– Hydro arbeider for å nøytralisere angrepet, men kjenner hittil ikke det fulle omfanget av situasjonen, skriver selskapet i en børsmelding.
– Vi jobber intenst med denne saken. Angrepet ble oppdaget i natt norsk tid litt over klokka 12, da oppdaget våre IT-folk unormal aktivitet og vi iverksatte en rekke tiltak, sier informasjonssjef Erik Brynhildsbakken i Hydro til NTB.
Sikrer driften
Nettsidene til Hydro har i morgentimene tirsdag vært nede. Informasjonssjefen sier at han på nåværende tidspunkt ikke ønsker å uttale seg spesifikt om det har noen sammenheng med dataangrepet, eller hvordan angrepet har rammet.
Brynhildsbakken sier han ikke kjenner til hvilke instanser som er varslet i forbindelse med dataangrepet.
– Ut over børsmeldingen har vi ikke mer informasjon om situasjonen nå. Vi jobber med å begrense skadene og sikre driften. Vi har blant annet koblet på IT-organisasjonen vår, og vi jobber med å få oversikt, sier kommunikasjonsdirektør i Hydro, Halvor Molland, til E24.
NSM bistår
Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM) er varslet og bistår Norsk Hydro etter angrepet.
– Vi er i dialog med selskapet og bistår dem med hendelseshåndtering og analyse. Vi kan ikke kommentere innholdet i angrepet for dette en hendelse som eies av Hydro, og da må selskapet kommentere det selv, sier kommunikasjonsdirektør Mona Strøm Arnøy til NTB.
Kommunikasjonsdirektøren sier det er for tidlig å si om det bare er Norsk Hydro som er rammet, eller om også andre norske interesser har vært utsatt for angrep i løpet av natten.
Digital kriminalitet mot næringslivet har tidligere vært tema på Sysla Live. Les sakene og se live-intervju i opptak her:
Politiet halser etter digi-røverne
Strømkabelen «NorthConnect» vekker mange reaksjoner. Ventet økning i strømpris og uavklart eierskap er hovedankepunktene for mange, men for Kværner på Stord er det selve traséen som blir problematisk.
– Vi gjennomfører store og viktige operasjoner, og er opptatt av at det tas hensyn til. Traseen skaper problemer for gjennomføringen av operasjonene i fjorden, som vi er avhengige av i mange av våre store prosjekter, sier talsperson Odd Naustdal i Kværner.
Slik traseen er tegnet opp nå, sveiper kabelen innom områder som Kværner tidligere har ankret opp store prosjekter som eksempelvis Aasta Hansteen-plattformen.
De røde områdene mener Kværner er kritiske. Illustrasjon: Kværner.
Det er et problem, mener Kværner, da en sjøkabel fører med seg visse restriksjoner når det gjelder ankring og slep.
– Hvis den kommer lenger mot andre siden av fjorden, vil det trolig være mer til hjelp, men det er noe det bør ses nærmere på i en konsekvensutredning som også omfatter vår industri, sier Naustdal.
Vil ha ny utredning
Kværner skriver i høringssvaret at de ikke synes konsekvensutredningen tar hensyn til industrien, og ber derfor om en oppdatert konsekvensutredning som går inkluderer konsekvensene for verft- og basevirksomheter.
– Så langt vi kan se glimrer en slik utredning med sitt fravær, sier Naustdal.
Spesielt fire områder som Kværner mener har spilt en nøkkelrolle for selskapet, vil bli utsatt av kabelen. Dette er sjøområdet fra verftet mot Halsnøyfjorden/Kosterfjorden, området utenfor Kjøtteinståa og Eldøy, Hille-grunnen og Digernessundet.
Fakta
Forlenge
Lukke
NorthConnect
Foreslått kraftkabel på havbunnen mellom Sima i Eidfjord i Hordaland og Peterhead i Skottland.
Overføringskapasitet på 1400 MW.
650 kilometer lang.
Eid av Agder Energi, E-CO, Lyse Energi og Vattenfall.
Får støtte fra kommunen
Kværner får støtte av Stord kommune, som også krever ny runde med konsekvensutredning for verfts- og basevirksomheter.
«Dersom konklusjonen i ei oppdatert konsekvensutgreiing er negative konsekvensar for leverandørindustrien, vil Stord kommune gå imot at Olje- og energidepartementet gjev konsesjon til tiltaket», skriver de i sitt høringssvar.
Det er NVE som skal vurdere planene, men Olje- og energidepartementet som er konsesjonsmyndighet.
Hele traseen for NorthConnect.
