VNG Norge har tildelt Front End Engineering and Design (FEED)-kontrakter for Pil & Bue-prosjektet.
Det skriver VNG på sine nettsider.
SURF-kontrakten (Subsea structures, Umbilicals, Risers & Flowlines) er tildelt Subsea7 og TechnipFMC, og SPS-kontrakten (Subsea Production Systems) er tildelt TechnipFMC og Aker Solutions.
FEED-tildelingene er basert på en prekvalifisering. Studiene vil ende opp i en design-konkurranse hvor utfallet vil avgjøre tildeling av kontrakt for EPCI/EPC (Engineering, Procurement, Construction and Installation) i fjerde kvartal 2017.
Det var petro.no som først meldte om kontrakten.
DeepOcean AS er tildelt et oppdrag under Hovedserviceavtalen (MSA) som selskapet har med BP Exploration Operating Company Ltd.
Oppdraget dekker installasjon av et ny fleksibelt stigerør og fjerning av det eksisterende stigerøret for vanninjeksjon på Foinhaven-feltet, på 460 meters dyp vest for Shetland. Arbeidet inkluderer prosjektledelse, engineering og logistikk. Offshorearbeidet er planlagt utført i tredjekvartal i 2017 med konstruksjonskipet (OCV) Edda Freya.
Prosjektteamet skal arbeide ut fra DeepOceans kontorer i Aberdeen og Haugesund.
– Vendepunktet kom like før jul, sier konsernsjef Bjørn Torkildsen i Incus Investor.
Det Stavanger-baserte investeringsselskapet, som inntil i fjor var kjent som Scana Industrier, har kjempet i motbakke i mange år.
FaktaIncus Investor
Tidligere Scana Industrier
Investeringsselskap med hovedkontor i Stavanger
Etablert som industrikonsern da ScanArmatur og ScanPaint fusjonerte i 1987
Selskaper i Sverige, Kina, USA, Polen Singapore, Brasil og Sør-Korea.
Om lag 1000 ansatte i datterselskapene.
Skipsreder Herbjørn Hansson og sønnen Alexander eier 23,2 prosent av selskapet gjennom High Seas AS
John Arild Ertvvag og familien (Camar AS) er nest største eier med 21,7 prosent av aksjene
Selskapet har ikke hatt positivt resultat siden 2009, og totalt er om lag én milliard kroner tapt de siste syv årene.
Flere ganger har selskapet behøvd hjelp fra aksjonærer og banker for å overleve.
Sunnere drift
Også i fjor ble det røde tall på bunnlinjen. Men underskuddet på 16 millioner kroner før skatt var en vesentlig forbedring fra minus 95 millioner året før.
– 2016 var et krevende år. Men det var året da vi nådde bunnen. Vi ser at tiltakene for å spare kostnader begynner å få full effekt. Etter at det snudde, har vi hatt en klart positiv utvikling, sier Torkildsen.
Han peker på at driften ble gradvis bedre gjennom fjoråret. I årets siste kvartal var driftsresultatet før avskrivninger og nedskrivninger (ebitda) 57 millioner i pluss.
Incus har virksomhet i flere ulike segmenter. Torkildsen trekker fram petroleum og stål som de mest interessante.
Scana har skaffet pengene som sikrer videre drift
– I olje og gass er det fortsatt svært utfordrende. Likevel ser vi økt interesse og flere forespørsler, men det tar tid før det viser igjen som konkret arbeid og inntekter.
– Innen stål har vi hatt en positiv utvikling. Det henger sammen med vellykkede kostnadskutt, en omlegging av markedsarbeidet og et stålmarked i bedring, sier Torkildsen.
Snuoperasjon
Han overtok som styreleder i selskapet for snart tre år siden og satte da i gang en prosess for å rydde opp. Høsten 2015 overtok han posisjonen som toppsjef.
Våren 2015 ble det besluttet å legge om hele selskapets strategi. Scana Industrier gikk fra å være et industrikonsern til å bli et investeringsselskap. Et år senere ble navnet endret for å manifestere endringen.
– Etter min vurdering har omleggingen vært svært vellykket – både finansielt og driftsmessig. Selskapet er i dag i en helt annet situasjon enn da prosessen ble satt i gang, sier Torkildsen.
