Kategoriarkiv: Offshore.no

Går inn i styret til Green Bond Principles

I forbindelse med 2017 Green Bond Principles General Meeting, ble Kommunalbanken valgt inn som ett av 24 styremedlemmer i Green Bond Executive Committee. Komiteen består av ledende finansmarkedsaktører som Verdensbanken, Bank of China og forvaltningsselskapet Blackrock. Green Bond Principles (GBP) er ansett for å være de ledende prinsippene som definerer grønne obligasjoner og brukes som en rettesnor for utstedere av denne type obligasjoner. – Det er utrolig gledelig at Kommunalbanken skal få være med å lede arbeide med å utvikle Green Bond Principles. Dette er en annerkjennelse av at vi var svært tidlig ute med grønne obligasjoner og en tiltro til at vi har den kompetansen som trengs for å bidra til å gjøre grønne obligasjoner mer utbredt, sier Kristine Falkgård, administrerende direktør i Kommunalbanken i en melding. Gleder seg Prinsippene for de grønne obligasjonene er i konstant utvikling. Den siste revideringen ble publisert 14. juni i år. Mer enn 130 av verdens største og viktigste finansmarkedsaktører følger allerede i dag denne standarden. Sigbjørn Birkeland begynner som direktør for finansmarkeder i Kommunalbanken 1. august, og vil representere Kommunalbanken i styret for Green Bond Principles. Han gleder seg til å bidra i arbeidet: Sigbjørn Birkeland. – Grønne obligasjoner kan bli et svært viktig verktøy for å realisere et grønt skifte. Jeg håper at vårt engasjement vil være nyttig for å oppnå god finansiering av viktige grønne prosjekter i kommunene, sier Sigbjørn Birkeland i meldingen. Markedsstandard GBP er et arbeid som hører under det internasjonale bransjeforeningen for kapitalmarkeds aktører, International Capital Market Association (ICMA). ICMA er en internasjonal medlemsorganisasjon med mer enn 500 medlemmer fra over 60 forskjellige land. Organisasjonen dekker utstedere, investorer, banker og andre aktører i markedet. – Green Bond Principles er en innarbeidet markedsstandard, en bransjestandard alle finansaktører henviser til. Vi ønsker å være med å prege utviklingen fremover – slik at grønne obligasjoner kan bli et enda viktigere redskap for å binde sammen investorer som er opptatt av miljø med aktører som trenger kapital til sine grønne investeringer, sier Birkeland.

– Etterspørselen etter norsk gass vil fortsatt være stor

– Det kommer til å fortsette å være en stor etterspørsel etter norsk gass, det er helt klart, sier Robinson til Aftenbladet. – Vi ser på ulike scenarier for framtiden. Det er mye som er usikkert, men vi ser i alle scenariene at etterspørselen etter gass i de nordeuropeiske markedene vil fortsette å øke. Dette er de markedene norsk gass vanligvis blir eksportert til. Robinson holdt et innlegg på European Gas Conference i Stavanger på onsdag. 22 prosent av norsk eksport Norge er verdens tredje største eksportør av gass, etter Russland og Qatar. Ifølge tall fra olje- og energidepartementet, utgjorde samlet eksportverdi for olje og gass i 2016 rundt 350 milliarder kroner. 47 prosent av dette var gass. EU har et mål om at 20 prosent av energibehovet i 2020 skal dekkes av fornybare energikilder. I 2030 er målet at minst 27 prosent skal komme fra fornybare energikilder. Har begynt å snu Krav til energieffektive gasskjeler har de siste årene ført til en nedgang i etterspørselen etter gass, sier Robinson. Men dette har nå begynt å snu. – Spørsmålet er om hvordan politikk vil påvirke markedene, og rundt måten gass blir oppfattet på i EU. Og langtidsutsiktene etter 2035, sier Robinson. – For alle i gassindustrien er det klart at gass er en partner til fornybar energi. Men det er ikke sikkert at det er synet til alle politikere. De ser på gass som en fossil energikilde, sammen med kull og olje, sier Robinson. Variasjon i etterspørsel Hun mener at bransjen må se på hvilken rolle gassen skal spille, og å sørge for at fordelene ved å bruke gass er klart promotert. – Er det risiko knyttet til gass i Barentshavet? – Nei, vi er veldig klare på at vi ikke venter oss et scenario der Norge ikke får eksportert den gassen som de produserer. – Men vi kan komme til å se en variasjon i etterspørselen, samt politikk som kan gjøre investeringene mer usikre. Men dette tror jeg kommer til å slå mer ut i nedstrømsmarkedene og at det ikke vil påvirke produsentene av gass. Les hele artikkelen på Aftenbladet.no.