Hydro og Norsk Industri kritiske
Også Hydro er kritiske til hele kabelen. De frykter at kraftprisen kan øke og forsyningssikkerheten svekkes, dersom kabelen blir bygget. Det vil ramme Hydros fabrikker på Vestlandet og i Midt-Norge, mener selskapet ifølge Klassekampen. De vil gjennomgå Statnetts erfaringer etter byggingen av kabler til England og Tyskland, og også Brexit blir løftet som et uromoment.
Norsk Industri skriver i sitt høringssvar at eierskapet til utenlandskablene må avklares før byggingen setter i gang. Stortinget vedtok EUs tredje energimarkedspakke forutsett at utenlandskabler skulle være eid av staten. Også den ventede økningen i strømpriser gjør at NHO-foreninger er skeptiske.
I tillegg står både LO og Industri Energi på den kritiske siden, og Rødt prøver å legge press på Arbeiderpartiet for å få stoppet byggingen, ifølge Nationen. Forslaget skal til behandling i Stortinget torsdag.
Samtidig varsler selskapet at de utvider den uavhengige granskningen av saken og iverksetter internrevisjon.
– Vi har sluppet ut ubehandlet regn- og overflatevann i Paráelven. Det er fullstendig uakseptabelt og brudd på det Hydro står for. På vegne av selskapet, vil jeg si unnskyld til lokalbefolkningen, myndigheter og samfunnet, sier Hydros konsernsjef Svein Richard Brandtzæg i en pressemelding sendt ut natt til mandag.
Nye funn
Hydro har tidligere innrømmet at det har foregått utslipp av regn- og overflatevann fra anlegget i forbindelse med et stort regnfall i februar.
Nå opplyser det delvis statseide selskapet at det også er avdekket andre utslipp, noe Hydro fikk varsel om fra den brasilianske miljømyndigheten SEMAS om 15. mars. Varselet påpekte en «ulisensiert forbindelse» mellom aluminaraffineriet Alunorte og en godkjent dreneringskanal fra det nærliggende aluminiumsverket Albras, ifølge Hydro. Vannet skal ha gått ut i Paráelven.
«Ifølge lisensen, skal alt regn- og overflatevann fra Alunorte ledes til vannbehandlingssystemet. Tester gjennomført av SEMAS viser at vannet i stedet rant inn i kanalen fra Albras. Disse utslippene har skjedd uavhengig av det kraftige regnfallet i februar.», skriver Hydro.
Ubehandlet regnvann havnet i elv
Ifølge selskapet er det ubehandlet regnvann fra taket på et skjul der det oppbevares kull som har blitt ledet ut i elven via denne interne kanalen.
– Hydro oppdaget deretter en ekstra tilførsel av vann til denne kanalen fra et område der det tidligere ble oppbevart hydrat, heter det i pressemeldingen.
Innløpet til vannet fra taket av kullageret er nå blitt stengt. Hydro jobber med å finne den beste løsningen for å stenge innløpet fra det tidligere lagerområdet for hydrat.
Resultatet av den interne gjennomgangen og de første resultatene fra den eksterne granskningen presenteres 9. april.
Nye investeringer
Fredag opplyste Hydro at de skal oppgradere vannrenseanlegget ved aluminiumsraffineriet for 500 millioner kroner.
Ifølge konsernet øker det kapasiteten på Alunorte med 50 prosent og styrker raffineriets evne til å takle fremtidig ekstremvær.
Etter det første funnet av forurenset drikkevann rundt anlegget har myndighetene pålagt Hydro å halvere produksjonen på ubestemt tid. Hydro eier 90 prosent av anlegget og har rundt 2.000 ansatte der.
Hydro-ledelsen ble torsdag innkalt til næringsminister Torbjørn Røe Isaksen (H) for å forklare seg om lekkasjen. Dagen etter kom selskapet med en pressemelding der de beklager det første utslippet.
– Vi anerkjenner at vi er nødt til å bygge ny tillit, gjennom å endre våre holdninger, handlinger og hvordan vi samarbeider med våre naboer, sa Hydro-sjef Svein Richard Brandtzæg.
– Får vi dette til kan det bli et av de største vannkraftselskapene i Norge, sier Wenche Teigland, som er konserndirektør med ansvar for vannkraftproduksjonen i BKK, til Bergens Tidende.
Hun viser til at BKK nesten vil doble vannkraftproduksjonen om de tre selskapene lykkes med å danne et nytt stort selskap.
I dag produserer BKK 6,9 TWh i året, noe som utgjør drøye fem prosent av den totale norske kraftproduksjonen. Skulle de tre selskapene lykkes, vil det nye selskapet få en samlet produksjon på 12,2 TWh.