Ser ingen snarlig bedring i offshoremarkedet
– Hvordan ser 2017 ut?
– Trenden er som sagt positiv. Vi preges fortsatt av lav aktivitet i olje og gass, men har kuttet kostnadene så mye at det ikke merkes på samme måte.
– Blir dette året der selskapet endelig får positivt resultat igjen?
– Jeg skal være veldig forsiktig med å spå hvordan året ender. Men det er naturligvis målet, sier Torkildsen.
Vil kjøpe
Han forteller at selskapet nå er i ferd med å utarbeide en ny strategi – en direkte konsekvens av at situasjonen nå er lysere enn på lenge.
– Det handler om at vi nå har kommet så langt at vi vender blikket framover og tenker mer offensivt. Vi er et investeringsselskap og vil både kjøpe og selge selskaper, ikke bare selge, sier Torkildsen.
De siste årene er flere selskaper solgt og lagt ned – blant annet for å skaffe penger for å bli kvitt gammel gjeld.
– Så framover skal dere kjøpe selskaper?
– Vi vil i alle fall følge nøye med på hvilke muligheter som dukker opp, sier Torkildsen.
Samtidig som offshore-rederiene har kjempet for å rydde opp i gjeldsstrukturen, har de kuttet kostnadene drastisk.
Det har først og fremst skjedd gjennom kutt i mannskapskostnadene.
Før helgen falt de siste brikkene på plass for restruktureringen av gjelden i Farstad, og planene om en fusjon med Solstad sammen med Deep Sea Supply er med det ett skritt nærmere å kunne realiseres.
Hvis det skjer, vil opplagsflåten til Solstad nesten dobles, fra 25 skip ved utgangen av 2016:
Farstad hadde 20 båter i opplag ved utgangen av 2016. I tillegg ble seks båter solgt i løpet av året.
600 mistet jobben i Farstad
Færre båter i drift betyr færre sjøfolk i arbeid.
Ved utgangen av 2015 hadde Ålesund-rederiet cirka 2100 ansatte fra 28 forskjellige nasjonaliteter – cirka 1855 av dem sjøfolk – ifølge årsrapporten.
Ved utgangen av 2016 var antallet ansatte redusert til 1500 – 1325 av dem sjøfolk.
Det vil si at 600 – 29 prosent – mistet jobben i rederiet i Farstad av 2016, 530 av dem sjøfolk. Hvor mange av dem som er norske nevnes ikke i den siste kvartalsrapporten.
800 vekke i Rem og Solstad
Mesteparten innsparingen i Solstad i fjor skjedde på mannskapssiden:
Som Sysla har skrevet tidligere, er det totale ansatte i Solstad etter fusjonen med Rem 1300.
For halvannet år siden var det 1600 ansatte bare i Solstad, og nesten 500 i Rem – 2100 totalt.
Det vil si at minst 800 – 38 prosent – av flere nasjonaliteter hadde mistet jobben i de to rederiene da vi gikk inn i 2017.
Mannskapsutgiftene i Solstad er redusert med 400 millioner kroner -29 prosent – på ett år, til 992 millioner i 2016.
742 gikk fra DOF
Også i Norges foreløpig største offshore-rederi, DOF, måtte mange gå:
742 ansatte – 15 prosent – mistet jobben i rederiet rundt om i verden i fjor.
“Reduksjon i antall ansatte er en effekt av planlagte kostnadskutt og lavere aktivitet på grunn av færre skip under management”, skriver DOF i kvartalsrapporten.
Av de 4072 som er igjen i rederiet, er 2508 seilende, 1278 ansatt innenfor subsea og 286 på land.
Næss er en av landets mest erfarne film- og teaterregissører, og skal regissere «Danny og den store fasanjakten» som skal settes opp på Den Nationale Scene denne våren. Parallelt jobber han med planene for NRK-serien «Lykkeland», skriver Bergens Tidende.
Serie om oljeeventyret
TV-serien «Lykkeland» er en ambisiøs dramaserie om starten på det norske oljeeventyret. Innspillinger starter 22. mai. Næss er ansvarlig (konseptuell) regissør, mens Mette Bølstad, kjent for «Nobel» og «Kampen om tungtvannet», skriver manus.
