Det skriver Dagens Næringsliv mandag. Statoil har brukt 24 milliarder kroner på nye oljeoppkjøp i Brasil. Nå håper selskapet resultatene vil bli på høyde med Johan Sverdrup neste tiår.
– Vi har sagt fra dag en at vi har en klar ambisjon om å bli operatør for det totale feltet, sier Statoils landsjef Anders Opedal til DN.
Disse prosjektene kommer i løpet av tre år
For å få det til, må selskapet imidlertid ut med langt mer enn til nå. Ifølge DN har oppkjøpene så langt gitt kontroll over halvparten av det store Carcará-funnet.
Leteblokken hvor den resterende halvparten ligger, skal deles ut 27. oktober. Myndighetene har allerede satt inngangsbilletten til 950 millioner dollar, skriver avisen.
– Vi vet at dette er et godt reservoar, og vi vet det strekker seg inn i nord, men det knytter seg usikkerhet til volumene. Det er større usikkerhet i nord enn i sør, sier Opedal.
– Vi ser på muligheter for å utvide flåten, sier styreleder og hovedeier Paul-Christian Rieber i GC Rieber Shipping.
Men det blir neppe i år.
– Det er et presset marked, og absolutt gode muligheter for å kjøpe skip. Men vi og mange andre i offshore-bransjen befinner oss på et hvileskjær akkurat nå.
Fikk fire skip i fanget
Bergens-rederiet eier tre subsea-skip, et forskningsfartøy, en isgående taubåt og to crew-båter.
I tillegg har de fire seismikkskip gjennom det relativt ferske selskapet Shearwater, som de eier sammen med Rasmussen-familien.
Dette selskapet ble opprettet etter at GC Rieber Shipping fikk alle fire seismikkbåtene i fanget etter at Dolphin Geopysical som de var på kontrakt med gikk konkurs i slutten av 2015.
Administrerende direktør Irene Waage Basili i Shearwater har tidligere sagt at hun ønsker å utvide flåten, men nå bekrefter styreleder og hovedeier Paul-Christian Rieber at det ikke bare er seismikkskip de ser på.
– Holder oss til det vi kan
Skipssegmentene som utgjør størstedelen av den norske opplagsflåten på 137 fartøy om dagen, ankerhåndteringsfartøy (38 i opplag) og forsyningsskip (68 i opplag), vil de imidlertid styre unna.
– Der er det andre enn oss som har langt bedre forutsetninger for å lykkes, sier Rieber.
Han vil holde seg til det de kan.
– Vi kom fra forskning og isgående fartøy inn i seismikk og subsea, og vil holde oss til de nisjene vi kjenner.
Når han nylig har ansatt tidligere Viking Supply-sjef Christian W. Berg som ny administrerende direktør i selskapet, er nettopp utvidelse av flåten noe av det Rieber har i tankene.
Nesten milliard i underskuddd
48-åringen begynner i sin nye stilling i midten av august 2017.
– Vi ser frem til å få ham om bord. Han har solid erfaring fra tilsvarende situasjoner som den vi befinner oss i, sier Rieber.
Som Bergens Tidende skre forrige uke, hadde GC Rieber-konsernet i fjor et driftsunderskudd på 811 millioner kroner.
Nedturen startet med oljeprisfallet sommeren 2014.
Siden har det vært tre år med annus horribilis, ifølge konsernsjefen.
– Har dere penger til å handle?
– Vi er i posisjon til å kunne utvide flåten, men vi vet ikke hvor lenge denne nedturen varer, sier Rieber.
Ny sjef tar med seg nystartet selskap
Med seg inn i GC Rieber tar den nye direktøren Berg et selskap han nylig startet, som heter Bech Offshore.
Selskapet satser på kommersiell drift av skip som långiverne har tatt kontrollen med.
