Tellenes vindpark ble innviet i går.
– Dette er vår første satsing i Norge, og vi håper å bygge videre på dette. Med Europas beste vindressurser er Norge et kjempespennende satsingsområde for oss, sier Sverker Åkerblom, direktør for alternative investeringer innen fornybar energi i BlackRock i en melding.
Sverker Åkerblom i BlackRock (til h.) og Olav Rommetveit i Zephyr.
Google kjøper kraften
Rundt 2 milliarder kroner er investert i prosjektet, som har en tidshorisont på over 20 år.
– Pengene vi har investert i Tellenes er på vegne av våre kunder, og det er i hovedsak langsiktige sparepenger eller pensjonsmidler for tusenvis av hardt arbeidende vanlige folk i USA, Europa og Asia. Skal vi forvalte pensjonsmidlene til en sykepleier eller politimann er det viktig at vi har et langsiktig perspektiv og sikrer forutsigbarhet og en jevn avkastning på investeringen, sier Åkerblom i meldingen.
Han er derfor glad for at de har sikret seg en langsiktig kraftsalgskontrakt med Google. Google har kjøpt kraften de neste 12 årene for å forsyne sine europeiske datasentre med fornybar energi.
Langsiktig
BlackRock anser Norge som er interessant land å gjøre forretninger i, med en god forretningskultur, høy transparens og et langsiktig perspektiv på infrastrukturinvesteringer.
– Det er også et land der det er mye kompetanse innen energibransjen, sier han.
– Vi har et langsiktig perspektiv på alt vi gjør, og når vi først velger å gå inn i et land vil det være enklere å gjøre andre satsinger senere.
For noen dager siden kjøpte BlackRock seg opp i Marine Harvest.
Måtte gi fra seg babyen
Tellenes Vindpark er tatt frem av utviklingsselskapet Zephyr og Norsk Vind Energi, og det er Zephyr fra Sarpsborg som har utviklet prosjektet ferdig for BlackRock.
– Tellenes er jo vår «baby» og vi hadde ikke midlene tilgjengelig til å bygge prosjektet selv, så da er vi veldig tilfreds med å ha funnet en så bra «adoptivfamilie», sier Olav Rommetveit, daglig leder i Zephyr i meldingen.
Vindparken i Rogaland er estimert å gi en årlig produksjon som tilsvarer energiforbruket til 27.500 eneboliger.
Totalt er det reist 50 vindturbiner spredt over et areal på 15 km2 som strekker seg gjennom heiområdet ved ilmenittgruvene i kommunene Sokndal og Lund. Med en samlet effekt på 160 MW har vindparken har overtatt tronen som Norges største fra Smøla Vindpark (150 MW).
Men når Statkrafts klynge på seks vindparker på Fosen i Sør-Trøndelag åpner, vil den bli enda større.
Awilco Drilling har fått en intensjonsavtale (LOA) fra Alpha Petroleum Resources Limited på boring av 18 utviklingsbrønner på Cheviot-feltet i Nordsjøen.
Det skriver riggselskapet i en børsmelding.
Det faste programmet er estimert til å vare 1080 dager og er planlagt å starte i andre kvartal til neste år.
Minimums kontraktsverdi er beregnet til 126 millioner dollar. Omregnet til dagens kurs utgjør det over 950 millioner kroner.
Ifølge Awilco er det aktuelt å benytte boreriggen WilPhoenix, som er utstyrt for boring i vanndybder opp til 1200 fot.
Aker Solutions Wins Troll FEED Contract With EPCI Option From Statoil
September 21, 2017 – Aker Solutions won a contract from Statoil for front end engineering and design of a module that will increase output at Troll, one of Norway’s largest natural gas fields.
The order includes an option for engineering, procurement, construction and installation of the module, which will receive and process gas from the Troll West field before it is exported to the onshore Kollsnes facility near Bergen in Norway. The module will be installed on the Troll A platform in the North Sea.
“We’re excited to start working on the next phase of this important development and look forward to collaborating with Statoil to optimize value from this field,” said Aker Solutions Chief Executive Officer Luis Araujo.
The Troll field, located about 65 kilometers west of Kollsnes, contains around 40 percent of Norway’s offshore gas reserves. Production from the field is expected to continue beyond 2050.
The contract will be booked as part of Aker Solutions’ third-quarter orders.