Budsjettet er på hele 96 millioner kroner, som er langt mer enn det suksesser som «Nobel», «Valkyrien» og «Okkupert» hadde til rådighet.
– Vi skal lage en serie som foregår fra 1969 til 1972, derfor trenger vi de pengene vi kan få. Serien starter idet Norge er i ferd med å gi opp å finne olje. Philips gjør et siste forsøk grunnet en avtale med norske myndigheter. Hullet de borer blir til Ekofisk. Vi slutter første sesong når Statoil etableres, sier Næss til BT.
– Norges fattigste by
Handlingen foregår i Stavanger. Der skal det meste spilles inn, men det letes også etter innspillingsplasser i Bergen.
– På den tiden var Stavanger Norges fattigste by, fiskeriene var på vei ned. Så det var et crazy opplegg. Man visste og kunne så lite. Plutselig blir det Klondike-stemning, som skaper en enorm samfunnsmessig og mellommenneskelig forandring.
– Hvordan vil du karakterisere «Lykkeland»?
– Det er først og fremst et karakterdrevet drama som viser grunnlaget for det norske velferdssamfunnet. Det er viktig å fortelle yngre generasjoner at velstanden vår ikke har kommet av seg selv, sier Næss.
Serien følger i utgangspunktet fire unge mennesker, fra 17 til 22 år, som representerer ulike aspekter ved samfunnet, og deres vei inn i voksenlivet i en by som gjennomgår en forrykende forandring.
Tror på debatt
«Lykkeland» er basert på en virkelighet, norsk oljehistorie, som mange nordmenn kan litt om. Næss regner med at folk vil ha mange meninger om det endelige resultatet.
– Se på «Nobel» og alle diskusjonene som kom opp i kjølvannet. Vi har gjort veldig mye research. Det er jo mange som tar æren for oljeeventyret. Men jeg føler vi står ganske fritt. Selvfølgelig blir det litt diktning òg, sier Næss.
Planen er at «Lykkeland» får premiere på NRK1 høsten 2018. Målet er å lage minst en sesong til, for å dekke inn senere år. Produsentene har stor tro på at serien har et stort internasjonalt potensial.
– Det er jo interessant å fortelle om hvorfor oljerikdommen ble beholdt i Norge og ikke solgt ut til utenlandske interesser. Det var en pionértid på mange områder. Man kuttet helt klart noen hjørner, sier Næss til BT.
Beregningen er gjort av nyhetsbyrået Associated Press og viser den potensielle avkastningen for delstaten der embetsverket har støttet opp om oljeledningen til tross for store protester fra urbefolkningen og andre. Motstanderne frykter at oljeledningen kan skade drikkevannet og forstyrre steder som er hellige for urbefolkningen i området.
Inntektene bare det første året ledningen er i drift vil være langt høyere enn de 33 millioner dollarene som er brukt på politi og vakthold i forbindelse med det siste årets omfattende og tidvis voldsomme demonstrasjoner. Analysen viser at det er snakk om 110 millioner dollar i årlige skatteinntekter. Det tilsvarer rundt 925 millioner kroner med dagens kurs.
– At delstaten kommer til å tjene så mye overrasker meg ikke. Det er derfor North Dakota har brukt så mye ressurser på dette, sier urfolksaktivist og oljeledningsmotstander Payu Harris.
Gode nyheter for oljeprodusentene
Oljeledningen vil koste 3,8 milliarder dollar å bygge og skal føre olje over 1.800 kilometer til en oljeterminal i delstaten Illinois. Allerede til uken kan oljen begynne å strømme gjennom Dakota Access. Det er gode nyheter for oljeprodusenter som vil ha kortest mulig vei til markedet og altså for statskassen i North Dakota.
– Hver ekstra dollar er bra for delstaten, sier skattesjef Ryan Rauschenberger. North Dakota er den nest største oljeprodusenten i USA etter Texas, men den lange transporten gjør at olje herfra er dyrere og dermed gir mindre overskudd. Delstaten har derfor lav skatt for å sørge for at råoljen herfra kan konkurrere i markedet. I dag transporteres mye av oljen på tog eller lastebil. Med den nye oljeledningen kan kostnadene bli opptil 3 dollar lavere per fat. For hver dollar spart, kan delstaten få drøyt 33 millioner dollar mer i skatteinntekter.
