Kategoriarkiv: Offshore.no
Lederbytte i DeepOcean
Nåværende konsernsjef Bart Heijermans trekker seg fra stillingen fra 18. november, men kommer til å bli værende i selskapets styre.
Mæland har frem til nå vært driftsdirektør.
– Jeg er spent på å ta over rollen som fungerende konsernsjef i DeepOcean og utvikle og utvide våre tilbud ytterligere, sier Mæland i en melding.
Han skal fungere i stillingen frem til en mer permanent løsning er på plass.
Første elektriske renovasjonsbil i drift i Norge
Bilen er kjøpt inn av gjenvinningsentreprenøren Ragn-Sells AS og skal betjene deres kunder i Oslo-området fra denne uken.
– Innkjøpet av den elektriske renovasjonsbilen er et ledd i vår langsiktige satsning på fossilfri transport og produksjon, sier Bjørn Hoel, administrerende direktør i Ragn-Sells AS i en melding.
Selskapet har også kjøpt inn fem nyutviklede elektriske gravemaskiner med batterikapasitet.
Det er flere årsaker til at selskapet satser fossilfritt:
– For det første har vi selvfølgelig satt oss som mål å redusere utslippene våre. For det andre tror vi ikke politikerne vil tillate at vi betjener bysentrum med fossildrevne kjøretøy fremover. Da må vi være med teste ut ny teknologi og drive utviklingen fremover slik at vi kan tilby det både kundene våre og samfunnet rundt oss forventer, sier Hoel i meldingen.
Selskapet tror også de vil få arbeidsmiljømessige og økonomiske fordeler, spesielt ved bruk av elektriske maskiner som kverner og sorteringsmaskiner.
– De støyer mindre, vibrerer mindre, har mindre avgasser og krever mindre vedlikehold. Vi kommer derfor til å investere primært i elektriske maskiner fremover, sier Hoel.
Bilen er levert av det nederlandske selskapet eMoss og er bygget på et chassis fra MAN. Den har en toppfart på 85 km/t, en rekkevidde på ca. 200 km og lades opp på 4,5 timer.
Solid vekst for Aker BP
Oljeselskapets resultat i tredje kvartal viser fremgang fra samme periode i fjor.
Produksjonen var på 131,9 fat per dag i snitt, opp fra 59,8 i tredje kvartal i fjor. De ble solgt for en snittpris på 55 dollar, opp fra 47 i fjor, noe som ga mer enn dobbelt så høye inntekter for Aker BP.
Aker BP 3. kvartal 2017 (i mill. dollar)
20172016
Driftsinntekter596248
Driftsresultat (ebitda)395179
Resultat før skatt20950
Ap reagerer på Solbergs CO2-regnestykke
Dette beløpet er ifølge VG åtte ganger høyere enn det forrige anslaget regjeringen gjorde i fjor, som var mellom 7,2 og 12,6 milliarder kroner.
– Dette blir vanvittige summer. Er det slik at regjeringen nå er i ferd med å trekke seg fra løftet om å innfri minst ett prosjekt med karbonfangst og lagring? sier stortingsrepresentant Else-May Botten (Ap), som er medlem i energi- og miljøkomiteen.
Sammen med Espen Barth Eide (Ap) stilte hun flere spørsmål til Solberg om karbonfangst og lagring i Nordsjøen i forrige ukes spørretime.
Statsministeren informerte Stortinget om at de må være klar over at dette vil koste milliardbeløp de neste årene:
«Det er betydelige beløp de neste årene, som sannsynligvis – hvis vi skal gjennomføre tre prosjekter – fort kan være oppe i størrelsen til Nasjonal transportplan i de årlige prioriteringene i budsjettet».
Det årlige beløpet til Nasjonal transportplan er i snittet 77, 7 milliarder kroner fra 2018 til 2029, ifølge regjeringens anslag.
– Jeg håper hun tok feil, sier Botten.
Statsministerens kontor sier til avisen at det er olje- og energiminister Terje Søviknes (Frp) som svarer på dette. Han sier han vil rapportere på prosjektet til Stortinget senest i mai 2018.
