er avhengig av at sluttbrukerne i form av de store oljeselskapene fortsatt tror på teknologien. Forutsetningen for videre utvikling av Badger-konseptet, er at oljeselskapene er villige til å bli med på å finansiere prosjektet ytterligere, sier Urnes.

Legger Stril Pioner i opplag

Møkster bekrefter at de tirsdag la Stril Pioner i opplag ved sin kai på Tasta, etter at den siste kontrakten ble avsluttet i oktober. – Det medfører ingen permitteringer eller oppsigelser, sier Møkster. Fakta Simon Møkster Shipping Etablert 1968 100 prosent eid av Møkster-familien Hovedkontor i Stavanger Om lag 615 ansatte Tre i opplag Ifølge Opplagsregisteret har Stavanger-rederiet Simon Møkster Shipping nå tre skip i opplag – to forsyningsskip (PSV) og ett beredskapsskip (ERRV). Rederiet har ingen ankerhåndteringsskip igjen, etter at de solgte to fartøy til Siem Offshore i juli i år. En av båtene som ble solgt hadde ligget i opplag siden 2015. – Vi måtte finne en fornuftig vei ut, sa Møkster da. Totalt ligger 128 norskkontrollerte offshore-skip i bøyene, 62 av dem PSV-er og 6 ERRV-er (se hele oversikten her). Kjølig spot-marked – På grunn av det dårlige spot-markedet har vi besluttet opplag, sier Møkster. Ankerskipene forlot kai i Bergen tirsdag for å jobbe for Shell. Foto: Kristian Redi Slutningene i spot-markedet for Nordsjøen har de siste dagene ligget rett over 50.000 kroner i dagrate, som i de fleste tilfeller vil innebære at rederiet taper penger på å utføre jobben. Meglerhuset Westshore rapporterer om kjølig marked for ankerhåndteringsskip også: Tirsdag tok Shell tre båter for å flytte riggen Ocean Patriot. KL Sandefjord og Havila Venus får knappe 70.000 kroner i dagrate for jobben, mens raten ikke er oppgitt for Olympic Zeus. Andre skip som er lagt i opplag de siste dagene er Loke Viking (Viking Supply Ships) og Island Vanguard (Island Offshore).  