Les også: Dette bør du vite om fracking
Alle som fortsatt flyr de nyeste Super Puma-helikoptrene må snarest vaske hovedgirboksens oljekjøler og lete etter metallpartikler, etter et nytt krav fra europeiske luftfartsmyndigheter (Easa). Det skriver Teknisk Ukeblad i en artikkel på tu.no torsdag.
Årsaken er at helikopterprodusenten Airbus Helicopters har funnet et slikt partikkel i oljekjøleren som var montert på helikopteret som havarerte ved Turøy 29. april i fjor. Havariet kostet 13 liv.
Nå får alle operatører beskjed om å se etter fragmenter av stållegeringen 16NCD13, og eventuelt sette maskinene på bakken dersom de finner noe.
Både i Norge og Storbritannia har EC225LP og AS332L2 Super Puma fortsatt flygeforbud ti måneder etter ulykken. De europeiske luftfartsmyndighetene, og følgelig de amerikanske (FAA), valgte i oktober i fjor å tillate at helikoptrene settes i drift igjen, på tross av at det ikke var gjort noen nye funn som tilsa at den hele og fulle årsakssammenhengen var fullstendig forstått.
– Denne nye inspeksjonen bidrar til å ytterligere forbedre føre-var-tiltakene som allerede er på plass for å sikre dagens EC225/AS332L2-operasjoner, heter det i en melding fra Airbus Helicopters.
Statens havarikommisjon for transport har kommet med flere foreløpige rapporter siden ulykken for ti måneder siden. Slik det ligger an nå, blir kommisjonen neppe ferdig med en endelig rapport innen årsdagen for ulykken. I stedet legges det opp til en ny foreløpig rapport, skriver Stavanger Aftenblad.
Utslippene fra Njord-plattformen varte i en periode på sju år, og til sammen ble det sluppet ut 3.245 tonn. Nå er saken foreldet og blir henlagt, men Statsadvokaten har bedt om en redegjørelse, skriver Teknisk Ukeblad.
Både Bellona og Miljødirektoratet anmeldte saken. Politiadvokat Elisabeth Fiksdal i Møre og Romsdal politidistrikt opplyser at saken ble oversendt Statoil, men at politiet aldri fikk noen bekreftelse. Ifølge Fiksdal glemte politiet å følge opp saken med Statoil da de ikke hørte noe mer.
– Ja, du kan vel egentlig si det sånn, sier hun.
Ber om en forklaring
Rogalands statsadvokatembeter har levert et skriv med kraftig kritikk av Møre og Romsdal politidistrikt.
– Den lange liggetiden i saken er kritikkverdig. Jeg ber derfor om en skriftlig redegjørelse for den behandling saken har fått, herunder hvilke vurderinger som ble gjort, skriver statsadvokat Asbjørn Eritsland.
Pressetalsmann Morten Eek i Statoil opplyser at selskapet ikke kjenner til noen siktelse.
– Vi mottok nylig beskjed om at saken er henlagt ut fra bevisets stilling, sier pressetalsmann Morten Eek.
Les også: Varslet om utslipp etter to år
Det er en resolusjon om EUs Arktis-politikk som har fått varsellampene til å blinke rødt i Norge.
Teksten skal opp til avstemning i plenum i EU-parlamentet tirsdag 14. mars. I ett av punktene heter det at EU-parlamentet oppfordrer EU-kommisjonen og medlemsstatene til å “arbeide i internasjonale fora for et framtidig totalforbud mot utvinning av arktisk olje og gass”.
– Det er veldig alvorlig for Norge, sier Anniken Huitfeldt (Ap), som leder Stortingets utenriks- og forsvarskomité.
Hun var selv i samtaler med flere EU-parlamentarikere om saken da hun besøkte Brussel denne uka.
Øverste prioritet
Saken har stått øverst på EU-delegasjonens prioriteringsliste, opplyser europaminister Frank Bakke-Jensen (H).
