Mol Groups datterselskap MOL Norge satser på å bore sin første letebrønn i tredje kvartal i 2018. Kampanjen omfatter tre brønner, og skal finne sted i Mandal High-strukturen i nærheten av danskegrensen.
MOL Group har valgt Ross Offshore som sin strategiske partner for aktiviteten i Norge, og den første brønnplanleggingen starter snart opp, heter det i en pressemelding.
Prosjektet vil øke graden av interne aktiviteter for Ross Offshore-ansatte i Stavanger og Bergen.
– Vi er glade for å bli tildelt denne brønnledelseskontrakten i et marked som er mer utfordrende enn noensinne, sier Jan Ivar Tistel, direktør for brønnledelse i Ross Offshore i meldingen.
– Me trur at talet på personar som trengs for å gjera oppgåvene ut på eit anlegg er ein av dei store kostnadane – i tillegg til fôr, seier driftsleiar i AKVA group på Bryne, Ola Hausken, til iLaks.
Ola Hausken, driftsleiar i AKVA group. FOTO: Ole Alexander Saue.
Automatisering
Til trass for høge produksjonskostnadar på laks i Norge har oppdrettsnæringa tent godt dei siste åra, takka vere høge lakseprisar. Får lakseprisen eit fall, kan det kosta næringa dyrare enn noko gong.
Lakseoppdrett har kontinuerleg vore gjennom ei teknologisk utvikling, og som i dei fleste andre bransjar vert operasjonar automatisert. Den utviklinga vil AKVA group bidra til.
– All sensorikk, automatikk, overvåking og det ein kan gjera automatisk tillét eit minimum av menneskelege ressursar ute på anlegget. Då kan ein i større grad sitja på land og fôre, seier Hausken.
– Me vil ha færre folk på operasjonar; meir sensorikk, automatisk overvaking og meir kontroll i systemet rett og slett, held han fram.
Stor forandring
Teknisk sjef i AKVA group, Tore Obrestad, tek i bruk eit historisk perspektiv for å illustrere dei store endringane som har skjedd i oppdrettsbransjen.
– I 1977 såg ein 17 prosent av volumet til heile merden frå éin posisjon, dersom vatnet var klart. I dag ser ein mindre enn 0,2 prosent. Ein trengde ikkje flytte seg så veldig mykje rundt for å få kontroll på heile merden før i tida. I dag kan ein gå så mykje ein vil, men når det er 40 meter djupt får ein ikkje med seg stort, seier Obrestad.
– Storleiken har vakse heilt enormt, og det var ein av drivarane våras. Kva kan ein gjera for å få kontroll på kva som skjer i merden? spør han.
Teknisk sjef i AKVA group, Tore Obrestad. FOTO: Ole Alexander Saue.
Men sjølv om næringa har teke store steg, og lakseproduksjon i Norge er landets nest største eksportvare, er dei audmjuke om kvar dei står.
– Laks liten del av oppdrett
– Det har heile tida vore eit teknologigap mellom intensivt oppdrett, som laks er den største drivaren av, og ekstensivt oppdrett, som til dømes karpe i Kina, tang, tare, og muslingar. Likevel er det som eg pleier å seia: laks og aure er ein veldig liten del av oppdrett. Sjølv om me vel å sjå på oss sjølv som store, òg på teknologi og den delen, så forsyner me jo ein bitteliten del av oppdrettsnæringa. Der må me vera litt audmjuke, seier han.
Dagens nyhetsbrev
Avtalen mellom Rolls-Royce og Google innebærer at de to selskapene skal jobbe sammen for å realisere autonome skip, og skal være den første av sitt slag i den maritime næringen.
Den åpner for at Rolls-Royce kan ta i bruk Googles utviklingsplattform for maskinlæring, Cloud Machine Learning Engine, for å videreutvikle systemet som bruker kunstig intelligens til å analysere omgivelsene til et skip.
Knut Melvær i Netlife Research understreket i forrige uke at det er viktig ikke å glemme at man trenger menneskelig hjernekraft for å lære maskinene til å lære som mennesker.
