Kategoriarkiv: Offshore.no

– Nå blir krav om norske lønns- og arbeidsvilkår utredet

– Det er en overveiende sannsynlighet for at dette blir vedtatt, sier Oskar Grimstad (Frp), som sitter i næringskomiteen på Stortinget. I forbindelse med behandlingen av revidert nasjonalbudsjett, fremmet Ap, Sp og SV forslag hvor de ber Stortinget utrede muligheten for å stille krav om norske lønns- og arbeidsvilkår i norske farvann og på norsk sokkel. Frp stiller seg bak deres forslag. – Vi har likelydende interesser om å få en utredning, sier Grimstad. Saken er behandlet i Finanskomiteen, som avgir sin innstilling i morgen ettermiddag. Svein Flåtten som sitter som andre nestleder for Høyre i Finanskomiteen vil ikke kommentere innstillingen før den legges frem, men ifølge Grimstad innstilles det på å gjennomføre en slik utredning. – Vi ber regjeringen sette det på dagsorden og utrede det. Da de rødgrønne fremmet et lignende forslag for Stortinget før jul i fjor, stemte Frp mot. Høyre snur Siden har partiet, med Grimstad selv, innvandringsminister Sylvi Listhaug og landbruksminister Jon Georg Dale som pådrivere, fattet landsstyrevedtak på at de ønsker en utredning. – Da er det bare å dra tilbake til Stortinget og be om at så skjer, og det har vi nå gjort, sier Grimstad. Den største overraskelsen, er kanskje at Frps regjeringspartner, Høyre, også vil støtte utredningen, ifølge maritim politisk talsmann Ove Trellevik på Hordalandsbenken. Høyre har vært kategorisk motstander av det næringsminister Monica Mæland (H) har omtalt som proteksjonistiske tiltak på norsk sokkel. Nå snur altså partiet, ifølge Trellevik. – Ja, vi har vært ganske kategoriske motstandere, og tydelige på at det ikke er nødvendig å utgreie noe vi ikke ønsker. Men når vi er i en mindretallsregjering ønsker vi å stå sammen. Når Frp er så tydlige på at de ønsker å utgreie dette, vil det være unaturlig for Høyre å stå alene, sier han. – Vil ikke bli innført – Anerkjenner dere ikke da at det her trengs mer kunnskap? – Vi mener vi har den kunnskapen vi trenger, men når en regjeringspart ønsker mer kunnskap, er det et poeng å gi dem den kunnskapen. Utredningen skal blant annet klargjøre kyststatens handlingsrom i norske farvann og på norsk sokkel, uten å komme i konflikt med flaggstatsprinsippet, ifølge Trellevik. han tror imidlertid ikke det vil bli innført krav om norske lønns- og arbeidsvilkår i norske farvann. – Jeg er overbevist om at når utredningen foreligger, vil den vise at dette har så mange negative konsekvenser for Norge at det ikke er en politikk vi vil føre. – En årelang kamp Sjømannsorganisasjonene har kjempet for en utredning lenge. – Dette har vært en årelang kamp. At vi nå får politisk flertall er utrolig viktig. Det handler tross alt om en utredning, å søke kunnskap mo dette er viktig for fremtidig rekruttering, og tilgangen på erfaringsbasert kompetanse, som vil være helt avgjørende for hvorvidt vi skal ha suksess i havrommet eller ikke, sier administrerende direktør Hans Sande i Norsk Sjøoffisersforbund. Rederiforbundet har vært på linje med Høyre i saken. –  Et slikt proteksjonistisk særkrav vil være et alvorlig linjeskift i en utenrikspolitikk som har ligget fast i flere tiår, og vil kunne skade Norges posisjon som maritim stormakt og svekke vår anseelse internasjonalt, sier næringspolitisk direktør, Amund Drønen Ringdal. Oversikt over alle våre artikler om temaet her

Leverer dekksmaskineri til krillfartøy

– Dette er vår første levering til et krillfartøy, uttaler Tor-Idar Øye hos Rapp Marine i en pressemelding. Aker BioMarine annonserte i februar om milliardbestillingen hos Vard. Nå drypper det en kontrakt til Rapp Marine for levering av elektrisk dekksmaskineri til det nye krillfartøyet. Spesialiseres for Antarktis Det rundt 130 meter langt fartøyet skal etter planen leveres i slutten av 2018 og være i i full drift i Antarktis i 2019. Krillbåten er spesielt utviklet for bærekraftig fiskeri i Antarktis, og vil bli utstyrt med topp moderne teknologi for miljøvennlig drift. Rapp Marine skal designe, produsere og levere komplett elektrisk dekksmaskineri. I tillegg skal Rapp Marine designe komplett bom- og riggkonstruksjon. – Krillfiskeriet er miljøsertifisert. Med elektrisk drift ivaretas krav på miljøutslipp og arbeidsmiljø som støy, mindre utslipp, effektive systemer samt langt høyere driftseffektivitet, sier Øye.    