– Dette selskapet er en uslepen diamant med et kjempepotensial. Selskapet har røtter tilbake til 80-tallet. All Sealing Solutions ble startet i 2012, og har nå fått nye svenske eiere i Densiq, sier Faisal M. Dahman, selskapets nye leder i Norge.
Fakta
DENSIQ AS
Selskapet inngår i Densiq Sverige som igjen eies av Investment AB Latour.
Hovedkontor på Forus i Rogaland.
Har avdelinger i Bergen og Porsgrunn.
Leverer pakninger, tetninger og tetningsteknologi til blant annet oljeindustrien.
Utfører også spesialtjenester som lekkasjetetning under drift, maskinering av flenser, overhaling av varmevekslere
14 ansatte i Norge.
Densiq fokuserer på egen produksjon/engineering og design av pakninger, tetninger og tetningsteknologi. Produksjonen skjer lokalt på Forus og i Porsgrunn.
– Vårt produktspekter består både av standard pakninger, samt tetninger designet og skreddersydd etter kundens spesielle behov. Her spiller våre ansattes erfaring og kunnskap om de forskjellige materialkvalitetene en viktig rolle. Vi er blitt en viktig partner for aktører innen olje og gass, og leverer mye til segmentene subsea, boring og topside prosessanlegg, sier Dahman.
Han er utdannet sivilingeniør, og har jobbet med drift og vedlikehold blant annet for Aker Kværner, Aker Solutions, Baker Hughes og Petrolink.
Ordrene blir flere
Både Faisal Dahman og teknisk utviklingsleder Per Gjesdal ser tydelige tegn til at oljebransjen er på vei oppover igjen. Henvendelsene er flere og ordrene større. Selskapets ansatte har vært i bedriften i snitt mellom 15 og 20 år.
Blant dem er Per Gjesdal. Han har vært ansatt i selskapet siden 1994.
– Det kom til et punkt der vi måtte få inn eiere som ville tilføre kapital, eller gjøre noe med det selv. Flere selskaper var interessert i å overta. For oss var det naturlig å selge til et solid svensk selskap. Densiq har også kjøpt opp selskaper i Danmark og Sverige, og startet avdeling i Finland. Med eiere som Investment AB Latour i ryggen, er det stor vilje til å investere for videre satsing, sier Gjesdal.
Jakter nye folk
Dahman ser for seg en dobling av selskapet innen to år. Nå er han ute i markedet for å finne nye folk.
– Vi kan velge på øverste hylle. Det er utrolig mye god arbeidskraft der ute nå. Vi ser store muligheter fremover. Densiq levere både til oljeselskaper, onshore og offshore, og til ulike landbaserte industrier, sier Dahman.
Selskapet har fått kjenne på oljenedturen, men kom seg gjennom uten å måtte ty til betydelig nedbemanning eller permitteringer
– Alt ligger til rette for at vi kan vokse. Det eneste jeg er litt obs på er «voksesmerter» og kostnadsbildet. Ting må gjøres på en skikkelig måte, og vi må ikke forhaste oss. Vi jobber nå med en strategi som skal legge til rette for å håndtere veksten.
Nye anbudsrunder
Nå investerer Densiq for å videreutvikle engineering-avdelingen. Selskaper kurser også kunder.
Densiq har sikret seg rammeavtale med Aibel, der de har levert til Johan Sverdrup-feltet.
– Vi er i gang med flere anbudsprosesser. Etter mange år i bransjen, har vi flere kontakter inn mot de store selskapene. Vi har jobbet mye med standardisering av produktene, samtidig som skreddersøm er en viktig del av driften vår, sier Gjesdal.
DENSIQ AS
Tall i mill. kroner
Inntekter: 2016: 30,2 2015: 26,6 2014: 29,4
Driftsresultat: 2016: – 1,8 2015: 0,10 2014: 4,5
Res. før skatt: 2016: – 2,0 2015: – 0,11 2014: 4,36
Farstad Shipping hadde et godt utgangspunkt for en refinansiering, slik forvalter Tom Hestnes i Alfred Berg beskrev situasjonen på nettavisen Syslas konferanse om offshorekrisen i Ålesund onsdag. Sammen med DOF og Solstad var det selskapet han regnet med ville bli stående, skriver Nett.no.