– Det er et management-selskap som yter rådgivning og driftsoppgaver, oppgaver som er helt i kjerneområdet vårt. Vi har tidligere driftet skip for andre, dermed ble det naturlig for oss å overta den virksomheten, sier Rieber.
I september i fjor la han ned bemanningsselskapet som lå i konsernet. 66 fast ansatte mistet jobben, og ble erstattet med innleid mannskap.
Finner jobber utenfor olje
– Ligger det et nytt bemanningsselskap i Bech Offshore?
– Nei, dette er primært kommersielt management og rådgivning, ikke bemanning, sier Rieber.
Blant de syv skipene som fortsatt eies av GC Rieber Shipping, har to av de tre subsea-skipene i øyeblikket oppdrag som ikke har noe med olje å gjøre.
– Vi har heldigvis flere ben å stå på, og har alle skipene i drift. Men ratene dekker såvidt driftsutgiftene, det blir ikke nok til å dekke renter og avdrag, sier han.
– Høsten 2015 tviholdt vi i alt som kunne holde dette intakt
I denne videoen forteller Irene Waage Basili hvordan hun opplevde det når alle seismikkskipene til GC Rieber kom av kontrakt samtidig i 2015. Opptaket er gjort under Sysla Live i Bergen i november i fjor. Les mer eller hør intervjuet som podcast her.
Spillet om offshore-flåten
Vi arrangerer ny Sysla Live i Ålesund 20. september i år. Der får du blant andre møte Havila-sjef Njål Sævik, som truet med å slå familierederet konkurs før Havila unngikk skifteretten med et nødskrik. Meld deg på her.
Hold deg oppdatert når vi slipper flere navn gjennom sommeren ved å melde din interesse på Facebook-eventen her.
I mars i år ble OptiLift og morselskapet Voca tildelt et tilskudd på cirka 15 millioner kroner fra EU sitt utviklingsprogram, Horisont 2020. Blant 1534 søknader ble fire norske bedrifter godkjent, og Voca med OptiLift-prosjektet var en av disse.
Fakta
HORISONT 2020
EU ønsker å stimulere til innovasjon som kan bidra til å løse de utfordringene verden står overfor.
Gjennom Horisont 2020 gir EU drahjelp til løsninger på våre felles samfunnsutfordringer.
Retter seg mot innovative bedrifter med internasjonale ambisjoner.
Fase 1 er en avklaringsfase der bedriften kan motta 50.000 euro. Fase 2 er gjennomføringen av hovedprosjektet. I denne fasen kan bedriften motta mellom 1 og 2,5 millioner euro.
Fire norske bedrifter har til sammen fått mer enn 65 millioner kroner i støtte i første fase 2017. De fire er Othecos, CodeIT, Voca og Respinor.
Nylund er svært fornøyd med støtten Voca har fått fra EU-kommisjonen.
– At norske selskaper mottar støtte, er avgjørende for at innovasjon og teknologiutvikling skal være mulig. Det var Innovasjon Norge som oppfordret oss til å søke om EU-støtte. Vi har jobbet lenge og målrettet, og var heldige som kom gjennom nåløyet, sier daglig leder Camilla B. Nylund i Optilift AS.
Sporingsteknologi
Tilskuddet fra EU-kommisjonen skal benyttes til å pilotere samt kommersialisere teknologien OptiLift Integrated Logistics fra Voca. Prosjektet går over en periode på to år, med oppstart 1. mai 2017.
– Vi jobber med å videreutvikle sensorteknologien OptiLift Motion Reporter som i dag er kommersialisert. Dette er en sensor som monteres i bomtuppen på plattformkranen. Denne gir en mye mer presis måling av bevegelser mellom plattformkran og skip enn i dag, sier Nylund.
Stavanger-selskap har fått stornapp internasjonalt
Teknologien gir nøyaktige målinger av hiv-bevegelse der hvor lasten står på supplybåten. Det fører til man har bedre kontroll over sanntidsbevegelsene, og dermed kan utføre løfteoperasjoner ved høyere bølger fordi man slipper å legge inn så store marginer som før.