– Søviknes svikter oljeutviklingen

Dagens nyhetsbrev I forslaget til statsbudsjett for 2018 er Demo 2000-programmet kuttet med 100 millioner kroner, nå til 70 millioner. – Regjeringen begrunner dette med at det nå går bedre i Norge. Men situasjonen er at det nå er større behov for akkurat denne støtten enn noensinne. De siste to årene har det kommet en rekke prosjekter med utvikling av ny teknologi som nå nettopp trenger Demo 2000-støtte for å vise at den er klar til å brukes. Men nå blir dette mye vanskeligere, sier daglig leder Reid Skjærpe i Aarbakke Innovation til Aftenbladet. Da oljekrisen slo innover Vestlandet og oppsigelsene begynte å hope seg opp, var et tiltak fra regjeringen å gi mer penger til teknologiutvikling. Høsten 2015 kom beskjeden om at Demo 2000-programmet økes med 100 millioner kroner i statsbudsjettet for 2016, til 155 millioner. Etter at daværende olje- og energiminister Tord Lien karakteriserte satsingen på Demo 2000 som svært vellykket, ble den økte støtten videreført i 2017. Tidligere i år bevilget Demo 2000 85 millioner til i alt 13 prosjekter for demonstrasjon og utprøving av ny teknologi til norsk sokkel. Ett av disse var Robotics Drilling Systems. Prosjektutvikler Olav Mellemstrand i innovasjonsselskapet Validé mener at Demo 2000 har vært veldig vellykket. – Ingen andre støtteprogram har kortere vei fra prosjektet er slutt til kommersialisering. Vi har sett at nedgangen i oljebransjen har gjort mange ingeniører arbeidsledige, og noen av dem har hatt en gründerdrøm og endelig fått mulighet til å utvikle ideer de har hatt. Vi ser også at noen bedrifter som istedenfor å si opp ansatte, har investert i teknologiutvikling. Resultatet er at nå er veldig mange gode prosjekt som er klar for demonstrasjonsfasen, sier Mellemstrand. Han beskriver Demo 2000 som en støtteordning som bidrar til å få teknologiprosjekter over målstreken. – Tidspunktet for å kutte tiltakspakken kunne ikke vært verre. Da ville det nesten vært bedre om tiltakspakken aldri kom, sier Mellemstrand. Olje- og energiminister Terje Søviknes sier til Aftenbladet at teknologiprogrammet tvert i mot er styrket. Les også Goliat-plattformen får ikke starte opp driften igjen før alle avvikene Petroleumstilsynet har påpekt, er lukket, lover arbeidsminister Anniken Hauglie (H). Statoil-klubben ville ha en annen. Men Roy Aleksandersen fikk klart flertall for å fortsette som nestleder i Safe. ExxonMobil har søkt om og fått innvilget endret frist for disponering av Jotun B fra 2019 til 2020, skriver Petro. For å få maksimalt ut av oljemarkedet vil Statoil bruke et 380 meter langt giganttankskip kalt «TI Europe» med 21 lagertanker for å mellomlagre olje, skriver DN. Riggselskapet Songa sine nye rigger Equinox og Endurance hadde begrenset oppetid på henholdsvis 67 og 65 prosent i oktober grunnet planlagt vedlikehold, reparasjoner og klassing, skriver E24. Sug etter plastprodukter i Asia skaper et hett marked for råvarene propan, butan og nafta. Det gir stor uttelling for Statoil, skriver DN. Ikke redd for Zombie-rigger Noen av dem er som «levende døde», men Bassoe-analytiker frykter ikke at gamle rigger kommer for å ta markedet tilbake. – Overkapasiteten i riggmarkedet er slett ikke så ille som det ser ut til, skriver partner i Bassoe Offshore, David Carter Shinn i en ny rigganalyse. .mc4wp-form input[name="_mc4wp_required_but_not_really"] { display: none !important; }

To Solstad Farstad-skip får jobb i Brasil

Kontraktene de to ankerhåndteringsfartøyene har fått av Statoil varer i seks måneder. Begge fartøyene vil seile under brasiliansk flagg i perioden. Oppstart av kontraktene er ventet i fjerde kvartal i år, og Statoil har mulighet for å forlenge dem med opp til ni tremåneders-perioder. Far Serenade seilte tidligere i år ut av opplag og til 3,5 måneders jobb i Egypt. Far Scotsman sikret seg i fjor jobb for et internasjonalt oljeselskap.

Kjøper tilbake skipet de var med å utvikle for over ti år siden

Fartøyet som Egil Ulvan Rederi AS nå kjøper fra bergensbaserte Silver Line AS, var de selv med å designe sammen med Multi Maritim på begynnelsen av 2000-tallet. – Historien startet med at CTG trengte tonnasje og vi utviklet sammen et helt nytt konsept. Dette førte til to kontrakter på Vaagland Båtbyggeri AS, hvor vi tok ut Kristian With i 2005. Grunnet oppkjøpet av CTG ble skipet solgt til Eimskip rett etter levering, sier rederi Ivar Ulvan i en pressemelding. Eimskip kontraherte deretter 4 fartøy på Myklebust Verft med litt større romkapsitet. Det over 81 meter lange skipet er bygget i 2007. – Dette skipet kom ut som nummer to av fire i rekken, og våren 2018 blir skipet å se som «With Frohavet» i linjefart langs norske kysten. Skipets nye navn er historisk betinget og skal represente selskapets snart 100 årige historie. Egil Ulvan Rederi AS driver i tillegg stykkgods og fiskefor fartøyene «With Junior», «Kristian With», «Mikal With», «With Harvest» og «With Marine». Kjøleskipet MV Silver River har en kapasitet på 2525 dødvekttonn. Skipet er utstyrt med sideport og palleheiser, tungløftekran på 50 tonn, samt kjøle- og frysekapasitet i alle lasterom. – Med kjøp av MV Silver River styrker selskapet sin posisjon som en av de ledene aktørene på frakt av gods langs norske kysten. I et marked med stadig større muligheter gjør ervervelsen av skipet selskapet i stand til å møte behovene i markedet, sier daglig leder Arild Hoff i en kommentar. Partene er enig om ikke å oppgi salgssum.