Statoils IT-sjef tror på flere ubemannede plattformer
Med 25 års fartstid i Statoil, har Åshild Hanne Larsen med egne øyne sett hvordan teknologiske fremskritt har endret måten Statoil driver sin operasjon på. I sin posisjon som IT-sjef i Norges største selskap, ser hun i dag særlig én endring sammenlignet med før.
– Det er tempoet. Den teknologiske utviklingen går veldig mye raskere enn før, sier hun.
Åshild Hanne Larsen IT-sjef Statoil. Foto: Adrian Søgnen
En av mulighetene som åpner seg når prosesseringskapasiteten vokser og lagringskapasiteten blir billigere, er ubemannede plattformer.
Vil se flere “Valemon” fremover
Under Sysla Live i oktober gjestet Larsen, sammen med John Markus Lervik i Cognite, scenen i sesjonen “Digital revolusjon i oljesektoren”.
Fakta
Forlenge
Lukke
Sysla Live
Syslas plattform for journalistikk på scenen.
5. Oktober arrangerte vi Sysla Live med teknologi i næringslivet som overordnet tema under Atea Community i Bergen.
I Sysla Live-en du kan se i denne artikkelen er Åshild Hanne Larsen fra Statoil og John Markus Lervik fra Cognite.
I sesjonen fortalte Larsen at informasjonsteknologi har påvirket Statoils drift helt siden 70-tallet.
– Valemon-plattformen er et godt eksempel på hvordan vi i dag kan utnytte ny teknologi til å endre måten vi driver på. Plattformen er delvis ubemannet, og monitoreres fra Sandsli i Bergen.
– Er det denne veien det går? Vil det bli flere ubemannede plattformer fremover?
Åshild Hanne Larsen på scenen med John Markus Lervik fra Cognite. Foto: Adrian Søgnen
– Det vil alltid være behov for mennesker på plattformen. Men på nye konsepter går det klart mer i retning av at vi bruker tilgjengelig teknologi, og i noen av de tilfellene vil vi bruke ubemannede løsninger, sa Larsen på scenen.
Fakta
Forlenge
Lukke
Valemon
Gass- og kondensatfelt i Nordsjøen mellom Kvitebjørn og Gullfaks Sør, om lag 160 kilometer vest for Bergen.
Er bygget ut med en ubemannet, bunnfast stålplattform med separasjonsanlegg for gass, kondensat og vann.
Feltet er tilknytttet eksisterende infrastruktur gjennom rørledninger langs havbunnen.
Produksjonsstart: 3. januar 2015.
Plan for utbygging og drift (PUD) av Valemon-feltet ble godkjent av Olje- og energidepartementet i juni 2011.
Produksjonsstart: 3. januar 2015.
Kilde: Statoil.no
AR gir umiddelbare resultater
Statoil kunngjorde i mai at de vil bruke 1-2 milliarder kroner på digitalisering de kommende årene. Selskapet har etablert et nytt digitalt “veikart” som skal danne grunnlaget for hvordan ny teknologi skal utnyttes fremover.
På scenen fortalte Larsen blant annet om hvordan AR-teknologi (Augmented Reality, utvidet virkelighet, journ. anm) har blitt testet ut på Mariner– og Johan Sverdrup-prosjektet de siste 18 måneder. Resultatene er nærmest umiddelbart synlige i form av vesentlig effektivisering.
Eksempel på det du ser i Statoils AR-briller. Foto: Statoil
– For eksempel gjorde vi en test for å se hvor raskt vi klarte å finne en bestemt del på en plattform, ved å bruke AR-briller med navigasjonsmuligheter. En jobb som vanligvis tar oss en time, tok oss 3,5 minutter med brillene på, forteller hun.
Utfordrende å endre giganter
– Hva er det som gjør at Valemon var et velegnet prosjekt for delvis ubemannet drift?
– Det handler først og fremst om når prosjektet starter. Da vi begynte å planlegge Valemon, hadde teknologien kommet så langt at dette var mulig. Det vil være mye mer komplisert å fulldigitalisere en gammel plattform, som Statfjord, for eksempel, enn et prosjekt hvor du begynner med blanke ark på tegnebrettet, sier Larsen.