– Nå vil vi bruke samme sensor på basen som offshore. Sporingen mellom havn og offshoreinstallasjon skjer uten at lastebærere eller skip må instrumenteres, sier Nylund.
Ifølge Nylund ferdigstilles applikasjonene fortløpende. Samtlige skal være ferdig kommersialisert innen mai 2019.
AkerBP blir pilotbedrift
Selskapet har nylig inngått samarbeid med AkerBP som pilotbedrift i prosjektet. Operatøren er i ferd med å starte et prosjekt knyttet til digitalisering og automatisering av hele logistikkflyten, og OptiLift vil ha en sentral rolle.
Camilla B. Nylund. Arkivfoto: Erlend Frafjord
Pilot-prosjektet med Aker BP skal dokumentere at man gjennom vision-teknologi og kunstig intelligens kan spore og identifisere lastebærere fra havnen til lasting om bord på forsyningsskip, til lossing på offshore-installasjoner, samt sporing av plassering og forflytninger på installasjonene.
– Denne informasjonen integrert og kombinert med operatørens logistikksystem gir en optimal, sømløs og digitalisert håndtering av offshorelogistikk som vil kunne bidra til at oljeutvinning på norsk sokkel forblir konkurransedyktig, sier Nylund.
Rekrutterer flere
Nylund mener nedturen som har preget markedet de siste årene har skapt en bevissthet rundt kostnadsreduksjon.
– Logistikkoptimalisering er sentralt her. Å få ned ventetiden, samt optimalisere værvinduet for løfteoperasjoner, er tiltak som er viktige. Bedriften vår har klart seg bra gjennom nedgangsperioden.
Selskapet har i dag fem ansatte, og har i tillegg leid inn tre konsulenter til pilotprosjektet med AkerBP.
– Vi benytter oss av underlevandører på alt av produksjon, installasjon og vedlikehold. Vårt viktigste fokus er teknologiutvikling, sier Nylund.
Gjennom heile 2016 var det omtrent stille rundt dei notoriske piratane i Aden-bukta, skriv Bergens Tidende.
– Slik er det ikkje lenger. I vår såg vi ei forverring av situasjonen, fortel Harald Bauck i reiarlaget Odfjell.
Hans jobb er å sørgje for at alle skipa til Odfjell kjem trygt fram. Kvart år har Odfjell mellom 70 og 100 passeringar utanfor den somaliske kysten.
– Vi følgjer råda frå ekspertane, og har over lengre tid hatt piggtråd, vasskanonar, tilfluktsrom, kevlarhjelmar og forsterka stål på skipa våre. Vi går også i konvoiar med støtte frå militære fartøy. Vi vurderer frå gong til gong om vi skal ta om bord væpna vakter, men dei siste månadene har vi gjort det på alle skip gjennom Aden-bukta, fortel Bauck.
Harald Bauck i Odfjell går gjennom tryggleiksregimet på skipa til reiarlaget. Piggtråd, væpna vakter og vasskanonar er berre nokre av tiltaka. Foto: Rune Sævig
Piratane er langt frå like aktive som dei var for nokre år tilbake, men Odfjell har framleis angrepet frå 2010 friskt i minne og tar ingen sjansar. Den gongen skaut sju piratar mot mannskapet på tankskipet «Bow Saga».
– Etter det angrepet plukka vi Kalasjnikov-kuler ut frå innsida av vindauget på brua. Det vil vi aldri oppleve igjen. Sjølv om det ikkje er like mange angrep som i den perioden, er risikoen framleis høgst reell, seier Bauck.
Dei fleste angrepa skjer nær kysten, og handelsflåten går derfor gjennom ein internasjonal transittkorridor. Reiarlaga steller seg til BMP4, som er ei slags handbok for kva tryggleikstiltak som er anbefalt å ha. Den blir jamleg oppdatert og blir gitt ut av ei rekke bransjeorganisasjonar i fellesskap.