Maritime leverandørar ser slutten på stor nedtur

Driftsinntektene fall med 16 prosent frå 2015 til 2016 og bedriftene i bransjen kutta bemanninga frå 20.700 til 18.000 personar i løpet av året, skriver Nett.no. Det viser rapporten over tilstanden for skipsutstyrleverandørane, som analyseselskapet Menon Economics la fram på Verftskonferansen tirsdag. Driftsinntektene fall frå 74 til 62 milliardar kroner. For første gang sidan Menon Economics starta kartlegging av bedriftene i bransjen, i 2004, gjekk bedriftene i 2016 med tap også på drifta. Driftsmarginen, driftsresultatet i prosent av driftsinntektene, enda på minus ein prosent. Det er dei største bedriftene, med Rolls-Royce Marine i spissen, som gjer at driftsresultatet vert negativt. Når dei fem største bedriftene verft haldne utanfor har bransjen eit positivt driftsresultat i 2016, men likevel svakare lønsemd enn året før. Menons prognose er at driftsinntektene for skipsutstyrsleverandørane vil falle for tredje år på rad i år, med ytterlegare 10 prosent. Botnen er nådd Sjølv om ordreboka – storleiken på attståande arbeid på inngåtte kontraktar – framleis er fallande, registrerer Menon Economisc eit klart stemningsskifte. Seks av 10 bedrifter trur på auka inntekter neste år. Berre 14 prosent trur på nedgang, og berre fem prosent trur på ein inntektsnedgang på over 10 prosent i 2018. For eitt år sidan svarte 20 prosent av bedriftene av dei frykta ein nedgang i driftsinntektene på over 10 prosent i året som kom. Menon Business Economics tolkar svara slik at bedriftene trur marknaden no har nådd botnen, og at ordreboka vil vekse i løpet av 2018. Menon spår ein liten vekst i 2018, først og fremst takka vere aktivitet i fiskeri, oppdrett, cruise og ferjebygging. Optimismen overvurdert Menon er forsiktig med å seie noko om styrken i oppturen, blant anna fordi historiske erfaringar med spørreundersøkingar er at bedriftene er meir optimistiske til kva som skal skje enn det etterpå viser seg skjedde. Men i år er det eit klart skifte i stemninga samanlikna med dei tre siste spørreundersøkingane. Det er dessutan hos dei selskapa som før var mest negative at stemningsskiftet er størst. Mindre olje og gass Nedturen for skipsutstyrsleverandørane skuldast i stor grad at det er mindre arbeid å hente for olje- og gassmarknaden. I 2014 utgjorde oppdrag knytt til aktiviteten i olje- og gassmarknadne to tredjepartar av driftsinntektene. I fjor fall denne andelen til 43 prosent. Resten er fordelt på tradisjonell shipping (32 prosent), fiskeri- og oppdrett (12 prosent), cruise og ferjer (åtte prosent) og offshore vindkraft (fem prosent).

Subsea-selskap drar i land havvind-kontrakt

Havvindparken ligger åtte engelske mil utenfor kysten av Nord-Wales i Storbritannia. Rovco skal utføre undersøkelser under vann blant annet med ROV og sonar for operatørselskapet Innogy. Havvindparken Gwynt y Môr bestør av 160 turbiner som gir nok energi til å dekke behovet til mer enn 400.000 hjem. Rovco startet opp i september i fjor, og har i det siste sikret seg flere viktige kontrakter, ifølge en melding. – Dette er et viktig tillegg til vår voksende ordrebok, sier konsernsjef og gründer Brian Allen i meldingen.

