Folk på sjøen
Vi får mange blinkskudd på Instagram. Her forteller vi historien bak noen av øyeblikkene på havet. Har du et bilde, merk det med #sysla. Her kan du se flere.
:: Siv Oldeide – 9. juli 2017 – På vei til kai i Bjugn på trøndelagskysten –
Kadett Siv Oldeide (21) synes livet på bro er fantastisk.
– Når du seiler gjennom trange sund, og vet at nå er det du som styrer og har kontroll over skipet, sammen med last til mangfoldige millioner kroner og 9 menneskeliv, – den følelsen er ubeskrivelig. På en god måte.
Om bord på Eimskips kjøleskip Svartfoss seiler kadetten i rute mellom Russland – Norskekysten – Nederland – Storbritannia.
Livet som kadett er over all forventning – og Oldeide blir godt inkludert av mannskapet.
– Jeg har det veldig bra om bord! Det er kadetten som kjører båt, legger til og fra kai, og alt annet som hører med av oppgaver for vakthavende navigatør. Men selvfølgelig under kapteinens kontroll og kyndige instrukser.
Oppvokst med skipper-far ble et maritimt karrierevalg naturlig.
– Noe annet har liksom aldri vært interessant. Det å være på sjøen, kjøre båt og få mulighet til å reise og se nye steder, er “my cup of tea”.
Lilyvale-anlegget vil bli bygget som et totalprosjekt på oppdrag for det globale solenergiselskapet Fotowatio Renewable Ventures.
Med en kapasitet på 100 MWac er det nok til å levere fornybar energi til over 45.000 husholdninger. Det kan redusere utslippet av skadelig CO2 med 175.000 tonn årlig.
En joint venture mellom Gransolar og Acciona Industrial skal bygge et av Australias største solcelleanlegg. Arbeidet som ledes av Gransolar er i gang og prosjektet skal være ferdig innen utgangen av 2018.
Det nye anlegget i Lilyvale, 50 km nordøst for Emerald i Queensland, vil være rundt 396 hektar og bestå av 379,260 fotovoltaiske moduler og 25 transformatorsentre. Acciona allerede involvert i byggingen av verdens største solcelleparker i Dubai. Denne solparken skal stå ferdig i 2020.
Lilyvale-anlegget vil bli bygget som et totalprosjekt på oppdrag for det globale solenergiselskapet Fotowatio Renewable Ventures.
Med en kapasitet på 100 MWac er det nok til å levere fornybar energi til over 45.000 husholdninger. Det kan redusere utslippet av skadelig CO2 med 175.000 tonn årlig.
En joint venture mellom Gransolar og Acciona Industrial skal bygge et av Australias største solcelleanlegg. Arbeidet som ledes av Gransolar er i gang og prosjektet skal være ferdig innen utgangen av 2018.
Det nye anlegget i Lilyvale, 50 km nordøst for Emerald i Queensland, vil være rundt 396 hektar og bestå av 379,260 fotovoltaiske moduler og 25 transformatorsentre. Acciona allerede involvert i byggingen av verdens største solcelleparker i Dubai. Denne solparken skal stå ferdig i 2020.
Det finske rederiet Mariaura har leid ut de to fartøyene Meri og Aura til marin forskning.
Skipene skal på ekspedisjon for det finske miljøinstituttet SYKE og Det svenske meteorologiske og hydrologiske institutt SMHI. Dermed var det behov for flere sengeplasser.
Nå har den tyske leverandøren ELA Container Offshore utstyrt Meri med mobil innkvartering.
Skipene skal ut på flere ekspedisjoner.
– Vi trenger ekstra innkvarteringskapasitet ombord på skipet ‘Meri’ under forskningsekspedisjonene, og derfor installerte vi ELAs mobile innkvarteringsenheter ombord på fartøyet vårt, sier Lassi Eloranta, inspektør i Meriaura Group, i en pressemelding.
Men la oss først ta en kikk på systemprisen i Norden, som landet på 31,59 €/MWh i september. Intet spektakulært tall: Dette er kun 7 prosent lavere enn gjennomsnittet de siste ti årene, og må sies å være helt «på normalen». Vi noterer oss likevel tidvis store prisvariasjoner mellom de tolv prisområdene som det nordiske kraftmarkedet er delt inn i, som i september hadde opp til 35 prosent forskjell mellom de billigste og dyreste områdene.
Nord-Norge har hatt de laveste områdeprisene gjennom september, mens Finland har måtte betale de høyeste.
Vannkraft på normalen, kjernekraft ute
De normale prisene er støttet av vannmagasiner som ligger akkurat der de pleier å ligge på denne tiden av året, og et vær som heller ikke har avveket noe særlig fra normale høsttilstander.