Blei skotne på av piratar
Aden-bukta er langt frå det einaste risikoområdet for norske handelsskip. Så langt i år har tre norskregistrerte skip blitt borda av piratar i Bangladesh, Kongo og Indonesia.
Eit av dei var «Far Starling» som tilhøyrar Farstad Shipping.
I tillegg har det spanskregistrerte skipet «La Mancha Knutsen», eigd av Haugesunds-reiarlaget Knutsen OAS, blitt skote på av piratar i Nigeria.
– Det var dramatisk. Dei skaut mot brua på skipet, men klarte heldigvis ikkje å kome seg om bord, fortel tryggleikssjef i reiarlaget, Hilmar Lund-Andersen.
– Vi følger piratsituasjonen tett
Etter angrepet har dei tatt i bruk eskorte frå den nigerianske kystvakta. Dei følgjer skipet frå rundt 100 sjømil utanfor kysten og inn til hamn.
– «La Mancha» er eit LNG-skip, som har høg avstand frå havflata og opp til dekket. Derfor har vi følt oss ganske trygge, men vi har også vasskanonar og piggtråd mellom anna. No er vi også i ferd med å gjere nye tiltak på dei lågaste delane av dekket, fortel Lund-Andersen.
Kulefragmenta til høgre kjem får ei Kalasjnikov-kule som blei skoten inn i bruvindauget til Odfjell-skipet «Bow Saga» i 2010. Framleis er Kalasjnikov det vanlegast våpenet blant piratar. Foto: Rune Sævig
Halshogde sjøfolk
Angrepet i Nigeria er første gong Knutsen OAS har opplevd piratangrep. Reiarlaget har også skip som går gjennom Aden-bukta og piratfarvatna i Søraust-Asia.
– Vi får oppdateringar omtrent på timen dersom det skjer noko ein stad i verda, og følgjer ekstremt nøye med. Vi unngår også å gå inn i dei verste områda dersom vi kan, og om vi må gå der så held vi oss lengst mogeleg frå øyene som er mest utsette, fortel Lund-Andersen.
I Sør-Aust Asia er Indonesia og havområda rundt sørsida av Filippinane blant dei mest risikable områda.
Pirater friga kapret oljetanker utenfor Somalia
Terroristgruppa Abu Sayyaf, som kidnappa Sotra-væringen Kjartan Sekkingstad, driv også med piratverksemd og er eit problem for skipstrafikken i Sulusjøen og Celebeshavet.
Fleire av sjøfolka som har blitt tatt som gislar av terroristgruppa dei siste månadene er blitt halshogd etter at løysepengar ikkje er blitt betalt.
– Vi gjer risikovurderingar for kvar enkelt reise. Sist gong vi blei bedt om å gå inn i dette området sa vi nei. Min regel er at dersom eg ikkje ville late mine eigne døtrer bli med på reisa, så er ikkje tryggleiken god nok, fortel Bauck i Odfjell.
Biletet viser den filippinske kystvakta som følgjer det vietnamesiske skipet til land, etter dei blei angripe av piratar i februar i år. Foto: STØTTEARK / X80001
Krev løysepengar
Også reiarlagsforbundet merkar endringane i piratverksemda i verda. Sjølv om det færre angrep så langt i år enn tidlegare, er trugselen høgst reell for dei som er til sjøs verda over. Så langt i år har det vore 87 piratangrep i verda, viser ein ny rapport frå International Chamber of Commerce (ICC).
– Vi er bekymra for utviklinga i Aden-bukta og følgjer situasjonen nøye. Ein periode i vår var det fleire forsøk, og vi hadde mellom anna det første vellukka kapringsforsøket sidan 2012. No har det roa seg på grunn av monsunsesongen, fortel rådgjevar i reiarlagsforbundet, Line Ollestad.