Det er ikke den første samarbeidsavtalen Rolls-Royce har inngått om autonome skip. I mars inngikk de en avtale med Stena Line om utviklingen av et intelligent overvåkingssystem. Sammen med finske forskere har Rolls-Roycet laget en digital versjon av framtidens kontrollrom. Denne viser hvordan styring av autonome skip fra land kan bli.
I september avslørte Rolls-Royce planer om et 60 meter langt selvstyrende marinefartøy. Selskapet har tidligere uttalt at de tror på autonome skip allerede i 2020, og vil bruke norske fjorder som testarena for ny norsk teknologi som skal lanseres globalt. Det siste er nå mulig både i Trondheimsfjorden og Sørfjorden på Sunnmøre.
Det som trolig blir verdens første autonome, hel-elektriske containerskip skal bygges i Norge. Forrige uke ble det kjent at Enova gir 133 millioner kroner i støtte.
Les også:
Sunnmøringen Sasan Mameghani skal hjelpe rederne å kutte arbeidstimene som går med til å sende skip på verksted.
Er det mulig å skape en «Silicon Valley» på Vestlandet? Det tror denne gjengen.
Ingen straffes etter at en monsterbølge tok livet av oljearbeider (53) på Troll-feltet 30. desember 2015.
DNV GL Group gikk med tap i første halvår. Selskapet regner med at de svake markedene i shipping vil vare iallefall ut 2018. I offshore snur det ikke før etter 2020, skriver Finansavisen.
Allerede etter tre kvartaler har Tesla slått sin gamle salgsrekord i Norge. Over 2000 nye Tesla-biler fikk norske skilter i september, skriver DN.
Hvordan skal Bergen klare å erobre verden med finansteknologi? Her kan du se live-sendingen fra gårsdagens Sysla Live.
Tok en sjanse
I 2015 sa Christopher Vold opp den faste, trygge jobben sin for å gjøre noe annet. Sammen med to partnere startet han North Sea Solutions.
I dag utgjør kunder i oljebransjen rundt 70 prosent av virksomheten til det nyoppstartede selskapet.
Det begynte i garasjen, men i april fikk selskapet egne lokaler. Da begynte det å løsne for fullt.
Det kommer frem i en pressemelding tirsdag. Taiwan startet nylig opp arbeidet med å erstatte kjernekraft med havbasert vindkraft, der målet er å ha 3GW fornybar energi innen 2025. I mai utstedte Taiwans nærings- og handelsdepartement den første kommersielle driftslisensen for en havbasert vindpark.
Partnerskapet med Global Maritime vil bidra til å sette fart i prosessen, der Global Maritimes ingeniører leverer høy kunnskap om reguleringer, og tung operasjonell og teknisk erfaring innenfor maritime konstruksjoner og næringer.
– Global Maritime er allerede velkjent i store deler av verden på grunn av sin aktive involvering i fornybar energi, særlig innen marin verifikasjon og forsikringsgodkjenning, engineering og rådgivning i forbindelse med marine operasjoner for havvind, sier Egil Kvannli, administrerende direktør i Global Maritime.
Langsiktig perspektiv
Samarbeidsavtalen er inngått med blant andre metallindustriens forskning- og utviklingssenter (MIRDC), Taiwans institutt for økonomisk forskning (TIER) og Taiwans senter for elektrisk forskning og testing (TERTEC).
– Denne avtalen legger grunnlaget for et sterkere engasjement i Taiwan, med samarbeid knyttet til marin verifikasjon og forsikringsgodkjenning, testing og godkjenninger. Global Maritime har et langsiktig perspektiv på arbeidet i regionen, og ser frem til å bidra til at Taiwan når sine mål innenfor havbasert vindkraft, sier Kvannli.
Det blir ikke første gang at Global Maritime prøver seg på nye områder. I fjor jobbet 30 prosent av oljeselskapets ansatte i Norge med løsninger for fiskeoppdrett.