Det som derimot kan sies å være unormalt med september, er den lave kjernekraftproduksjonen Norden har hatt gjennom måneden. I Sverige har mange av reaktorene vært ute av drift for å gjøre de årlige revisjonene av anleggene. Ergo har nesten to tredjedeler av produksjonen vært ute av drift, og dét er mot normalt: Vanligvis pleier ikke en så stor del av kjernekraften å være ute samtidig i september.
Nye toppnoteringer i fremtidsmarkedet
Flere noteringer er godt unna normalen. Det ser vi på fremtidsprisene (terminprisene) i kraftmarkedet. Disse har nådd nye høyder denne måneden. Vi må helt tilbake til 2014 for å se en høyere pris på 2018-kontrakten.
Prisen for å sikre kraftprisen for 2018, har i september blitt omsatt helt opp i 29,65 €/MWh på kraftbørsen. Hvorfor kom denne rekorden akkurat nå?
Svarene ligger flere steder, ikke minst i kombinasjonen av dyrere kull og en økning i prisen på CO2-utslipp, som bidrar til at prisen på kullkraft ryker til værs. Høyere priser på kullkraft trekker dermed opp kraftprisen i Europa, som igjen trekker opp kraftprisene i Norden – den mekanismen kjenner vi godt fra før.
Lyse utsikter driver prisene opp
Løfter vi blikket til verdensøkonomien, ser vi at det ikke bare er energiprisene som er på en stigende trend om dagen. Oslo Børs har satt nye toppnoteringer, og det samme har aksjemarkedene i både USA og Japan. Råvareprisene på for eksempel olje og aluminium holder seg også sterke.
Selv om hvert av disse markedene har flere ulike faktorer som påvirker prisen, er det fristende å se de oppadgående kurvene i lys av de gode makrotallene vi har sett de siste månedene, ikke minst fra arbeidsmarkedet.
Verdensøkonomien har lenge vært i en hengemyr, og har slitt med å finne fotfeste for ny vekst, på tross av historiske stimuli-pakker fra verdens sentralbanker. Nå ser vi omsider at veksttallene er på vei opp, arbeidsledigheten synker og optimismen er virkelig på vei opp igjen. Denne optimismen må utvilsomt også være en del av forklaringen bak de økte energiprisene vi nå ser – både i Norden og i verden forøvrig.
Lars-Henrik Paarup Michelsen
Dagleg leiar i Norsk Klimastiftelse og redaksjonsmedlem i Energi og Klima. Har bakgrunn frå politikk og organisasjonsliv. TIdlegare prosjektleiar i Datatilsynet. Kvar fredag presenterer redaksjonen hos Energi og Klima fem viktige nyhetssaker frå veka som har gått. Spalta heiter “Fem på fredag“ og du kan abonnere på ho her.
Det er ikkje berre i Noreg ein ser store moglegheiter knytt til fangst og lagring av CO2. Torsdag publiserte britiske energiaktørar «Clean Air, Clean Industry, Clean Growth: How Carbon Capture Will Boost the UK Economy». Studien vurderer samfunnsnytten ved ulike strategiar for karbonfangst (CCS) for Storbritannia. Konklusjonen er at dersom myndigheitene går i gang med det same, kan investeringane bli svært lønsame for britane. Businessgreen utdjuapar.
Det mest interessante med denne studien – sett med norske auge – er forfattaranes åtvaring mot ei løysing der britane vel å eksportere CO2’en til Noreg (eller eit anna tredjeland) framfor å lagre han sjølv. Dei skriv:
«In terms of alternative CCS strategies, (…) opting only to export CO2 to 3rd country storage both offer significant downsides compared to deployment of CCS with transport and storage in UK waters».
Og vidare:
«At the very least the UK would be transferring significant GVA and jobs out of the country and lose control over its CO2 storage requirements and be subject to increased price risk. It therefore appears important that the UK develops and maintains its own CO2 storage capability to ensure that options exist for storage of UK CO2 and to protect against high disposal costs and potential carbon stranding of UK assets. Indeed, should the UK develop a domestic CO2 storage industry and can offer this service to other countries, there is clearly a high potential to generate significant revenue, further UK jobs, and a high positive impact on the UK BoT.»
Det er med andre ingen raud løpar for kongstanken om å gjere norsk sokkel om til Europas lager for CO2.
Statsminister Theresa May vil venteleg adressere CCS når ho seinare i haust skal legge fram regjeringas Clean Growth Plan.