I februar 2016 tok Alfred Berg og andre som representerte obligasjonseiere i Farstad kontakt med rederiet og inviterte til et møte sammen med DNB for å diskutere mulige løsninger. Alt de fikk var en takk for henvendelsen, i følge Hestnes.
Voldtekt av usikrede långivere
Da obligasjonseierne sent på høsten 2016 til slutt fikk et forslag på bordet var kassen i ferd med å tømmes.
Situasjonen var prekær, sier Hestenes, og karakteriserer tilbudet fra rederiet og Kristian Siem – som da var aktøren som skulle ta over som majoritetseier i Farstad Shipping – som en “voldtekt av usikrede kreditorer”.
Dermed fikk Farstad og Siem tommelen ned.
Gikk for egen løsning
Krisen i Farstad Shipping førte at banken og obligasjonseierne gikk sammen om en ny løsning, der Farstad Shipping blant annet skulle gå ut i aksjemarkedet og reise ny kapital uten på ha en ny sentral storaksjonær i selskapet.
Dagen før alt var på plass kom Kjell Inge Røkkes Aker og John Fredriksens selskap Hemen Holding med tilbud om å gå inn i avtalen. Etter forhandlinger på kvelden og morgenen etter ble det enighet.
Det var en klart bedre løsning for kreditorene enn Siem-alternativet, slik Hestnes ser det.
Klar for runde to
Alfred Berg så en mulighet i å gå inn i det fondet mente var undervurderte obligasjoner da offshorekrisen kom.
I hovedsak har det vært en vellykket strategi i følge Hestnes, som nå mener det er muligheter for at det blir nok en runde med refinansiering.
– Vi ser konturene av at vi går mot runde to i supply, sier Hestnes.
Prosjektet ventes å vare i 90 dager på Dong Energys havvindpark Hornsea Project One.
For ett og et halt år siden bestemte det danske energiselskapet seg for å bygge havvindparken som blir på størrelse med Malta.
Etter ferdigstillelse vil Hornsea Project One, som er 120 kilometer utenfor Yorkshire-kysten, gi energi til mer enn en million britiske boliger. Dette blir generert av 174 gigantiske vindturbiner og transportert langs et 900 kilometer langt nettverk av kabler.
For å rydde havbunnen vil selskapet bruke et patentert “plogsystem” om bord fra et ankerhåndteringsfartøyet.
Plogen som veier 85.000 kilo er utviklet av Ecosse Subsea Systems.
Tilsvarende bruk av en gigantisk snøplog skubbes steinblokker til side, slik at det blir klar bane for å legge ned kabler.
Systemet har allerede vært brukt på det britiske havvindmølleparken Beatrice. Fra ankerhåndteringsfartøyet Siem Ruby ble en 15 kilometer lang rute ryddet på nordøst kysten av Skottland. Hundrevis av steinblokker ble fjernet på 30 til 60 meters havdyp.
I 2019 skal vindparken Beatrice være i drift med til sammen 84 turbiner.
Dagens nyhetsbrev
For en ukes tid siden oppjusterte Det internasjonale energibyrået (IEA) sine anslag for oljeetterspørselen i år.
Olje- og energiminister Terje Søviknes mener økt etterspørsel er bra for Norge, og viser i dette leserinnlegget til at det gir økt verdiskaping og høyere statlige inntekter.
Oljeetterspørselen vil være på sitt høyeste i år siden 2015, ifølge IEA. Da tallene ble kjent, steg oljeprisen, og endte på over 55 dollar per fat.
På det nivået ligger den fremdeles, i skrivende stund er den på 55,69 dollar per fat. Oljeprisen kan få sin sterkeste vekst i tredje kvartal siden 2004, ifølge Reuters.
Få også med deg:
Sysla Live i Ålesund ble sparket i gang i dag. Her kom det blant annet frem at Havila har brukt over 100 millioner kroner på jurister og rådgivere under restruktureringsprosessen i fjor.
Går det som Seadrill selv foreslår slipper bankene unna tap, mens långiverne uten pantesikkerhet gir gjeldsletten som holder riggselskapet flytende, skriver E24.
Statoil lanserer nytt innovasjonsprogram innen energi. Utvalgte selskaper vil få en innledende finansiering på nærmere 1 million kroner for å støtte gjennomføringen av to års utviklingsarbeid på 13 uker.