– Denne avtalen er i tråd med vår uttalte strategi om jobbe sammen med partnere for å gjøre fjernstyrte og autonome skip til virkelighet. Jeg er overbevist om at den maritime industrien har mye å lære gjennom å jobbe sammen med eksperter som Google, sier Asbjørn Skaro, direktør for Digital & Systems i Rolls-Royce i en pressemelding.
Tirsdag avslørte selskapet at de har signert en avtale med Google for å videreutvikle sitt system for intelligent overvåking av et skips omgivelser. Dette systemet gjør eksisterende skip tryggere og er også vesentlig for at autonome fartøy skal bli realisert.
Oppdager, identifiserer og følger
Avtalen ble signert i dag på Google Cloud Summit i Stockholm, og er trolig den første av sitt slag i den maritime næringen, skriver Rolls-Royce i pressemeldingen. Den åpner for at Rolls-Royce kan ta i bruk Googles utviklingsplattform for maskinlæring, Cloud Machine Learning Engine, for å videreutvikle systemet som bruker kunstig intelligens til å analysere omgivelsene til et skip.
Systemet oppdager, identifiserer og følger objekter som et skip kan møte.
– Intelligent overvåking av omgivelsene på sjø og i havn trengs for å utvikle autonome skip, men de er like viktige for dagens skip ved å gjøre dem tryggere og mer effektive å manøvrere for mannskapet. Gjennom samarbeidet med Google Cloud så kan vi gjøre disse systemene bedre, raskere – og dermed redde liv på havet, sier Karno Tenovuo, SVP Ship Intelligence i Rolls-Royce.
Bruker Googles programvare
Maskinlæring er enkelt sagt et sett algoritmer, verktøy og teknikker som etteraper menneskelig læring for å løse spesifikke problemer. Googles plattform Cloud Machine Learning Engine bruker den samme programvaren som finnes i mange av Googles produkter, som bilde- og stemmesøk.
Rolls-Royce skal bruke Google Clouds programvare for å lage særegne maskinlæringsmodeller som kan tolke og gjenkjenne maritime datasett som Rolls-Royce definerer. Årelang erfaring fra bransjen vil bli tatt i bruk for å utvikle relevante og gode nok modeller til å være statistisk signifikante.
Som en del av prosessen skal modellenes antakelser evalueres opp mot virkeligheten, og videre raffineres. Ved å benytte programvare i Googles sky, så åpner det for mange, globale brukere. Dermed kan modellene etter hvert testes på enormt store datamengder. Dette blir viktig når autonome skip blir alminnelig.
TTS Group ASA har sikret seg en kontrakt på lastetilbehør til to bilskip (RoRo) som bygges på et skipsverft i Sør-Korea. I tillegg har selskapet sikret seg en kontrakt på automatiske fortøyningssystemer til en kunde i Canada.
Total ordreverdi er rundt 100 millioner kroner, og utstyret vil leveres i 2018 og 2019.
Jotunkonsernet omsatte for drøye 11 milliarder kroner i årets første åtte måneder. Men krevende markeder innen skipsbygging og offshore preger resultatet, som er 1,7 milliarder svakere enn i samme periode i fjor.
Nedgangen skyldes i hovedsak høyere råvarepriser i alle segmenter, melder selskapet, som også i tiden fremover venter fortsatt stigende råvarepriser.
Tall i millioner kronerNi første måneder 2017Ni første måneder 2016Endring i prosent
Driftsinntekter10048109171
Driftsresultat12911716-25
Resultat før skatt12381652-25
En oljearbeider (53) ansatt i Aker Solutions omkom da en bølge slo inn på Cosl Innovator som befant seg på Troll-feltet 30. desember for snart to år siden.
Petroleumstilsynet (Ptil) sa i sin gransking av dødsulykken at feil på riggen førte til dødsulykken.
Riggeier går fri
Snart to år senere har Statsadvokaten i Rogaland henlagt saken.
– Mistenkte forhold er ikke staffbart for Cosl Drilling Europe, sier politiadvokat Lars Fredrik Bråten ved nordsjø- og miljøavsnittet ved Sør-Vest politidistrikt til Aftenbladet.
Politiet er ferdig med etterforskningen nesten to år etter at ulykken skjedde.