– Legger til rette for flere jobber
Det nye selskapet vil kun omfatte vannkraftproduksjonen til BKK, og produksjonen til SFE, hvor BKK allerede eier nesten 38,5 prosent. I tillegg har Hydro Energi kommet på banen og vil legge inn sine kraftverk i Suldal og Røldal i det nye selskapet.
Teigland tror det nye selskapet vil kunne bli en katalysator for fremtidsrettet grønn industri og styrke posisjonen vår som fornybar region.
Hun minner om at Vestlandet har et overskudd på kraft.
– En slik løsning kan bidra til økt kraftuttak ved at det legges til rette for ny kraftintensiv industri og dermed også flere arbeidsplasser på Vestlandet, sier Teigland.
Les hele saken bt.no (abo.)
ABB er tildelt en kontrakt fra Hydro for full oppgradering av driftssentralen som styrer vannkraftproduksjonen ved 22 norske kraftverk. Avtalen betyr at Hydro får en moderne driftssentral på Rjukan med det aller siste av teknologi innen styring, overvåking og informasjonssikkerhet.
ABB skal levere både maskinvare og programvare, blant annet Network Manager versjon 9.0, et styringssystem for driftssentraler. ABB skal også integrere tredjeparts programvare i det overordnede kontrollsystemet. Utstyret skal i hovedsak installeres i driftssentralen og i en reservesentral.
Prosjektet starter opp i november 2016, og leveransen er planlagt fullført i 2017. Det er også inngått en serviceavtale som gjelder i ni år etter levering av driftssentralen. I serviceavtalen inngår vedlikeholdstjenester og program- og maskinvareoppdateringer av anlegget.
– Dette er en viktig kontrakt for ABB. Network Manager vil bidra til økt pålitelighet og optimalisering av kraftproduksjonen. Med en serviceavtale sikrer Hydro at deres systemer alltid er basert på den nyeste tilgjengelige teknologien i en tid hvor den digitale utviklingen går raskt, samtidig som de er garantert rask respons, sier Helge Lilleeidet, leder for Grid Automation i ABB.
Oppgraderingene Hydro gjennomfører ved sin driftssentral på Rjukan betyr at selskapet kan produsere mer effektivt ved sine 22 kraftverk i Telemark, Sogn og Fjordane, Hordaland, Rogaland og Vest-Agder.
Hydro er Norges nest største produsent av vannkraft, med en årsproduksjon på 10 terrawatt-timer (TWh). Kraften blir benyttet til produksjon av aluminium ved selskapets fem aluminiumsverk på Vestlandet og til et raffineri for superrent aluminium i Vennesla.
– Dette styrker vår satsning på langsiktig og fornybar energiproduksjon i både Telemark, Sogn og Røldal/Suldal. Driftssentralen er selve kjernen i vannkraftproduksjonen vår og veldig viktig for driftssikkerhet og ressursoptimalisering av kraftanleggene våre døgnet rundt, sier leder for Hydros vannkraftproduksjon, Jan Helge Mårdalen.
(NTB) Hydros underliggende resultat før finansposter og skatt økte til 1.618 millioner kroner i andre kvartal, sammenlignet med 1.501 millioner kroner i
Innlegget ?Hydro leverer bedre enn ventet dukket først opp på Petro.no.
Økende priser på aluminium og alumina, samt forventning om økt etterspørsel i Kina, løfter resultatet i Norsk Hydro i årets andre kvartal.
Det underliggende driftsresultatet lå på 1.618 millioner kroner i årets andre kvartal, mot 2.667 millioner i samme kvartal i fjor.
Resultatet var bedre enn analytikerne hadde ventet, melder Dagens Næringsliv. Gjennomsnittet av prognosene som SME Direkt har innhentet for nyhetsbyrået TDN Finans, ga et forventet underliggende driftsresultat på bare 1.387 millioner kroner.
Hydro selv forklarer det bedrede resultatet med høyere realiserte priser på aluminium og alumina, samt økt salgsvolum. Valutautviklingen i andre kvartal utlignet delvis denne økningen.
Samtidig opplyser Hydro at forventningene til årlig vekst i global etterspørsel etter aluminium er økt til 4-5 prosent i 2016, opp 1 prosentpoeng fra den tidligere prognosen. De økte forventningene kommer av høyere aktivitet enn antatt i Kina, noe som gjør at selskapet forventer at aluminiumsetterspørsel derfra vil øke med hele 5 til 7 prosent i 2016.
– Globalt forventer vi stort sett et balansert aluminiummarked for året som helhet, sier konsernsjef Svein Richard Brandtzæg.