Nå er IKM Subsea i gang med undervannsoperasjoner fra land

I nær fremtid vil tre arbeids-ROVer (fjernstyrt undervannsfarkost) og en observasjons-ROV på Statoils Snorre B og Visund plattformer kunne styres fra IKM Subseas onshore kontrollsenter. En av arbeidsklasse ROV’ene (RROV) er designet og konstruert for å være permanent basert plassert på havbunnen og vil bare bli tatt til overflaten for periodisk vedlikehold. Selskapets godkjenningstest (CAT) med Statoil ble ferdigstilt 12. juni for bruk av Snorre B WROV, og det doble kontrollsenteret og er fra i dag i drift. – Vi ser en potensiell betydelig kostnadsbesparelse for våre kunder. Med et landbasert kontrollrom er det færre folk som må reise offshore samtidig som vi oppnår økt driftstid offshore for ROV’ene. Med dette oppsettet klart og IKM Subsea sin teknologi som virker, så ser vi dette som startskuddet for fremtidens ROV-teknologi, sier Hans Fjellanger, Business Development Manager hos IKM Subsea i en pressemelding.

Økokrim får kraftig kritikk for håndteringen av Transocean-saken

Kritikken synes å ramme Økokrim-leder Trond Eirik Schea og førstestatsadvokat Morten Eriksen spesielt. Det eksterne utvalget Riksadvokaten fikk satt ned, mener Transocean-saken delvis beærer preg av liten eller ingen oppfølging og involvering fra ledelsen. Utvalget viser blant annet til treg framdrift i etterforskningen, og at det var vanskelig å få bemannet teamet med aktorer før rettssaken skulle opp for Oslo tingrett. – Utvalget finner få spor av ledelsesmessig oppfølging og kontroll med etterforskningen og fremdriften, skriver utvalget. – Rotete Utvalget har også fått innblikk i en rotete etterforskning, hyppige utskiftinger i etterforskningsteamet og dårlig samarbeidsklima mellom etterforskerne og påtaleansvarlig, førstestatsadvokat Morten Eriksen. Etterforskningen framstår for utvalget som «ustrukturert og adhocpreget», og det ble utferdiget lite eller ingen skriftlig dokumentasjon om omfanget og framdriften av etterforskningen, ifølge leder for utvalget, sorenskriver Liv Synnøve Taraldsrud. – Møter i etterforskningsteamet ble sjelden planlagt og hadde liten fast agenda. Utvalget mener det gjorde etterforskningen mindre koordinert og spisset enn den burde vært, sa Taraldsrud under presentasjonen av utvalget gransking tirsdag. Ankesaken trukket Da Økokrim førte det som ble omtalt som norgeshistoriens største skattesak for retten i 2014, endte det med full frifinnelse for de fem tiltalte. Aktoratet mente det ble unndratt rundt 10 milliarder kroner fra beskatning i forbindelse med drift og internsalg av tolv borerigger fra virksomheten i Norge til forskjellige selskaper på Cayman Islands. Økokrim anket tre av fem frifinnende deldommer, men trakk hele anken og henla saken dagen før den skulle opp til behandling i Borgarting lagmannsrett. Med henleggelsen fulgte det svært kraftig kritikk av førstestatsadvokat Eriksen, som de tiltalte mente hadde utvist manglende objektivitet i etterforskningen. Han ble også på et tidspunkt anmeldt for tjenesteforsømmelse, men saken ble henlagt av Spesialenheten.

Ny byggekontrakt til Fitjar Mek.