– Ideelt sett burde det vært gjort raskere, men det har med våre ressurser å gjøre og at vi har hatt flere løpende saker samtidig. Vi har også vært avhengig av å få fatt i de rette personene, sier Bråten.
10 personer er avhørt
To etterforskere har i perioder arbeidet med dokumentinnsamling og avhør.
– Cirka 10 personer er avhørt, og vi har også hatt oppfølgingsavhør, sier Bråten.
Flere menneskeliv enn ett kunne gått tapt da bølgen traff Cosl Innovator 30. desember i fjor, mener Petroleumstilsynet. Boreriggen fikk omfattende skader på 17 lugarer fordelt på to dekk og tilhørende korridorer. I tillegg fikk en skader på utsiden av riggen.
Måtte bygge om
Avdøde oppholdt seg mest sannsynlig på lugaren sin og døde momentant. I tillegg ble fire personer skadet, to fikk behandling på sykehus. Disse oppholdt seg også på lugarene sine da bølgen traff.
Etter dødsulykken ble det bestemt å gå gjennom 100 flytende rigger, godkjent av DNV GL, på nytt. Noen måtte bygges om.
Førstestatsadvokat Harald L. Grønlien, som er den som har henlagt saken, var ikke tilgjengelig for umiddelbar kommentar.
Administrerende direktør i Cosl, Jørgen Arnesen, sier til Aftenbladet at han ikke ønsker å kommentere henleggelsen.
Les hele artikkelen på Aftenbladet.no.
Registreringstallene for nye biler gikk noe ned i september 2017 sammenlignet med samme måned i fjor. Samtidig registrerte Opplysningsrådet for Veitrafikken det laveste CO2-utslippet noensinne, opplyser direktør Øyvind Solberg Thorsen.
– Nedgangen bidrar til historisk lave utslipp. Dette går riktig vei. Vi vet at Tesla har levert ut ekstra mange biler denne måneden, men samtidig er det også flere som ser at tiden nå er moden for å skifte til elbil, sier Christina Bu i Norsk Elbilforening.
Hun understreker at Norge likevel ligger litt etter den nødvendige utviklingen for å nå målet om å bare selge nullutslippsbiler i 2025.
CO2-utslippet til en bil måles i gram per kilometer, og gjennomsnittlig utslipp for alle førstegangsregistrerte nye personbiler i september var 71 gram per kilometer. Det er 17 gram per kilometer lavere enn i september 2016.
Nylig var et nyoppstartet teknologiselskap fra Silicon Valley på besøk hos sjømatklyngen i Bergen. I løpet av tre dager fikk oppstartsselskapet møte spennende gründere og dyktige forretningsutviklere. De fikk innsyn i kapital, forskning, utdanning, og ikke minst, de fikk møte et verdensledende og innovativt næringsliv.
Responsen var overveldende. Amerikanerne mente at regionens satsing på forskning og nyskapning var noe av det mest imponerende de hadde sett. San Fransisco inkludert. De var full av lovord om økosystemet som nå bygges for å styrke innovasjonstakten i regionen.
Vi er gode på innovasjon, men…
Innovasjonsklyngen GCE Subsea har i samarbeid med næringsklyngene på Vestlandet gjennomført et prosjekt i samarbeid med MIT – Massachusetts Institute of Technology, ledet av Professor Torger Reve fra Handelshøyskolen BI. Resultatene var oppsiktsvekkende.
Vestlandet scorer høyt på innovasjon sammenlignet med andre regioner i verden. Det liker vi å høre. Utfordringen er at vi scorer under gjennomsnittet på vår evne til å omsette innovasjon til nye arbeidsplasser og verdiskapning. Det er dårlig nytt.
Nye tanker
Men hvordan kan vi bli bedre?
Forskningsprosjektet mener at Norge må finne nye måter å samarbeide på. Vi må utvikle en ny innovasjonspolitikk som skaper flere vekstbedrifter som klarer å vokse seg store og lønnsomme i internasjonal konkurranse.