Statoils IT-sjef tror på flere ubemannede plattformer
Med 25 års fartstid i Statoil, har Åshild Hanne Larsen med egne øyne sett hvordan teknologiske fremskritt har endret måten Statoil driver sin operasjon på. I sin posisjon som IT-sjef i Norges største selskap, ser hun i dag særlig én endring sammenlignet med før.
– Det er tempoet. Den teknologiske utviklingen går veldig mye raskere enn før, sier hun.
Åshild Hanne Larsen IT-sjef Statoil. Foto: Adrian Søgnen
En av mulighetene som åpner seg når prosesseringskapasiteten vokser og lagringskapasiteten blir billigere, er ubemannede plattformer.
Vil se flere “Valemon” fremover
Under Sysla Live i oktober gjestet Larsen, sammen med John Markus Lervik i Cognite, scenen i sesjonen “Digital revolusjon i oljesektoren”.
Fakta
Forlenge
Lukke
Sysla Live
Syslas plattform for journalistikk på scenen.
5. Oktober arrangerte vi Sysla Live med teknologi i næringslivet som overordnet tema under Atea Community i Bergen.
I Sysla Live-en du kan se i denne artikkelen er Åshild Hanne Larsen fra Statoil og John Markus Lervik fra Cognite.
I sesjonen fortalte Larsen at informasjonsteknologi har påvirket Statoils drift helt siden 70-tallet.
– Valemon-plattformen er et godt eksempel på hvordan vi i dag kan utnytte ny teknologi til å endre måten vi driver på. Plattformen er delvis ubemannet, og monitoreres fra Sandsli i Bergen.
– Er det denne veien det går? Vil det bli flere ubemannede plattformer fremover?
Åshild Hanne Larsen på scenen med John Markus Lervik fra Cognite. Foto: Adrian Søgnen
– Det vil alltid være behov for mennesker på plattformen. Men på nye konsepter går det klart mer i retning av at vi bruker tilgjengelig teknologi, og i noen av de tilfellene vil vi bruke ubemannede løsninger, sa Larsen på scenen.
Fakta
Forlenge
Lukke
Valemon
Gass- og kondensatfelt i Nordsjøen mellom Kvitebjørn og Gullfaks Sør, om lag 160 kilometer vest for Bergen.
Er bygget ut med en ubemannet, bunnfast stålplattform med separasjonsanlegg for gass, kondensat og vann.
Feltet er tilknytttet eksisterende infrastruktur gjennom rørledninger langs havbunnen.
Produksjonsstart: 3. januar 2015.
Plan for utbygging og drift (PUD) av Valemon-feltet ble godkjent av Olje- og energidepartementet i juni 2011.
Produksjonsstart: 3. januar 2015.
Kilde: Statoil.no
AR gir umiddelbare resultater
Statoil kunngjorde i mai at de vil bruke 1-2 milliarder kroner på digitalisering de kommende årene. Selskapet har etablert et nytt digitalt “veikart” som skal danne grunnlaget for hvordan ny teknologi skal utnyttes fremover.
På scenen fortalte Larsen blant annet om hvordan AR-teknologi (Augmented Reality, utvidet virkelighet, journ. anm) har blitt testet ut på Mariner– og Johan Sverdrup-prosjektet de siste 18 måneder. Resultatene er nærmest umiddelbart synlige i form av vesentlig effektivisering.
Eksempel på det du ser i Statoils AR-briller. Foto: Statoil
– For eksempel gjorde vi en test for å se hvor raskt vi klarte å finne en bestemt del på en plattform, ved å bruke AR-briller med navigasjonsmuligheter. En jobb som vanligvis tar oss en time, tok oss 3,5 minutter med brillene på, forteller hun.
Utfordrende å endre giganter
– Hva er det som gjør at Valemon var et velegnet prosjekt for delvis ubemannet drift?
– Det handler først og fremst om når prosjektet starter. Da vi begynte å planlegge Valemon, hadde teknologien kommet så langt at dette var mulig. Det vil være mye mer komplisert å fulldigitalisere en gammel plattform, som Statfjord, for eksempel, enn et prosjekt hvor du begynner med blanke ark på tegnebrettet, sier Larsen.