– Får ikke starte opp før feil er rettet

Petroleumstilsynet har stengt stengt driften på grunn av alvorlige feil som truer sikkerheten til de ansatte. Solfrid Lerbrekk (SV) påpekte i Stortinget onsdag at tilsynet har slått fast at feil kun ble rettet på papiret og spurte Hauglie hva hun gjør for å sikre at feilene blir rettet i virkeligheten. – Det er ingen tvil om at det har vært til dels store utfordringer med Goliat siden den lå til kai Sør-Korea, sier Hauglie. – Nå er plattformen midlertidig stengt, og det kommer den til å være fram til de har rettet opp i anmerkningene, fortsatte hun. Hun sier hun har hatt flere møter med Petroleumstilsynet om situasjonen. – Jeg har forsikret meg om at de har de verktøyene de trenger for å håndtere situasjonen på Goliat, men også andre plattformer hvor det har vært hendelser, sa Hauglie. Hun understreker at det er næringen selv som har ansvaret for å følge regelverket for helse, miljø og sikkerhet, men sa også at hun har forsikret seg om at tilsynet har verktøyene som trengs til å følge opp. Næringen må ikke kompromisse på sikkerheten selv om lønnsomheten i bransjen går ned, konstaterte hun. Venstres Ola Elvestuen kalte plattformen en skandale, både på grunn av feilene, men også fordi det er tvil om prosjektet noen gang kommer til å bli lønnsomt.

Resultatene løftes for to rederier og ett oppdrettselskap

Dagens nyhetsbrev For Wallenius Wilhelmsen ble resultat før skatt mer enn tredoblet, fra 26 millioner dollar i tredje kvartal i fjor til 83 millioner dollar i år, skriver Hegnar.no. Tørrlastrederiet Wilson gikk fra minus til pluss, med et resultat før skatt på 2,2 millioner euro i tredje kvartal. I samme periode i fjor var resultatet på minus 2,2 millioner euro. TTS, som blant annet leverer store kraner og kransystemer til skip og offshore, fikk lavere inntekter i tredje kvartal i år enn i samme periode i fjor. Kostnadskutt har bidratt til at resultat før skatt er omtrent på nivå med i fjor. Oppdrettsselskapet Grieg Seafood leverer sitt beste tredjekvartal noensinne. Neste uke inviterer konsernsjef Andreas Kvame 550-600 gjester til tidenes jubileumsfest på Suitellet Edvard Grieg utenfor Bergen, skriver DN. Anledningen er 25-årsdagen til selskapet. – Det er bedre og bedre drift dag for dag. Det er en veldig positiv stemning i Grieg Seafood, og det er artig, sier Kvame til DN. Få også med deg Styret i Bergen Group ASA har ansatt Torgeir Nærø som ny konsernsjef. Statoil-klubben ville ha en annen. Men Roy Aleksandersen fikk klart flertall for å fortsette som nestleder i Safe. For å få maksimalt ut av oljemarkedet vil Statoil bruke et 380 meter langt giganttankskip kalt «TI Europe» med 21 lagertanker for å mellomlagre olje, skriver DN. Riggselskapet Songa sine nye rigger Equinox og Endurance hadde begrenset oppetid på henholdsvis 67 og 65 prosent i oktober grunnet planlagt vedlikehold, reparasjoner og klassing, skriver E24. Trygve Seglem henter mer penger i USA til sin satsing på bøyelastere. Planen er at KNOT Offshore Partners skal hente nærmere 100 millioner dollar til kjøp av flere skip, tilbakebetaling av gjeld og som arbeidskapital, skriver Finansavisen. Maskinist Erik Bustgaard reddet seks mennesker opp fra det iskalde vannet da MS «Rocknes» kantret. Yara Marine Technologies spådde milliardsalg for sin miljøteknologi til rensing av SOx- og NOx-partikler for skipsmotorer. Istedet har salget gått ned, skriver Finansavisen. Sug etter plastprodukter i Asia skaper et hett marked for råvarene propan, butan og nafta, skriver DN. Stortingsrepresentant Else May Botten fra Arbeiderpartiet mener departementet bør ta en «time-out» og sette Hurtigrute-anbudet på vent til det er sjekket nærmere om miljøkravene kan settes strengere, skriver TU. Ikke redd for Zombie-rigger Noen av dem er som «levende døde», men Bassoe-analytiker frykter ikke at gamle rigger kommer for å ta markedet tilbake. – Overkapasiteten i riggmarkedet er slett ikke så ille som det ser ut til, skriver partner i Bassoe Offshore, David Carter Shinn i en ny rigganalyse.