Vi må gå bort i fra tankegangen om at samarbeid mellom næringsliv, akademia og myndigheter er tilstrekkelig for å skape vekst og nyskaping. Entreprenører som starter nye bedrifter og investorene som er med på å ta den økonomiske risikoen må inkluderes i dette samarbeidet.
Ressurspersoner og miljø med erfaring fra vekst og skalering må inviteres inn. Det er altså en ny samarbeidsmodell vi må utvikle.
Hvordan skal vi klare det?
Vi må ta tak i mulighetene og bygge omstillingskraft. Hos alle aktørene. Vi må løfte blikket fra enkeltbransjer, egne kjepphester, ulike forvaltningsnivå, institusjonsgrenser og janteloven. La oss gjøre mer av det vi vet virker, og la oss bli enige om hva som ikke virker – og ta grep sammen.
Nye tall fra forskningsprosjektet «The State of Norwegian Entrepreneurship» ved Handelshøyskolen BI viser at to av tre nye arbeidsplasser er skapt i nye og unge bedrifter. Gjennom å tilby dem et innovativt økosystem kan flere selskaper med de rette forutsetningene vokse opp til å bli konkurransedyktige eksportbedrifter.
Vestlandet vil få økt verdiskapning og flere arbeidsplasser. På Vestlandet har man allerede initiativ som Tripod, startet opp av suksessfulle entreprenører og finansmenn. Vi må etablere et innovativt økosystem som kobler kompetent kapital og kompetanse tettere på selskapene som har de rette forutsetningene til å vokse.
Det innovative økosystemet må inkludere flere aktører. Kilde MiT og Bergen Teknologioverføring
Vi må etablere en felles ambisjon for regionens vekstkraft, og ta koordinerte steg for å realisere den – dag for dag til det blir ren rutine. Og det er det som skaper et konkurransedyktig og fremtidsrettet næringsliv i Vestlandsregionen.
La oss ta utgangspunkt i våre sterke næringsklynger, og lage et operativt vekstprogram for selskaper med vekstambisjoner og evner. Programmet gir disse bedriftene tilgang på ressurspersoner fra næringsliv med erfaringer til å kunne vokse internasjonalt, forskningsmiljøer til å løse flaskehalser, nysgjerrige studenter, avansert test-infrastruktur og betydelig risikokapital. Alle disse innsatsfaktorene har vi i regionen.
Programmet vil gi akselerert utvikling av vårt næringsliv og skapt nye eksportbedrifter. Et program som har ambisjoner om å bli så bra og kjent at bedrifter fra hele verden ønsker å delta. Her. Dette tiltaket er klar til å startes. Nå.
Vi skal måles mot de beste
Bergen Teknologioverføring, og innovasjonsklyngene GCE Subsea og NCE Seafood Innovation Cluster samler 5. oktober Vestlandets fremste toppledere fra akademia, finans, myndigheter, etablert næringsliv og gründere, for å etablere en ny samarbeidsmodell, og øke ambisjonsnivået. Hvilke tiltak vil løfte oss nærmere verdensklasse? Kan vi gi Vestlendingen ett varig konkurransefortrinn – omstillings- og vekstkraft som rutine?
Dette håper vi å kunne finne gode svar på, sammen. Vi skal sammen skape det nye næringslivet, som er det vi skal leve av i fremtiden.
Vi er allerede godt i gang. Denne uken var Innovasjonsuken OPP hvor mange av aktørene i dette økosystemet samarbeider på mer enn 50 arrangement spredt rundt i Bergen.
Neste gang et amerikanske oppstartsbedrift besøker Bergen skal den ikke bare være begeistret. Den skal ønske å etablere seg her. I verdens beste økosystem for innovasjon, nyskaping og vekst.
BERGEN? – svaret er ja!
#NyttVestland
Dette er artikkelforfatterne:
Professor Torger Reve, Handelshøyskolen BI
Direktør Anders Haugland, Bergen Teknologioverføring
Direktør Owe Hagesæther, Global Centres of Expertise Subsea
Direktør Tanja Hoel, Norwegian Centres of Expertise, The Seafood Innovation Cluster