Prisen, som betegnes som en «Oscar» og «forskningsinstituttenes Michelin-stjerner», deles ut av en internasjonal jury sammensatt av politikere, akademikere og representanter fra næringsliv og medier.
Det er første gang et norsk forskningsinstitutt tildeles prisen. I juryens uttalelse heter det at FNIs arbeid er av høy kvalitet innen internasjonal miljøpolitikk generelt, og klimapolitikk i Arktis og den geologiske epoken antropocenen spesielt.
– Norge har vitenskapelig og folkerettslig forskning på internasjonal miljø- og ressurspolitikk som legges merke til, og som setter dagsorden også utenfor landets grenser, sier FNI-direktør Geir Hønneland. Han var til stede i London for å motta den prestisjetunge prisen.
FNI var, i tillegg til energi og miljø, nominert i kategorien for internasjonal politikk. Det er sekstende gang prisen deles ut.
Subsea-alliansen, som består av Aker BP, Aker Solutions og Subsea 7, har jobbet med Volund-infill siden november 2016. Arbeidet offshore ble avsluttet 5. juli med fartøyet Seven Falcon.
Fakta
VOLUND
Ligger rundt åtte kilometer sør for Alvheim.
Feltet er bygget ut med havbunnsanlegg som er knyttet til produksjonsskipet Alvheim.
Startet produksjonen i 2009.
Rettighetshavere er Aker BP ASA med 65 prosent og Lundin Norway med 35 prosent eierandel.
20 prosent under budsjett
Allianseorganisasjonen ble etablert tredje kvartal i 2016. Volund er det første prosjektet som blir ferdigstilt.
– For oss demonstrerer prosjektet effekten av å jobbe i allianser. Vi leverer «tie-in» av de to brønnene over 20 prosent under målbudsjett, sier direktør for prosjekter i Aker BP, Olav Henriksen til Sysla Offshore.
Målet med alliansen er at kostnader skal reduseres og ikke-verdiskapende aktiviteter skal fjernes. Dermed kortes gjennomføringstiden i prosjekter ned.
– Vi har redusert arbeidstimer med 30 prosent gjennom å jobbe i ett og samme team. Dokumentprosessen har vært strømlinjeformet og vi har tatt raske avgjørelser. Dette gjør alliansen lønnsom for alle parter, sier Henriksen.
Kortere beslutningstid
– Over tid har vi sett at det ikke er de tradisjonelle kontraktene som har fungert best, og vi har tapt en del tid på disse. Ved å gå sammen i en organisasjon kommer beslutningstakerne tettere på hverandre. Det gir kortere kommunikasjonslinjer og kortere beslutningstid. Felles målbudsjett og felles ansvar for produktet, er i alles interesse. Det styrker forholdet til de gode leverandørene som vi inngår rammeavtaler med, sier Henriksen.
Sparte ni måneder
Den første nye brønnen i Volund-infill-prosjektet ble renset og testet for to uker siden, 13 måneder etter at prosjektet ble godkjent i selskapet og lisensen. Suksesskriterier er blant annet:
kutt av anbudsrunde (som følge av alliansemodell med rammeavtaler i bunn)
flyteffektivitet i prosjektets faser fra konseptstudie til gjennomføring
optimalisert innkjøpsfase
kontinuitet av personell
gjenbruk av prosedyrer, dokumentasjon og avtaler ved å standardisere innkjøp og prosjektgjennomføring
– Sammenlignet med et tradisjonelt prosjektløp for «tie-in» av to brønner sparer vi rundt ni måneder her. Vi tror alliansemodellen er framtidens måte å løse prosjekter på, og dette er helt i tråd med strategien til Aker BP, sier Henriksen.
Boa-infill neste på lista
Nå er prosjektet Boa-infill neste prosjekt som skal installeres og er forventet å komme i produksjon i starten av 2018. Også Boa er en del av Alvheim-feltet.
Aker BP skal bore to produksjonsbrønner: Boa Infill North og Boa Infill South. Produksjonen fra de to brønnene vil bli sendt til Alvheim FPSO, gjennom Boa Extention manifold på Boa Drill Center.
– Boa viser de samme positive allianseeffektene, sier Henriksen, og legger til at Aker BP har som intensjon å benytte subsea-alliansen i flere nye prosjekt framover.
Flere allianser
Aker BP har inngått flere langsiktige rammeavtaler det siste året.