– Delegasjonen har jobbet systematisk og bredt med å fremme våre synspunkter i Brussel. Vi håper å se resultatet av denne innsatsen når saken nå skal behandles, sier Bakke-Jensen.
Huitfeldt forteller at hun måtte tegne og forklare da hun besøkte Brussel.
– Når folk lenger sør hører Arktis, ser de for seg is og isbjørner, sier Huitfeldt.
– Det var viktig for meg å forklare forskjellen på isfrie områdene langs norskekysten og Alaska. Det krever en del å fortelle hva som er realitetene langs norskekysten sammenlignet med andre deler av Arktis, sier hun.
Overrasket Norge
Resolusjonsteksten så lenge nokså uproblematisk ut for Norge. Men helt mot slutten av komitébehandlingen ble et sett med radikale nye forslag lagt på bordet, blant annet av den populistiske Femstjernersbevegelsen.
Målet om full stans i oljeboringen i nord gjentas to steder i resolusjonen.
USA og Canada stanser leteboring i Arktis
De nye forslagene skled igjennom med bredt flertall da komitéinnstillingen ble vedtatt 31. januar og skal ha kommet som en overraskelse både på observatører og mange parlamentarikere.
– Jeg tror nok det hos mange av representantene er en erkjennelse av at det er gjort en feil her, og at den må rettes opp, sier administrerende direktør Karl Eirik Schjøtt-Pedersen i Norsk olje og gass.
Lobbykampanje
Ifølge Schjøtt-Pedersen har Norsk olje og gass har vært i kontakt med flere folkevalgte i EU-parlamentet for å forsøke å få dem på andre tanker.
Også Nord-Norges Europa-kontor har spilt en aktiv rolle i lobbykampanjen, og saken har vært tema for en rekke møter mellom EU-parlamentarikere og norske politikere og diplomater.
Han vil finne ut hvordan man skal overleve i Arktis
Schjøtt-Pedersen påpeker at full oljestans nord for polarsirkelen også ville rammet leveransene til EU hardt.
– Hvis man legger til grunn at det ikke skal være oljeaktivitet i Arktis i det hele tatt, så snakker man om et område fra Mo i Rana og nordover, sier han.
Ikke bindende
Resolusjonen ikke er bindende. Det betyr at den kun er som en meningsytring å regne. Den er ikke et uttrykk for EUs offisielle politikk.
Huitfeldt sier hun likevel er urolig. Hun frykter at resolusjonen kan bli fulgt opp av EU-kommisjonen og EUs medlemsland.
– Slike tekster får betydning i andre forhandlinger, sier hun.
Etter det NTB forstår, skal det mye til for å få enkeltelementer i resolusjoner endret i plenum. Teksten skal i utgangspunktet vedtas i sin helhet.
Har inngått en rammeavtale med Marine Aluminium om levering av automasjons- og elektroløsninger til selskapets gangbroer og helikopterdekk.
Rammeavtalen som nylig er signert med Marine Aluminium løper i to år, med muligheten for ett års forlengelse. Avtalen videreutvikler dermed det eksisterende samarbeidet mellom de to selskapene, som gjennom de siste årene har resultert i at Westcon har bidratt med styringssystemer i et to-sifret antall gangbroer og helikopterdekk produsert av Marine Aluminium.
Nå videreutvikles samarbeidet mellom de to virksomhetene gjennom en rammeavtale, der Westcon skal levere automasjons- og elektroløsninger til Marine Aluminiums gangbroer og helikopterdekk.
– Marine Aluminium har flyttet grenser gjennom sin produksjon og teknologiutvikling samtidig som sikkerheten og trygge løsninger er førende for alt arbeid. Dette er akkurat slik vi ønsker å jobbe, og vi ser frem til å bidra med vår kompetanse og kunnskap ved å levere fremtidens automasjon- og elektroløsninger inn i deres gangbroer og helikopterdekk, sier Frode Skaar, leder for salg og forretningsutvikling i Westcon Power & Automation i en pressemelding.
– Vi har i mange år hatt et svært fruktbart og tett samarbeid med Westcon Power & Automation, som vi nå videreutvikler, sier Jan Johannesen i Marine Aluminium.