– Jeg fikk følelsen av å gjøre en forskjell
– Jeg hadde forberedt meg på det verste, men sitter igjen med en mestringsfølelse. Jeg fikk følelsen av å gjøre en forskjell, sier motormannslærlingen til Aftenbladet.
Som en av flere unge lærlinger fikk Sander Eikeskog være med på supplyskipet «Siem Pilot» i EUs Frontex-operasjon Triton for å kontrollere yttergrensen i Schengen-området og redde migranter og flyktninger i Middelhavet.
Eikeskog, som fylte 19 år i juli, var med på to av toktene i løpet av første halvår i år. Hvert tokt varte i én måned.
Da «Siem Pilot» var ferdig med kontrakt i mai hadde skipet hentet 34.278 mennesker opp fra havet – 99 av dem døde.
Slik så det ut bak i supplyskipet «Siem Pilot» etter at flyktninger var hentet opp fra Middelhavet. Foto: Privat
Mange sterke inntrykk
23. november blir Eikeskog blir tildelt politiets medalje for internasjonal tjeneste. Alle som har vært med på disse oppdragene i Middelhavet i minst én måned, får denne medaljen.
Eikeskog sitter igjen med mange minner etter månedene med «Siem Pilot».
Fakta
Forlenge
Lukke
«SIEM PILOT»
Skipet: Norsk supplyskip, eid av Siem Meling Offshore. Rederiet O.H. Meling & Co. står for driften av forsyningsskipet.
Redning: Bygget for redningsarbeid i Nordsjøen. Har to hurtiggående redningsbåter. 88 meter langt, 20 meter bredt, 5000 dødvekttonn, bygget i 2010. Har normalt soveplass til 64 personer om bord.
EU-oppdrag: Har deltatt i EUs Frontex-operasjon Triton og bidratt med kontroll av Schengen-områdets yttergrense. Arbeidet har også inneholdt redning av titusener av migranter og flyktninger i Middelhavet.
– Hva har gjort sterkest inntrykk?
– Det var en del ungdommer på min egen alder, mange barn og det var høygravide kvinner som fortalte historier om at de var ufrivillig gravide fordi de var misbrukt. Du får se mye elendighet og du får nærkontakt med hvordan det er med mennesker på flukt.
Han har sett både skuddskader, drukninger, omkomne og skadde mennesker.
Iført fullt verneutstyr hjelper Sander Eikeskog barn som er hentet opp fra Middelhavet. Foto: Privat
Under selve redningsoperasjonene var han som regel på en av postene på dekk, der han delte ut mat, vann og tepper til flyktningene.
– Ingen snakket engelsk, men ved hjelp av enkelte ord på fransk, portugisisk eller andre ord jeg snappet opp, måtte jeg få forklart dem at de skulle være om bord i to dager, og at de måtte sørge for at matrasjonen de fikk varte hele den tiden, sier Eikeskog.
Stort sett viste flyktningene stor takknemlighet, men det var også dem som lurte på hvor lugaren var, og grupper som kunne hisse seg opp.
– Vi hadde væpnet politi på vaktposter om bord, og det var nødvendig for å holde kontrollen. Du fikk jo tusen personer om bord, mens vi var 40 – 50. Hvis det var antydning til at noen laget kvalme eller ikke oppførte seg, ble de satt i arresten. Og det ble aldri avfyrt noe skudd, sier Eikeskog.
Om bord var det også strenge smitteverntiltak.
– Dekket var delt inn i flere soner. Rød sone var der flyktningene var – der måtte vi kle oss om, sprite hendene og ha på oss heldekkende klær, vernebriller, munnbind, gummistøvler og hansker. I tillegg ble det teipet rundt støvler og hansker, for å få det tett. Det var mye skabb blant flyktningene, og det hadde vært ebola om bord, sier Eikeskog.
– Tenker mest på ungene
– Er det inntrykk du sitter igjen med som kommer tilbake til deg nå i ettertid?
– Jeg tenker egentlig mest på ungene, som egentlig ikke forsto alvoret i det som foregikk. De var imøtekommende, smilte og lekte om bord. Dét synes jeg var veldig kjekt, midt oppi all elendigheten.