I fjor blei også 36 skip forsøkt borda av piratar utanfor kysten av Nigeria.
– Det er utanfor der vi ser flest vellukka angrep. Her finst det også andre former for angrep, som kidnapping av sjøfolk for å få løysepengar, seier rådgjevar Line Ollestad.
I fjor hadde norskkontrollerte skip litt over 600 anløp til Nigeria, og det var rundt 1500 enkeltpasseringar. Harald Bauck i Odfjell fortel at piratane nokre stader er meir brutale i gisselsituasjonar enn før.
– Andre reiarlag opplevde gisselsituasjonar i Nigeria på starten av 2000-talet. Då bad piratane om ein million, og så gav reiarlaget dei 2000 dollar og alle var nøgde. No er det ein heilt anna situasjon, fortel Bauck.
Piratane som angreip Odfjell-skipet Bow Saga overgav seg til slutt til den spanske marinen. Foto: FEU NAVFOR
Betre organisert
Heile bransjen rundt det førebyggjande arbeidet mot piratar har også endra seg, og er betre organisert enn før.
– Den viktigaste er at vi no har tilgang på nøytral informasjon frå profesjonelle aktørar. Det var ei utfordring før, fortel Bauck.
Det positive er at det er færre angrep enn før dei aller fleste stadar i verda. Bauck meiner piratproblemet aldri vil kunne løysast med berre væpna vakter og tryggleikstiltak.
– Det er ein veldig komplisert problematikk. Mange piratar var tidlegare fredelege fiskarar. Krig og fattigdom fører til desperasjon, og eg kan forstå at enkelte i ein desperat situasjon tyr til piratverksemd. I Somalia deltek vi i eit prosjekt som skal finne andre levevegar for dei som tidlegare var piratar. Håpet er at vi kan bidra til å hjelpe i alle fall nokre til eit betre liv enn piratlivet, seier Bauck.
Harald Bauck i Odfjell sin jobb er sørgje for at alle Odfjell sine skip kjem frå A til B i god behald. Foto: Rune Sævig.
– Får vi dette til kan det bli et av de største vannkraftselskapene i Norge, sier Wenche Teigland, som er konserndirektør med ansvar for vannkraftproduksjonen i BKK, til Bergens Tidende.
Hun viser til at BKK nesten vil doble vannkraftproduksjonen om de tre selskapene lykkes med å danne et nytt stort selskap.
I dag produserer BKK 6,9 TWh i året, noe som utgjør drøye fem prosent av den totale norske kraftproduksjonen. Skulle de tre selskapene lykkes, vil det nye selskapet få en samlet produksjon på 12,2 TWh.
– Legger til rette for flere jobber
Det nye selskapet vil kun omfatte vannkraftproduksjonen til BKK, og produksjonen til SFE, hvor BKK allerede eier nesten 38,5 prosent. I tillegg har Hydro Energi kommet på banen og vil legge inn sine kraftverk i Suldal og Røldal i det nye selskapet.
Teigland tror det nye selskapet vil kunne bli en katalysator for fremtidsrettet grønn industri og styrke posisjonen vår som fornybar region.
Hun minner om at Vestlandet har et overskudd på kraft.
– En slik løsning kan bidra til økt kraftuttak ved at det legges til rette for ny kraftintensiv industri og dermed også flere arbeidsplasser på Vestlandet, sier Teigland.
Les hele saken bt.no (abo.)
– En mann har falt over bord en gang mellom klokken 23.30 og 8.30 fredag morgen, da vi fikk beskjed, sier redningsleder Frode Iversen ved Hovedredningssentralen Nord-Norge til NTB.
Mannskapet på båten oppdaget fredag morgen at en mann, som antakelig er russisk statsborger, manglet. De søkte om bord uten å finne ham. Hovedredningssentralen har søkt i havet.
– Vi søkte tilbake i kurslinjen så langt som vi mente at vedkommende kunne ha overlevd, sier Iversen.