Utvidelser har gitt Norge større vannkraft-kapasitet

Økningen skyldes i hovedsak utvidelser i eksisterende anlegg. Dette kommer fram i en gjennomgang NVE har gjort av hvor mye energi som kan lagres i magasiner som reguleres til kraftproduksjon, melder NVE. – Årsaken til økningen i lagringskapasitet skyldes hovedsakelig utvidelse i eksisterende kraftanlegg som ligger nedstrøms i vassdragene. Det fører til at hver dråpe i vannmagasinene oppe i fjellet utgjør mer energi, sier avdelingsdirektør Anne Vera Skrivarhaug i en melding. Det er også bygget noen få større nye vannkraftverk og mange småkraftverk siden 2004 som bidrar til kapasitetsøkningen. – Vi ser at vannkraftutbygginger siden 2004 har gitt landet større lagringskapasitet, til tross for at det ikke er bygget så mange nye reguleringsmagasiner. Dette viser at det er mulig å bygge ut mer regulerbar vannkraft uten å bygge nye magasiner, sier Skrivarhaug. Økningen på 2,2 TWh betyr at det norske vannkraftsystemet har økt sin evne til å lagre like mye kraft som det som ble produsert av hele den norske vindkraftparken i 2016.

Får ansvar for denne giganten

Wilhelmsen Ship Management får driften av det avanserte og halvt nedsenkbare løftefartøy GPO Grace fra Oslo-baserte GPO Heavylift. – Dette vil bli det mest teknologisk avanserte tungløftfartøyet i verden. Det vil være vårt første løftefartøy i flåten i dag og vi ser for oss å utvide videre innen dette segmentet, sier Wilhelmsen Ship Management-sjef Carl Schou i en pressemelding fra Wilh. Wilhelmsen-konsernet. Saken fortsetter under bildet.  Comeback Ifølge selskapet forhandles det i øyeblikket om driftskontrakte på tungløftefartøyet GPO Amethyst i tillegg. – Med denne siste utvidelsen i vår opererte flåte, blir det et comeback for oss i tungløft-segmentet. Slike avanserte fartøy passer bra med vår digitale løsninger som vil bidra til operasjonell effektivitet, sier Schou. Over 200 meter langt GPO Grace ble sjøsatt rett før jul i fjor på det CSBC-verftet i Taiwan. Rederiet har bestilt tilsammen fire like tungløftfartøy. Det er 225 meter langt og 48 meter bredt, og kan frakte en semi borerigg opp til 40.000 tonn. Fartøyet skal opereres fra Oslo og vil seile med fullt latvisk mannskap.

Klar for å gå i skytteltrafikk med etan

Ocean Yield ASA har fått overlevert sitt nye flytende etylengass-skip Gaschem Orca (36.000 cbm) fra det kinesiske verftet Sinopacific Offshore & Engineering. Fartøyet er det andre av to søsterskip som rederiet har bestilt. Opprinnelig ble det bestilt tre fartøy på det konkursrammede kinesiske verftet i mai for tre år siden. I oktober i fjor ble det klart at Ocean Yield dropper det tredje søsterskipet helt. I skytteltrafikk Det splitter nye skipet skal inn på en femten år lang bareboat-kontrakt med Hartmann Group. Etter Gaschem Orca ankommer Houston i juli skal det jobbe ti år for Sabic Petrochemicals, i likhet med søsterskipet Gaschem Beluga. Begge fartøyene skal gå i skytteltrafikk med etan fra Houston til Teeside i Storbritannia. Variasjon i flåten Det nye skipet er det fjerde nybygget rederiet har tatt levering av så langt i år. Totalt har rederiet en flåte på 37 skip. Ocean Yield brukte denne uka nær 900 millioner kroner på kjøp av sine første forsyningskip.