Et tyrkisk shippingselskap har saksøkt handelsdivisjonen i det russiske oljeselskapet Lukoil for to milliarder dollar. Tyrkerne hevder at handelsselskapet Litasco har brutt en kontrakt, skriver Shippingwatch.
Om kun 30 uker skal Parat Halvorsen ha en 70 tonn tung damp-modul klar for levering. Den skal om bord i et flytende produksjons- og lagerskip (FPSO) som skal være i drift på Lancaster-feltet vest for Shetland.
Snujobb
På få år mistet Engie Fabricom 700 millioner i inntekter, og 1800 medarbeidere forsvant ut dørene i Norge. Nå skal selskapet vokse igjen med ny toppsjef.
– Det første jeg gjorde da jeg ble tilbudt jobben, var å sjekke tallene for de siste årene. Da ble jeg jo litt skeptisk. Men jeg fikk klar beskjed om at selskapet nå er ryddet og rigget for vekst, sier Arve Sem-Henriksen.
.mc4wp-form input[name="_mc4wp_required_but_not_really"] { display: none !important; }
Wilhelmsen øker eierandelen i NorSea Group fra 40 prosent til ca 72 prosent, og vil også kjøpe de resterende 4 prosentene fra ledelsen i NorSea Group.
Fakta
Forlenge
Lukke
Om NorSea Group
Privateid selskap grunnlagt i 1965 med hovedkontor utenfor Stavanger.
Global leverandør av basetjenester og integrerte logistikkløsninger til olje- og gassindustrien. Leverer også offshore vind-tjenester gjennom selskapet NSG Wind.
Har eierinteresser i ni forsyningsbaser langs norskekysten, samt basevirksomhet i Skottland og Danmark.
Gruppen hadde i 2016 en omsetning på rundt NOK 2,1 milliarder og har
rundt 1200 ansatte.
Om Wilhelmsen
Global maritim industrigruppe opprettet i 1861.
Tilstedeværelse i over 2 200 havner globalt.
Gruppen leverer produkter og tjenester til over halve verdens handelsflåte, og supplerer mannskap og gjør teknisk drift av komplekse skip.
– Vi har hatt en eksponering mot olje og gassindustrien gjennom en aksjepost i NorSea Group siden 2012. Vår ambisjon er å være en langsiktig aktør i dette markedet og gleder oss til å ta en aktiv rolle i industrien og ikke minst utvikle NorSea Group videre, sier Thomas Wilhelmsen, konsernsjef i Wilhelmsen i en pressemelding.
Wilhelmsen sikret seg 35.4 prosent av aksjene i NorSea Group i juli 2012, og økte sin eierandel til 40 prosent i april 2014. Øvrige eiere Eidesvik Eiendomsinvest AS og Simon Møkster Eiendom AS som vil eie 12 prosent hver.
– Det er med glede vi annonserer at Wilhelmsen nå blir majoritetseier i NorSea Group. Med vår kjernekompetanse og deres globale maritime nettverk og 156 år med kompetanse og erfaring, ser vi interessante muligheter i tiden fremover til glede og nytte for kunder, samarbeidspartnere og oss i NorSea Group, sier John Stangeland, administrerende direktør i NorSea Group.
– Det har fungert kjempefint så langt, seier prosjektleiar Frode Jenset i Wärtsilä til Stord24.
Pionerprosjektet starta som eit forskningsprosjekt mellom med Wärtsilä, Apply TB, Cavotec, Fjellstrand og Haugaland Kraft, og er støtta av Innovasjon Norge.
Vegen var lang frå å utvikle etablerte teknologien for trådlaus lading, som då avgrensa seg mest til tannbørster og induksjonstopp på konfyren.
– Kvantesprang
– Skulle me bruke teknologien til ferjedrift måtte me gå langt utover teknologien som eksisterte. Me måtte gjere eit kvantesprang, og det har me klart, fortel Ingve Sørfonn som er ansvarleg for innovasjon og utvikling i Wärtsilä.
Resultatet er at MS Folgefonn er den nest største farkosten i verda som vert lada trådlaust, nest etter etter eit jernbaneselskap i Sør-Korea så er. Men til gjengjeld er det fire gonger så stor effekt på ladesystemet til MS Folgefonn. I tillegg er det snakk om ein heilt annan avstand enn i liknande ladesystem. Der det vanlegvis er snakk om centimeter, er det for MS Folkefonn ein halv meter avstand mellom ladestasjonen og ferja under lading.