I april 2017 inngikk Aker BP rammeavtaler med sentrale leverandører av ingeniørtjenester, konstruksjon, elektro/ IT/ kontrollromsystemer samt transport og installasjon av faste innretninger offshore.
Intensjonen med de inngåtte rammeavtalene er at Aker BP i feltutviklingsprosjekter utvikler og jobber i en mer integrert modell for prosjektgjennomføring; en «plattform-allianse» for hvert prosjekt. Her kan du lese mer om denne alliansen.
– Fortell litt mer om prosjektet!
– Prosjektet har navnet Coastal Shark. Vi holder på å utvikle det man kan kalle en førerløs vanndrone. Det er en helt vanlig vannskuter som vi har strippet helt og bygd om. Den har fått et eget datasystem om bord og kommuniserer med land, slik at den kan fjernstyres. Man kan be den om å søke et felt og finne en bestemt gjenstand, for eksempel en båt, sier Lekva til Bergens Tidende.
– Hva kan denne farkosten brukes til?
– Den kan brukes til å søke i farvann som er farefullt av ulike grunner, det være seg dårlig vær eller noe annet. Det er en doning som kan sendes inn for å sjekke ut at et farvann er klart og trygt nok til å sende inn bemannede fartøyer. Målet for årets prosjekt er at farkosten skal finne og kjenne igjen en båt.
– Så dette er et prosjekt som dere har hatt gående i noen år?
– Ja, dette er mitt tredje år med sommerjobb i Kongsberggruppen. Det første året jobbet vi med å fjernstyre farkosten. I fjor gjorde vi den selvkjørende, og i år utvikler vi den enda mer, slik at den blant annet blir i stand til å svinge unna hindringer som den møter på vannet.
– Hvilke kvalifikasjoner hadde du da du begynte å studere?
– Ingen særskilte ut over fullført realfag på gymnaset. Jeg var helt gjennomsnittlig skoleflink. Men jeg fikk anledning til å ta opp igjen noen fag under førstegangstjeneste, slik at jeg kom inn ved NTNU.
– Hadde du kursen tidlig staket ut når det gjelder utdannelse?
– I grunnen ikke. Det var ikke supergjennomtenkt, veien er blitt til mens jeg har gått, og slik er det vel for de fleste. Veien blir forresten fortsatt til. Fremtiden er ikke hogget i stein. Fagfeltet mitt kalles kybernetikk, hvilket vil si automasjon og robotikk. Det eneste jeg vet når det gjelder jobbfremtiden, er at jeg sannsynligvis må bort fra Bergen. De fleste relevant jobbene finnes i Trondheim og på Østlandet. Jeg tror i det minste det er ganske fremtidsrettet, det jeg holder på med.
Les hele intervjuet på bt.no (abo.)
– Vi har seilt ut til Gemini-feltet med skipet Artic Sunrise for å dokumentere Statoils boring, sier leder for Greenpeace Norge, Truls Gulowsen, til NTB.
Nå starter Statoil jakten på olje i Barentshavet igjen
29 aktivister fra 19 land deltok i demonstrasjonen. Feltet ligger 275 kilometer fra Nordkapp. I juni fikk Statoil samtykke til å bore letebrønnen Gemini Nord. Sammen med Natur og Ungdom har Greenpeace saksøkt den norske staten for det de mener er lovstridig oljeboring i nye områder i Barentshavet.
Rettssaken er berammet til november, men Statoil har fått tillatelse til å starte boringen. Greenpeace-skipet Arctic Sunrise kommer til å seile rundt i Barentshavet i hele sommer for å vise sin motstand mot riggene, opplyser organisasjonen.
Den første av fem turbiner til verdens første flytende vindpark, Hywind Scotland pilotpark, har begynt sin reise fra Stord til sin endelige destinasjon, Buchan Deep, 25 kilometer øst for Peterhead i Skottland. Det skjer knappe to år etter at den skotske regjeringen ga sitt samtykke til Statoils flytende vindpark.
Rett før midnatt 18. juli begynte slepet av den 253 meter høye turbinen. Med et vingespenn på 154 meter og en vekt på nær 12.000 tonn, er det ingen liten konstruksjon som skal fraktes. På Stord måtte Eldøyane næringspark, hvor turbinene er bygget, utvide arealet for å få plass til de enorme tårnene under konstruksjonen. Slepet er ifølge Statoil beregnet å ta mellom fire og fem dager.