Hovedredningssentralen har avsluttet søket. Tankskipet fortsetter sørover, og politiet overtar oppgaven med å finne ut hva som kan ha skjedd.
Det har vært flere vanskelige år innen oljeservice etter at krisen slo inn da oljeprisen begynte å falle sommeren 2014.
Vanskelighetene fortsatte i fjor. For Ståle Kyllingstad og IKM Gruppen ble fjoråret det verste i historien.
Røde tall
Konsernets inntekter endte på knappe 3,1 milliarder kroner, en nedgang på drøye 15 prosent fra 3,65 milliarder året før, skriver Dagens Næringsliv. Resultatet før skatt endte på minus 132,8 millioner kroner, mot minus 63 millioner i 2015.
Fakta
IKM Gruppen
Etablert i 1989
Hovedkontor på Sola
Ståle Kyllingstad er gründer, eier og konsernsjef
Består av 50 datterselskaper i 13 land
Drøyt 2400 ansatte
– 2016-resultatet er det dårligste resultatet i historien. Vi har vært gjennom en tøff periode. Omstillingen kostet mer enn vi likte. Heldigvis har vi tjent penger siden april dette året, sier Kyllingstad til avisen.
28 år gammel tok Ståle Kyllingstad sitt livs sjanse
IKM-sjefen ser nemlig mer positivt på tilværelsen nå og tror det blir positive tall på bunnlinjen i år.
– Det kommer til å snu i bransjen i år, men de tidene som var, kommer aldri tilbake. Det er en varig endring i vår bransje. Den løsslupne pengebruken er forbi. Det synes mest i boring, sier Kyllingstad.
Oppkjøp
IKM-konsernet består i dag av 50 selskaper i 13 ulike land. Totalt har selskapet drøyt 2400 ansatte. På toppen var tallet over 3000.
Fredag ble det kjent at datterselskapet IKM Kran og Løfteteknikk har kjøpt opp konsulentbedriften Tech Team Solutions.
2015: IKM-konsernet i minus for første gang siden 2000
– Gjennom dette oppkjøpet vil vi kunne tilby ytterligere spisskompetanse og kapasitet, samt et bredere spekter av tjenester til selskapenes felles kunder i olje- og gassindustrien. Dette oppkjøpet vil ytterligere styrke vår strategiske posisjon i markedet, sier daglig leder Erik Johannessen i IKM Kran og Løfteteknikk i en pressemelding.
Overfor DN peker konsernsjef Kyllingstad på at oppkjøpet er ledd i en strategi for å være best mulig rustet når oppturen i bransjen kommer.
Ståle Kyllingstad ønsker ikke å kommentere 2016-tallene ytterligere overfor Sysla.
Bare i løpet av de siste to månedene har selskapet inngått fem kontrakter med en verdi på 129 millioner kroner.
Dette har bidratt til nok et rekordkvartal for teknologiselskapet Data Respons. Tallene fremgår i resultatrapporten etter andre kvartal, som ble presentert, fredag.
Selskapet leverer digitale løsninger til en rekke ulike sektorer, men omsetter foreløpig mest innenfor transport, telekommunikasjon og automasjon og industri.
– Den positive utviklingen internasjonalt i kombinasjon med høy aktivitet i begge forretningsområder gir god fart inn i andre halvår, sier Kenneth Ragnvaldsen, administrerende direktør i Data Respons ASA.
Økte inntekter
Selskapet har opplevd sterk etterspørsel etter sine tjenester i det siste, noe som gir seg tydelig utslag i tallene som ble lagt frem i dag.