Design- og byggekontrakten gjelder en arbeids- og servicebåt av type HFMV W15 Sørfonn. Katamaranen designes og bygges komplett på Fitjar og skal overleveres senest november 2017. Dette blir det sjette nybygget av HFMV-design som leveres til Stava selskaper. Forrige båt, FMV216 «Safir» ble levert i februar 2017 og er på chart for Marine Harvest Vest. – Vi synes det er kjekt å tegne og bygge båter til framoverlente rederi som satser og gjør en viktig jobb i havbruksnæringen, sier prosjektleder Åsmund Sørfonn i Fitjar Mek. i en pressemelding. Stava Sjø ble etablert i 2006 og eies av Trond Stava og Herborg Lothe Stava. Hovedbasen er på Liereide i Sveio kommune, sør i Hordaland. HFMV er en benevnelse på skipsdesign utviklet og eid av Heimli og FMV i fellesskap. Designserien omfatter arbeidsbåter, spesialfartøy, brønnbåter, prosessbåter, fiskebåter og expedition cruise fartøy.

Skal slepe flytende russisk atomkraftverk langs norskekysten

Lekteren «Akademik Lomonosov» er 144 meter lang, 30 meter bred og 10 meter høy. Den er en russisk prototyp på en helt ny type flytende atomkraftverk med to urandrevne reaktorer. Kapasiteten er nok til å forsyne en storby med 200.000 mennesker med strøm, ifølge eieren, det statlige russiske atomenergiselskapet Rosatom. Neste vår eller sommer skal selskapet slepe farkosten den ca. 2300 sjømil lange veien fra Baltic-verftet i St. Petersburg til Murmansk på Kolahalvøya, skriver Aftenposten. Ferden på tre-fire uker går via Østersjøen og Kattegat og deretter langs hele norskekysten. UD: – Mange ubesvarte spørsmål rundt sikkerheten De nordiske landene har i flere år forsøkt å få informasjon fra Russland om hvordan slepet skal foregå og invitert til et sikkerhetssamarbeid. Men foreløpig har Rosatom vært svært sparsommelig med å gi opplysninger. Utenriksminister Børge Brende er veldig klar i sin skepsis: – Utenriksdepartementet er meget kritiske til planene om slepet av «Akademik Lomonosov» langs norskekysten. For norske myndigheter er det avgjørende å ha tett dialog med russiske myndigheter om sikkerhet og beredskap, og det er mange ubesvarte spørsmål knyttet til disse planene, sier han. Kriseberedskap Han peker på at de havområdene slepet går gjennom er svært sårbare, og at en eventuell ulykke derfor kan få store konsekvenser. Statens strålevern og Kystverket planlegger nå kriseberedskap sammen med kolleger i alle de nordiske landene. De verste scenarioene er brann om bord, at flåten havarer og synker til bunns, eller at slepet ryker slik at den går på grunn i den norske skjærgården. Vil ha brukt atombrensel om bord – Det vi har fått vite fra russisk side, er at atomkraftverket skal stenges ned etter en testkjøring i St. Petersburg. Under ferden nordover vil det derfor befinne seg brukt atombrensel om bord. Det gjør frakten langt mer risikabel for miljøet enn om den kun hadde med seg ubrukt brensel, påpeker avdelingsdirektør Per Strand i Statens strålevern. Ifølge Rosatom skal «Akademik Lomonosov» utstyres med 179 kilo uran-235. Slepet vil bli lagt til våren eller sommeren for å unngå sterke vinder. Flåten med atomkraftverket har ingen propell eller selvstendig drivkraft og er totalt avhengig av assistanse fra taubåt. Får problemer ved 15 sekundmeter vind – Russerne har selv opplyst at slepet vil bli vanskelig å gjennomføre dersom vindstyrken overstiger 15 meter pr. sekund. Det planlegges derfor at vi fra norsk side peker ut noen passelige nødhavner, bekrefter avdelingsleder og sjef for beredskap hos Kystverket, Johan Marius Ly. Forsker Reidun G. Skaland ved klimatjenesteavdelingen hos Meteorologisk institutt på Blindern har på oppdrag fra Aftenposten sett på vindmålinger langs deler av Norskekysten de siste tredve år, og er klar i sin dom: – Dersom man planlegger et slep som skal foregå over fire uker i mai, juni, juli eller august, er det så å si usannsynlig å unngå vindstyrker over 15 meter pr. sekund. Det er veldig vanlig med slik vind langs kysten vår, også i sommermånedene, sier hun. Det er ennå ikke tatt stilling til hvilke steder som er aktuelle som nødhavner. – Vi vurderer også å skygge hele transporten utenfor Norge med ekstra taubåter som kan være i beredskap til å bistå russerne med slepet, sier avdelingsdirektør Ly. Rosatom har ikke besvart Aftenpostens henvendelser den siste uken om å få kommentarer til denne saken. Les hele artikkelen hos Aftenposten.no.