Solcellestraum veks mest
Det internasjonale energibyrået (IEA) slapp denne veke sin årlege fornybarrapport – Renewables 2017. Rapporten viser at verdas fornybare kraftkapasitet auka med 164 GW i 2016. Det svarar til 2/3 av all nyinstallert kapasitet. Størst fart har solenergi (PV) som i 2016 vaks med 74 GW. Til samanlikning blei det bygd ut 36 GW solenergi i heile perioden 2005-2010. Når det kjem til kraftproduksjon enda fornybardelen i 2016 på 24 prosent. Kullkraft er framleis den energikjelda som produserer flest kilowattimar på verdsbasis.
Slik fornybar energi dominerer ny kraftutbygging, dominerer Kina fornybar energi. Landet stod i 2016 for 40 prosent av all utbygging. Over halvparten av alle solcelleinstallasjonar fann stad i Kina. IEA trur Kina og India vil drive den globale veksten vidare. I årets rapport er forventingane til fornybar energi mot 2022 oppjustert med 12 prosent. Det betyr ikkje at debatten om IEAs evne til å spå om framtida er over.
Forbrukartips: IEAs rapportar kostar ofte pengar. Men er du student eller tilsett ved eit universitet eller ein høgskule vil du mest sannsynleg kunne laste ned rapporten gratis via OECD Library.
Frå DONG til Ørsted
Måndag kunngjorde danske DONG Energy at dei vil skifte namn til Ørsted. Namneskiftet er ein del av selskapets strategiske reise frå fossil til fornybar energi. I vinter bestemte DONG seg for at dei vil stoppe all bruk av kol innan 2023. Nokre månader seinare kvitta dei seg med heile olje- og gassporteføljen. Mens DONG er ei forkorting for «Dansk Olie og Naturgas», refererer Ørsted til den danske fysikaren og kjemikaren Hans Christian Ørsted (1777-1851). Selskapets nye logo og profil blir offentleggjort 6.november.
GM lovar 20 elbilar på fem år
Måndag annonserte General Motors, USAs største bilkonsern, og tradisjonelt eit av dei mest lunkne til tanken om elbilrevolusjon, at dei innan 2023 skal introdusere 20 heilelektriske bilar. Dei to første vil vere klar i løpet av dei neste 18 månadene. Det er ikkje usannsynleg at elbilpolitikken i Kina har spelt inn på GMs nyorientering. Kina er verdas største bilmarknad og i førre veke sa landets transportminister at alle bilkonsern frå og med 2019 må forplikte seg til å selje ein viss mengde null- og lågutsleppsbilar for å få tilgang til den kinesiske marknaden.
Ifølge Deutsche Bank vil elektriske bilar bli forbrukarens «rasjonelle val» ein gong mellom 2017 og 2024. Innan 2035 vil alle nye bilar i Europa vere elektriske.
Kolkraft på hell i USA
Vi avsluttar med litt meir tal og statistikk. Denne gongen er det NRDCs Annual Energy Report som samanfatter tilgjengelege data om den amerikanske energimarknaden. Rapporten viser at det i 2016 blei bygd ut 14 GW solenergi (PV) og nesten 9 GW vindkraft. Drivarane for dette er kostnadsreduksjonar og skattefordelar. Ein kan også lese at den amerikanske straummiksen blir stadig mindre kolbasert. I 2000 kom over 50 prosent av straumen frå kolkraft, i 2016 var talet redusert til 30 prosent. Gass passerte dermed kol som viktigaste straumkjelde med 34 prosent, mens fornybar energi stod for 14 prosent.
Kva som skjer framover i USA er meir usikkert. Frå den eine kanten lurar ein potensiell handelskonflikt som kan gi dyrare solcellepanel. Frå den andre ventar Donald Trumps forhold til etablert klimapolitikk og kol- og kjernekraft. Er det amerikanske fornybardrivet sterkt nok til å stå imot også dette?
Denne artikkelen vart først publisert hos Energi og Klima.
Greater Gabbard vindpark har en kapasitet på 504 MW og ligger utenfor Storbritannias østkyst. Femårskontrakten gjelder service, feilsøking og teknisk støtte på de 140 vindturbinene som er installert.
Avtalen er en forlengelse av kontrakten Siemens har hatt på havvindparken. Overvåkning og diagnostisering av vindturbinene vil skje fra Siemens Gamesas kontrollrom i Newcastle upon Tyne.
Dette er den nyeste av tre servicekontraktforlengelser som Siemens Gamesa har fått i det siste.
Forlengelsene gjør at antallet vindturbiner som overvåkes i sanntid av Siemens Gamesa i Storbritannia og Irland kommer opp i over 3200 på over 128 vindparker både på land og i havet.
– Vi er svært fornøyde med at Siemens Gamesa har blitt valgt igjen til å yte service og vedlikehold på Greater Gabbard vindpark, sier administrerende direktør Mark Albenze i Service-divisjonen til Siemens Gamesa Renewable Energy i en melding.