Entreprenørselskapet Subsea 7 melder fredag om at de har sikret seg kontraktforlengelser for tre av deres skip. Offshorekontraktene har en samlet verdi på en kvart milliard dollar og gjelder for oppdrag utenfor Brasil.
Skipene Seven Waves, Seven Rio og Seven Sun vil ha nå oppdrag frem til henholdsvis andre kvartal 2021, tredje kvartal 2021 og andre kvartal 2022.
– Disse kontraktforlengelsene reflekterer vårt lange forhold til Petrobras. Vi fokuserer på å levere trygge og pålitelige jobber, sier Marcelo Xavier, visepresident for selskapets kontor i Brasil.
I mars sikret selskapet seg en ny, stor avtale fra oljeselskapet BP, den gang i Mexicogulfen. Kontrakten på utviklingen av dypvannsfeltet Mad Dog 2 hadde en verdi mellom 300 millioner og 500 millioner dollar. Offshorearbeidet knyttet til denne kontrakten skal gjennomføres i 2019 og 2020.
Scatec Solar leverte fredag sin rapport for andre kvartal 2017. Der kommer det frem at inntektene har gått fra 213 millioner kroner i andre kvartal i 2016 til 279 millioner i samme periode i år.
Samtidig har resultatet før avskrivninger (EBITDA) gått fra 153 millioner kroner til 217 millioner, hovedsakelig som følge av bedre solforhold og høyere inntekter fra selskapets nye anlegg i Jordan. I tillegg har valutaforholdet mellom sørafrikanske rand (Jordan) og den norske kronen forsterket seg med hele 17 prosent.
24 prosent høyere produksjon
Scatec Solar melder også om økt produksjon, som nå ligger på 147 GWh – opp 24 prosent fra samme kvartal i fjor.
– Vi har gjort betydelige framskritt de siste månedene, og flere prosjekter nærmer seg finansiering. Med teknologisk innovasjon og kostnadsreduksjoner i industrien er vi på utkikk etter flere partnerskap og nye forretningsmodeller som vil gjøre det mulig å vokse ytterligere, sier Scatec Solar CEO Raymond Carlsen.
Tall i millioner kronerAndre kvartal 2017Andre kvartal 2016Endring i prosent
Driftsinntekter 279213,931
Resultat før avskrivninger (EBITDA)238,1176,335
Resultat før skatt155,4106,649
– Eg får ikkje lov til å seie kven kunden er, men eg kan seie så mykje at det er eit norsk selskap med lange offshoretradisjonar, seier Tomas Eikelid til Bergens Tidende.
I slutten av 2015 starta han og to kompisar si eiga bedrift for problemløysing og havenergi. 2017 starta godt for bedrifta, som har sikra seg kontrakt med svenske Siemens Industrial Turbomachinery AB.
Grøne samarbeid
I 2016 omsette Sogn industri for forsiktige 500.000 kroner. Målet for 2017 er å bikke fem millionar. Og pengane meiner dei ligg i hav- og vindenergisektoren.
– Det er derfor vi har flytta bedrifta hit. Her ute har ein fått til eit framtidsretta, tverrfagleg, innovativt og godt samarbeid med små lokale leverandørar og bedrifter, seier Eikelid, og legg til:
– Fornybar energi er framtida. Men mange system er enno ikkje er oppfunne, og små selskap ønskjer ikkje å gi opp og selje teknologien sin til dei store selskapa. Tidlegare var Norge meir framoverlente på energiteknologi, men dei siste åra har vi ramla bakpå. Dette engasjementet må vekkjast igjen.
Vil erstatte diesel med bølgjekraft
Det nyaste prosjektet til Sogn industri er samarbeidet med Havkraft og Hydrowave.
– Går alt etter planen skal teknologien bli tatt i bruk allereie etter nyttår, seier Eikelid.
Det er oppfinnar og leiar i Havkraft, Geir Arne Solheim frå Nordfjord, som har utvikla havkraftteknologien. I 19 år har han arbeida med bølgjekraft, men først i år kom den første kjøparen på bana.
– Vi skal tilby grøn energi til dei som ikkje har noko alternativ til dieselbruk. Plattformer, riggar, servicefartøy og andre offshore-installasjonar brukar diesel som energikjelde. Samstundes sit dei på den største energikjelda av alle – havet, seier Solheim.