Forskerne vil kutte torskekvoten med en femdel

Kvoterådet fra ICES for 2018 for den nordøstatlantiske torsken lyder på 712.000 tonn som i hovedsak skal fordeles mellom Norge og Russland. Årets kvote er på 890.000 tonn. – Vi opplever en naturlig nedgang i bestanden, og det må vi ta hensyn til, sier forskningsdirektør Geir Huse ved Havforskningsinstituttet. De siste årene har den økonomisk viktige torskebestanden vært i svært godt hold. Toppen ble nådd i 2013, da kvotene lå på rundt 1 million tonn. Det skyldes i hovedsak sterke årsklasser fra 2004 og 2005. Årsklassene etter dette er svakere, og vi går nå mot en naturlig nedgang i bestanden, ifølge Havforskningsinstituttet. Godt med skrei Det er godt med skrei i Barentshavet, understreker havforsker Bjarte Bogstad, som er bestandsansvarlig for torsk i Barentshavet. – Det er mange eldre og store individer i bestanden, og i år fikk Havforskningsinstituttet for første gang «kaffetorsk». Dette er en skrei på over 30 kilo og et begrep som ble innført av Lofotposten, som gir en kilo kaffe til den som dokumenterer en slik fangst. Flere endringer ICES anbefaler endringer i kvotene for flere av fiskeartene nord for 62. breddegrad, altså ved Stad, opplyser havforsker Harald Gjøsæter, som er Norges representant i ICES’ rådgivende komité (ACOM). Hysekvoten anbefales redusert med 13 prosent til 202.305 tonn, mens seikvoten anbefales økt med 15 prosent til 172.500 tonn. Anbefalingen er også å redusere blåkveitekvoten med 1.000 tonn til 23.000 tonn. For snabeluer bør kvoten ikke overstige 32.658 tonn, noe som er en økning på 9 prosent. ICES anbefaler ingen bestemt kvote for kysttorsk nord for Stad, men vil i stedet at gjenoppbyggingsplanen for denne bestanden blir fulgt opp. De endelige kvotene for torsk, hyse, snabeluer og blåkveite fastsettes av den norsk-russiske fiskerikommisjonen i oktober, mens seikvoten fastsettes av Norge.

Eon går inn i nye vindmarkeder

Eon varsler at de utvider sine tjenester innen drift og vedlikehold av vindparker til også å gjelde Storbritannia og Italia. Her vil de tilby både hele og skreddersydde operasjons- og vedlikeholdsløsninger for vindparkeiere i disse landene. Begge landene har installert vindkapasitet på mer en 25.000 MW. – Vi venter en økning i etterspørsel etter vedlikehold og gjennomgang av vindparker siden garantiperioden for mange av disse installasjonene snart utgår, sier styreleder Anja Isabel-Sotzenrath i Eon Climate & Renewables i en pressemelding. Selskapet har vært aktiv innen vindservice i Sverige og USA siden 2015, og i Tyskland siden januar.

Aker-rederi bruker nær 900 millioner på supplyskip

Ocean Yield ASA bruker 105,4 millioner dollar på kjøp av to forsyningsskipene NS Orla og NS Frayja fra BP Shipping. Det skriver det Aker-eide rederiet i en børsmelding. Langsiktig kontrakt I meldingen uttaler Ocean Yield-sjef Lars Solbakken at det er glad for å investere i to ekstra skip på langsiktig utleie som gir mulighet til både fortsatt vekst og diversifisere porteføljen vår. Fakta Ocean Yield Etablert i mars 2012 – et heleiet datterselskap av Aker ASA Selskap med investeringer innenfor olje-service og industriell shipping. Investerte i løpet av første året i fem nye skip. Har i dag diversifisert flåte på langvarige kontrakter bestående av tankskip, oljeserviceskip, FPSO, seismikkskip og bilskip. De to fartøyene som stod ferdig på slutten av 2014 gikk rett fra levering og inn på 15-årskontrakter. Bareboat-ratene er på 17.253 dollar om dagen per skip. Det gir ifølge Ocean Yield en årlig ebidta på 12,6 millioner dollar. Overlevering i sommer Skipene er ventet å bli overlevert til den nye eieren nå i juni.