I andre kvartal endte driftsinntektene på 311,6 millioner kroner, en vekst på 18 prosent, sammenlignet med samme periode i fjor. Resultat etter skatt endte på 2,6 millioner kroner i andre kvartal 2017.
if("undefined"==typeof window.datawrapper)window.datawrapper={};window.datawrapper["K9uf6"]={},window.datawrapper["K9uf6"].embedDeltas={"100":353,"200":286,"300":261,"400":261,"500":261,"600":261,"700":261,"800":261,"900":261,"1000":261},window.datawrapper["K9uf6"].iframe=document.getElementById("datawrapper-chart-K9uf6"),window.datawrapper["K9uf6"].iframe.style.height=window.datawrapper["K9uf6"].embedDeltas[Math.min(1e3,Math.max(100*Math.floor(window.datawrapper["K9uf6"].iframe.offsetWidth/100),100))]+"px",window.addEventListener("message",function(a){if("undefined"!=typeof a.data["datawrapper-height"])for(var b in a.data["datawrapper-height"])if("K9uf6"==b)window.datawrapper["K9uf6"].iframe.style.height=a.data["datawrapper-height"][b]+"px"});
– Vi er godt fornøyd med kvartalet spesielt med tanke på at andre kvartal i år hadde betydelig færre arbeidsdager sammenlignet med fjoråret. Det er god etterspørsel etter vår kompetanse og erfaring i forhold til de store teknologitrendene som preger samfunnet vårt, sier Ragnvaldsen.
Internasjonal vekst
I begynnelsen av juli vant selskapet en kontrakt i Sverige, verdsatt til 60 millioner kroner. Sverige har etter hvert blitt et stort marked for selskapet, og virksomheten hos Søta Bror utgjør nå 49 prosent av selskapets totale omsetning.
Også i Tyskland opplever Data Respons økt etterspørsel. I presentasjonen fremgår det at 18 prosent av selskapets aktivitet skjer i landet.
– Vi forventer å bli enda større i Tyskland fremover, sa direktør Ragnaldsen da selskapet offentliggjorde kontraktsinngåelse i landet, i slutten av juni.
Den finansielle rapporten etter andre kvartal finner du her.
IKM Kran og Løfteteknikk har kjøpt 100 prosent av aksjene i Tech Team Solutions, som spesialiserer seg innen strukturanalyse med spisskompetanse innen kranrelatert prosjektering, skriver Aftenbladet.
28 år gammel tok Ståle Kyllingstad sitt livs sjanse
– Gjennom dette oppkjøpet vil vi kunne tilby ytterligere spisskompetanse og kapasitet, samt et bredere spekter av tjenester til selskapenes felles kunder i olje- og gassindustrien. Dette oppkjøpet vil ytterligere styrke vår strategiske posisjon i markedet, sier daglig leder Erik Johannessen i IKM Kran og Løfteteknikk.
IKM Kran og Løfteteknikk er en del av IKM Gruppen, som i dag sysselsetter omtrent 2430 ansatte fordelt på 50 selskaper i 13 land.
Listen framkommer i en rapport fra klimaorganisasjonen Carbon Disclosure Project (CDP), skriver den britiske avisen The Guardian. Statoil havner på en 37. plass, med 0,52 prosent av de globale industrielle klimagassutslippene.
– Rapporten peker på hvordan en relativt liten gruppe av produsenter av fossilt brennstoff kan sitte på nøkkelen til en systematisk endring i karbonutslippene, sier Pedro Faria, teknisk direktør i den ideelle organisasjonen CDP.
Rapporten Carbon Majors Report er publisert i samarbeid med det amerikanske Climate Accountability Institute.
– Rapporten speiler først og fremst at klimagassutslipp forekommer ved at vi og andre lager energi som har et klimagassavtrykk, siden det forbrennes eller blir til produkter i et marked, sier pressetalsmann for norsk sokkel i Statoil, Morten Eek, til Aftenposten.
Kinas kullindustri har alene stått for 14,32 prosent av klimautslippene siden 1988. De neste på listen er det saudiarabiske oljeselskapet Aramco (4,5 prosent), russiske Gazprom (3,91 prosent) og Irans nasjonale oljeselskap med 2,28 prosent.