– Det finst jo trådlaus lading i mange samanhenger. Men på ferjer og fartøy i denne størrelsesorden er det første gong dette har skjedd. Både på effekt og avstand ligg me ganske langt framføre alle andre i verda, uansett område fortel Jenset.
Slepp vedlikehald
Jenset fortel at ein av fordelane med trådlaus lading er at ein slepp det omfattande vedlikehaldet som trengs ved tradisjonell lading med kablar.
– På dette ferjesambandet er det rundt 30 anløp kvar dag. Grovt rekna snakkar me då 10.000 pluggingar i året. Ein vanleg ladeplugg held kanskje 2000 gonger før ein må reparere eller skifte ut delar.
– Pluggløysingar er ofte følsame for mekanisk påvirking og vêrpåvirking, og det er jo ikkje vårt system.
– Korleis vil de utvikle denne teknologien vidare?
– No skal me sjå på høgare effekter, og forsøke å få denne teknologien implementert på fleire ferjer. På denne ferja er det snakk om 1,2 megawatt, noko som er lite i høve til behovet me ser på marknaden. Me har planar om å vidareutvikle dette til mykje høgare effekt.
– Veldig spennande
Dei som allereie er i gang å sjå på nye prosjekt er Fjellstrand, som står bak Ampere-ferja og som no skal byggje elektrisk ferje mellom Halhjem og Våge. Førebels er distansen for stor for at det her vil bli nytta trådlaus lading, men salssjef Edmund Tolo ser ikkje bort i frå at dei vil nytte teknologien på andre prosjekt.
– Å vere med å utvikle kontaktfri straumoverføring har vore veldig spennande for oss. Me har nok ikkje sett det siste innan utviklinga her når det gjeld kapasitet og verkemåte.
– No held me på å utvikle Urban Water Shuttle saman med Wärtsilä. Det er ein kjempestor utfordring, spesielt sidan båtane er mykje mindre og skal gå fortare. Dei må ha høgare effekt og mindre plass til utstyr. Her kan det absolutt bli snakk om trådlaus lading, men her er det mange faktorar som skal avklarast, seier Tolo.
Les heile artikkelen på Stord24.
Wärtsilä har testet det automatiske trådløse induksjonsladningssystem på den 85 meter lange hybriddrevne Norled-fergen MF Folgefonn.
– I de siste årene har trådløst lading blitt innført for biler, busser og tog. Vi har nå gjort det mulig for fartøy, sier Ingve Sørfonn fra Wärtsilä Marine Solutions i en pressemelding.
– Kundens viktigste fordeler er opptil 20 prosent mer utnyttelse av ledig tid, økt driftssikkerhet og større systemsikkerhet. Det er en kontinuerlig utvikling for å utstyre kystferger med batteridrevet og hybrid fremdrift, da de er spesielt berørt av miljøkrav. Trådløs ladning vil derfor skape betydelig verdi for operatører av hybridferger.
Trådløs lading eliminerer kabelforbindelsen mellom fartøyet og kysten, og sikrer dermed og muliggjør sikre tilkoblinger og frakoblinger. Det reduserer også vedlikeholdet ettersom slitasje til fysiske tilkoblingslinjer elimineres. Det integrerte Wärtsilä-systemet er basert på induktiv kraftoverføring og kan overføre mer enn en MW elektrisk energi.
Wärtsilä-systemet er konstruert for å opprettholde effektiv kraftoverføring på avstander på 50 centimeter mellom de to ladeplatene som er bygget inn i siden av fartøyet og kaien. Ingen andre trådløse ladesystemer er like kraftige, eller i stand til å opprettholde overføringen av energi på en slik avstand.
– For Wärtsilä fokuserer denne trådløse laderevolusjonen på kystferger, et segment av transportbransjen som er godt egnet for teknologien på grunn av korte stopp-og-go-planer. Den trådløse laderen er en nyskapende og verdiskapende ny del av vår hybrid løsninger, som vi skal fortsette å utvikle videre i tråd med kundenes behov, sier Cato Esperø, salgsdirektør, Wärtsilä Norway.
Prosjektet er delvis finansiert av Innovasjon Norge, en norsk finansieringsinstitusjon.