Odfjell vil kjøpe fem nye skip

Odfjell SE har signert en intensjonsavtale med Chemical Transportation Group (CTG) for kjøp av fem av de ti nye skipene på 25.000 dødvekttonn som gruppen bygger. Skipene er utstyrt med 24 tanker i rustfritt stål og blir bygget ved verftet AVIC Dingheng i Kina, heter det i en pressemelding. Pool på 15 skip CTG vil fortsatt eie fem skip. Disse skipene skal inngå i en pool på 15 kjemikalietankere sammen med de fem nye skipene Odfjell kjøper og Odfjells eksisterende flåte på kjemikalietankere av denne størrelsen. Poolen skal være kommersielt ledet av Odfjell Tankers. De fem nye skipene har en avtalt pris på 40 millioner dollar per skip, tilsvarende 350 millioner kroner, ved levering fra verftet, og vil bli levert i perioden juni 2017 til mai 2018. Odfjell-kompasset Totalt må dermed Odfjell ut med cirka 1,7 milliarder kroner for skipene. – Denne transaksjonen vil være i tråd med vår strategi, “the Odfjell Compass”, og vil nærmest fullføre våre flåteambisjoner, sier administrerende direktør i Odfjell Kristian Mørch i meldingen. Han fortalte nylig om denne strategien på Odfjells første kapitalmarkedsdag i Bergen. Målet for kjemikalietankrederiet er en flåte med hundre skip. Odfjell-flåten består fra før av 76 skip. Ti er under bestilling. – Sammen med andre nylig inngåtte iniativer for flåtefornyelse vil denne avtalen sikre at Odfjell kan fortsette å tilby konkurransedyktig og effektiv service til våre kunder, fortsetter Mørch. Transaksjonen er gjenstand for endelige forhandlinger, fullstendig dokumentasjon og sedvanlige sluttvilkår.

Regjeringen vil ta to tredeler av klimakuttene nasjonalt 

Fredag legger klima- og miljøministeren fram en stortingsmelding med regjeringens strategi for å nå klimamålene for 2030. Der kommer det fram at ventede klimautslipp i Norge i årene som kommer, er langt høyere enn det nivået som vil bli tillatt hvis vi skal bli med i EUs klimaplan. Klima- og miljødepartementet anslår at Norge må sørge for kutt på til sammen 30 millioner tonn mellom 2021 og 2030 for å komme ned på riktig nivå. Helgesen går nå inn for å ta mesteparten av dette kuttet i Norge. – Grovt sagt legger vi opp til å gjøre to tredeler av jobben hjemme, sier Helgesen til NTB. Ikke-kvotepliktig sektor Den nye strategien gjelder ikke-kvotepliktig sektor, det vil si den delen av klimautslippene som ligger utenfor EUs kvotesystem for bedrifter. Strategien dekker dermed sektorer som transport, landbruk, avfall og bygg. Målet for 2030 er ventet å bli et kutt på 40 prosent sammenlignet med nivået i 2005. EU vil trolig åpne for å la Norge hente mellom 5,5 og 11 millioner kvoter fra kvotesystemet for å kjøpe seg fri fra en del av kuttene. Den muligheten mener regjeringen at Norge bør benytte seg av. Det som da gjenstår, er et behov for kutt på mellom 20 og 25 millioner tonn, akkumulert over hele perioden fra 2021 til 2030. Tiltakene er allerede vedtatt Helgesen mener hele kuttet på 20–25 millioner tonn klimagasser kan tas på hjemmebane. – Denne strategien viser at vi virkelig har 2030-målene innen rekkevidde. Det er en strategi som legger hovedvekten på tiltak i Norge, sier han. Klimaministeren foreslår ikke nye tiltak for å nå målet. Tvert imot viser Miljødirektoratets beregninger at det kan nås ved at Norge ganske enkelt gjennomfører den politikken som allerede er vedtatt. De viktigste grepene ligger innenfor transportsektoren: Alle nye personbiler og lette varebiler må være utslippsfrie fra 2025. Andelen biodrivstoff må trappes opp til 20 prosent i 2020. Persontransporten med bil kan ikke øke i byområder. – Det er ikke så mange nye politiske satsingsområder som trenger å identifiseres. Det handler om å sørge for at vi følger opp målene vi allerede har satt, sier Helgesen. Stor usikkerhet Høyre-statsråden understreker at tallene i stortingsmeldingen må tas med en klype salt. Det skyldes ikke bare at det er usikkerhet knyttet til effekten av ulike tiltak, men også at det ennå ikke avklart nøyaktig hvor strengt utslippsmålet vil bli for Norge. – Vi skal komme tilbake til Stortinget når EU-prosessen er ferdig. Den tar lenger tid enn vi trodde. Likevel har vi konkludert med at vi syns vi vet nok, både om hva vi kan vente, og om hvor mye vi må kutte i Norge framover, til at vi kan legge fram en strategi, sier klima- og miljøministeren. – Dette blir en slags løypemelding, sier han. Det blir opp til det neste Stortinget å ta stilling til om strategien er den riktige.