– Og nå får du medalje for innsatsen. Stas?
– Det er jo kjekt med medalje, men det er ikke den som betyr mest. Det er opplevelsene der nede. Hadde jeg fått sjansen, ville jeg gjort det igjen.
– Jeg fikk følelsen av å gjøre en forskjell
– Jeg hadde forberedt meg på det verste, men sitter igjen med en mestringsfølelse. Jeg fikk følelsen av å gjøre en forskjell, sier motormannslærlingen til Aftenbladet.
Som en av flere unge lærlinger fikk Sander Eikeskog være med på supplyskipet «Siem Pilot» i EUs Frontex-operasjon Triton for å kontrollere yttergrensen i Schengen-området og redde migranter og flyktninger i Middelhavet.
Eikeskog, som fylte 19 år i juli, var med på to av toktene i løpet av første halvår i år. Hvert tokt varte i én måned.
Da «Siem Pilot» var ferdig med kontrakt i mai hadde skipet hentet 34.278 mennesker opp fra havet – 99 av dem døde.
Slik så det ut bak i supplyskipet «Siem Pilot» etter at flyktninger var hentet opp fra Middelhavet. Foto: Privat
Mange sterke inntrykk
23. november blir Eikeskog blir tildelt politiets medalje for internasjonal tjeneste. Alle som har vært med på disse oppdragene i Middelhavet i minst én måned, får denne medaljen.
Eikeskog sitter igjen med mange minner etter månedene med «Siem Pilot».
Fakta
Forlenge
Lukke
«SIEM PILOT»
Skipet: Norsk supplyskip, eid av Siem Meling Offshore. Rederiet O.H. Meling & Co. står for driften av forsyningsskipet.
Redning: Bygget for redningsarbeid i Nordsjøen. Har to hurtiggående redningsbåter. 88 meter langt, 20 meter bredt, 5000 dødvekttonn, bygget i 2010. Har normalt soveplass til 64 personer om bord.
EU-oppdrag: Har deltatt i EUs Frontex-operasjon Triton og bidratt med kontroll av Schengen-områdets yttergrense. Arbeidet har også inneholdt redning av titusener av migranter og flyktninger i Middelhavet.
– Hva har gjort sterkest inntrykk?
– Det var en del ungdommer på min egen alder, mange barn og det var høygravide kvinner som fortalte historier om at de var ufrivillig gravide fordi de var misbrukt. Du får se mye elendighet og du får nærkontakt med hvordan det er med mennesker på flukt.
Han har sett både skuddskader, drukninger, omkomne og skadde mennesker.
Iført fullt verneutstyr hjelper Sander Eikeskog barn som er hentet opp fra Middelhavet. Foto: Privat
Under selve redningsoperasjonene var han som regel på en av postene på dekk, der han delte ut mat, vann og tepper til flyktningene.
– Ingen snakket engelsk, men ved hjelp av enkelte ord på fransk, portugisisk eller andre ord jeg snappet opp, måtte jeg få forklart dem at de skulle være om bord i to dager, og at de måtte sørge for at matrasjonen de fikk varte hele den tiden, sier Eikeskog.
Stort sett viste flyktningene stor takknemlighet, men det var også dem som lurte på hvor lugaren var, og grupper som kunne hisse seg opp.
– Vi hadde væpnet politi på vaktposter om bord, og det var nødvendig for å holde kontrollen. Du fikk jo tusen personer om bord, mens vi var 40 – 50. Hvis det var antydning til at noen laget kvalme eller ikke oppførte seg, ble de satt i arresten. Og det ble aldri avfyrt noe skudd, sier Eikeskog.
Om bord var det også strenge smitteverntiltak.
– Dekket var delt inn i flere soner. Rød sone var der flyktningene var – der måtte vi kle oss om, sprite hendene og ha på oss heldekkende klær, vernebriller, munnbind, gummistøvler og hansker. I tillegg ble det teipet rundt støvler og hansker, for å få det tett. Det var mye skabb blant flyktningene, og det hadde vært ebola om bord, sier Eikeskog.