11 av 22 skip som flagget inn i NIS kom fra NOR

Fra 1. februar til 15. april har tjuefem skip med en total bruttotonnasje på 320.937 blitt registrert inn i Norsk Internassjonalt Skipsregister (NIS). Tre av skipene var nybygg, opplyses det i siste utgave av Sjøfartsdirektoratets magasin Navigare. “De øvrige tjueto var overførsler fra diverse utenlandske flaggstater”, står det i bladet. Det er imidlertid ikke helt riktig: 11 av disse skipene kom fra Norsk Ordinært Skipsregister (NOR). – Det er litt mer enn normalt, sier fungerende avdelingsdirektør Ole Kamlund hos Skipsregistrene. Det er imidlertid helt vanlig at skip omregistreres begge veier mellom NOR og NIS, understreker han. – Slik sett er ikke det i selv noe unormalt. Men antallet har vært noe høyere nå i begynnelsen av året. Utenfor Nordsjøen Flesteparten av skipene som har endret flagg fra NOR til NIS er forsyningsskip. Hva omflaggingene skyldes kan ikke Kamlund uttale seg om. – Det må du spørre rederne om. Sysla Maritim har snakket med ett av rederiene i listen under, som opplyser at bakgrunnen for omflaggingen er at skipet posisjonerer seg for en kontrakt utenfor Nordsjøen. NIS-skip står friere bemanningsmessig, i og med at de kan bruke mannskap som ikke går på norsk tariff. Samtidig vil alle skip, med unntak av konstruksjonsskip, få begrenset fartsområde med NIS-flagg, som i praksis innebærer at de ikke kan operere mellom installasjoner på norsk sokkel eller norske havner. Dette er skipene som ble flagget inn i NIS mellom 1. februar og 15. april: PACIFIC LIGHT. 30 570 bruttotonn bulkskip overført fra Antigua & Barbuda. NORMAND JARL. 7 403 bruttotonn forsyningsskip overført fra Bahamas. ISLAND CONSTRUCTOR. 1 1601 bruttotonn konstruksjonsskip overført fra Norsk Ordinært Skipsregister (NOR). BERGEN NORDIC. 2 490 bruttotonn oljetanker overført fra Norsk Ordinært Skipsregister (NOR). VIGDIS KNUTSEN. 90 031 bruttotonn oljetanker. Nybygg, ikke tidligere registrert. GREENLAND. 4 284 bruttotonn, bulkskip, sement. Overført fra Bahamas. SKANDI DARWIN. 4 827 bruttotonn forsyningsskip overført fra Norsk Ordinært Skipsregister (NOR). SAYAN CLOUDBERRY. 3 153 bruttotonn forsyningsskip overført fra Norsk Ordinært Skipsregister (NOR). OLITA. 34 164 bruttotonn bulkskip overført fra Panama. GEO CORAL. 12 812 bruttotonn forskningsfartøy overført fra Frankrike. ISLAND ENDEAVOUR. 2 304 bruttotonn forsyningsskip overført fra Norsk Ordinært Skipsregister (NOR). FAR SCORPION. 6 107 bruttotonn forsyningsskip overført fra Norsk Ordinært Skipsregister (NOR). FAR STATESMAN. 6 170 bruttotonn forsyningsskip overført fra Norsk Ordinært Skipsregister (NOR). SIEM SAPPHIRE. 7 473 bruttotonn forsyningsskip overført fra Norsk Ordinært Skipsregister (NOR). NORMAND JARSTEIN. 8 377 bruttotonn konstruksjonsskip overført fra Bahamas. LIVITA. 35 832 bruttotonn bulkskip overført fra Panama. SIEM AQUAMARINE. 7 473 bruttotonn offshoreskip overført fra Norsk Ordinært Skipsregister (NOR). HAVILA SUBSEA. 8 552 bruttotonn offshoreskip overført fra Norsk Ordinært Skipsregister (NOR). NOCC BALTIC. 5 817 bruttotonn bilskip. Nybygg, ikke tidligere registrert. ISLAND EMPRESS. 2 304 bruttotonn offshoreskip overført fra Norsk Ordinært Skipsregister (NOR). EDDA FRAM. 3 706 bruttotonn, offshoreskip overført fra Norsk Ordinært Skipsregister (NOR). GUARD SUPPLIER. 1 368 bruttotonn, forsyningsskip overført fra Singapore. CLV VICTORIA. 16 171 bruttotonn spesialskip, kabel. Overført fra Skipsbyggingsregisteret. GEOSUND. 4 949 bruttotonn, forsyningsskip overført fra Isle of Man. TIFJORD. 2 999 bruttotonn, bulkskip overført fra Spania