– Tenker mest på ungene
– Er det inntrykk du sitter igjen med som kommer tilbake til deg nå i ettertid?
– Jeg tenker egentlig mest på ungene, som egentlig ikke forsto alvoret i det som foregikk. De var imøtekommende, smilte og lekte om bord. Dét synes jeg var veldig kjekt, midt oppi all elendigheten.
– Og nå får du medalje for innsatsen. Stas?
– Det er jo kjekt med medalje, men det er ikke den som betyr mest. Det er opplevelsene der nede. Hadde jeg fått sjansen, ville jeg gjort det igjen.
Digitalt tull
De fleste norske selskaper, i hvert fall de av en viss størrelse, er opptatt av digitalisering for tiden. Den enorme oppmerksomheten knyttet til dette, er faktisk noe av utgangspunktet for at vi etablerte nyhetsbrevet som du leser akkurat nå.
Som journalist på dette feltet går det sjelden lang tid mellom hver gang jeg hører hvordan næringslivsledere snakker om hvor viktig det er å bli mer digital.
Dette står i sterk kontrast til hvordan CDO (Chief Digital Officer) i Wilhelmsen, Inge Andre Sandvik, ser på det. Da vi i begynnelsen av oktober arrangerte Sysla Live, tok han til orde for at “digital” er et tullete begrep.
Inge Andre Sandvik under Sysla. Foto: Adrian Søgnen
Sandvik har kanskje et poeng når han sier at vi om kort tid ikke lenger vil snakke om å være “digital”. I den takten utviklingen går for øyeblikket, er det vanskelig å ikke åpne for at det å være “digital” vil være noe helt selvfølgelig, om ganske kort tid.
Sandvik utdyper synspunktene sine i denne saken, og her kan du lytte til hele intervjuet med ham og de andre under Sysla Live.
.mc4wp-form input[name="_mc4wp_required_but_not_really"] { display: none !important; }
NYHETER OM TEKNOLOGIENE SOM ENDRER NÆRINGSLIVET
Ukens utvalgte saker
AI blir alvor
AI, kunstig intelligens, kan overta mange oppgaver mennesker gjør i dag. Advarslene om dette har haglet i årevis. De virkelig konkrete eksemplene har ikke vært veldig mange, frem til nå. I siste utgave av MIT Technology Review setter magasinet søkelyset på India. I årevis har landet vært stedet som selskaper fra hele verden har outsourcet sine IT-oppgaver til. Nå merker verdens nest mest folkerike nasjon at kunstig intelligens kan gjøre menneskers jobb i det som har vært deres største vekstsektor i tiår.
Fremtiden er trådløs
Det har vært mye snakk om hvor få oppgraderinger man faktisk får, om man investerer i iPhone 8. Det var nemlig den mer avanserte iPhone X som stakk av med mesteparten av oppmerksomheten, da Apple hadde sin årlige pressekonferanse i september. Trådløs lading var noe av det som skapte buzz om lanseringen. Denne uken ble det kjent at Apple kjøper et selskap som spesialiserer seg på nettopp dette.
The future of …
Penger, arbeid, mat, fakta og hjem. Det er fremtiden innenfor disse fem områdene nettstedet Quartz setter søkelyset på, i en reportasjeserie som jeg virkelig anbefaler at du tar en kikk på. De store linjene kan være vanskelig å henge med på. Quartz gir konkrete eksempler på hvordan teknologi endrer noen av de mest sentrale delene av menneskers liv. Sjekk det ut i helgen!
Ukens podkast
Inge Andre Sandvik, Trine Melsether og Jon Iden på Sysla Live. Foto: Adrian Søgnen
Denne uken kan du bli med tilbake til da vi tok “De nye digitalsjefene” til scenen i oktober.
Vi fikk med oss Jon Iden fra NHH, trolig den norske forskeren med best oversikt over denne forholdsvis nye stillingstypen i norsk næringsliv.
I tillegg fikk vi med oss Trine Melsether, CDO i Advokatfirmaet Thommessen og Inge Andre Sandvik, CDO i Wilhelmsen.
Intervjuet i sin helhet kan du høre her.
Abonner på Sysla Teknologi i iTunes for å få med deg alle podkastene våre.
